Det er noe med synthwave-akkorder som bare treffer annerledes. I det ene øyeblikket ligger du på sofaen med et par hodetelefoner på, og i det neste cruiser du gjennom neonopplyste gater i et retrofuturistisk drømmelandskap. Den emosjonelle dragningen ligger i produksjonen og akkordene.

Hvis du noen gang har lurt på hvorfor synthwave føles som den gjør (det de fleste av oss vil beskrive som varm, nostalgisk og filmatisk), har du kommet til rett sted. Denne guiden bryter ned akkordprogresjonene som former sjangeren, og viser deg nøyaktig hvordan du kan bruke dem.

Vi skal se nærmere på hvordan disse progresjonene er bygget opp, hva som får dem til å fungere, og hvorfor de umiddelbart vekker følelsen av sci-fi og 80-tallets coming-of-age-film.

Hva er synthwave-musikk?

Synthwave er en sjanger som bygger på nostalgi, men ikke av den billige sorten. Tenk på det mer som et kjærlighetsbrev til 1980-tallets lyder, stemninger og filmstiler. Den er sterkt inspirert av musikken du hører i gammeldagse sci-fi-filmer, actionfilmer og gamle arkadespill, og er fylt med analoge synther, gated reverb snares og drømmende teksturer som føles både retro og futuristiske på samme tid.

Synthwave, som opprinnelig oppsto på midten av 2000-tallet som en avlegger av new wave-musikken, sprang ut av internettfellesskap og uavhengige produsenter som ønsket å gjenskape vintage-estetikken. Artister som Kavinsky, Power Glove og College bidro til å drive sjangeren fremover, og kombinerte ofte musikken med visuelle uttrykk som tatt rett ut av en VHS-kassett eller et pixel-art-spill. Etter hvert som lyden slo an, begynte den å blande seg inn i andre sjangre som synthpop, EDM, outrun og til og med metal.

Men under neongløden er det harmonikken som er det virkelige limet. Synthwave trives med rike akkordprogresjoner, som ofte bruker durtoner, forlengede akkorder og langsomme, pulserende rytmer. Det er emosjonelt, men ikke dramatisk. Melankolsk, men håpefull. Filmatisk, men lett å groove til. Akkordene har mye tyngde, og det er nettopp det som gjør dem så kraftfulle i produksjonen.

Så hvis målet ditt er å fange den umiskjennelige synthwave-følelsen, bør du begynne med de riktige progresjonene. La oss bryte dem ned nå.

7 Synthwave-akkordprogresjoner

Synthwave-musikk lever og dør av sine akkorder. I tillegg til de åpenbare produksjonselementene kan synthwave-akkordprogresjoner bidra til å sette stemningen. Nedenfor finner du sju av de mest gjenkjennelige og emosjonelt ladede synthwave-akkordprogresjonene der ute, hentet fra ekte låter og brutt ned med akkurat nok teori til at du kan gjøre dem til dine egne.

1. I-ii-II-IV - Den kromatiske driften

• Spor: Gunship - "Woken Furies"
• Toneart: D♭ dur
• Akkorder: D♭ - E♭m - E♭ - G♭

Denne progresjonen balanserer på grensen mellom konsonant og edgy. Den starter i kjent terreng med I og ii, og legger så inn en kromatisk vri ved å bruke en II-durakkord (E♭) som ikke hører hjemme i tonearten. Dette gir umiddelbar spenning og gjør at oppløsningen til IV (G♭) føles glattere enn den burde.

Det snedige kromatiske trinnet gir hele loopen en tåkete, drømmeaktig tiltrekningskraft, som synth-ekvivalenten til en scene som løser seg opp i minnet. En perfekt match for Gunships filmatiske teksturer.

2. i-VI-VII-VI - Retrokaskaden

• Spor: The Midnight - "Crystalline"
• Toneart: F-moll
• Akkorder: Fm - D♭maj7 - E♭ - D♭maj7

Denne oser av nostalgi. Den er bygget rundt en molltonika og to durakkorder hentet fra sin relative dur (A♭), noe som gir den en glødende, synthtung varme. Bevegelsen fra i til VI til VII til VI skaper en looping av stigning og fall, nesten som bølger i sakte film.

Bruken av maj7-akkorder jevner ut overgangene og tilfører harmonisk rikdom. Den er emosjonell, melodisk og kan loopes i det uendelige - ryggraden i et flott melodisk synthwave-spor.

3. i7-iv7-VII7-I7 - Blues in Neon

• Spor: NINA & LAU - "Synthian" (Highway Superstar Remix)
• Toneart: B♭ moll
• Akkorder: B♭m7 - E♭m7 - A♭7 - B♭7

Det er her synthwave krysser stier med soul og blues. Bruken av 7-taller på hver akkord gir farge og dybde, og gir det hele en løsere og mer uttrykksfull kvalitet. Det mest iøynefallende grepet her er å lande på B♭7 i stedet for å holde seg i ren moll.

Den dominerende I7 har en tilbakeskuende funkfølelse som holder loopen i bevegelse, nesten som om den ber om å få starte på nytt. Du vil høre denne stilen i retro-påvirkede remikser og spor med en funk- eller R&B-kant bakt inn i synthene.

4. i-♭II-♭vi-V - Noir Driver

• Spor: Droid Bishop - "Through the Night"
• Toneart: D-moll
• Akkorder: Dm - E♭ - Gm - Cm - G

Nå er vi inne på mørkere territorium. Denne progresjonen bruker ♭II (E♭) som et napolitansk slag rett ut av porten, noe som umiddelbart skaper spenning og mystikk. Resten av sløyfen danser mellom diatoniske mollakkorder (Gm, Cm) og overraskelser utenfor tonearten, som G-dur, som muligens låner fra dorisk eller bare lener seg inn i kromatisk drama. Den har en noir-aktig stemning, perfekt for den regnvåte gaten og den fjerne neonsynthwave-stemningen.

5. i - ii - ♭IV - iv - Det ødelagte kretsløpet

• Spor: Street Cleaner - "Better the Devil You Know"
• Toneart: G♯ moll
• Akkorder: G♯m - A♯ - C - Cm

Denne er helt på kanten av det vanlige. Den starter forutsigbart nok med i - ii, for så å kaste inn en ♭IV-dur (C) og iv-moll (Cm), som begge ikke er i toneart. Denne typen modalskift er klassisk synthbølge. Du forventer én ting og får noe annet, men stemningen føles likevel riktig. Det er en merkelig, litt dissonant loop som fungerer fordi den er så uventet. Perfekt for urovekkende eller mer aggressive spor.

6. i - vi-iii - En dagdrømmeløkke

• Spor: Ace Buchannon - "Come Alive"
• Nøkkel: B♭ dur
• Akkorder: B♭ - Gm - Dm

Dette er en av de enklere progresjonene på listen, men det er nettopp derfor den fungerer. Bevegelsen fra I til vi til iii føles naturlig og optimistisk, og gir deg den drivende, euforiske følelsen som ofte høres i synthwave- eller outrun-inspirert musikk på dagtid.

iii-akkorden gir akkurat nok tyngde uten å trekke progresjonen ned. Bruk denne når du sikter mot det drømmende snarere enn det mørke.

7. i - ii - ♭VII - II - IV - Neo Pulse

• Spor: Scandroid - "Neo-Tokyo (Dance with the Dead Remix)"
• Toneart: C-moll
• Akkorder: C - Dm - B♭ - D - F

Denne bøyer reglene på beste måte. Den starter i moll, men introduserer umiddelbart Dm (ii) og B♭ (♭VII), som begge holder loopen flytende. Så hopper den til D-dur (II), som definitivt er ute av tonearten, og lander på F (IV), som binder det hele sammen igjen.

Det er slike overraskelser som gir synthbølgen sin emosjonelle kompleksitet. Man tar et par avstikkere på kartet, og det er det som gjør det interessant.

Slik skriver du dine egne synthwave-akkordprogresjoner

For å skrive en god synthwave-akkordprogresjon trenger du ikke å finne opp musikkteorien på nytt. Alt du trenger å gjøre er å finne en stemning. Du trenger heller ikke en musikkutdannelse eller en samling analoge synthesizere for å få til et knallbra synthwave-spor. Med noen få grunnleggende teknikker kan du skrive akkordprogresjoner som føles som tatt rett ut av en retrofilmmontasje eller en VHS-sci-fi-åpner.

Slik begynner du å bygge din egen.

Velg en nøkkel

Den første avgjørelsen du må ta, er om du vil at synthwave-låta skal være lys og oppløftende eller stemningsfull og filmatisk, og det handler som regel om å velge mellom dur eller moll.

Durtoner (som C-dur, A♭-dur osv.) har en tendens til å gi en håpefull, nostalgisk følelse. Disse finner man i optimistiske synthwave-låter med glitrende pads og drømmende leads. Disse er ofte basert på durakkorder og durskalaer som I-vi-IV-V.

Molltonarter (som f-moll eller d-moll) gir deg en mørkere, mer stemningsfull tone. De passer bedre til nattlige vibes, dystopisk estetikk eller noe mer dramatisk. Molltoner er også fleksible, ettersom du kan trekke inn modale skift eller kromatiske akkorder uten at det høres feil ut.

Det fine med synthwave-musikk er at den ikke låser deg til det ene eller det andre. Noen av de beste låtene veksler mellom dur- og mollprogresjoner avhengig av seksjon, noe som gir følelsesmessig variasjon uten å bryte retroestetikken.

Hold vers og refrenger enkle

Noe av det som gjør synthwave-lyden så effektiv, er dens enkelhet. Vers og refreng er ofte bygget rundt enkle akkordprogresjoner med bare to eller tre akkorder, som loopes på en måte som gir plass til arpeggioer, leads, vokal eller lyddesign.

Eksempel på versprogresjon (molltoneart):

Fm - D♭maj7 - E♭

Dette gir deg et forsiktig, emosjonelt fundament, noe som er perfekt for et vers som bygger seg sakte opp.

Eksempel på korprogresjon (dur):

A♭ - Fm - C-moll - E♭

Denne har mer bevegelse, men holder seg fortsatt innenfor et stramt harmonisk område. Den er lys, euforisk og lett å loope.

Derfra kan du begynne å gjøre små justeringer. Kanskje du endrer den siste akkorden i refrenget til en suspendert akkord (mer om det nedenfor), eller kanskje du legger til en kromatisk passeringstone mellom ii og V-akkordene for å skape løft. Tanken er å starte med en ren, spillbar loop og deretter legge til farge.

Bruk av suspenderte akkorder

Suspenderte akkorder er noen av de enkleste og mest effektive verktøyene i en synthwave-produsents arsenal. De skapes ved å erstatte tertsen i en akkord med enten den andre (sus2) eller fjerde (sus4) skalagraden.

For eksempel:

• Csus2 = C - D - G
• Csus4 = C - F - G

Tanken er at du "suspenderer" den oppløsningen som en normal dur- eller molltreklang ville gitt deg. I synthwave fungerer dette utmerket fordi sjangeren trives med tvetydighet. Du vil ikke alltid høres glad eller trist ut. Noen ganger vil du høres fortapt, lengtende eller midt imellom ut. Suspenderte akkorder tilbyr akkurat det.

De er også latterlig enkle å spille eller programmere. Bare ta treklangen din og flytt midtnoten opp (for sus4) eller ned (for sus2). Vil du ha noe fyldigere? Legg en sus2-akkord på toppen av en pad og legg til en septim på toppen, så har du full retrodramatikk.

Bruk akkordinversjoner

Hvis du noen gang har lagt merke til at mange synthwave-akkordprogresjoner høres ut som om de ikke "beveger seg" så mye, som om de flyter på plass, er det sannsynligvis takket være akkordinversjoner.

En inversjon er når du omorganiserer rekkefølgen på akkordens toner slik at en annen tone enn grunntonen ligger i bassen. For eksempel

• C-dur grunnstilling: C - E - G
• 1. inversjon: E - G - C
• 2. inversjon: G - C - E

I synthwave tjener inversjoner to store formål:

1. De holder akkordbevegelsene jevne. I stedet for å hoppe rundt på klaviaturet, forskyver du tonene med bare noen få halvtoner.
2. De gir rom i den lave enden. Hvis du flytter grunntonen ut av bassen, kan du la dette rommet være åpent for en sub- eller synthbasslinje.

For å bruke dem kan du prøve å programmere en loop med fire akkorder i DAW-en din, og deretter gå inn og endre den andre og fjerde akkorden til første eller andre inversjon. Du vil umiddelbart merke at progresjonen flyter bedre og føles mer emosjonell, uten å endre en eneste tone i harmonikken.

La pedaltonene være i gang

En pedaltone er en tone (vanligvis i bassen) som forblir den samme mens akkordene over den endres. Den skaper en følelse av spenning eller følelsesmessig tyngde, avhengig av hvordan den brukes.

I synthwave kan pedaltoner brukes til å forankre en progresjon i et bestemt tonalt senter, bygge opp spenning under et breakdown eller pre-chorus, eller bare skape hypnotiske looper som føles uendelige.

Start for eksempel med en progresjon som C - Dm - G - Am, og spill en lav C under det hele. Den statiske bassnoten skaper en urolig følelse. Akkordene beveger seg, men ikke fundamentet. Det er et subtilt triks som kan få akkordprogresjonene dine til å høres mye mer interessante ut.

Bare vær oppmerksom på at pedaltoner bør brukes sparsomt. Hvis alt i hele sporet er statisk, forsvinner spenningen. Men hvis du bruker dem i overganger eller stille øyeblikk, kan de være et kraftfullt verktøy for å trekke lytteren inn.

Kopier notene dine en oktav ned

Vil du at akkordene dine skal føles større og mer frodige? Et kjapt triks er å kopiere grunntonen i hver akkord og legge den en oktav lavere. Øyeblikkelig varme.

Dette er spesielt nyttig når du bygger en basslinje. I synthwave speiler bassen ofte grunntonebevegelsen i akkordene. Så hvis akkordprogresjonen din er F - A♭ - B♭ - C, kan du prøve å legge de samme tonene en eller to oktaver under i en bassynth eller en saw pad. Ved å legge dem i lag får du mer kropp og lim i miksen.

Når det er sagt, trenger du ikke alltid å følge den nøyaktige akkordvoicingen. Noen ganger høres det enda bedre ut når bassen holder seg på samme tone (pedaltone) eller glir inn i grunntonen sent. Målet er å få frem den følelsen og følelsen du er ute etter, selv om det ikke stemmer overens med tradisjonell musikkteori.

Ytterligere produksjonstips

Når akkordprogresjonene dine er på plass, er det på tide å gi dem liv med litt produksjon. Produksjonsvalgene du tar, alt fra hvordan du stemmer synthwave-akkordene dine til hvordan du behandler dem med effekter, er det som til syvende og sist vil hjelpe deg med å fange synthwave-stemningen.

Her er to viktige teknikker for å få synthwave-låtene dine til å høres mer filmatiske ut:

Bruk arpeggioer for melodisk kompleksitet

En arpeggio er når du spiller tonene i en akkord én om gangen i stedet for alle på én gang. Det er en av de enkleste måtene å legge til bevegelse og melodi i progresjonen din uten å skrive en helt ny del. I synthwave brukes arpeggioer ofte til å fylle rom, skape puls eller legge til den hypnotiske, skimrende følelsen som definerer sjangeren.

De fungerer spesielt godt over enkle akkordprogresjoner. Selv en enkel A-moll til F til G-loop kan høres helt ny ut hvis du kjører en arpeggiert linje over den ved hjelp av en plucky synth eller sequencer.

Stranger Things-temaet av Kyle Dixon & Michael Stein er nesten utelukkende bygget opp rundt en hjemsøkende arpeggio. Det er en av grunnene til at du får så mye spenning, bevegelse og tekstur fra den temasangen.

Du kan programmere arpeggioer manuelt i pianorullen i DAW-en eller bruke en arpeggiator-plugin for å eksperimentere med mønstre. Endre notefølgen (opp, ned, tilfeldig), juster frekvensen (åttendedels, sekstendels), og synkroniser den med BPM. Legg til noen tilfeldige toner hvis du vil. En enkel akkordprogresjon blir øyeblikkelig mer oppslukende med noen melodiske elementer.

Dynk lydene dine i romklang

Romklang er selve livsnerven i synthwave-musikk. Det er slik produsenter får tørre analoge synther til å høres ut som frodige pads eller stramme trommesamples til å høres ut som om de gir ekko gjennom en tom bygate. Uten romklang er det vanskelig å fange den atmosfæriske, filmatiske klangen som synthwave er kjent for.

Men selv om synthwave er kjent for mye romklang, er ikke mer alltid bedre. Det må blandes med hensikt.

Slik bruker du den effektivt:

• For pads og ambiente akkorder kan du bruke lange, fyldige plate- eller hallreverb for å skape et bredt stereofelt.
• For leads og arps bør du velge kortere eller modulerte reverbs for å legge til skimmer uten å gjøre rytmen uskarp.
• For snares og claps gir gated eller pre-delay-reverb deg det klassiske 80-tallsknipset samtidig som miksen holdes stram.
• Bruk romklangsbusser i stedet for å legge inn romklang på hvert spor. På denne måten kan du kontrollere romklangsnivået uavhengig av hverandre og holde det tørre signalet rent.
• Til slutt kan du bruke EQ på romklangreturen. Ved å kutte de lave tonene og rulle av noen av de høye, kan du forhindre at det blir for grumsete.

Riktig innstilt er romklang ikke bare en effekt. Det er selve atmosfæren.

Avsluttende tanker

Det er enklere å skrive gode synthwave-akkordprogresjoner enn det ser ut til. Når du først har forstått noen enkle strukturer og vet hvordan du kan vri dem med suspenderte akkorder, inversjoner eller pedaltoner, har du alt du trenger for å skape den karakteristiske nostalgiske energien.

Derfra handler alt om lydene. De riktige synthene, trommesettene og teksturene vil ta akkordprogresjonene dine fra grunnleggende til filmatiske. Hvis du er klar til å bygge ut et helt spor, kan du sjekke ut vår komplette guide om hvordan du lager synthwave. I denne guiden tar vi for oss alt fra lyddesign til miksingsteknikker.

Nå kan du starte DAW-en din og lage noe retro-futuristisk.