Har du noen gang spilt inn en akustisk gitar, bare for å finne ut at den ikke høres ut som det du hørte i rommet? Kanskje den er for buldrende, for tynn eller begge deler på samme tid. Forsvinner den i miksen uansett hvor mye du skrur på faderen? Eller kanskje den kolliderer med vokalen eller høres hard ut når du prøver å gjøre den lysere?

Du er ikke alene.

Akustiske gitarer kan være vakre og uttrykksfulle instrumenter. Men når det gjelder å mikse dem, kan de være overraskende vanskelige.

Dessverre blir problemet verre når du begynner å EQe for mye. Opptak er brutalt ærlige, og en mikrofon fanger opp alt fra uønsket støy til romrefleksjoner. Mange nye lydteknikere ender opp med å overkompensere ved å gjøre drastiske EQ-kutt og -forsterkninger, for så å ende opp med noe unaturlig, tynt eller livløst.

Det som er bra er at du ikke trenger å kjempe mot miksen din eller kaste endeløse plugins på problemet, for i denne guiden går vi gjennom alt du trenger å vite om hvordan du EQ-er akustisk gitar.

Hvorfor EQer vi akustisk gitar?

Trenger du i det hele tatt å EQe akustisk gitar i miksen din? Jeg mener, du trenger ikke det. Akkurat som du ikke trenger å betale regningene dine i tide, svare på SMS innen rimelig tid eller unngå å drikke kaffe kl. 22 om kvelden. Men la oss være ærlige, noen ting gjør bare livet enklere.

Hvis den akustiske gitaren din var spilt inn i et perfekt balansert rom, med den perfekte mikrofonen, spilt av en person med feilfri teknikk, ja, da kunne du kanskje kommet unna uten å røre EQ-en. Men i den virkelige verden? Det er stor sjanse for at den trenger litt hjelp.

Trikset med organiske instrumenter som akustiske gitarer er at jo mindre du gjør, desto bedre. Hvis du vil at det skal høres naturlig ut, vel å merke. Over-EQing kan suge livet ut av en akustisk gitar og få den til å høres unaturlig eller bearbeidet ut.

Men brukt på riktig måte kan EQ være din beste venn. Akustiske gitarer har en tendens til å ha alle slags små problemer, fra buldrende bass og boksete mellomtoner til harde topptoner, noe som kan gjøre det vanskelig å få dem til å passe inn i en miks.

Målet er ikke å skape en helt ny akustisk lyd, men snarere å rydde opp i det som er unødvendig og forbedre det som allerede er bra. Så la oss snakke om hvordan du bruker EQ på riktig måte.

Tanker om akustisk gitarutvalg

En gjennomsnittlig akustisk gitar i standardstemming spenner fra E2 (82 Hz) på den lave E-strengen til ca. 1,2 kHz for den høyeste grunntonen på gripebrettet.

Betyr dette at du bør sette på et høypassfilter ved 80 Hz, fjerne alt over 1,2 kHz og la det være med det? Nei, det betyr ikke det!

Akustiske gitarer er rike på overtoner, noe som betyr at de har en karakter som strekker seg langt utover grunnfrekvensene. Og siden de fleste akustiske gitarer spilles inn med mikrofoner, fanger du også opp lyden av rommet, mikrofonens frekvensrespons og alle de små nyansene som gjør at en fremføring føles levende.

Hvis du har et rom med god lyd, hvorfor skulle du da ønske å ødelegge det naturlige rommet med aggressiv filtrering?

Hvis du har å gjøre med en akustisk gitar med DI, er det en helt annen historie. DI-signaler har en tendens til å ha massevis av high-end-informasjon, noen ganger for mye, noe som gjør at de høres sprø eller unaturlige ut. Det er her EQ kan bidra til å jevne ut ting og bringe litt varme tilbake i miksen.

Så før du begynner å kutte og øke, er det lurt å tenke på hva du faktisk jobber med.

Hvordan EQe akustisk gitar i en miks

Så hvordan EQ-er man egentlig akustisk gitar i en miks? Passer du bare den ultra-lave enden, legger til litt topp med høy hylle og sier at det er greit? Skjærer du kirurgisk ut mellomtonene som om du skulle desarmere en bombe? Slenger du på en forhåndsinnstilling og håper på det beste?

Sannheten er at det ikke finnes én måte å EQe en akustisk gitar på. De riktige grepene avhenger av innspillingen, spilleren, mikrofonen, rommet, sangen og alt annet som skjer i miksen. Et delikat fingerspill i et sparsomt arrangement trenger en helt annen tilnærming enn et stort, klimprende countryrytmespor under et fullt band.

Hva er den ideelle tonen for din akustiske gitar?

Hvordan høres den perfekte akustiske gitartonen ut? Vel... det kommer an på. Snakker vi om en varm, myk nylonstreng? En lys, slagkraftig stålstreng? En stor dreadnought som fyller hele rommet, eller en kompakt parlor-gitar med en mer intim lyd?

Akustiske gitarer finnes i alle former og størrelser, og hver eneste en har sin egen personlighet. En grand auditorium-gitar kan gi deg en balansert tone med et fint mellomtonefokus, mens en jumbomodell vil gi deg mer bass og kraft. Tresortene som brukes spiller også en stor rolle. Gran har en tendens til å låte livlig og lyst, mens mahogni har en varm og fokusert klang.

Derfor finnes det ingen fasit for hvordan du EQ-justerer en akustisk gitar. En akustisk Taylor-gitar med lys klang kan trenge litt tøyling i de høye tonene, mens en mørkere Martin kan trenge et lite løft. Målet er ikke å tvinge den akustiske gitaren din til å låte på en bestemt måte. Det er å forsterke det som allerede er der.

Hvordan ble den akustiske gitaren spilt inn?

Før du rører EQ-innstillingene, bør du spørre deg selv: Hvordan ble den akustiske gitaren spilt inn? For det alene endrer alt.

Hvis det er tatt opp med mikrofon i et rom, er rommet i seg selv en stor del av lyden. Et godt behandlet rom med et godt mikrofonoppsett kan fange opp dybde, varme og naturlig resonans. Men hvis rommet var for lite, trangt eller ubehandlet, kan du få rare refleksjoner og buldrende bass som må ryddes opp i.

Hvis du derimot jobber med en akustisk gitar med DI, har du et helt annet problem. DI-signaler har en tendens til å høres unaturlig lyse, tynne og plastikkaktige ut, spesielt når de plugges rett inn i et grensesnitt. Det er fordi du hører det rå piezo- eller pickup-signalet, ikke gitarens naturlige kropp. I slike tilfeller brukes ofte EQ for å temme hardheten og gi gitaren sin naturlige karakter tilbake.

Hvordan ble den akustiske gitaren spilt?

Hvordan gitaren ble spilt er like viktig som hvordan den ble spilt inn. Et mykt fingerspill trenger ikke de samme EQ-bevegelsene som et aggressivt klimpret rytmespor.

Fingerpicking har en tendens til å få frem flere detaljer i de høye tonene, og kan noen ganger høres tynt eller sprøtt ut hvis det ikke er riktig balansert. Det kan hende du må dempe litt hardhet i de høye tonene og samtidig tilføre varme i mellomtonen for å holde lyden fyldig.

Strumming tilfører ofte mer oppbygging av mellomtone- og bassområdet, som kan bli grumsete hvis det ikke kontrolleres, og perkussivt spill introduserer et helt nytt spekter av transienter.

Hva annet skjer i miksen?

Du kan EQ-en til en akustisk gitar perfekt, men hvis den ikke passer sammen med alt det andre, hva er da poenget? Miksing handler ikke om å få instrumentene til å høres bra ut hver for seg. Det handler om å få dem til å fungere sammen.

For det første, hvor tett er arrangementet? Hvis det bare er én akustisk gitar og en vokal, vil du sannsynligvis ønske å holde ting fyldige og naturlige, og la gitaren ta mer plass. Men hvis du har å gjøre med flere akustiske instrumenter, elektriske gitarer, akustisk bass, sparketromme, lilletromme og synther, kan det hende du må skjære ut frekvensområder for å få plass til alt.

Og hvor mange akustiske gitarer er det? Hvis det bare er én, bør du sørge for at frekvensområdet er balansert og naturlig. Men hvis det er flere lag, må alle spille fint sammen. Én trenger kanskje litt mer fylde, en annen må kanskje lyses opp, mens en annen kanskje bare skal ligge i bakgrunnen for å gi tekstur.

Den største feilen er å EQe i et vakuum . Det hjelper ikke å gå solo på et spor og finjustere det til det høres "perfekt" ut hvis det ikke sitter som det skal når alt spiller sammen.

Med det i bakhodet skal vi se nærmere på hvordan du EQ-er akustiske gitarer i faktiske mikser, og hva slags EQ-innstillinger du bør se etter.

Frekvensområder og EQ-innstillinger du bør vurdere på en akustisk gitar

Høypassfilter

Et høypassfilter kan være din beste venn i en travel miks, spesielt når du trenger å hindre at den akustiske gitaren kommer i veien for de lavfrekvente instrumentene. Hvis miksen din allerede er full av energi i de lave tonene, kan det å rulle av de lave tonene på den akustiske gitaren rydde opp og få alt til å sitte bedre sammen.

Det er også nyttig hvis innspillingen din har uønsket rumling, vibrasjoner i mikrofonstativet eller håndtering av uønsket støy. Et skånsomt høypassfilter kan eliminere det du ikke trenger, uten å påvirke de gode delene av lyden.

Men før du går amok og begynner å kutte alt under 150 Hz, bør du tenke på hvor viktig den akustiske lyden er i miksen du jobber med. I folk, singer-songwriter eller akustiske soloopptredener er gitarens lave toner en del av varmen og dybden, så du vil ikke fjerne dem. Hvis gitaren bærer rytmen og tyngden i sporet, er det ikke sikkert du trenger å bruke høypass i det hele tatt.

En god fremgangsmåte er å sveipe filteret sakte oppover mens du lytter til hele miksen. Begynn rundt 50-80 Hz, og øk det gradvis til du hører at den lave enden strammes opp. Hvis miksen er tett, kan du kanskje skyve det opp til 120 Hz eller til og med 150 Hz, men hvis det akustiske er i sentrum, kan det være bedre å holde det lavere (eller hoppe over det helt).

Kropp, varme og gjørme

Det er her det begynner å bli vanskelig. De lave mellomtonene ligger vanligvis mellom 100 Hz og 400 Hz. Det er i dette området den akustiske gitaren får sin fylde og varme, men det er også her det kan begynne å høres grumsete eller boksaktig ut hvis det blir for mye oppbygging.

Hvordan dette området oppfører seg, avhenger helt og holdent av gitaren selv og hvordan den ble spilt inn. En dreadnought med stor kropp? Den har sannsynligvis mye naturlig varme i de lave tonene. En liten parlor-gitar? Sannsynligvis lettere i dette området. Mikrofonplassering, romrefleksjoner og til og med hvor hardt strengene ble spilt, påvirker alt sammen hva som skjer her.

Det er derfor jeg ikke kommer til å fortelle deg at du "alltid skal kutte ved 250 Hz" eller "alltid skal forsterke ved 180 Hz". Det finnes ikke noe magisk tall. Bare lytt til hva miksen trenger.

Trenger du mer varme og fylde? Prøv en forsiktig forsterkning et sted i området 150-300 Hz.

Føles lyden gjørmete eller boksaktig? Et lite kutt med en smal Q rundt 200-350 Hz kan bidra til å rydde opp uten at det høres tynt ut.

Klarhet

Klarhet er det som hindrer en akustisk gitar i å høres kjedelig, dempet eller tapt i miksen. For meg ligger den i området 3-4 kHz. Det er et slags sweet spot på de fleste akustiske gitarer, der angrepet fra klimpring og fingerspill skjærer gjennom og bidrar til å definere hver tone.

Hvis den akustiske gitaren føles litt begravd, kan en liten boost her bringe den frem og gjøre den mer artikulert. Men vær forsiktig, for for mye kan få det til å høres hardt eller gjennomtrengende ut, spesielt hvis spilleren har brukt et lyst plekter eller lettere strenger.

Når jeg forsterker i dette området, foretrekker jeg en bredere Q fremfor en supersmal, ettersom klarhet ikke bare handler om én isolert frekvens. Jeg vil ha et lite løft i frekvensene rundt senterfrekvensen, slik at den smelter bedre sammen.

Top-End

Briljansen og gjennomslagskraften til en akustisk gitar ligger vanligvis i området fra 10 kHz og oppover. Det er her du får det luftige skimret, detaljene i strengene og det subtile anslaget fra plekteret eller neglen på strengene.

Hvis den akustiske gitaren ikke skjærer gjennom miksen, kan en forsiktig boost i dette området tilføre litt gnist og tilstedeværelse uten å gjøre mellomtonen for aggressiv. Det er spesielt nyttig hvis gitaren er spilt inn med en mørkere mikrofon eller med eldre strenger som har mistet noe av sin lysstyrke.

I pop- og rockemikser er akustiske gitarer ofte mer et perkussivt element enn et dominerende melodisk instrument. Tenk på hvordan klimprende akustiske gitarer tilfører energi og rytme bak et fullt band. Du trenger ikke nødvendigvis akkordinformasjonen, men heller det skarpe angrepet fra strengene som bidrar til å drive rytmen.

Når du forsterker toppen i denne typen mikser, er du vanligvis ute etter lysstyrke og tekstur, akkurat nok til å få transientene til å sprette uten at noe høres hardt ut.

Lavpass

Til slutt liker jeg å rydde litt i toppen ved å rulle av litt av de ekstreme høytonene rundt 20 kHz. Dette bør ikke endre gitartonen på en merkbar måte, men heller skape takhøyde og hindre at toppen blir uoversiktlig, spesielt i travle mikser.

Når jeg stiller inn et lavpassfilter, spiller jeg gitaren solo og senker cutoff-verdien sakte, mens jeg lytter etter det punktet der jeg begynner å høre en forskjell. Deretter trekker jeg den litt tilbake. Målet er ikke å drepe lysstyrken eller luften, men å trimme bort de unødvendige ultrahøye frekvensene som egentlig ikke bidrar til lyden, men som likevel tar opp plass.

Det kan virke som et lite grep, men når du har å gjøre med mange titalls spor, utgjør disse subtile kuttene en stor sum. Litt ekstra klarhet her og litt mindre highend-oppbygging der kan utgjøre en enorm forskjell når det gjelder å holde en miks ren, åpen og balansert - uten å røre en eneste fader.

Bruk av parametriske EQ-er for generell formgivning

Når det gjelder kontroll, er det ingenting som slår en god parametrisk EQ. Med disse EQ-ene kan du stille inn akkurat det du trenger, med full kontroll over frekvensvalg, gain og båndbredde (Q). Enten du skal gjøre brede, musikalske løft eller kirurgiske kutt, kan du med en god parametrisk EQ forme den generelle tonen på den akustiske gitaren din uten å introdusere rare artefakter eller farger.

Det leder til mitt neste poeng, som handler om "gjennomsiktighet". I motsetning til noen analoge EQ-er som tilfører karakter eller metning, kan parametriske EQ-er være nesten usynlige, slik at du kan gjøre endringer uten å påvirke gitarens naturlige tone.

De gir deg også muligheten til å fokusere på problemfrekvenser med ekstrem nøyaktighet. Hvis det er en irriterende resonans eller en skarp topp, kan du bruke en supersmal Q for å fjerne den uten å berøre noe annet.

Dette er spesielt nyttig for å dempe boksete lave mellomtoner eller harde øvre mellomtoner som kan få en akustisk gitar til å høres feil ut i en miks.

Mange moderne parametriske EQ-er har også dynamiske egenskaper, noe som betyr at de kan fungere mer som en multibåndskompressor og kutte frekvenser bare når de blir et problem i stedet for å bruke et statisk kutt. Dette er enormt viktig for å kontrollere ting som boomy low-end som bare blusser opp på visse akkorder, eller harde plekterangrep som blir aggressive i høyere partier.

Hvis du er på utkikk etter noen av de beste parametriske EQ-pluginene, er det noen få som konsekvent får jobben gjort:

• FabFilter Pro-Q3 - Min personlige favoritt og en av de mest allsidige og transparente EQ-ene der ute. Den har også mange kraftige dynamiske funksjoner og et brukervennlig grensesnitt.
• DMG Audio Equilibrium - En EQ som kan tilpasses med kirurgisk presisjon og analoge alternativer hvis du vil ha litt karakter.

Bruk av analoge EQ-er for karakter

Parametriske EQ-er gir deg total kontroll og presisjon, men noen ganger trenger du ikke kirurgisk. Noen ganger vil du bare ha vibe, og det er her analoge EQ-er kommer inn i bildet.

Hvis du noen gang har lurt på hvorfor plater fra 50-, 60- og 70-tallet har en varm, fyldig og litt grynete lyd, skyldes en stor del av forklaringen EQ-ene som ble brukt på disse opptakene. Klassiske analoge equalizere tilfører farge, metning og et visst "lim" som gjør at alt føles mer levende. Enten det er den silkemyke toppen på en Pultec eller den kraftige mellomtonen på en Neve, så gjør disse EQ-ene noe spesielt som er vanskelig å gjenskape med ren digital prosessering.

Derfor anbefaler jeg alltid å ha noen analoge EQ-er i arsenalet. Selv om du gjør det meste av formingen med en parametrisk EQ, kan en analog emulering gi dybde, varme og personlighet som tar en akustisk gitar fra å låte bra til å låte som en plate.

Her er noen av mine foretrukne EQ-plugins i analog stil for akustisk gitar:

UAD Neve 1073

UAD Neve 1073 er modellert etter den klassiske Neve 1073-forforsterkeren og EQ-modulen, som er et av de mest legendariske apparatene i innspillingens historie. Den har blitt brukt på utallige plater siden tidlig på 70-tallet.

Selve EQ-delen er enkel, men kraftig, med bare tre bånd og et høypassfilter:

Du får en fast High Shelf (12 kHz) for silkemyk, musikalsk toppklang, et Mid Band med valgbare frekvenser (fra 360 Hz til 7,2 kHz), en Low Shelf (35, 60, 110 eller 220 Hz) og et High-Pass-filter (50-300 Hz) som er perfekt for å fjerne uønsket rumling.

Hvis du bruker Neve 1073 på en akustisk gitar, er det noen få utgangspunkter som kan bidra til å forme tonen på en naturlig, musikalsk måte. En forsiktig forsterkning i området 1,6 kHz til 3,2 kHz (rundt +2 til +4 dB) kan bringe den frem i miksen. Hvis ting høres litt grumsete eller boksete ut, liker jeg å kutte litt rundt 360-700 Hz (ca. -2 til -3 dB).

For å få litt luft og gnist kan en high-shelf-boost ved 12 kHz (rundt +2 dB) gjøre toppen lysere uten at det høres hardt ut. Hvis jeg trenger det for miksen jeg jobber med, legger jeg også på et høypassfilter rundt 100 Hz.

Acustica Purple 3.5

Pultec EQP-1A er en av de mest magiske EQ-ene som noensinne er laget. Den har blitt brukt på utallige ikoniske akustiske gitarspor, fra den varme, fyldige klimpringen på Fleetwood Macs Rumours til de glitrende akustiske tonene til James Taylor og Simon & Garfunkel.

Legendariske studioer som Abbey Road, Sunset Sound og Capitol Studios var fylt med Pultecs, og på mange måter var de med på å forme lyden på 60- og 70-tallet.

Det finnes mange Pultec-emuleringer der ute, men Acustica Audios Purple 3.5 er uten tvil en av de mest trofaste og detaljerte gjenskapningene av den originale maskinvaren. Den fanger ikke bare EQ-kurvene, men også metningen, overtonene og dybden som gjorde originalen så ettertraktet.

Det er ikke en kirurgisk EQ, så hvis du er ute etter stramme, presise kutt, er ikke dette verktøyet for det. Men hvis du vil legge til tyngde, varme og glans på en måte som føles naturlig og musikalsk, er den vanskelig å slå.

En av de kuleste finurlighetene med Pultec-designet er at du kan forsterke og senke den samme frekvensen samtidig. Det høres kanskje ikke så intuitivt ut, men dette trikset skaper en subtil dip rett over den forsterkede frekvensen, noe som kan få en akustisk gitar til å føles fyldigere og mer definert.

Noen ingeniører på 60- og 70-tallet kjørte ofte instrumenter gjennom en Pultec med EQ-en helt av, bare for å få fargen og tonen den naturlig ga. Så mye stemning gir denne greia. Selv om du ikke gjør de store grepene med EQ-en på en akustisk gitar, kan bare det å kjøre den gjennom Acustica Purple 3.5 gi den en subtil dybde og karakter.

Skifer Digital FG-A Vintage

Ok, jeg vet at Fleetwood Mac allerede er nevnt tidligere, men det er bare fordi bandet har noen av mine favorittakustiske gitartoner gjennom tidene. Innspillingen ble gjort på API-konsollen, som leveres med API 550A kanal-EQ.

Selv om Ken Caillat og Lindsey Buckingham utvilsomt hadde mye å gjøre med lyden av de akustiske gitarene på Rumours, er det ingen tvil om at API EQ også hadde stor innflytelse på den.

Akkurat som med Pultec finnes det hundrevis av emuleringer av API EQ-er å velge mellom, men hvis jeg skulle velge en favoritt, måtte det bli Slate Digital FG-A Vintage EQ.

Den etterligner perfekt API 550As helt diskrete kretsløp, som har den mest musikalske lyden av nesten alle analoge EQ-er på markedet. På mange måter er API det amerikanske motstykket til den britiske Neve 1073-lyden.

Jeg elsker virkelig varmen i de lave mellomtonene på API 550, spesielt rundt 200 Hz. Hvis du noen gang trenger et lite løft i de lave mellomtonene, er dette et flott sted å starte.

Når det gjelder mellomtonen, er jeg en stor tilhenger av 5 kHz på API-en for akustiske gitarer, selv om du bare trenger et lite løft. Kanskje 2 dB eller så.

Til slutt leker jeg med de høye frekvensene rundt 10 kHz, når jeg trenger litt glans.

Soundtoys Sie-Q

Noen ganger vil du bare ha en EQ for akustisk gitar som er rask og enkel. Det er her Soundtoys Sie-Q Equalizer kommer inn i bildet. Jeg griper vanligvis til den når jeg ønsker å gjøre store tonale endringer i den akustiske gitarlyden min.

Sie-Q er modellert etter Siemens W295b, som var en tyskutviklet kringkastings-EQ fra 1960-tallet. Jeg bruker vanligvis høyfilteret på den for å dempe en eventuell hardhet i diskanten eller for å åpne den opp hvis det akustiske gitarsporet mitt er for mørkt.

Noe av det jeg liker best med denne EQ-en for akustisk gitar, er at du kan gå ganske hardt til verks med boostene, siden kurvene er veldig musikalske. Den er perfekt som en siste finpuss, spesielt på en buss med flere akustiske gitarer.

Avsluttende tanker - Slik får du det perfekte akustiske gitarsporet

Å lære seg å EQ akustisk gitar trenger ikke å være så vanskelig som du kanskje tror.

Når du mikser akustiske gitarer, er det første du må tenke på miksen rundt dem.

Hvis den akustiske gitaren er ment å være stjernen i showet, kan det være lurt å la den være i fred. Men hvis du lager en større miks med massevis av andre instrumenter, som bassgitar, elektriske gitarer, tangenter og vokal, kan det hende du må rydde frekvensplass til de andre instrumentene.

Som alltid, stol på ørene dine og la miksen veilede deg!