Krigen om lydstyrke tok slutt da strømmetjenestene ble den foretrukne måten å lytte til musikk på for folk flest. Etter nesten to tiår med sterkt komprimerte innspillinger, klipping av album (Metallicas Death Magnetic, noen?) og musikk som var like øredøvende som sjelløs, gjorde Spotify & co. én ting riktig: normaliserte lyden automatisk før den ble lagt ut på plattformen deres.

Likevel bør musikken du gir ut være høy, eller i det minste høy nok til at folk kan sette pris på alle aspekter av komposisjonen din. Så hvordan får du innspillingene dine til å høres fyldige, fulle og like høylytte ut som sangene til profesjonelle artister?

Svaret er at det kan gjøres på mer enn én måte, og vi skal gå gjennom flere alternativer i denne artikkelen. Men først skal vi starte med en analyse av hva loudness egentlig er, og hvert trinn i produksjonsprosessen som kan gjøre sangen din høyere.

Hva betyr loudness?

Den første feilaktige antakelsen er å tro at lydstyrke handler om volumreguleringen på stereoanlegget eller smarttelefonen din. Når en låt er mikset og mastret med omhu, trenger den faktisk ikke å være høy for å ha en rik, fyldig og oppslukende lyd.

Saken er at lydstyrke først og fremst er en persepsjon. Den defineres av hvordan ørene våre reagerer på lydtrykknivåer, dynamisk omfang og frekvensbalanse. Alle disse tre elementene virker sammen for å skape et oppslukende lydbilde.

På grunn av måten det produseres på, kan ett spor høres høyere ut enn et annet, selv om lydvolummålerne er på samme nivå. Så hvis du spør deg selv om hvordan du kan få musikken min til å låte høyere, spør du egentlig om hvordan du kan kontrollere lydstyrken på tvers av alle produksjonsstadier.

Det er tre hovedområder i musikkproduksjonen som påvirker lydstyrken: innspilling, miksing og mastering. De utføres i den rekkefølgen, og kvaliteten på hver prosess avhenger av den foregående: Selv den beste masteren kan ikke fikse et spor som er dårlig mikset eller spilt inn.

La oss dele produksjonsprosessen inn i disse tre kategoriene, og se hva du kan gjøre på hvert trinn for å øke loudness.

Tre stadier for å øke lydstyrken

Under produksjon

Det første steget for å få en høyere lyd er ved kilden. Når jeg drar til et studio for en innspilling, handler den første dagen bare om å få de riktige lydene og volumnivåene, og ikke om å spille inn musikk.

Avhengig av om du spiller inn med analoge eller digitale instrumenter, er prosessen med å få lyden høy nok forskjellig, men for å gjøre det enkelt er det bare å få den så høy som mulig uten å klippe.

Klipping skjer når du når et volumnivå som er så høyt at du introduserer forvrengning i sporet. Selv om en viss form for forvrengning kan forbedre lydsignaturen din, er det ikke den typen forvrengning du ønsker å ha i låten din.

Gain staging er viktig i denne fasen. Dette er prosessen med å sørge for at lyden din er på best mulig nivå gjennom hele signalkjeden, slik at ingen av effektene tilfører uønsket støy eller forvrengning.

Til slutt bør du bruke effekter med omhu. Metning kan tilføre harmonisk innhold som gjør at et spor føles fyldigere og gir deg en rikere lyd uten å øke volumnivået. Det samme gjelder for romklang, som kan gjøre stykket ditt mer oppslukende og organisk.

Avhengig av arbeidsflyten din kan du spille inn sporet ditt med analoge effekter, eller "tørt", og senere bruke effektene digitalt. Uansett hvilken tilnærming du velger, må du sørge for at de innspilte effektene og de som brukes senere, ikke kolliderer.

Under blanding

Det er i miksen det meste av det tunge arbeidet skjer. Det er nemlig i denne fasen av produksjonsprosessen at du gir plass til hvert enkelt instrument og skaper et sammenhengende lydbilde ved å justere volumnivåer og frekvenser.

Husk hva vi sa tidligere: Høy lydstyrke handler mer om persepsjon enn faktisk volum. Min anbefaling er å fokusere på å skape en oppslukende opplevelse i stedet for en høylytt opplevelse.

Begynn med å justere volumet på hvert spor. Lytt nøye til stykket ditt gjennom hodetelefoner og monitorer i studio, og sjekk at alle elementene i miksen er hørbare og presenteres slik du vil at de skal være.

Panorering blir ofte oversett, men det er en fin måte å gi en følelse av rom og innlevelse i miksen på. I tillegg unngår du å ha for mange lyder i midten, noe som kan gjøre sporet grumsete.

Hvis du har problemer med forvrengning, må du ikke glemme å holde et øye med voluminnstillingene i DAW-en eller lydinnstillingspanelet. Du vil ikke bruke timevis på å finne ut hva som er galt med miksen din, bare for å finne ut at du har feil innstillinger i DAW-en!

La oss diskutere effektene som hjelper deg med å skape en sammenhengende miks.

EQ Bruk EQ til å skape rom for hvert instrument. Ved å fjerne unødvendige frekvenser fra alle instrumenter frigjør du plass i lydbildet, og du kan gjøre sangen høyere og renere.

Det finnes mange typer EQ-plugins der ute (parametriske, semiparametriske, grafiske, dynamiske og shelving), men det viktigste er at du bruker en som lar deg forsterke og dempe frekvenser på den måten du ønsker. Du kan begynne med den pluginen som DAW-en din tilbyr, og oppgradere når du føler at du trenger mer fra utskjæringsverktøyet ditt.

Kompresjon. Komprimering bidrar til å redusere dynamiske topper og gjøre roligere elementer høyere. Ikke bare for å gjøre alt mer sammenhengende når det gjelder volum, men også for å bevare balansen og kontrollen i miksen. Flerbåndskompresjon er den beste måten å bevare dynamikken i sporet på og samtidig gjøre det mer sammenhengende. Det er ikke det enkleste verktøyet å mestre, men når det brukes riktig, kan det ta musikken din til neste nivå.

Det er lett å overdrive på dette stadiet, spesielt med komprimering, men husk at et lydpresset spor uten dynamikk vil høres enda verre ut når det spilles av på Spotify-appen eller Apple Music. Fokuser på klarhet og energi.

Under mastering

Mastering handler om den siste finpussen, og om å sørge for at sporet høres bra ut på alle mulige avspillingssystemer.

Hvis innspilling og miksing har gått riktig for seg, handler mastering mest om å gjøre verket mer sammenhengende og klart for distribusjon. Det gjør du ved å bruke masteringskjeder som inkluderer kompresjon, begrensere, klippere og EQ-er for å maksimere den opplevde lydstyrken.

Spesielt en god limiter kan være en game-changer for sporet ditt, siden den øker volumnivået på sporet uten å forårsake forvrengning. Deretter kan du bruke en klipper (som KClip, men det finnes mange gode der ute) for å forme transientdetaljer og skape et høyere, men mer musikalsk resultat.

Akkurat som innspilling og miksing (kanskje i enda større grad) virker mastring til tider som magi: Du vet ikke nøyaktig hva mer sporet ditt trenger, bortsett fra at det bør være høyere.

Mitt forslag er å ikke tenke for mye på det. Ja, bruk begrensere for å gjøre sporet høyere, men husk også at hver strømmeplattform vil bruke sin egen normalisering, så fokuser på sangens klarhet og sammenheng først.

Apropos det, det er alltid lurt å sjekke hvordan sporet ditt oppfører seg i Spotify-applikasjonen når det er normalisert.

Spotify setter lydnivået rundt -14 LUFS. Det betyr at hvis du komprimerer musikken din for mye og mastrer den på -6 eller -8 LUFS, vil sporet ditt på Spotify høres mer sammenpresset ut og ha en helt annen dynamikk.

Det nevnte Metallica-albumet Death Magnetic er et perfekt eksempel på hva som skjer når du presser ting for langt: musikkelskere og fans blir skuffet fordi låtene dine (selv om de er gode) høres dårlige ut. Og selv om Spotify har noen equalizer-innstillinger som kan hjelpe lytterne med å forbedre lyden, er en dårlig master praktisk talt umulig å fikse.

Hold også et øye med de virkelige toppnivåene. Spotify foreslår at du setter sporets toppnivå til -1 dBTP for å unngå forvrengning. Juster derfor limiterens utgangstak til -1,0 dBTP, aktiver oversampling hvis du kan, og angi en lookahead-tid på 1 til 5 millisekunder.

Før du gir ut musikken din, bør du eksportere den med -14 LUFS og -1 dBTP og laste den opp som et privat spor hvis det er mulig. Lytt til hvordan den er sammenlignet med sanger i sjangeren din, og sammenlign punch, tonal balanse, klarhet og selvfølgelig volum.

Det er ikke uvanlig at masteringsteknikere lager forskjellige versjoner for strømming og fysisk/digital nedlasting, og justerer lydstyrken og begrensningen for å passe til hver plattform. Du kan gjøre det samme hvis du vil være sikker på å ha den beste versjonen av låten din på alle plattformer.

Husk at når du laster opp låten din til distribusjonstjenesten din, vil du ikke kunne høre hvordan den høres ut på Spotify før den slippes på strømmetjenester. Det betyr at alle justeringer du gjør i mastringsfasen, bør utformes slik at de samsvarer med strømmekvaliteten som Spotify og de andre plattformene sikter mot.

Forstå Spotify-volumet

Det er ting du ikke har kontroll over, for eksempel hvordan publikum lytter til musikken din, og hvordan strømmeplattformer normaliserer lyd. Alt du kan gjøre, er å forberede musikken din slik at den høres så bra ut som mulig under alle omstendigheter.

Som jeg nevnte tidligere, bruker Spotify-applikasjonen lydstyrkenormalisering som standard. Dette er positivt, ettersom det gir balanserte lydnivåer på tvers av ulike spor, album og artister. Men det betyr også at Spotify kan skru dem ned og påvirke lydbildet ditt.

En ting mange ikke vet, er at du kan velge mellom -19, -14 og -11 LUFS når det gjelder volumnivået i Spotify. Hvis du vil gjøre Spotify høyere, går du til øvre høyre hjørne av skrivebordsappen (eller åpner Innstillinger-appen på smarttelefonen), klikker på profilen din og velger deretter Innstillinger. Bla ned til delen Lydkvalitet, og juster Volumnivå til "Høyt".

Det finnes også et alternativ som jeg personlig ikke vil anbefale, men det er verdt å nevne. På Android-enheter kan du omgå systembegrensninger ved hjelp av Android-apper fra tredjeparter eller root-tilgang. Så vidt jeg vet, har dette innvirkning på lydkvaliteten i appen din, så jeg vil ikke anbefale det med mindre du vet hva du gjør.

Avsluttende tanker

Å gjøre musikken din høyere bør ikke være hovedmålet ditt som artist. Noen ganger har det en pris å prøve å få musikken til å spille så høyt som mulig: Låtene dine vil miste den organiske følelsen og stemningen som gjør dem unike, og det er en høy pris å betale, spør du meg.

Høyt for høylytthetens skyld betyr ikke bedre. Du vil at sporet ditt skal høres bra ut på alle systemer: fra eksterne høyttalere til hodetelefoner, fra strømming med lav bithastighet til avanserte studiomonitorer. En velbalansert miks med godt dynamisk omfang vil alltid høres høyt nok ut.

Det samme gjelder hvis du er musikkentusiast. Hvis du har et godt lydanlegg eller en god forforsterker, finnes det mange måter å justere medievolumet på til du når riktig nivå, men lytteopplevelsen din bør handle mer om lydkvalitet enn om ekstrem lydstyrke!

For å oppsummere: Når du spiller inn låten din, bør du fokusere på lydkvalitet og dynamikk, og ikke så mye på lydstyrken. Miksefasen er sannsynligvis den mest delikate delen, så sørg for at du justerer volum og panorering nøye til alle instrumentene har fått sin plass i lydbildet.

Til slutt kommer masteringsprosessen. Det er her du bør prøve å få musikken din til å høres høyere ut uten å skape uønsket forvrengning, og alltid ha i bakhodet at sangene vil bli normalisert av strømmeplattformene låten din ender opp på. Fra listen ovenfor kan du finne et sett med masteringverktøy du kan bruke for å få sangen din til å høres perfekt ut på alle avspillingssystemer, uten at det går på bekostning av lydsignaturen din.

Lykke til!