Akustisk gitar er et av de mest populære og gjenkjennelige instrumentene i vestlig musikk. Du kan høre den overalt, fra folkemusikk til pop og rock. Men selv om den er så allestedsnærværende, har jakten på den perfekte akustiske gitarlyden vært en kontinuerlig utfordring for generasjoner av lydteknikere.

For alle som jobber hjemmefra, kan prosessen føles spesielt overveldende. Du sitter på soverommet eller i et provisorisk studio med mikrofonen i hånden og håper å få til det perfekte opptaket, men det kan føles umulig når du ikke har tilgang til det avanserte utstyret eller studiolokalene i millionklassen som proffene i bransjen bruker.

Det er selvsagt ikke alle lydteknikere eller musikere som har samme oppfatning av hva som er en god akustisk gitarlyd. Hva som høres "riktig" ut, kan variere mye avhengig av låt og artist. Det finnes ingen universalløsning. I stedet for å forsøke å definere hva som er den perfekte lyden og jage etter den, skal vi derfor gå gjennom en rekke teknikker som vil gi deg verktøyene du trenger for å finne lyden du er ute etter, uansett oppsett.

1. Finn den perfekte plassen

Når du skal finne det ideelle rommet for innspilling av akustisk gitar, må du finne en balanse mellom romstørrelse, akustikk og isolasjon.

Det første du bør tenke på, er rommets størrelse og form. Et for lite rom kan føre til overdrevne refleksjoner, slik at innspillingen høres boksaktig ut, mens et for stort rom kan få gitaren til å høres for fjern eller hul ut.

Ideelt sett bør du velge et rom med en uregelmessig form. Et rektangulært eller kvadratisk rom kan forårsake stående bølger, noe som kan skape uønskede resonanser. Uregelmessig formede rom eller rom med hvelvede tak bidrar til å forhindre dette og skaper en mer naturlig lyd.

Overflatematerialer spiller en stor rolle. Harde overflater som fliser eller bare vegger reflekterer lydbølger skarpt, noe som kan gjøre den akustiske lyden hard eller grumsete. Se i stedet etter rom med en blanding av materialer, for eksempel myke overflater (gardiner, tepper, polstrede møbler), som absorberer høye frekvenser, og hardere overflater (tre eller murstein), som hjelper med lavfrekvente refleksjoner og gir varme og klarhet.

Det er også viktig å unngå parallelle vegger, slik at du kan kontrollere stående bølger og flagrende ekko.

Omgivelsesstøy er like viktig. Selv i stille omgivelser kan den subtile summingen fra HVAC-systemer, gatestøy eller elektrisk utstyr forstyrre innspillingen. For å minimere dette må du enten velge et rom langt unna støykildene eller bruke lydisolerende teknikker, som tunge gardiner, tetningslister eller isolasjonspaneler.

Til slutt bør du vurdere monitorering og rombehandling. Selv om du spiller inn, vil du gjerne lytte til gitaren med nøyaktig gjengivelse. Invester i gode monitorer eller hodetelefoner, og behandle rommet med bassfeller og diffusorer, slik at du kan få en tydelig gjengivelse av hvordan det vil høres ut i innspillingen.

2. Skaff deg riktig mikrofon

Når det gjelder valg av mikrofoner for innspilling av akustisk gitar, avhenger valget i stor grad av faktorer som lyden du ønsker å oppnå, omgivelsene du spiller inn i, og budsjettet ditt.

Det finnes hundrevis av unike mikrofoner der ute, hver med sine egne styrker og svakheter. Det er viktig å ha en generell forståelse av hva de kan, slik at du kan finne den rette for ditt prosjekt.

Kondensatormikrofoner med stor membran

Kondensatormikrofoner er svært følsomme og fanger opp et bredt spekter av frekvenser. Jeg liker dem til opptak av organiske instrumenter som akustiske gitarer, fordi de gir en klar, detaljert og naturlig gjengivelse av lyden.

• Fordeler:
  • Varm lyd: LDC-er har ofte en fyldig, varm lyd med en fyldig bass, noe som gjør dem ypperlige til å gi dybde til en akustisk gitartone.
  • Allsidig: Perfekt for en rekke lyder, inkludert vokal og instrumenter.
  • Høy følsomhet: De fanger opp detaljerte detaljer og subtile nyanser, noe som er perfekt for å fange opp hele spekteret av en akustisk gitars toner.
• Ulemper:
  • Utsatt for overbelastning: Den høye følsomheten kan være en ulempe i ubehandlede rom, ettersom de fanger opp mye romstøy.
  • Dyrt: Dette er ofte de dyreste mikrofonene i gjengen, spesielt når det gjelder avanserte produsenter som Neumann og Telefunken.

Jeg er personlig en stor fan av Nuemann U87 for den klassiske LDC-lyden!

Kondensatormikrofoner med liten membran

• Fordeler:
  • Nøyaktig og detaljert: SDC gir en mye flatere frekvensrespons og en mer nøyaktig gjengivelse av lyden fra en akustisk gitar. De har en tendens til å fange opp den naturlige lysstyrken bedre enn sine LDC-kolleger.
  • Bedre for strengeinstrumenter: SDC brukes ofte til instrumenter som akustiske gitarer, fordi de fanger opp mange detaljer i høy- og mellomtoner.
• Ulemper:
  • Mindre varme: Det er mindre sannsynlig at de gir deg en varm lyd enn LDC-er. Lyden kan oppfattes som for lys eller hard, avhengig av gitaren.
  • Følsomme for romakustikk: I likhet med LDC-er kan de også fange opp romstøy hvis de ikke plasseres med omhu.

Jeg har alltid vært en stor fan av Shure SM81. Den har en fin, lys lyd som er perfekt for popmusikk, og et vakkert retningsbestemt design.

Dynamiske mikrofoner

Dynamiske mikrofoner er mindre følsomme enn kondensatorer, noe som betyr at de fanger opp færre detaljer.

De er imidlertid kjent for sin holdbarhet og evne til å håndtere høye lydtrykknivåer uten å forvrenge.

Fordeler:

• Holdbarhet: Dynamiske mikrofoner er robuste og tåler høye lydstyrker, noe som gjør dem ypperlige for høyere spillestiler.
• Mindre romstøy: Siden de har et smalere opptaksmønster (vanligvis kardioid), har dynamiske mikrofoner en tendens til å avvise mer lyd fra omgivelsene og er mindre følsomme for romrefleksjoner.
• Rimelig i pris: Generelt mer budsjettvennlige enn kondensatormikrofoner.

Ulemper:

• Mindre detaljer: De fanger ikke opp samme detaljnivå som kondensatormikrofoner, noe som gjør dem mindre egnet til å fange opp subtilitetene og den naturlige resonansen i en akustisk gitar.
• Begrenset frekvensrespons: De fanger vanligvis ikke opp hele frekvensområdet til en akustisk gitar like godt som kondensatorer gjør.

Selv om det ofte er et standardvalg for elektriske gitarforsterkere, kan en Shure SM57 også være et godt alternativ for en akustisk gitar hvis du ikke trenger en superdetaljert lyd.

Faktisk ble Bon Ivers hittil mest populære album, som solgte til platina, spilt inn med bare én mikrofon, en Shure SM57, noe som viser hvor allsidig denne mikrofonen kan være.

Båndmikrofoner

Båndmikrofoner er kjent for sin "vintage"-lyd og er vanligvis mer skjøre enn dynamiske mikrofoner eller kondensatormikrofoner.

Fordeler:

• Jevn og naturlig lyd: Båndmikrofoner har en varm, vintage lyd med en naturlig avsmalning i de høye frekvensene, noe som kan være svært smigrende for akustiske gitarer.
• Utmerket for spesifikke stiler: Hvis du spiller inn akustisk gitar i en mer vintage- eller mellow-sammenheng, er båndmikrofoner ypperlige!

Ulemper:

• Sårbare: Båndmikrofoner er mer ømfintlige enn kondensatorer eller dynamiske mikrofoner. De kan skades av høye lydtrykknivåer, for eksempel ved nærmikrofonering av høylytte akustiske gitarer eller visse fremføringer.
• Mindre detaljer i høyttalerne: Selv om de gir en jevn, vintage tone, har de en tendens til å mangle detaljer og high-end-glitter.

Jeg er en stor fan av Royer R-121, spesielt på grunn av den gjenkjennelige båndlyden.

3. Bestem deg for din egen mikrofonstil

Når du har mikrofonene dine, kan du bestemme om du vil bruke en enkelt mikrofon eller et stereooppsett.

Begge alternativene har sine fordeler, og valget avhenger egentlig av hvilken lyd du ønsker.

Å ta opp med én enkelt mikrofon er den enkleste metoden, spesielt hvis du er ute etter en klar og fokusert lyd. Du trenger heller ikke å bekymre deg for faseproblemer eller for å få opptaket til å passe inn i en travel miks.

På den annen side gir bruk av to mikrofoner i en stereokonfigurasjon et helt nytt nivå av dybde i innspillingen. Det fanger opp den naturlige bredden i den akustiske gitaren, slik at den føles mer oppslukende. Dette kan være spesielt nyttig når du har et nedstrippet arrangement og du vil at den akustiske gitaren skal ta mer plass.

Utfordringen her er at det krever litt mer finesse når det gjelder mikrofonplassering. Du må ta hensyn til faseproblemer og sørge for at mikrofonene er riktig innrettet for å få den lyden du er ute etter.

4. Mikrofonens plassering

Før vi går nærmere inn på de vanligste teknikkene for mikrofonplassering, skal vi snakke om noen vanlige feil som kan føre til problemer når du spiller inn akustisk gitar.

En av de vanligste feilene er å plassere mikrofonen rett foran lydhullet. Selv om det kan virke som et logisk valg, har dette en tendens til å overdrive bassen og resulterer ofte i en dempet, buldrende lyd.

En annen feil er å plassere mikrofonen for nær gitaren. Dette kan føre til det som kalles nærhetseffekten, der de lave frekvensene forsterkes for mye, noe som gjør lyden overdrevent grumsete og ubalansert. Så unngå å komme for nærme, og eksperimenter alltid med mikrofonavstanden for å finne det rette punktet.

Mono-mikrofonoppsett

Hvis du jobber med et mono-mikrofonoppsett, er et godt utgangspunkt å plassere mikrofonen ca. 10 til 15 cm fra 12. til 14. bånd. Dette området fanger opp en fin balanse mellom gitarkroppen og strengene, noe som gir deg en ren og fyldig tone.

Herfra kan du være kreativ. Rett mikrofonen mer mot halsen for å få en tynnere, luftigere lyd, eller vinkle den mot klanghullet for å få et mer fokusert anslag, der du får med deg nyansene i plekteret eller fingrene.

Hvis du er ute etter noe litt fyldigere og mer robust, kan du bruke en enkelt mikrofon for å fange opp gitarkroppen. Ved å plassere mikrofonen litt lavere, nær gitarens nedre del (kroppen), får du med deg mer mellomtone og bass, noe som gir en varmere og fyldigere tone.

Hvis du derimot ønsker en tynnere, mer perkussiv lyd for bakgrunnsstemmer eller tekstur, er det et fantastisk valg å rette en småmembrankondensator mot halsen. Denne teknikken er ypperlig for å få frem skimmer og fange opp de perkussive kvalitetene i strengene.

Hvis du går for et stereooppsett, finnes det noen få teknikker for mikrofonplassering som kan hjelpe deg med å få den brede lyden.

Par med mellomrom (A/B)

Dette stereooppsettet innebærer at du plasserer to mikrofoner noen meter fra hverandre og retter dem mot gitaren i ulike vinkler. Avstanden mellom mikrofonene gir en naturlig stereoeffekt, som fanger opp gitaren i sin fulle bredde.

Nøkkelen her er å plassere mikrofonene på en måte som både fanger opp gitaren på samme måte, samtidig som du gir plass til rommets naturlige akustikk. Det er et enkelt oppsett som fungerer spesielt godt i større rom, der du ønsker å fange opp rommets karakter sammen med gitaren.

Sammenfallende par (X/Y)

X/Y-metoden innebærer å plassere to mikrofoner i en 90-graders vinkel i forhold til hverandre, med kapslene så nær hverandre som mulig, vanligvis på samme punkt (eller "sammenfallende"). Denne teknikken er perfekt for å få stereolyd samtidig som man unngår faseproblemer.

Jeg bruker den spesielt i mindre rom eller når du trenger et fokusert stereobilde uten å fange opp for mye av rommets akustikk.

5. Ta opp en ID.

Selv om jeg alltid anbefaler å ta opp akustisk gitar med mikrofon, må du aldri undervurdere effekten av å ta opp en direkte inngang (D.I.) ved siden av eller som et alternativ til mikrofonlyden din. Et D.I.-signal tas direkte fra gitarens utgang, noe som gir deg en ren, ufarget versjon av lyden uten påvirkning fra rommet eller mikrofonen.

Å spille inn en D.I. kan være spesielt nyttig når du vil ha en mer perkussiv, transientrik lyd. Det direkte signalet fanger opp strengenes anslag, plekterets knips og alle de fine detaljene i hvordan spilleren interagerer med instrumentet. Det er en flott måte å få frem en stram, fokusert energi som et mikrofonoppsett kanskje ikke helt kan formidle, spesielt hvis mikrofonen er plassert lenger bak eller vinklet mer mot gitarkroppen.

Det fine med å spille inn et D.I.-spor er at det gir deg full fleksibilitet i etterproduksjonen. Hvis du for eksempel allerede har et opptak med mikrofon, kan du legge til et D.I.-spor som gir deg ekstra kontroll over lyden. Du kan mikse inn litt D.I. for å forsterke de perkussive elementene eller legge til litt ekstra definisjon i angrepet på strykerne uten å miste varmen og den naturlige karakteren i mikrofonopptaket.

Hvis du velger et rent D.I.-opptak, kan mangelen på romklang få det til å høres litt tørt ut.

Du kan imidlertid bruke en konvolusjonsreverb for å simulere lyden av rommet rundt gitaren. På den måten kan du få tilbake noe av rommet og luften du kanskje mister uten mikrofon.

6. Kom inn i "innspillings"-tankegangen

Hvis du noen gang har spilt inn i et studio eller til og med hjemme, kjenner du sikkert til følelsen av "red light fever". Det er den følelsen av press som oppstår når du vet at du blir tatt opp. Plutselig føles alt mer intenst, og selv de minste feilene virker forstørret. Det er lett å bli oppslukt av prestasjonen og glemme å fokusere på helheten.

Den beste måten å håndtere dette på? Erfaring. Jo mer du spiller inn, desto lettere blir det å riste av seg nervene og spille på sitt beste. Etter hvert vil du venne deg til at du alltid kan rette opp småfeil i redigeringsfasen. Hvis du bommer på en tone eller treffer litt feil akkord, så husk at du har friheten til å spille inn så mange opptak på nytt som du trenger.

Når det er sagt, kan det ofte føles som om du er under et mikroskop når du gjør opptak.

Hver eneste lille nyanse, lyden av plekteret som treffer strengene, en liten summing på en tone, knirket fra fingrene dine som beveger seg på gripebrettet, blir mer tydelig. Disse små ufullkommenhetene, som kan være helt ok i en liveopptreden, kan virke distraherende når du lytter til innspillingen din.

En ting som ofte hjelper, er å justere spillestilen din litt når du spiller inn. Å spille live og å spille inn er ikke alltid det samme, og noen ganger kan et lite skifte i hvordan du nærmer deg instrumentet gjøre hele forskjellen.

Når du spiller inn, kan du for eksempel oppleve at et litt lettere anslag eller et mer kontrollert anslag bidrar til en renere lyd. Du bør være oppmerksom på hvordan dynamikken og fraseringen din kommer frem, siden mikrofonen fanger opp selv de minste svingninger.

Et annet tips er å spille inn med litt romklang i hodetelefonene. Det kan bidra til å gjenskape "live"-følelsen og gi deg det rommet du trenger for å slappe av i opptredenen.

7. Tenk på strengene dine

En av de mest oversette faktorene er faktisk noe du har kontroll over hver eneste dag: strengene dine.

Strengenes tilstand kan ha stor innvirkning på tonen din, og hvis de er gamle eller slitte, kan de få en god opptreden til å høres kjedelig og livløs ut i opptaket. Selv om du kanskje synes de høres "fine" ut mens du spiller, har mikrofoner en underlig evne til å avsløre hver minste skavank.

Ferske strenger er den eneste måten å få en virkelig lys og fyldig lyd på.

8. Bruk kompresjon på vei inn

Ved å bruke litt lett kompresjon på vei inn, enten med maskinvare eller en plugin, kan du kontrollere dynamikken under innspillingsprosessen.

En lett kompresjonsinnstilling med et forhold på ca. 2:1 eller 3:1 og bare noen få dB forsterkningsreduksjon kan gjøre underverker for innspillingen din.

Fordelen med å bruke denne lette kompresjonen under innspillingsprosessen er at du får et solid utgangspunkt når det gjelder nivå, og det hjelper deg med å holde alt i sjakk. Du trenger heller ikke å jobbe like hardt med å styre dynamikken under mikseprosessen, noe som kan spare deg for tid og energi.

9. Test ut forskjellige valg

I likhet med strenger kan plekteret også ha stor innvirkning på innspillingsprosessen. Ulike plektere gir forskjellige klangkvaliteter, så ved å eksperimentere med noen få alternativer kan du få den lyden du er ute etter.

Hvis du for eksempel prøver å få en lettere strumming-lyd som er perfekt for å fylle ut bakgrunnen, kan du velge et tynnere plekter.

Hvis du derimot ønsker en mer perkussiv lyd med raske enkelttonemønstre, er et tykkere plekter veien å gå.

Materialet kan også ha stor innvirkning. Plektre laget av hardere materialer, som Delrin (brukes på Tortex plektre), rustfritt stål eller acetal, gir en snappere lyd, mens plektre laget av mykere materialer, som nylon, gummi eller skilpaddeskall, egner seg godt når du vil ha mer varme.

10. Forstå lyden du er ute etter

Innspillingsprosessen er i seg selv kontekstavhengig. Du har faktisk frihet til å gripe det an som du vil - det finnes ingen "riktig" eller "feil" måte, bare ulike verktøy og teknikker som fungerer for ulike mål.

Det viktigste du må huske på når du gjør deg klar til å spille inn, er å stille deg selv ett enkelt spørsmål: Hvordan vil du at det skal høres ut?

En naturlig, "i rommet"-lyd

Den klassiske, "in the room"-folklyden er varm og enkel. En enkelt kondensatormikrofon plassert rundt 12. bånd (ca. 10-20 cm unna) gir deg et godt avrundet bilde av gitarens kropp og strenger.

Jeg anbefaler å bruke en mikrofon som ikke legger for mye vekt på de høye tonene, for eksempel en kondensator med stor membran (f.eks. Neumann U87).

Den "poppete" akustiske lyden

Akustiske poplåter krever ofte en renere, mer polert tone. Her bør fokuset være på klarhet, definisjon og gnist.

For en mer definert lyd er et stereopar med småmembran-kondensatorer et utmerket valg. Prøv A/B-teknikken (spaced pair) for å fange opp gitarens bredde og hele toneomfanget. Plasser mikrofonene ca. 3-4 meter fra hverandre ved 12. bånd for å sikre at hver mikrofon fanger opp ulike aspekter av gitaren.

Den "bluesy" akustiske lyden

Akustisk blues er ypperlig når du trenger karakter, gryn og litt growl. Gitaren skal føles rå, men likevel artikulert, med mye vekt på de perkussive elementene og strengespenningen.

For denne typen lyd elsker jeg en dynamisk mikrofon som en Shure SM57 eller Sennheiser 421 plassert nærmere lydhullet. Du kan også eksperimentere med å legge til et D.I.-spor for å fange opp det direkte, rene gitarsignalet og blande det med mikrofonopptaket for ekstra definisjon.

"Rock"-lyden

I rock trenger en akustisk gitar ofte energi, trøkk og tilstedeværelse for å slå gjennom miksen.

En dynamisk mikrofon er bra for denne typen lyd, spesielt en med en litt mer aggressiv, midt-framadrettet tone som en SM57. Du vil ha litt bitt i lyden, spesielt hvis gitaren er med i en fullbandsmiks.

Avsluttende tanker - Å gjøre en god akustisk innspilling

Det trenger ikke å være en utfordring å få til en god akustisk gitarlyd.

Det handler om å forstå de riktige opptaksteknikkene og hvordan man fanger opp instrumentets naturlige lydkilde. Enten du er i et studio eller jobber hjemmefra med gode mikrofoner, er målet nesten alltid å skape et balansert lydbilde som representerer gitarens sanne karakter.

Som med alt annet i musikken er det selvfølgelig slik at eksperimentering noen ganger kan gi de beste resultatene. Så ha det gøy og prøv forskjellige ting!