Bassgitarer er ofte musikkproduksjonens ukjente helter. En engasjerende basslinje kan gjøre låten din til en hit, forsterke rytmeseksjonen og drive sangen fremover. Det er musikkinstrumentet som binder det hele sammen, og som knytter alle de andre instrumentene sammen til et sammenhengende og kraftfullt lydbilde.

Alle instrumenter har sine egne regler når de skal spilles inn, og bassgitar er ikke annerledes. Med sin dype bass og pulserende vibe må bassgitaren finne sin plass i miksen på en subtil måte, uten å ta rampelyset, samtidig som den blir en integrert del av låten.

Høres komplisert ut, ikke sant?

Egentlig er det relativt enkelt å spille inn bassgitar, så lenge du er kjent med verktøyene du har til rådighet, og du vet hvordan en fyldig bassgitar høres ut.

Det finnes flere ulike metoder du kan prøve ut, og i denne artikkelen går vi gjennom dem én etter én, og forklarer fordeler og ulemper ved hver av dem.

La oss dykke ned i det!

Hvorfor er det annerledes enn å spille inn en gitar?

Det er en del forskjeller på å spille inn en gitar og en bassgitar.

Først og fremst spilles en bassgitar ofte inn med en DI-boks, som lar deg ta opp et rent signal og gjør det enklere å legge til forsterkereffekter senere. Vi skal snakke mer om dette senere, men for nå skal du bare vite at dette er den enkleste måten å spille inn en bassgitar på, og også en måte som gir flere muligheter for lydtilpasning under produksjonen.

For gitarer, derimot, setter vi vanligvis en mikrofon foran en forsterker, noe som gir en fyldigere lyd og gjør det mulig å spille inn i stereo for å få musikken til å føles bredere. Selv om du kan plugge gitaren rett inn i et lydgrensesnitt og spille inn en ren lyd, tar det vanligvis bort en del av lydpaletten som skapes av kombinasjonen av gitar, forsterker og effekter, spesielt hvis gitaristen bruker analogt utstyr.

Apropos det: Når du tar opp bass, bør du gjøre det i mono for å unngå faseproblemer som kan oppstå med stereoopptak. Lydteknikere bruker ofte nærmikrofonering for å forsterke de lave lydene, siden mikrofonen er nær kilden. Gitarer kan også nærmikkes, men det er mer et kreativt valg enn en nødvendighet.

Alt i alt mener jeg at bassinnspillinger ikke nødvendigvis er enklere å håndtere enn gitarinnspillinger, men det at du har færre alternativer til rådighet gjør prosessen mer oversiktlig. La oss ta en titt på de tre innfallsvinklene du kan velge når du skal spille inn bass.

Alternativ 1: Ta opp bass med lydgrensesnittet ditt

Den enkleste måten å spille inn en bassgitar på, er å koble den direkte til en instrumentinngang på lydgrensesnittet. Denne teknikken er kjent som DI, som står for Direct Injection, og fungerer utmerket på tvers av sjangre.

Ved å spille inn bass direkte i grensesnittet kan du tilpasse lyden din fullt ut gjennom DAW-en din, og bruke forsterkere og basseffekter for å skape din egen lydsignatur. Det er også det desidert beste alternativet for sporing av bass.

Bare husk å aktivere "Inst"-knappen for å aktivere Hi-Z-kretsene før du tar opp. De fleste moderne grensesnitt har dedikerte Hi-Z-innganger for instrumenter på linjenivå, for eksempel bass eller elgitar, eller de har kombinerte XLR/TRS/TS-kontakter for instrumentkabler.

Kvaliteten på grensesnittets mikrofonforforforsterkere vil selvsagt ha stor innvirkning på signalets lydstyrke og støynivå. Preamps av lav kvalitet vil introdusere uønsket støy, og det kan forekomme brumming fra basspickupene, noe som vil gå ut over kvaliteten på opptakene dine.

Kort sagt: Hvis du spiller inn direkte til DI, er lydgrensesnittet det viktigste verktøyet, så sørg for at det er av høy nok kvalitet til å bevare instrumentets naturlige klang uten å tilføre uønsket støy eller farging.

Alternativ 2. Ta opp en bassforsterker med en mikrofon og en forsterker

Hvis du har muligheten til å spille inn en kraftig bassforsterker hjemme, bør du gjøre det. Du vil ikke angre på det.

Selv om det ofte er vanskelig å spille inn med fullt volum i et hjemmestudio, finnes det i dag lydgrensesnitt av høy kvalitet med mikrofonforforforsterkere som kan forsterke et signal med lavere lydnivå uten å forårsake uønsket støy. Men hvis du kan presse volumet, er det definitivt den beste måten å få en realistisk lyd på!

Måten du plasserer en mikrofon på for å ta opp en bassforsterker, er ikke ulik den for elektriske gitarforsterkere: Hvis du plasserer den rett ved høyttalermembranen, får du en lysere tone, mens du får en mørkere lyd hvis du plasserer den på siden.

For bassgitar er dynamiske mikrofoner standardalternativet: De er kraftige mikrofoner som relativt enkelt takler høye volumer og luftstrømmen fra bassforsterkere. Bare husk på nærhetseffekten, siden du allerede har mye bass å jobbe med.

Alt i alt kan mikrofoner som fungerer godt med sparketrommer, også gjøre en fantastisk jobb med bassforsterkere.

Alternativ 3. Ta opp bass med mikrofon og DI samtidig

En DI-boks kan splitte lydsignalet, noe som betyr at du samtidig kan spille inn tonen fra bassforsterkeren og et rent og ubehandlet signal som du kan bruke til reamping senere.

Hvis oppsettet ditt tillater det, er dette et flott alternativ. Hvis du ønsker å fange den autentiske lyden av bassgitaren din, samtidig som du har muligheten til å tilpasse lydsignaturen din i etterproduksjonen, er denne opptaksteknikken den perfekte måten å kombinere en rå lyd med en fullt tilpassbar lyd.

Å ha tilgang til både den forsterkede tonen og det klare DI-signalet gir deg frihet til å utforske ulike alternativer, uten at det går på bekostning av lydsignaturen din. Så prøv det hvis du har muligheten.

Slik får du den rette basstonen

Å vite hvordan du spiller inn en bassgitar betyr ikke nødvendigvis at du vil være i stand til å lage en profesjonell lydmiks. Som med alle instrumenter er det evnen til å skape en unik lydsignatur som gjør at bassgitaren din virkelig skiller seg ut i miksen.

Nå som du vet hvordan du spiller inn en bassgitar, skal vi se nærmere på hvordan du kan få instrumentet til å høres profesjonelt og unikt ut.

Min erfaring er at alt handler om EQing, i hvert fall til å begynne med. En bassforsterker, enten det er en ekte forsterker eller en forsterkersimulator, leveres med en EQ som du kan bruke til å kontrollere volumet i flere frekvensområder, vanligvis bass, mellomtone og diskant.

Hvis bassgitaren din høres gjørmete ut, må du forstå hvilke frekvenser som kolliderer, og hvordan du kan justere dem deretter. Den vanligste årsaken til en gjørmete lyd er at det ikke finnes noe "frekvenshierarki": Du forsterker for mange frekvenser samtidig, og resultatet er et uklart, lavfrekvent rot. Drastiske forsterkninger kan skape flere problemer enn løsninger, spesielt med bass, som handler om subtilitet.

Hvis klangen høres tynn eller svak ut, kan du prøve å øke de lave frekvensene eller kutte ned på diskanten. For mye mellomtone kan også tynne ut lyden ved å overskygge de lave frekvensene, så prøv å fremheve de lavere frekvensene ved å fjerne mellomtonen, og se om lyden blir fyldigere.

Når du justerer EQ, bør du starte med alle nivåer flate (0), og deretter gjøre små justeringer for å prøve å forbedre tonen. En tommelfingerregel er at det er bedre å senke en frekvens enn å øke en annen når du skal gjøre endringer.

En multibåndskompressor er det beste alternativet hvis du har problemer med gjørmete mikser. Kompressoren hjelper deg med å avgrense bassgitarens lydpalett ved å forsterke eller dempe frekvenser når det trengs. I kombinasjon med en EQ kan en kompressor gi deg profesjonelle resultater.

I tillegg vil det få bassen til å høres høyere ut, samtidig som du opprettholder det samme toppnivået. Ved å være selektiv med hvilke frekvenser du ønsker å forsterke, skaper du nemlig en fyldigere miks som låter høyt på alle frekvensnivåer.

Prøv å stille inn kompressorens attack-tid på noen titalls millisekunder, slik at det første utbruddet av lyd kommer gjennom uten å bli komprimert. Når det gjelder releasetiden, er et kvart sekund vanligvis et godt alternativ, men eksperimenter til du finner det beste alternativet.

Når jeg spiller inn et nytt band, er dette min vanlige tilnærming til å forme bassgitarens tone. For å få en kraftfull og skarp lyd kutter jeg ofte mellomtonen, mens jeg forsterker bassen og diskanten. Denne teknikken gjør bassen slagkraftig og fungerer veldig bra for slap bass.

Hvis du kan justere de lave mellomtonene, vanligvis rundt 250-500 Hz, kan du prøve å forsterke dem for å øke bassens tilstedeværelse. Dette trikset bør hjelpe deg med å blande bassgitaren med resten av bandet, uten å overskygge noe annet element i miksen.

Til slutt kan du noen ganger bare la bassgitarlyden være som den er. Hvis du lar frekvensene være urørt, kan du få frem en klar og dyp lyd, og det kan også gi opptakene dine et mer naturlig preg.

Lagdeling og dobling av bass

Noen ganger er det ikke nok å bruke bare ett bassspor for å forsterke den lave delen av sangen din. Da er det fornuftig å legge til et ekstra bassspor, ettersom det vil forsterke den lave enden og få den til å skille seg bedre ut i miksen.

En enkel måte å gjøre dette på er å legge den innspilte bassen din i lag med en syntetisk bass. Dette fungerer spesielt godt i sjangre som EDM, pop eller hip-hop, der dyp bass er viktig.

Dette gjør du ved å kopiere basslinjen din og bruke en synth med en sterk basslyd, for eksempel en sinus- eller firkantbølge, og legge den under det opprinnelige basssporet. Sørg for å lavpassere synthen slik at den bare forsterker de dype frekvensene uten å overskygge hovedbassen din.

En annen flott teknikk er parallell forvrengning. Du dupliserer basssporet ditt, legger til litt forvrengning eller metning i kopien, og mikser den deretter tilbake med den rene lyden. Dette vil gi bassen karakteren til en forvrengt tone, samtidig som du beholder en ren og fin bass.

Til slutt har vi split-frekvensbehandling. På samme måte som før dupliserer du basssporet ditt og bruker filtre til å skille de høye og lave frekvensene. Deretter kan du behandle hver del separat; du kan for eksempel legge til forvrengning i de høye frekvensene og samtidig komprimere de lave for å holde dem kraftige og konsistente. På denne måten får du bedre kontroll over hvordan hver del av bassen høres ut i miksen.

Bruke effekter på bass

Effekter på bassgitaren kan forbedre lyden av instrumentet ditt drastisk, så lenge du bruker dem med omtanke og diskresjon.

Metning og overdrive er to av de vanligste effektene som brukes på bass, fordi de legger til ekstra lydlag og får bassen til å skille seg ut i en travel miks. De er en fin måte å gi dybde til lyden din på, men pass på at du ikke overdriver, for da kan du miste instrumentets klarhet.

Chorus- og flanger-effekter kan også skape en fin følelse av rom eller bevegelse rundt basslyden din. Disse to effektene er gode i sjangre som funk, pop og synthpop eller ambientmusikk, men igjen, hvis du overdriver, kan det få bassen til å høres rotete ut.

Personlig ville jeg unngått romklang. De lave frekvensene kan forsvinne i ekkoet, men hvis du ønsker å tilføre litt rom, kan du prøve å bruke romklang på de høyere frekvensene i stedet, eller bruke veldig korte, subtile ambienteffekter.

Avsluttende tanker

For å få til en god basslyd må man prøve og feile, og din rolle som produsent er å utforske alle muligheter for å få en elektrisk bass til å låte bra.

Velg den opptaksteknikken som passer best til dine ferdigheter og ditt utstyr. Å spille inn en bassdel rett inn i DI-en gjør livet ditt enklere og naboene dine glade, men du kan miste lydsignaturen til en forsterker som gjør en basstone unik.

Likevel har jeg spilt inn mange album med bassen plugget rett inn i lydgrensesnittet, og det låter som regel bra.

Du kan til og med spille inn en basslyd uten en ekte bassgitar. Du trenger bare å bruke et MIDI-keyboard og en bassemulator, som de fleste DAW-er leveres med i dag. Det er en kostnadseffektiv løsning, men ikke forvent mirakler: Hvis du fjerner det ekte instrumentet og bassisten fra ligningen, vil låten din høres mer kunstig ut.

Så lenge du utnytter de mulighetene dagens musikkproduksjonsteknikker gir deg, vil du kunne finne din egen lydsignatur og få bassgitaren din til å skinne i miksen.

Ha det gøy!