Du vet den følelsen når du hører de første sekundene av indiefavorittlåten din, og du bare vet at det er noe unikt som skjer? Det er ikke magi. Det er ikke bare den romklangfylte vokalen eller en kornete hjemmeinnspilling. Vel, noen ganger er det det, men ofte er det akkordprogresjonen som gjør det tunge følelsesmessige løftet.

Indiemusikken lever i dette rommet der alt er kjent, men akkurat såpass utenfor sentrum at det føles personlig. Akkordvalgene er ofte litt uventede, litt nostalgiske og følelsesmessig tvetydige på alle de riktige måtene. De lener seg mer mot spenningen enn den gjennomsnittlige poplåten, og går utenfor de grunnleggende akkordene. De følger ikke "reglene".

Og det er nettopp det denne guiden er laget for.

Bli med oss når vi går gjennom hva som gir en akkordprogresjon den umiskjennelige indie-vibben, fra grunnleggende musikkteori til de subtile triksene som får låter til å føles sårbare, humørfylte eller merkelig euforiske. Du lærer hvordan du bygger dine egne indieprogresjoner (selv om du ikke kan lese noter), og vi går gjennom fem signaturindieakkordprogresjoner du kan stjele, bøye eller bryte når du begynner å skrive.

Hva utgjør en indie-akkordprogresjon?

Jeg vil begynne med å si én ting: Det finnes ingen offisiell formel for en indie-akkordprogresjon. Det er litt av poenget. Indiemusikk lever av å tøye reglene, fargelegge utenfor linjene og lage lo-fi-magi av rare akkorder du aldri ville hørt på en Top 40-låt. Men selv i alt kaoset er det visse mønstre og tendenser som dukker opp igjen og igjen.

For det første er indieprogresjoner ikke låst til én sjanger. Du hører dem i skranglete indierock, disig drømmepop, akustisk folk og synthpop på soverommet. Til og med indie-tilknyttede hiphop- og jazz-fusion-prosjekter har dem. Stemningen handler om følelser.

Kjernen i enhver god indieprogresjon er emosjonell tvetydighet. Utover vanlige dur- og mollakkorder, henger disse akkordene et sted i midten. De prøver å få deg til å føle... noe. Det kan bety at du må hoppe over den tradisjonelle oppløsningen, eller bytte ut den åpenbare dur I-akkorden med en vemodig IV eller en grublende vi.

Det finnes også modal magi. I motsetning til popens sukkersøte diatoniske forutsigbarhet, trekker indieforfattere ofte veksler på modi som dorisk (moll med et løft), mixolydisk (dur med en vri) eller den evig triste, men kule aeoliske (naturlig moll). Disse modi tilfører indiemusikken den smaken vi elsker så høyt.

Mange låtskrivere bruker også akkordutvidelser. Add9, sus2, maj7 og en og annen forminsket forbigående akkord er ganske vanlig som krydder til dur- og mollakkorder, spesielt når de brukes smakfullt.

Du vil også finne mange ikke-diatoniske trekk. Dette er akkorder som teknisk sett ikke burde være der, men som føles riktige. Det kan være et kromatisk skift eller en lånt mollakkord. Det er noe fint med litt tonal piskesmell hvis det tjener følelsen.

Tradisjonelle kadencer er egentlig ikke en greie. Det er mer sannsynlig at en progresjon ender på en IV eller vi, slik at du blir hengende, uforløst, og merkelig nok synes det er greit.

Grunnleggende musikkteori for nybegynnere

Før vi går nærmere inn på selve progresjonene, må vi først avklare noen grunnleggende teoretiske spørsmål , uten å gå for dypt inn i materien.

Indiemusikk er ofte skrevet av folk som har lært på gehør, fomlet seg gjennom tabs eller funnet ut av det på GarageBand kl. 02.00 om natten, så nei, du trenger ikke en grad for å følge dette. Men litt teori kan gjøre mye for å få progresjonene dine til å treffe hardere.

Hva er en akkordprogresjon?

En akkordprogresjon er rett og slett en serie akkorder som spilles i rekkefølge. Det er slik sanger er satt sammen, fra spenning til forløsning og trøst til kaos. Med en akkordprogresjon kan vi bevege oss fra en akkord til den neste og fortelle en historie. Hvordan vi velger å bevege oss mellom disse akkordene, kan diktere hvordan en sang får oss til å føle oss.

Dur vs. molltonearter

I de fleste tilfeller:

• Major = glad og lys
• Minor = humørsyk og emosjonell

Men noen ganger kan rene durakkorder føles for rene, og rene mollakkorder kan høres for triste ut.

Indie utvisker ofte grensene ved å utvide disse akkordene. Du vil høre sanger som teknisk sett er i dur, men som likevel høres triste ut, eller i moll, men som på en eller annen måte likevel føles koselige.

Romertall 101

I stedet for å si "C-F-G-Am" når vi snakker om akkordprogresjoner, bruker vi romertall for å vise hvordan akkordene fungerer i en toneart. Her er en grunnleggende oversikt i C-dur:

• I = C-dur (grunntonen eller tonikaen)
• ii = d-moll
• iii = e-moll
• IV = F-dur
• V = G-dur
• vi = a-moll
• vii° = B forminsket

Når vi sier vi-IV-I-V, mener vi "A-moll - F - C - G". Det er en av de mest brukte indie-progresjonene der ute.

Derfra har vi modi, som er som alternative versjoner av en skala. Indie-låtskrivere elsker modi som:

• Mixolydian: Major-aktig med en avslappet kant (tenk indie road trip-vibber)
• Dorisk: Moll-aktig med groove (perfekt for melankolske, men håpefulle melodier)

Du trenger ikke å lære deg modi utenat, men å vite at de finnes kan være til hjelp når du prøver å skrive mer interessante akkordprogresjoner.

5 gode indie-akkordprogresjoner

Når det gjelder indiemusikk, finnes det ikke ett sett med akkordprogresjoner som fungerer. Men det finnes visse indie-akkordprogresjoner som dukker opp igjen og igjen, og som vi kan trekke veksler på for å få en velprøvd følelse.

Transponer gjerne til tonearten for din egen skriving.

1. IV-I-V-vi

• Akkorder: F - C - G - em
• Vibe: Allestedsnærværende. Indiepop, mainstreampop, reklamejingler. Det er trygt, men effektivt.
• Hvorfor den fungerer: Den skaper en følelse av emosjonell opp- og nedgang, men løser seg fint opp.
• Eksempel: "Let Her Go" - Passenger

Denne har vært overalt, fra indieballader til arenastore refrenger. Bruk dynamikk for å unngå at det høres for polert ut, og legg gjerne til noen ekstra toner på toppen av den første durakkorden for litt ekstra saus.

2. I-iii-IV

• Akkorder: C - em - F
• Stemning: Melankolsk, introspektiv, emosjonell resonans
• Hvorfor den fungerer: Går mot mollakkord for det vemodige draget, men klatrer mot håp
• Eksempel: "Use Somebody" - Kings of Leon

En grunnpilar i emosjonelle indiehymner. Passer utmerket til store refreng og reflekterende vers, og kan oversettes til power-akkorder hvis du ikke vil at iii-akkorden skal høres så emosjonell ut.

3. IV-vi(7)-I-vi(7)

• Akkorder: F - am7 - C - F
• Stemning: Hymnisk, retro, nostalgisk, sommerlig
• Hvorfor den fungerer: Den am7-akkorden skriker alternativt opprør og gir en slags roadtrip-i-2009-energi
• Eksempel: "1901" - Phoenix

Denne mixolydiske stiften har drevet flere tiår med radiovennlig indierock.

4. VI-i-VII (add9)-VI

• Akkorder: C - em - D(add6) - C
• Stemning: Drømmende med et snev av uro
• Hvorfor den fungerer: Den kromatiske nedstigningen i moll under broen har en vakkert hjemsøkende vri
• Eksempel: "Reckoner" - Radiohead

Eterisk og smertefull, perfekt for soveromspop eller avantgardeballader. I-akkorden høres flott ut når den kommer ned fra VI-dur.

5. I-vi-IV(9)

• Akkorder: E♭ - cm - A♭maj9
• Stemning: Mørk, emosjonell, filmatisk
• Hvorfor den fungerer: Klassisk naturlig durprogresjon som kan løfte enhver låt.
• Eksempel: "Heartbeats" - The Knife

Spill den sakte for intensitet eller raskt for elektropop-drama. Denne progresjonen er også flott med åpne strenger.

Hvordan komme opp med dine egne indieprogresjoner

Å skrive en indie-akkordprogresjon starter ikke med å følge en regelbok. Du bør heller fokusere på å ta de reglene du kjenner, og bryte dem akkurat nok til at sangen føles personlig, humørfylt eller litt rar (på den beste måten).

Slik lager du dine egne indie-klingende progresjoner uten å trenge en teorieksamen eller en tur til Berklee-bokhandelen for å sjekke ut en bok om funksjonell harmonikk og klassisk musikk.

Først må du begynne med følelser. Spør deg selv før du tar i instrumentet: Hva vil jeg at noen skal føle? Bittersøt nostalgi? Et pinlig håp? Den myke smerten av å være 22 år og ha kjærlighetssorg på en takfest? Den følelsen er kompasset ditt.

Bruk deretter øret. Du trenger ikke en formel for å lage noe som låter bra. Lek deg litt rundt. Strum noen akkorder. Flytt en ned et halvt trinn. Legg inn en mollakkord der du vanligvis ville brukt en durakkord. De beste indieprogresjonene føles ofte "off" på en måte som faktisk er forfriskende.

Vil du ha en enkel indieflytting? Prøv et modalbytte. Lån en akkord fra en parallell toneart, for eksempel en A-dur i C-tonearten. Det uventede skiftet kan gi farge og kant til en ellers enkel indierock-akkordprogresjon.

Ikke sov på inversjoner eller pedaltoner heller. Å spille den samme basstonen under forskjellige akkorder (en pedaltone) eller å snu akkorden for å legge en annen tone i bassen (inversjon) kan få en ellers vaniljeaktig låt til å låte veldig levende.

Prøv nå å leke med rytmen. Selv enkle akkordprogresjoner kan gjøres mer interessante i 3/4- eller 6/8-takt. Bryt opp akkordene med arpeggioer. Legg til pauser. La en akkord henge for lenge, eller hopp til neste akkord på en litt for rask måte. Rytme kan gi selv en enkel progresjon en helt annen følelsesmessig slagkraft.

Tips om indie-instrumentering og akkordstemmer

De samme akkordprogresjonene kan høres radikalt forskjellige ut avhengig av hvordan du spiller dem, og indieartister er mestere i å skvise følelser ut av voicing og tekstur. Enten du spiller gitar eller piano, er det mange måter du kan tilføre musikken din litt ekstra smak med de rette akkordene.

Gitarister, dropp fulle barréakkorder eller power-akkorder med mindre du jakter på en vegg av lyd-estetikk. Gå i stedet for åpne strenger, som Cmaj7 med høye E- og B-strenger som klinger ut, eller Dsus2-former som gir rom for romklang til å blomstre. Jo mer akkordene dine puster, desto mer indie føles de.

Vil du ha en rask oppgradering? Prøv add9- og sus2-akkorder. Disse akkordene er ypperlige for å tilføre litt kompleksitet og er perfekte for den klassiske drømmende/nostalgiske tonen. Du kan også eksperimentere med alternative stemminger (som DADGAD eller Open C) for å prøve ut nye voicings som du kanskje aldri ville ha funnet i standardstemmingen.

Pianister har det litt lettere enn gitarister, ettersom instrumentet ditt praktisk talt er skapt for indies signaturlyd. Du kan bruke brede voicings (hopp over den midterste tonen i en treklang, doble grunntonen øverst), eller legge til mild dissonans med 7- og 9-taller. Arpeggier sakte for en ettertenksom følelse, eller legg akkordene tett for intensitet.

Husk at perfeksjon er valgfritt. Faktisk er lo-fi-sjarmen ofte selve salgsargumentet. Et litt klønete strum eller en avklippet pianotone kan tilføre sårbarhet og realisme.

Ikke undervurder effekter heller. En skvett romklang, litt delay eller litt chorus på et instrument kan til og med få en vanlig dur- eller mollakkord til å føles som en egen indie-akkord. Du trenger bare nok til å viske ut kantene, men ikke så mye at det blir suppe.

Gjør indieprogresjonene til dine egne

Indiemusikk er ikke ment å høres klassisk "perfekt" ut. Det handler ikke om å følge alle teoriregler eller å etterligne andres sound til punkt og prikke. Det handler om rå, ærlig DIY-attitude og de akkordformene du kan få til på instrumentet ditt.

Så ja, lær deg disse pop- og indierock-akkordprogresjonene og spill dem til de sitter i muskelminnet. Men ikke stopp der. Stjel som en artist. Lån strukturer, snu dem på hodet, vri på dem, og sleng inn noe rart bare fordi det føles riktig. Målet er ikke å høres ut som Phoebe Bridgers eller Mac DeMarco. Målet er å høres ut som deg.

Uansett om sangen din havner på noens Spotify-spilleliste eller blir liggende på soverommet ditt for alltid, så er det nettopp det som er indie. Fortsett å spille, fortsett å feile, fortsett å skape. Og hvis den klumpete demoen din en dag får noen til å føle noe de ikke hadde forventet, er det en seier.

Prøv dette i dag: Velg en av indie-akkordprogresjonene fra listen, skriv et raskt vers, og se hvor det bærer hen. Ikke noe press. Bare la stemmen din skinne gjennom.

Konklusjon

Akkordprogresjonene i indiemusikken er selve hjertet i sjangerens emosjonelle og klanglige identitet. Indiemusikken lever av kreativitet og uttrykk, fra drømmende, åpne tuninger til ukonvensjonelle voicings og progresjoner som trosser mainstreamformler.

Enten du er en erfaren låtskriver eller nettopp har begynt å spille gitar, kan du eksperimentere med disse progresjonene for å skape unike stemninger og inspirere til nye retninger i musikken din. Husk at det ikke finnes noen faste regler i indiemusikken; la øret og følelsene veilede deg.