Det er en grunn til at artister fortsatt spiller inn plater i en digital verden. Vinylmediet er fysisk. Det er permanent. Og det tvinger deg til å virkelig lytte til musikk på en måte som strømming aldri gjør. I motsetning til en digital fil som spilles av på samme måte i ørepropper eller Bluetooth-høyttalere, reagerer vinyl på rillene, vekten og til og med geometrien i miksen din. Det er derfor et spor som er mastret for Spotify, kan falle fra hverandre når det overføres til voks.

Bare siden 2016 har salget av vinylplater økt med over 16 millioner dollar, og fortsetter å stige, med millioner av nye pressinger som sendes ut hvert år. Men med denne oppblomstringen kommer en ny bølge av artister som ikke vet bedre, og som gjør kostbare masteringfeil, som å sende altfor komprimerte, stereobredde digitale mastere til pressverk. Vinyl er ikke plug-and-play. Det krever en annen tilnærming fra masteringsteknikeren, en som respekterer formatets fysiske begrensninger og lydmessige potensial.

I denne guiden går vi gjennom nøyaktig hvordan du masterer musikken din for vinyl. Fra å forberede den rette miksen til å justere EQ og dynamikk, og fra å jobbe med klippere til å sekvensere sporene dine etter sidelengde. DJ, spinn det der!

Slik skiller vinyl seg fra digitale formater

For det første er det viktig å være klar over at vinyl er et mekanisk format, noe som betyr at lyden din ikke er en rekke 1-tall og 0-tall. Det er faktisk, fysisk bevegelse. Sporene skjæres inn i en plate med en nål som fysisk sporer hver eneste detalj. Det er her magien skjer, men det er også her problemene begynner hvis vinylmasteren ikke er designet for det.

Frekvensresponsen har grenser

Digital lyd kan gjengi et utvidet frekvensområde med kirurgisk nøyaktighet. Vinyl har derimot sine begrensninger. Alt under ca. 150 Hz må summeres til mono. Hvis den lave enden er for bred eller stereo-separert, kan det føre til at nålen hopper eller forvrenges. På samme måte kan høye frekvenser, spesielt aggressive hi-hats eller hviskende vokal, virke harde eller sprø på vinyl hvis de ikke temmes riktig.

Sporavstand og dynamikk

På vinyl krever høylytte partier bredere spor, mens de mer stillegående tar mindre plass. Det betyr at jo høyere masteren din er, desto mindre spilletid har du per side. En varm vinylmaster kan tvinge deg til å forkorte sporlisten eller akseptere forvrengning av de indre sporene. I motsetning til digitale plattformer, der du kan sette på en limiter og presse lydstyrken, belønner vinyl dynamiske nyanser. Hvis du overkomprimerer, risikerer du et flatt, livløst kutt. Eller enda verre, forvrengning nær midten av platen.

Stereobilder og faseproblemer

Vinyl liker ikke altfor brede stereospredninger eller materiale som er ute av fase. Elementer som panorerte romklangshaler eller hardt venstrevridde synther kan skape sporingsproblemer eller resultere i ujevn avspilling. De fleste masteringsteknikere kjører fasesammenhengskontroller før en vinylmaster av nettopp denne grunnen.

Poenget er at mastering for vinyl betyr å jobbe med formatets regler i stedet for å kjempe mot dem.

Forberedelse av miksen når du mastrer for vinyl

Før du går i gang med vinylmasteren, må miksen være klar for vinyl. Da unngår du avspillingsproblemer som produsenter som først jobber digitalt ofte overser. Hvis miksen ikke er optimalisert, kan selv den beste masteringsteknikeren eller programvaren ikke gjøre så mye.

Start med Mono-kompatibilitet

Som vi sa, vinyl håndterer ikke bred, stereo low-end godt. Sjekk alltid monokompatibiliteten, spesielt for bass og tromme. Under omtrent 150 Hz bør alt være sentrert. Hvis subben lener seg mot venstre eller høyre, vil det føre til sporingsproblemer eller muligens til og med hoppe på en platespiller.

Stram opp den lave enden

Ren miksing av de lave tonene er avgjørende. Unngå for mye subbass eller buldring i de lave tonene, da det ikke vil bli godt oversatt og kan ta opp plass i sporet. Høypassfiltre på instrumenter som ikke er bassinstrumenter (og til og med reverbreturer) kan bidra til å holde miksen fokusert og vinylvennlig.

Temm sibilansen

Sangere med skarpe S-er eller cymbaler med tonnevis av informasjon i 5-10 kHz-området kan høres glatte ut digitalt, men bli sprø eller forvrengt på vinyl. En velplassert de-esser kan utgjøre forskjellen mellom varme og blunking i en vinylmaster.

Gi rom for å puste

Ikke knus miksen din. Vinylmastere foretrekker spor som har en topp rundt -6 dBFS og en sunn dynamikk. Overbegrensning eller hyperkompresjon kan bokstavelig talt gjøre sporet flatt. La miksen puste, slik at den kan klippes med mer finesse.

Ikke glem fades og sekvensering

Vinyl er et lineært format, og rekkefølgen på sporene er viktig, spesielt siden de indre rillene har dårligere gjengivelse enn de ytre. Unngå å legge lyse, travle sanger nær slutten av hver side. Jevne fades bidrar også til å forhindre knall eller forvrengning ved nålens løftepunkt.

Referanse når du kan

Hvis du jobber med en sjanger med en sterk vinylhistorie, som hiphop, jazz eller elektronisk, bør du lytte til lignende album som er laget for vinyl. Ved å høre hvordan andre har mikset sine plater, kan du unngå nybegynnerfeil.

PROFFTIPS: Be vinylteknikeren din om et prøvekutt hvis du er usikker. Det er en liten investering som kan redde en hel side av platen din.

Vinylspesifikk mastering med EQ og tonale justeringer

Når vi masterer for vinyl, er det viktigste vi må tenke på oversettelse. Det betyr at vi må ta gjennomtenkte EQ-valg for å få musikken til å høres fyldig, klar og uforvrengt ut på platespilleren.

Stram opp de lave frekvensene

Selv om den lave enden i miksen din er sentrert, må den fortsatt formes. Når jeg masterer, bruker jeg ofte et høypassfilter der det er hensiktsmessig, noen ganger så høyt som 30 Hz, for å fjerne uhørlig rumling som kan få nålen til å hoppe eller forvrenge. Vær kirurgisk. Du trenger ikke å fjerne alt. Bare rens ut gjørmen.

Sørg for at studiomonitorene eller hodetelefonene du lytter med, er utstyrt for gjengivelse av lave frekvenser, ettersom du ikke kan justere det du ikke hører.

Magien ligger i mellomtonen

Hyllest til Colt Capperrune!

Mellomtonen er en ofte undervurdert del av miksen. Folk fokuserer så mye på å få til en knallhard bass til subwooferen i bilen eller en sprø toppvokal, at de ofte glemmer at det meste av magien i et musikkstykke ligger i midten.

Dette kunne ikke vært mer sant på en vinylplate.

En vinylmaster fremhever naturlig nok mellomtonen. Utnytt dette til din fordel ved å bevare varme og vokal klarhet i dette området (vanligvis 250 Hz til 4 kHz). Det er her det meste av den musikalske informasjonen ligger, og det er her lytterne vil bedømme kvaliteten på pressingen din.

Kontroller dine høye frekvenser

Det er få ting i livet som er så irriterende som å lytte til en vinylplate med for mye high-end. Du får denne spyttende, harde, hvite støylignende lyden hver gang en hard "S" kommer gjennom, og det kan gjøre selv de beste låtene til en prøvelse å lytte til.

Jeg anbefaler å prøve en EQ med myk shelving for å forsiktig rulle av alt som er sprøtt. De-essere kan også bidra til å holde cymbaler og vokaler jevne.

Bruk Tilt EQ for naturlig balanse

Jeg er glad for å kunne si at tilt-EQ ikke brukes på langt nær så mye som den burde. Det er et av de enkleste og mest effektive mikseverktøyene, men likevel elsker vi å henge oss opp i mer kompliserte prosesseringsmetoder.

Et vinylvennlig triks er å bruke en lett tilt-EQ for å forsterke de lave tonene samtidig som de høye tonene reduseres subtilt, eller omvendt. Det er en elegant måte å flytte det tonale senteret på vinylmasteren uten å gjøre drastiske kutt eller forsterkninger.

Selv en subtil nedadgående helling mot den lave enden (så lite som +1 dB ved 100 Hz og -1 dB ved 10 kHz) kan varme opp en lys miks til en mer analog vinylmaster.

Vær forsiktig med stereobredde i høyttalerne

Vi elsker en ultrabred stereomaster i moderne musikk. Hvem liker ikke å føle massive stabler av popvokal pakket rundt seg?

Det gjør ikke en vinylmaster. Brede, fasete høye frekvenser kan gi deg problemer, så hold stereobildet fokusert under 150 Hz, og ikke overdriv over 10 kHz. Hvis du blir fristet til å bruke stereoforsterkere på hi-hats eller reverbs, så vær subtil. Senk de høye tonene litt om nødvendig.

Komprimering og begrensning for vinyl

Når det gjelder vinyl, betyr ikke høyere lyd bedre. Overkomprimering av miksen kan slå kraftig tilbake, og det er derfor vi må være forsiktige med den dynamiske prosesseringen.

Bevare dynamikken for Groove

Dynamisk område er avgjørende for et godt vinylkutt. For høy lydstyrke gjør det vanskeligere å skjære rene spor, og det blir vanskeligere for nålen å spore. Hvis du lar sporet puste naturlig, får du en renere og mer musikalsk avspilling. Ha som mål å holde kontrasten mellom svake og høye partier intakt.

Komprimer for tone, ikke lydstyrke

Dette er noen gode råd å ta med seg på reisen som mikser eller masteringstekniker generelt!

Komprimering trenger ikke alltid å være for å oppnå loudness. Ofte kan loudness komme fra riktig automatisering. For det meste liker jeg å bruke kompresjon subtilt for å kontrollere topper og forbedre tonen, ikke for å smelle miksen min til ensartethet. Velg langsommere attack-tider for å la transienter sprette, og raskere release-innstillinger for å opprettholde punch. Flerbåndskompresjon kan bidra til å temme bestemte områder (som en buldrende bass eller nasal vokal), men ikke overdriv.

Hopp over Brickwall-begrensningen

For alt i verden, dropp murveggbegrensning når du mastrer for vinyl!

Brickwall-begrensning er kanskje standard for digitale mastere, men for vinyl kan det føre til forvrengning, flate ut transienter og redusere dybden i sporet. Bruk i stedet en forsiktig toppbegrensning, og stopp et godt stykke under 0 dBFS. De fleste teknikere anbefaler å la vinylmasteren ha et headroom på rundt -6 dBFS å jobbe med.

LUFS-mål for vinyl

I motsetning til strømming finnes det ingen normaliseringsstandard for vinyl. Men et godt mål er -16 til -14 LUFS integrert, avhengig av stilen og kompleksiteten i miksen din. Høyere mastere kan ofre kvalitet for volum og forkorte den potensielle sidelengden.

Hensyn til rekkefølge og sidelengde

Vinyl er ikke ubegrenset. Hver side av en plate har fysiske grenser som har direkte innvirkning på hvordan musikken din høres ut. Hvis du tøyer disse grensene, enten med for mange minutter eller for høy lydstyrke, kan det gå ut over avspillingskvaliteten.

Ideell sidelengde: Sikt på 18-22 minutter

De fleste 12" LP-plater låter best når hver side holder seg innenfor intervallet 14-22 minutter. Hvis du går lenger, blir sporene smalere, noe som reduserer volumet og øker risikoen for forvrengning, spesielt i de indre sporene. Kortere sider kan kuttes høyere, men det er ikke sikkert at det rettferdiggjør produksjonskostnadene, med mindre du er ute etter en boutique-opplevelse.

Det er en avveining mellom hvor lang siden din er og hvor høylytt den kan være. Hvis du vil ha et slagkraftig kutt med høy energi, må du forkorte siden. Lengre sider tvinger klippeingeniøren til å senke volumet og komprimere materialet mer, noe som kan dempe transienter og gjøre dynamikken flatere.

Spar de mykere tingene til midten

Lydkvaliteten forringes etter hvert som nålen beveger seg mot midten av platen. Det er fordi de indre rillene er kortere og inneholder mer informasjon per tomme. Resultatet er mindre høyfrekvente detaljer og større potensial for forvrengning.

Profftips: Legg de roligere, mindre tette sporene nær slutten av hver side for å bevare lydkvaliteten.

Stillhet, utløp og overganger

Til slutt, ikke glem å ta høyde for stillhet i intro og outro, spesielt hvis du sekvenserer for dramatisk effekt. Vinyl krever også et kort utløpsspor for å hjelpe pennen trygt ut av sporet, noe som er en annen grunn til å ikke overfylle sidene.

Prøvesnitt og referanselakker

Før musikken din blir presset på hundrevis eller tusenvis av plater, gir et testkutt (eller en referanselakk) deg en første titt på hvordan masteren din blir overført til vinyl. Tenk på det som en generalprøve for vinylmasteren din før du betaler for hele vinylproduksjonsprosessen.

Hva du bør være oppmerksom på under den innledende vinylskjæringsprosessen

Vær oppmerksom på under avspilling:

• Inner groove distortion: harde høye toner eller sizzle mot slutten av en side
• Sibilance: overdrevent skarpe S-er eller hi-hats rundt 5-10 kHz
• Klipping eller brudd: Signaliserer at kuttet ble presset for varmt

Lytt også etter overflatestøy eller ubalanse i kanalene, ettersom det kan være problemer med vinylmasteren, vinylskjæringsprosessen eller til og med vinylavspillingsoppsettet.

De fleste prosjekter trenger en eller to revisjonsrunder, spesielt hvis du jobber tett med klippeingeniøren. Tydelig kommunikasjon og rene mikser reduserer frem og tilbake. Når lakken er godkjent, blir den til vinylmasteren som brukes til å lage metallstemplet for pressing.

Levering av vinylmasteren

Når miksen er ferdig og lydteknikeren har formet den for vinyl, er det på tide å klargjøre filene for skjæremaskinen. I motsetning til digitale utgivelser krever mastering for vinyl noen spesifikke tekniske og formateringsmessige trinn for å unngå overraskelser i etterkant.

Filspesifikasjoner for vinylskjæring

Vinylmasteren din bør leveres som 24-biters / 96 kHz WAV-filer for å få best mulig gjengivelse. Unngå å bruke sample rate-konvertering eller dither med mindre klipperen ber om det. De fleste teknikere foretrekker én WAV-fil per side, tydelig merket som "Side A" og "Side B".

Sekvens og fades

Ta med et PQ-ark (også kalt et sportidsark) som beskriver:

• Navn og rekkefølge på spor
• Starttider for hvert spor
• Lengden på stillheten mellom sporene
• Hvor overtoninger skal starte og slutte (hvis aktuelt)

Ikke legg inn digitale fades i lydfilene med mindre du blir bedt om det. Teknikere foretrekker ofte å bruke fades manuelt under klippingen for å tilpasse sporavstand og musikalsk flyt.

Merk alt tydelig

Hver fil skal være tydelig merket med:

• Navn på kunstner/prosjekt
• Side-ID (A/B/C/D)
• Spor ordre
• Total kjøretid

Uklarheter her kan forsinke pressingen.

Kommunikasjon med Vinyl Cutting Engineer

En vinylmaster med god lyd kommer ikke bare fra rene mikser. Det kommer også av tydelig og åpen kommunikasjon med lydteknikeren. Jo mer kontekst du gir dem, desto bedre kan de forme platen din for optimal avspilling, og desto mindre trenger du å bekymre deg for å gå gjennom mange vinylskjæringsøkter.

Hva du skal dele

Vær spesifikk når det gjelder sjanger og ønsket stemning for utgivelsen din. Del referansealbum hvis du har et bestemt lydmessig mål. Påpek også momenter som kan gi røde flagg, for eksempel en skarp synthspike, et tett bassdrop eller en lang, stille outro.

Eksempel: "Spor 3 har en aggressiv vokal ved 2:10 som jeg gjerne vil beholde intakt. Si ifra hvis den forårsaker sibilans."

Spørsmål som er verdt å stille

• "Kommer du til å bruke EQ eller kompresjon under klippingen?" Noen lydteknikere gjør en liten tonal forming for å tilpasse seg mediet. Andre foretrekker at du gjør alt på forhånd.
• "Anbefaler du et testklipp?" Det er ikke alltid nødvendig, men det kan fange opp problemer tidlig.
• "Skal jeg levere en vinylklar master, eller skal dere preppe fra den digitale versjonen?" Bekreft alltid hvem som håndterer de siste justeringene.

Litt klarhet på forhånd kan forhindre kostbare feil og sikre at den første testklippen allerede høres tilnærmet endelig ut.

Hensyn til pressverk

Når lakken er godkjent, tar trykkeriet over. Her er det viktig å finne et trykkeri som har erfaring med å skjære fra vinylmastere, ikke bare digitale filer.

Før du sender noe som helst, bør du be om deres foretrukne vinylmasterformat, loudness-område og anbefalinger for sporavstand. Disse kan variere noe fra fabrikk til fabrikk, og ved å justere tidlig unngår du problemer senere.

Du kan også bruke denne tiden til å velge mellom svart og farget vinyl. Jeg er en stor fan av farget vinyl, men selv om det ser kult ut, introduserer det ofte mer overflatestøy. Svart vinyl bruker kullsvart, som styrker materialet og forbedrer avspillingskonsistensen. Hvis du prioriterer troskap, bør du velge svart.

Derfra kan du skaffe deg noen prøvepressinger av vinylplatene dine. Testpressinger er din siste sjanse til å fange opp fysiske defekter eller lydproblemer. De fleste ingeniører anbefaler å bestille minst fem eksemplarer for å sjekke konsistensen på tvers av pressinger.

Til slutt bør du diskutere vekten på vinylplatene du mottar. Tyngre 180 grams pressinger er mer holdbare og reduserer risikoen for skjevhet. Lydkvaliteten kommer imidlertid fra masteren, ikke vekten. Mange audiofile plater veier 140 g og låter fantastisk.

Et godt pressverk, kombinert med god kommunikasjon og kvalitetsmastere, utgjør hele forskjellen mellom en plate som synger og en som hopper over.

Bruk av vår masteringmotor

Mastering av miksen din, spesielt for vinyl, er på ingen måte en enkel oppgave, og hvis mastering ikke er din sterke side, kan du alltids henvende deg til en sofistikert AI Mastering Engine som eMastered. Det vil ikke bare spare deg for tid og penger, men også gjøre hele prosessen problemfri.

Du får mange kontroller for å velge akkurat de innstillingene du vil ha, og det beste er at du kan prøve det gratis. Gå over til eMastered nå, last opp miksen din og se magien skje!

Avsluttende tanker - Mastering for vinylutgivelse

Mastering for vinyl er både en teknisk og kreativ prosess som krever tålmodighet, presisjon og samarbeid. I motsetning til digitale plattformer krever vinyl at man har en intensjon i hvert eneste trinn, fra EQ-innstillingene til sporsekvenseringen.

Ikke behandle det som en ettertanke. Samarbeid tett med lydteknikeren under masteringsprosessen og med trykkeriet under skjæreprosessen. Be om testkutt av vinylplatene dine, og lytt på virkelige oppsett før du forplikter deg til en full produksjon. Plater med god lyd kommer av tydelig kommunikasjon, nøye forberedelser og at du vet når du skal stole på ørene dine fremfor en bølgeform.

Fremfor alt bør du nyte prosessen. Når den ferdige platen treffer platespilleren og låter helt riktig, vet du at det var verdt innsatsen!