Jungle høres kanskje ut som totalt rytmisk anarki til å begynne med, med sine lynraske breakbeats, buldrende low-end og samplinger fra hvem-vet-hvor, men når du trekker fra forhenget, er det en av de mest givende sjangrene å produsere. Det er kaotisk, javisst, men det er den typen kaos som gir mening når du lærer deg reglene (og hvordan du kan bryte dem).

Til tross for sitt halsbrekkende tempo og rå energi er jungle overraskende nybegynnervennlig å produsere. Viljen til å la trommeprogrammeringen gå litt av skaftet er det som skal til.

I denne guiden går vi nærmere inn på hva som skaper junglemusikk og viser deg hvordan du produserer den trinn for trinn, fra trommer og basslinjer til atmosfære og arrangement.

Hva er jungelmusikk?

Nå kan du selvsagt ikke lage jungel hvis du ikke vet hva det er. Dessverre er det mange produsenter der ute, spesielt innen elektronisk musikk, som hopper inn i sjangre uten å ha satt seg inn i den ekte varen.

Jungle er ikke bare en undergruppe av drum and bass. Det er en blåkopi. Den kom først. Jungle ble født i den britiske ravekulturen på begynnelsen av 90-tallet, og var en vill blanding av breakbeats, dub, reggae, hiphop og acid house. Etter hvert utviklet den seg og forgrenet seg til det vi nå kjenner som drum and bass, som generelt er renere, mer klinisk og mindre kaotisk i strukturen.

Jungle, derimot, handler om stemning. Det er grusomt. Grov i kantene. Tung på karakter. Den sprang ut av en DIY-scene der produsentene presset billig utstyr til det ytterste, hakkede opp funktrommebreaks som Amen- og Think-breaks og smeltet dem sammen med dype dub-bassganger, spacede atmosfærer og lydsystemenergi hentet rett fra jamaicansk ragga og dancehall, helt til den gradvis skilte seg ut som sin egen stil.

Kjernekjennetegn ved jungelen:

• Breakbeat-tunge trommer (typisk 160-170 BPM) med mange edits, ghost notes og synkoper
• Dype, rullende sub-basslinjer som du føler før du hører
• Hakkede vokalsamples, dub-sirener, reggae-stikk og filmsnutter
• Lo-fi-teksturer og grus - jungelen er uapologetisk rå
• Atmosfæriske pads og effekter som skaper spenning og rom

Hvis du akkurat har begynt med jungelproduksjon, er dette grepet: lytt til så mye jungel som mulig.

Seriøst, crate-digg som om det var 1994. Studer klassikerne (tenk LTJ Bukem, Remarc, DJ Hype, Dillinja, Aphrodite), vær oppmerksom på struktur, og la ørene veilede deg. Referer til disse låtene mens du produserer. Ikke for å kopiere, men for å forstå. Jungelproduksjon handler like mye om følelse som om tekniske ferdigheter. Du må internalisere svingen, rommet, galskapen.

Hvordan lage jungelmusikk

Lag noen breakbeats

Hvis jungelmusikk hadde et bankende hjerte, ville det vært breakbeatet. Ingen pause, ingen jungel. Så enkelt er det.

Så hva er et breakbeat? Kort fortalt er det et loopet trommepause, vanligvis hentet fra gamle soul-, funk- eller R&B-plater, der trommeslageren gikk utenfor manus og spilte et fill eller en solo. Disse rå, live-groovene ble samplet, hakket og omskapt til de hektiske, synkoperte rytmene som definerer jungle.

https://www.youtube.com/watch?v=GxZuq57_bYM&t=1s

Noen av de vanlige mistenkte:

• Amen Break - Den hellige gral. Denne seks sekunder lange loopen er hentet fra The Winstons' "Amen, Brother" og har blitt samplet tusenvis av ganger.
• Think Break - Fra Lyn Collins' "Think (About It)", denne er bare snert og frekk.
• Apache Break - Fra The Incredible Bongo Bands "Apache", en funky, tribal vals.
• Hot Pants Break - En James Brown-klassiker, fylt med stramme snares og skarpe hi-hats.

Selv om disse løkkene er den hemmelige sausen , kan du ikke bare slippe en løkke og gå din vei. Du må hakke den opp. Gode jungelprodusenter deler opp en breakbeat i sine individuelle hits, inkludert kicks, snares og ghost notes, og omorganiserer dem til mønstre som er ville, men som fortsatt groover.

Hvis du akkurat har kommet i gang, vil du finne tonnevis av polerte, forhåndshakkede jungelsløyfer på Splice, mange allerede på det søte stedet på 165-170 BPM. Og det er flott. Men i denne guiden bygger vi denne greia fra bunnen av. Hvorfor det? Fordi det å vite hvordan du gjør det selv betyr at du faktisk kan tøye reglene senere.

Her er den første pausen jeg startet med, som er på 126 BPM:

Og her er hva jeg endte opp med etter å ha økt hastigheten til 170 BPM:

Neste skritt derfra var å skjære den opp.

Det er to hovedmåter å dele opp en pause på:

1. Manuelt i DAW - slipp den på rutenettet, zoom inn og skjær ut hvert treff for hånd. Kjedsommelig? Ja, kanskje. Men det gir deg den ultimate kontrollen.
2. Bruk en sampler - Last inn bruddet i noe som Abletons Simpler, FLs Slicex eller Logics Quick Sampler. Disse verktøyene hakker det automatisk inn i soner som du kan trigge med MIDI.

Manuell hakking

På tide å skitne til hendene.

Selv om det finnes mange verktøy der ute som automatiserer oppskjæringen, er jeg helt og holdent tilhenger av manuell oppskjæring. Hvorfor det? Fordi det gir meg kontroll over hver eneste lille nyanse.

En ting du vil legge merke til ganske raskt når du begynner å hakke breakbeats, er at de vanligvis ikke er på rutenettet. Dette var live trommeslagere, som noen ganger spilte uten klikk, så timingen deres svinger naturlig. Det er en del av magien, men det betyr også at hvis du bare slipper loopen inn i prosjektet ditt og forventer at den skal oppføre seg som den skal, vil du få deg en overraskelse.

Det jeg gjør, er å isolere kick og snare først og stramme dem opp til prosjekttempoet mitt (i dette tilfellet 170 BPM). Jeg kvantiserer ikke hvert eneste anslag som en robot - jeg bare dytter disse nøkkelanslagene på plass slik at grooven drives fremover uten å dra seg. Spøkelsesnotene og hi-hattene kan puste litt. Den løse synkopen gir jungelen sin karakteristiske, skitrende energi.

Jeg droppet pausen min inn i et nytt lydspor og klippet den opp manuelt. Så omorganiserte jeg slagene til en ny loop på fire takter. En liten detalj jeg er stolt av: I takt to skapte jeg en glitrende stutter-effekt på snaren, bare en rask volumautomatiseringskurve, og det gir loopen en rystende, ødelagt maskin-aktig stemning som jeg ikke kunne få fra noen standardloop.

Hakke med en Sampler

Ikke alle ønsker å bruke tid på å zoome inn på bølgeformer og stille opp ting, og det er helt greit. Hvis manuell hopping ikke er din greie (eller hvis du bare vil få arbeidsflyten til å gå raskere), er den innebygde sampleren i DAW-en din beste venn.

Jeg bruker Simpler i Ableton Live i denne demoen, men konseptet gjelder over hele linjen. FL Studios Slicex, Logics Quick Sampler, eller til og med Maschine's Slice-modus kan alle få jobben gjort.

Slik skjærer du en pause med Simpler

Slik gjør jeg det i Ableton:

1. Slipp breakbeatet ditt på et lydspor.
2. Høyreklikk på klippet, og velg "Slice to New MIDI Track".
3. Du får en melding som spør hvordan du vil slice - for jungel anbefaler jeg å velge 1/8 eller 1/16 noteintervaller, eller "transienter" hvis pausen din har fine, rene treff.
4. Ableton oppretter et nytt MIDI-spor med et trommestativ, og hver del av breaket mappes nå til sin egen pad.

Pang! Nå har du en spillbar jungelpause.

Når du har kartlagt disse slices, får du et nytt MIDI-klipp i pianorullen din. Herfra kan du tegne inn en ny rytme ved å bruke de utskårne slagene som individuelle trommesamples. Kick på C1, snare på D1, kanskje noen hatter spredt innimellom.

Vil du gjøre noen funky ting? Prøv å reversere en slice, pitch en ned eller automatisere filtersveip på individuelle hits. Sampler slicing gir deg massevis av kreativ frihet med bare noen få klikk.

Denne tilnærmingen gir deg kanskje ikke den håndlagde følelsen av manuell slicing, men hvis du bare prøver å komme med ideer raskt (eller unngå å miste hodet av å stirre på transiente spikes), er det en fantastisk arbeidsflyt.

Bearbeiding av breakbeat

Greit, så du har fått jungelbreaket ditt til å groove, men akkurat nå høres det sannsynligvis litt ... tørt ut. Kanskje til og med kjedelig. Ikke bekymre deg, det er normalt. Rå breaks er bare leire. Nå er det på tide å forme.

La oss puste litt liv i det og gi det den knasende, kinetiske energien som jungelen er kjent for. Her er noen av mine favorittverktøy for å forme en pause til noe magisk og magisk:

• Flerbåndskompresjon (for stansing og liming)
• Metning/forvrengning (for bitt og karakter)
• Transientforming (for å dempe eller forsterke enkelte hits)
• Romklang (for romklang - men ikke drukne den!)
• Klassisk kompresjon (for å temme villdyret)
• EQ (strategisk utformet hele veien)

Dette er nøyaktig hva jeg gjorde med denne pausen:

Flerbåndskomprimering

Jeg kjørte breaket gjennom en kraftig multibåndskompressor parallelt, og knuste alt fra ca. 8 kHz og ned. Det etterlater hi-hats og luft uberørt, så breaket puster fortsatt, men nå treffer spark og snarer mye hardere. Jeg mikset det komprimerte signalet subtilt inn igjen til det føltes stramt, men ikke kvalt.

Fullspektret smuss

Deretter tok jeg iZotopes Trash, som er en helt vill plugin hvis du vil ha tilpasset, harmonisk ødeleggelse. Jeg brukte den parallelt for å smøre bruddet inn i en rik metning over hele frekvensspekteret.

Hvis Trash ikke er din greie, er jeg også en stor fan av:

• Soundtoys Decapitator for den analoge "straffe"-knappen
• FabFilter Saturn for presis flerbåndsforvrengning og jevn blanding

Alle disse bidrar til å gi pausen kropp, grus og varme uten å blåse den ut.

Klassisk kompresjon

For å jevne ut dynamikken litt mer, satte jeg inn en kompressor i 1176-stil. Rask attack, rask release, noen få dB gain-reduksjon, ikke noe vilt. Den strammer bare opp slagene og holder alt snappy uten å overprosessere.

Å temme snare-ringen

Etter all kompresjonen og metningen begynte snaren å ringe på en måte jeg virkelig ikke likte. For å fikse det, brukte jeg en transient shaper for å barbere bort noe av sustainen. Øyeblikkelig forbedring.

Det subtile rom

Siste trinn: rom. Jeg sendte breaket til en returkanal med FabFilter Pro-R2, ringte inn et lite, trangt rom , høypasset alt under 300 Hz og lavpasset over 7 kHz, fordi jeg bare vil at trommekroppen skal blomstre litt, ikke lavtonene eller den glitrende toppen.

Derfra blandet jeg inn romklangen bare en anelse.

Her er hva jeg endte opp med:

Legg til et bassspor

Du har trommene på plass og de skramler som en ødelagt handlevogn på brostein. Nå er det på tide å forankre kaoset med noe like essensielt: bassen.

Selv om det finnes hundre måter å tilnærme seg jungelbass på, er det én ting som er gjennomgående: Det må være dypt, subby og uapologetisk tungt.

Som oftest lener jungelbasslinjer seg mot rene sinus- eller triangelbølger, i likhet med det du forventer i dub eller klassisk reggae. Jevn, ren og kraftfull. Det er den typen bass du virkelig bør føle i bilens underdeler.

Noen ganger er det en Reese-bass, andre ganger er det avstemte sager, men et godt sted å starte er noe subfokusert og enkelt.

For å komme i gang lette jeg i Splice etter et solid grunnlag. Jeg var ikke ute etter perfeksjon, bare noe jeg kunne snu. Jeg fant en smøraktig synthbass-loop i F, som ligger midt i smørøyet mellom E og G. Det området er perfekt for de fleste subwoofere. Her er den første prøven:

Her er et kjapt tips: Hvis basslinjen er for lav (tenk D eller lavere), kan den begynne å føles gjørmete, med mindre du er ekstremt forsiktig med miksen. F er en gylden middelvei. Den er dyp, men kontrollert.

Nå er jeg aldri typen til å bare slippe en Splice-prøve uberørt. Hvor er moroa i det? Jeg hakket opp loopen, omorganiserte den for å utfylle breaket mitt bedre, og la til litt pitch bending for å gi den litt bevegelse og attitude.

Litt filtrering, litt metning, og så er den offisielt min. Slik høres det ut med pause:

Legg til slagverk

Jungelen er ikke noe annet enn tett, og jeg er en stor tilhenger av å bruke gjennomtenkte lag .

Så jeg gikk naturligvis på jakt etter enda en breakbeat for å bygge ut det rytmiske fundamentet og gi litt ekstra tekstur og swing. Jeg hakket den opp på samme måte (strammet opp transientene, ryddet opp i gjørmen), og la den under.

Det eneste som er spesielt med jungleperkusjon, er at hvis loopen ikke groover sammen, faller alt fra hverandre. Selv den beste shakeren i verden vil høres vanskelig ut hvis den har vekt på feil takter i forhold til hovedbreaket ditt.

Så før jeg la på noe, fulgte jeg nøye med:

• Timing - Nudging av treff slik at de lander med hovedløkken
• EQ - skaper rom for hvert lag (lavkutt det andre breaket slik at det ikke kolliderer med kick eller bass)
• Volum - La det bærende slagverket ligge tilbake i miksen der det hører hjemme

Til dette sporet bestemte jeg meg også for å bruke en enkel shaker-loop og la Soundtoys' PanMan på den. Dette er en av mine favoritt-autopanorer for å gi perkusjon bevegelse i stereobildet.

Det er subtilt, men den slags detaljer gjør at det hele føles levende.

Slik høres beaten ut nå, med perkusjon og shaker på plass:

Legg til melodiske elementer

Dette er den delen av jungleproduksjonen der ting virkelig begynner å åpne seg. Rytme og bass er fundamentet, men det er i melodien du kan sette ditt personlige preg på låten. Enten du går for cinematic, dubby, jazzy eller full-on rave, er det melodilaget som bestemmer hva slags jungelhistorie du forteller.

Når det er sagt, er noen av mine favorittjungellåter veldig melodiøse. Jeg elsker noen få, velplasserte lyder som vever seg inn og ut av miksen. Så jeg valgte samme tilnærming her. Ikke noe for tett. Bare en håndfull samples og synther arrangert på en måte som føltes riktig.

Her er det jeg brukte:

• Saksofonprøve: Jeg hakket opp en glatt saksofonloop og manglet den med ShaperBox 3, som er et av mine absolutte go-to-verktøy for glitching, gating og omforming av prøver.
• Rhodes + Ambient Synth Stack: Disse la en varm, jazzy seng under sporet.
• 303 Line: Fordi, hvorfor ikke? Jeg elsker den klassiske syreklangen, og den er flott for spenning og energi.
• Rasta Vocal Sample: Hakket, pitchet og filtrert for å gi et nikk til reggae- og dancehall-slekten som startet det hele.

For å holde alt i sjakk, kjørte jeg alle de melodiske elementene gjennom en dedikert buss, kuttet litt av den lave enden med EQ (for å gi plass til bassen og trommene), og la til en forsiktig sidekjedekompressor for å dempe alt litt når kick og snare treffer. Det er subtilt, men det hjelper rytmen med å puste.

Her er hva jeg endte opp med:

Legg til litt variasjon

Selv om en åttetakters jungelsløyfe kan slå hardt, blir det fort kjedelig hvis du sløyfer den i det uendelige uten endringer. Det er derfor vi trenger variasjon. En av de enkleste (og mest effektive) måtene å unngå at låta føles som en flat loop, er å introdusere det produsentene kaller turnarounds.

I dette tilfellet gikk jeg for noe rent og klassisk.

Her er hva jeg gjorde:

• Takt 7 og 8: Jeg filtrerte både trommene og bassen, og feide ut de lave og høye tonene i bare et par takter. Det er subtilt, men det bygger opp spenningen uten at det trengs et stort crash eller fill.
• Takt 9-16: Jeg fjernet de melodiske elementene helt og lot trommene og bassen kjøre solo. Dette er et av favorittriksene mine. Det gir lytteren en sjanse til å låse seg fast i grooven før de musikalske utsmykningene introduseres på nytt.

Slik høres den delen ut:

Deretter kjørte jeg hele sporet gjennom min standard masteringskjede med litt lett EQ og multibåndskompresjon for å dempe de ultralave frekvensene, en stereo widener for å spre det ut, og en limiter for å gi det en litt knust lyd.

Slik høres det endelige produktet ut:

Lag ditt første jungelspor

Nå som du vet hvordan du lager junglemusikk i sin mest grunnleggende form, er det på tide at du begynner å lage din egen junglemusikk! Skaff deg noen trommebreaks, noen rasta-vokalsamples, en god sinusbølgebass og en melodi som treffer, så er du på god vei inn i jungelscenen!