Trap Akkordprogresjoner: En nybegynnerguide

Trap Akkordprogresjoner: En nybegynnerguide Trap Akkordprogresjoner: En nybegynnerguide

Trap-akkordprogresjoner kan høres mørke og stemningsfulle ut i seg selv, men de er også undertonen i noen av de største låtene fra artister som Metro Boomin, Future, Travis Scott og andre. De setter tonen og styrer energien på trommene og under produksjonen i alle gode trap-beats.

I denne guiden skal vi bryte det hele ned. Du vil lære hvordan noen av de beste trap-produsentene i bransjen bygger progresjoner som føles som de gjør, hvordan du kan bruke moll til din fordel, og hvordan du kan eksperimentere med akkorder som holder beatet i sentrum.

Vi tar en titt på vanlige akkordmønstre, produksjonstips og eksempler på låter fra den virkelige verden, slik at du får alt du trenger å vite for å begynne å lage bedre trap-beats med en gang.

Hva kjennetegner en god trap-akkordprogresjon?

De fleste trap-instrumentaler er basert på en kort loop, som vanligvis ikke er mer enn to til fire takter. Denne loopen setter den emosjonelle tonen for hele låten. I motsetning til pop eller R&B, der akkordskifter kan drive låten fremover, er trap ganske subtil med sine endringer. Det er ikke mye kompleks harmonikk involvert.

De fleste trap-akkordprogresjoner lener seg tungt på mollakkorder og molltoner, spesielt den naturlige mollskalaen (eolisk), den harmoniske mollskalaen for ekstra spenning, og mørkere durtoner som dorisk eller frygisk. Disse modi er med på å forme den kalde, humørfylte energien du hører i låter av produsenter som Southside, Wheezy og TM88. Disse låtene har en viss tyngde, og det er nettopp det du er ute etter.

Dette er med vilje enkle akkordprogresjoner. En loop kan bestå av bare to mollakkorder, som gjentas for å gi plass til alt det andre i beatet, for eksempel 808-slides eller hakkede vokalmelodier. Det er denne repetisjonen som gjør at disse beatsene høres så fascinerende ut i seg selv, på samme måte som du kan fortape deg i en seks minutter lang houselåt.

Akkordprogresjonene gir stabilitet, slik at alle andre deler av låten kan utvikle seg.

Når det gjelder selve harmonikken, er produsentene avhengige av treklanger og septimakkorder for å holde ting rene og enkle. Treklanger er enkle å stemme og stable i MIDI, mens mollseptakkord eller dominantseptakkord er ypperlige når du trenger litt mer spenning eller interesse.

Poenget med akkordprogresjoner er å etablere en stemning og la rytmeseksjonen snakke. Hvis den looper godt, treffer hardt og føles kald eller filmatisk, er du på rett vei.

Vanlige Trap-akkordprogresjoner

Som vi har nevnt tidligere, finner du ikke mange lange akkordkjeder eller komplekse toneartskifter i trap-musikk. Styrken ligger i korte, loopbare progresjoner som har en tydelig emosjonell tone, enten den er kald, uhyggelig, triumferende eller illevarslende.

La oss ta en titt på fem strukturer som produsentene vender tilbake til igjen og igjen:

a. i-VI-v-i / i-v-iv (moll-mørk)

Dette er et av de mest pålitelige formatene i trap. Det er en struktur som lever og ånder i mørket. Start med en molltonika, gå til VI (durakkord), slipp til en moll v eller iv, og loop tilbake.

Du kan høre dette i Futures "Mask Off".

Eksempler:

  • Cm-Ab-Gm-Cm
  • Cm-Gm-Fm
  • Am-F-Em-Am

Disse progresjonene fungerer fordi de holder seg i tonearten, men likevel beveger seg nok til å føles filmatiske. VI-akkorden (vanligvis en durakkord) gir et uventet løft før den faller ned i mørkere territorium igjen.

b. i - III - V - iv

"Old Town Road" av Lil Nas X bruker en unik progresjon i g-moll, omtrent Gm - B♭add9 - F - Cm7, som loopes under vokalen og 808s.

Du får litt mørke i begynnelsen på (i) med durløft (III), som så lander på en velkjent dominant (V) før den løser seg opp gjennom (iv). De ekstra 9- og septimtonene tilfører litt tekstur til den generelle rytmen.

c . III-i

Har en gjentatt progresjon fra C-dur-akkord til a-moll-akkord, noe som gir akkurat nok harmonisk bevegelse til å støtte melodien, samtidig som det gir mye plass til vokal og rytmisk variasjon. Frem-og-tilbake-bevegelsen er minimal, men likevel effektiv.

Du kan høre denne akkordprogresjonen i Drakes "Rich Baby Daddy".

d. i - v - VI - VII

Selv om "Lucid Dreams" teknisk sett bruker F# - A#m - D#m - C#, følger den samme harmoniske bevegelse og melankolske stemning. Dette i-v-V-VI-VII-mønsteret er vanlig i emosjonell trap og melodisk rap, og gir en bittersøt, loopende struktur som passer godt sammen med autotunet vokal og sparsomme beats.

e. i(sus2) - i - VI(add11)

Nå til noe litt mer spennende.

Denne progresjonen og dens variasjoner er et moderne eksempel på spenningsbasert harmonikk i trap. Selv om du absolutt kan hoppe mellom I og VI, bruker denne progresjonen suspenderte akkorder og akkorder med tilleggstoner for å skape en uforløst, futuristisk følelse.

Den unngår tradisjonell oppløsning, noe som gjør at loopen føles åpen og hypnotisk, perfekt for den minimalistiske produksjonen bak "Just Wanna Rock".

Bygg din første trap-akkordprogresjon

Hvis du ikke har begynt å skrive trap-akkordprogresjoner før, er den beste måten å begynne på å holde det enkelt, stemningsfullt og loopbart. Slik bygger du din første fra bunnen av:

Trinn 1: Velg toneart og skala

Begynn med å velge en molltoneart. De fleste trap-beats holder seg til naturlig moll (eolisk) eller harmonisk moll på grunn av den mørkere fargen. For eksempel er a-moll eller d#-moll populære valg fordi de sitter godt på klaviaturet og passer godt sammen med 808s.

Trinn 2: Begynn med grunnleggende treklanger

Bygg grunnlaget med i-, iv- og v-mollakkordene fra skalaen du har valgt. Disse mollakkordtreklangene gir deg en solid sløyfe å starte med. I a-moll vil dette se slik ut:

  • Am (i)
  • Dm (iv)
  • Em (v)

Dette gir deg den stemningsfulle grunntonen som definerer trap-harmonien.

Trinn 3: Legg til noen 7-taller

Når mollakkordtreklangene dine føles solide, kan du prøve å legge inn 7'ere for å få dybde. En mollseptim på i-akkorden (Am7) gir litt varme, og en dominantseptim på v-akkorden (E7) skaper litt spenning før loopen starter på nytt. Disse subtile endringene gir akkordprogresjonen din mer karakter.

Trinn 4: Bruk suspenderte eller reduserte akkorder

Hvis du vil legge til litt uforutsigbarhet eller spenning, kan du også legge inn en sus2-, sus4- eller diminished-akkord som en overgang. Disse fungerer spesielt godt når du beveger deg fra v-akkorden tilbake til i.

Et eksempel på denne akkordprogresjonen kan se slik ut:

Am7 - Fmaj7 - Em7 - Em7sus2

Produksjonstips for trap-akkorder

Når du har akkordprogresjonen din, er måten du produserer den på like viktig som tonene i seg selv. I trap-musikk er akkordene like mye en del av atmosfæren som de er selve musikken. Målet er å støtte 808-ene, vokalen og trommene uten å overfylle miksen.

Slik får du akkordene dine til å sitte riktig i et trap-beat:

Lag de riktige lydene

Begynn med en grunnleggende piano- eller bjelle-synthlyd. Jeg er en stor fan av å bruke disse i trap-lyder, ettersom de skjærer gjennom høy- og mellomtonen uten å høres for aggressive ut. Deretter kan du legge inn dempede pads eller ambiente teksturer under for ekstra dybde.

Nøkkelen er kontrast. Bruk korte, kraftige transienter på toppen og mykere, lavpassede lag under. Dette gir musikken litt bevegelse uten at det går på bekostning av resten av beatet.

Hold det kort og konsist

I de fleste trap-beats skal ikke akkordene klinge ut i det uendelige. Lange sustainer kan kollidere med 808 eller føles for utvasket. Bruk i stedet stakkato eller kortere MIDI-notelengder for å gi plass til trommer og bass.

Dette gjelder spesielt når du bruker plucks, keys eller synther med lav ende. Hold release-tidene lave og konvoluttene stramme.

Spre stemmebruk på tvers av oktaver

Å spre stemmebruken er en av de beste måtene å gi akkordene dine den karakteren de ønsker uten å gjøre dem for rotete. Ta akkorden din og del den opp over flere oktaver.

Du kan for eksempel spille grunntonen og kvinten i en lavere oktav, og deretter legge tertsen eller septimen i en høyere oktav. Det er en fin måte å få all varmen og følelsene fra fulle akkorder på, samtidig som du gir plass til de viktigste elementene, som bass, trommer og vokal.

Groove er alt

Du kan kvantisere MIDI til rutenettet, men ikke gjør det så stivt at det høres robotaktig ut. Det er alltid lurt å legge til litt swing eller manuelt dytte noen toner ut av rutenettet for å skape naturlig bevegelse. Få det til å høres ut som om noen faktisk spiller akkordene eller melodien.

Trap-beats lever ofte i den litt usentrerte lommen, spesielt når de kombineres med svingende hi-hats og jazzete, mer ambiente tonelyder.

Lek med fart

På samme måte som du kan rote med rytmen i MIDI-akkorder, bør du ikke la alle akkordene treffe med samme hastighet. Ved å variere hastigheten på MIDI-notene etterligner du dynamikken i ekte spilling og unngår den livløse loop-følelsen.

Selv noen få små endringer, som å senke hastigheten på et andre treff, kan få en loop til å føles mer menneskelig.

Bruk smarte verktøy for inspirasjon

Plugins som Scaler, Captain Chords og Ripchord kan hjelpe deg med å utforske akkordstemminger, generere alternative akkordomvendinger og foreslå progresjoner basert på tonearten din. De er spesielt nyttige når du skal finne på variasjoner av akkordprogresjoner eller reharmonisere en loop i farten.

Avanserte bevegelser og neste steg

Når du har fått til det grunnleggende, er det nok av rom for å øke nivået på trap-akkordprogresjonene dine uten å miste den minimale følelsen vi har hamret inn.

Kromatisk passering av akkorder og modalveksling

Hvis du vil skape bevegelse mellom statiske akkorder, kan du skyve inn kromatiske overgangsakkorder, som å gli fra Bm til C før du lander på D. Du kan også låne akkorder fra parallelle modi. Hvis du for eksempel er i A-dur, kan du trekke inn en d-moll (iv) fra a-moll. Disse triksene er gode for å skape spenning og overraskelse uten å skifte toneart.

Suspenderte og forminskede akkorder for overganger

En sus2 eller sus4 før du resolverer tilbake til tonikaen kan strekke ut et øyeblikk akkurat lenge nok til å gi det smak. Diminished-akkorder fungerer bra når du kobler mollakkorder og vil ha en mørkere innledning.

Rootless Voicings for å rydde plass

Hvis 808-enheten din håndterer den lave enden, kan du droppe grunntonen fra akkordvoicingen. Hvis du bare spiller terts, septim og extensions på toppen, holder du harmonien intakt samtidig som du holder den lave enden ren.

Stemmestyring for jevne progresjoner

I stedet for å hoppe mellom hele dur- og mollakkorder, kan du skifte bare én eller to toner om gangen. Denne typen subtile bevegelser, som kalles voice leading, bidrar til at akkordene flyter naturlig og gir progresjonen en mer musikalsk klang.

Lag trap-akkordprogresjoner på egen hånd

Gode trap-akkordprogresjoner trenger ikke å være kompliserte for å treffe hardt. Du trenger ikke å være ekspert på musikkteori for å lage minneverdige trap-låter. Det viktigste er stemningen akkordprogresjonene dine skaper, rommet de etterlater og formålet de tjener. En loop med to eller fire akkorder kan, når den er produsert riktig, bære et helt beat i trap-musikk, spesielt når den kombineres med en hard 808 og stramme trommer.

Den minimale naturen til trap-akkordprogresjoner er en funksjon, ikke en feil. Noen små harmoniske skift her og der kan gi resten av låten rom til å puste, samtidig som du får fordelen av enkle, mørke akkordprogresjoner. Det er det som gjør sjangeren så effektiv. Ingenting er bortkastet, og alt har en spesifikk rolle.

Så ta akkordprogresjonene du har lært, enten det er i-VI-v-i eller en suspendert toakkordsløyfe, og kjør med dem. Snu voicingene. Hakk dem inn i looper. Stem dem om i forskjellige oktaver. Legg bjeller, pads eller synther i lag. La rytmen snakke, og form harmonikken slik at den passer.

Disse akkordprogresjonene er grunnlaget ditt. Nå kan du gjøre dem til dine egne.

Gi liv til låtene dine med profesjonell mastering på sekunder!