Hvis du hører på populærmusikk, har du sannsynligvis allerede opplevd magien som sampling kan tilføre musikkproduksjon. En sampler er i utgangspunktet en enhet eller programvare som tar opp, manipulerer og spiller av lydfiler. Men det er også et kraftig kreativt verktøy som har bidratt til å definere hele sjangre og omforme arbeidsflyten i moderne musikkproduksjon.

Sampleren er et av de mest allsidige instrumentene i en produsents verktøykasse, fra 1980-tallets hiphop-samplede trommebreaks til store orkestrale hybridfilmmusikk av Hans Zimmer. Enten du lager beats, lager filmmusikk, designer lydeffekter eller bare tuller rundt i Ableton Live, er det viktig å forstå hvordan samplere fungerer for å kunne utnytte deres fulle potensial.

I denne artikkelen tar vi en titt på hvor samplere kommer fra, hvordan de fungerer, og hvordan du best kan bruke samplingsteknologien til å blåse liv i din egen musikk. Ja, til og med du Nickelback...

Hvordan kom vi hit? En kort historie om prøvetaking

Sampling har røtter helt tilbake til midten av 1900-tallet, da den franske komponisten Pierre Schaeffer utviklet en eksperimentell komposisjonsteknikk som brukte funnet lyd som råmateriale (musique concrète). Ved å manipulere de analoge båndopptakene gjennom å klippe, spleise og loope, ble det skapt helt nye lydverdener.

På 1960-tallet ble tape replay-keyboards omfavnet av artister som The Beatles, David Bowie og Pink Floyd. Disse klaviaturinstrumentene brukte analogt bånd til å lagre opptak av ekte instrumenter, med Mellotron som den mest kjente modellen. De var den første formen for samplerinstrumenter, men kontaktene mellom båndhodene og de mange båndmekanismene gjorde at slike systemer var uhåndterlige og kompliserte å bruke.

Den virkelige samplingsrevolusjonen kom med inntoget av digital lagring. Den første minnebaserte sampleren som var kommersielt tilgjengelig, var Computer Music Melodian i 1976, og kort tid etter fulgte tungvektere som Fairlight CMI, E-MU Emulator og Akai S900.

Disse samplingssynthesizerne gjorde det mulig for produsenter å ta opp og lagre digitale samplinger, mappe dem over et keyboard og manipulere dem på nye måter. De hadde imidlertid en voldsom prislapp - de tidlige Fairlight-modellene kostet fra 30 000 dollar (ca. 130 000 dollar i dagens pengeverdi).

Etter hvert som den digitale teknologien utviklet seg, ble samplere billigere og kraftigere. Relativt billige samplere gjorde det mulig for hiphop-artister å omfavne sampling som en rimelig måte å bruke deler av eksisterende opptak og gjøre dem om til nye kreasjoner. Da Akai MPC60 kom på markedet i 1988, ble den en viktig brikke på hiphop- og dansescenen, og den fikk en plass i musikkhistorien.

Digital samplingsteknologi fant veien inn i alle tenkelige sjangre. Samplingskulturen eksploderte, men den utløste også en juridisk (og etisk ) debatt om opphavsrett og eierskap.

Fra Beatles og Björk til Daft Punk og Aphex Twin har sampling blitt en hjørnestein i moderne produksjonsteknikk - og de kreative mulighetene den gir, er nesten ubegrensede.

Hva er en Sampler i musikk?

Så hva er egentlig en sampler i musikk? Enkelt forklart er en sampler et musikkinstrument, enten det er maskinvare eller programvare, som bruker opptak av ekte eller kunstige instrumenter, eller andre opptak, til å generere lyd. Som oftest kan brukeren spille av disse lydene over en rekke tonehøyder, og manipulere lyden på andre måter.

La oss si at du tar opp svigermoren din som klager over tøyvasken. Med sampleredigering kan du ta opptaket, tone det opp eller ned, trimme det, loope det, reversere det eller dele det opp i mindre deler. Du kan ta disse redigeringene og spille dem som et instrument, eller tilordne forskjellige lyder til forskjellige pads eller tangenter og lage et trommebeat av klagingen hennes. Det er virkelig gøy.

Samplere kan brukes til å imitere ekte instrumenter (som for eksempel en fiolin), skape nye lyder fra uvanlige kilder (som det nevnte svigermorscenariet) eller spille inn musikkbiter for avspilling.

I motsetning til analoge synthesizere, som genererer lyder fra oscillatorer, spiller en sampler av innspilt lyd. Men i dag tilbyr moderne samplere lignende prosesseringsteknikker som filtre, granulær eller subtraktiv syntese, LFO-er og effekter, som gjør at grensen mellom de to blir mer utydelig.

Hvordan fungerer prøvetakere?

La oss se hvordan en sampler lager sitt spesielle pølsemerke. Den grunnleggende prosessen er relativt enkel uansett hvilken sampler du bruker.

Ta opp eller importere

Først spiller du inn en lyd eller laster opp et eksisterende sample - kickdrum, bilhorn, vokal, alt er tillatt i samplingsverdenen.

Rediger prøven

Du kan trimme start- og sluttpunktene for den samplede lyden slik at bare den lyden du vil høre, blir igjen, normalisere volumet og fade inn/ut for å få det til å høres jevnt ut.

Kartlegging av utvalget

De fleste samplere lar deg tilordne samplingen til bestemte tangenter, eller kromatisk over en rekke tangenter. Hvis du bruker flere samplinger, kan de arrangeres på tvers av klaviaturet eller tilordnes en tone eller en gruppe med toner.

I eksempelet nedenfor er et enkelt sample tilordnet til tangentene mellom C3 og C4. Hvis jeg skulle bygge et perkussivt sett av flere sampler, ville jeg tilordnet hver sampling til individuelle tangenter.

Tuning og tidsmanipulering

Du kan pitch-shifte samplet for å gjøre det høyere eller lavere, eller time-stretche det for å tilpasse det til sporets tempo uten å endre pitch. Moderne samplere gjør dette sømløst. I bildet nedenfor har jeg pitchet samplet tre halvtoner opp og doblet hastigheten.

Looping og konvolutter

Angi loop-punkter for å gjenta en del av samplet. Dette er spesielt nyttig for å skape en vedvarende lyd fra et kort sample. Justering av crossfade vil bidra til at det høres naturlig ut når lyden loopes.

Attack, decay, sustain og release (ADSR) kan alle justeres for å forme måten lyden oppfører seg på når den utløses.

Multi-sampling

De fleste samplere lar deg laste inn flere versjoner av samme lyd og automatisk veksle mellom dem basert på bestemte MIDI-meldinger. Hver notebeskjed som mottas av sampleren, gir tilgang til et bestemt sample basert på hvordan du har konfigurert det.

Tastatursporing

Hvis du mapper en enkelt sample over hele klaviaturet, kan det høres unaturlig ut, spesielt i de høyere eller lavere registrene. Det er fordi et instruments klangfarge endrer seg med tonehøyden.

Hvis du samplet hver eneste tone kromatisk innenfor et instruments område, ville du snart gå tom for digitalt minne.

For å motvirke dette sampler ingeniører flere toner på tvers av et instrument, vanligvis med intervaller på en liten terts. Disse samplingene brukes deretter til å lage soner som kartlegges over hele klaviaturet. Med tastatursporing kan samplingen i den aktuelle sonen forskyves i tonehøyde med en passende mengde når du trykker på forskjellige taster.

Hvis du for eksempel sampler en fiolin som spiller C3, og igjen på D#3, vil den første samplingen bli mappet til å spille fra B2 - C#3, og den andre samplingen fra D3 - E3. Denne prosessen gjentas over hele instrumentets område. Det er møysommelig, men det er verdt det!

Denne prosessen med keymapping er også måten samplede trommesett bygges opp på, men hver enkelt perkusjonslyd mappes kun til én enkelt tangent eller pad.

Lagdeling av hastighet

Et musikkinstrument kan også ha forskjellig klang avhengig av hvor høyt eller lavt det spilles. I digital sampling kan dette gjenskapes ved hjelp av velocity layering, som automatisk veksler mellom de ulike samplingene basert på hvor hardt en tast trykkes ned.

Modulasjon og effekter

De fleste samplere har innebygde filtre og LFO-er, slik at du kan modulere parametere som tonehøyde, volum og filter cutoff for dynamisk lydforming.

Utløser

Samples utløses enten av innebygde pads eller taster (hvis det er en maskinvareenhet) eller via et tilkoblet musikktastatur eller MIDI-kontroller (hvis det er programvare).

Samplene kan stilles inn til å spille én gang per tastetrykk (såkalt one-shot - vanlig med trommesamples), eller til å spille kontinuerlig så lenge tasten holdes nede. Hvis det er angitt loop-punkter på samplet, spilles lyden av til du slipper fingeren fra tasten eller puten, ellers spilles samplet til slutten og stopper.

Alle disse funksjonene gjør at sampleren ikke bare er en avspillingsmotor, men også en lekeplass for soniske eksperimenter.

Typer prøvetakere

Hver sampler er forskjellig og tilbyr unike digitale teknikker for å skape musikalske ideer. Grovt sett kan samplere plasseres i én av to kategorier:

Maskinvareprøvetakere

Maskinvaresamplere gir brukeren taktil kontroll og frittstående ytelse. De har ofte pads for å trigge samplinger, og kontrollere for manipulering av samplinger.

Mange prøvetakere i denne kategorien bruker solid state-minnekort for innebygd lagring, noe som gir rask og effektiv lagring og overføring av prøvedata.

Avhengig av hvordan den fungerer, kan en maskinvaresampler bli referert til som en frasesampler. Frasesamplere er beregnet på å trigge engangslyder, for eksempel trommeslag eller en loop av et trommeslag.

Hver sample er tilordnet en enkelt pad (eller tone), og samplingsmotoren endrer ikke samplingen; den spiller dem bare av. Du kan selvfølgelig redigere selve samplingen for å endre tonehøyde eller time-stretch, men frasesamplere er ikke laget for å bygge et musikkinstrument fra samplinger.

Hele ideen bak frasesampling er at det forenkler prosessen - når du først har satt opp biblioteket ditt, kan du fokusere på å lage musikken.

Digitale samplere i maskinvare er robust bygget, noe som gjør dem ideelle for liveopptredener eller live-looping. De er populære blant produsenter av hiphop og elektronisk musikk.

Profesjonelle maskinvaresamplere inkluderer:

• Akai MPC X
• Roland SP404
• Native Instruments' Maschine
• Elekton Digitakt II

Programvareprøvetakere

Programvaresamplere integreres bedre med digitale lydarbeidsstasjoner (DAW-er) og gir større fleksibilitet når det gjelder redigering og prosessering, i tillegg til et mer allsidig brukergrensesnitt.

Noen samplere spesialiserer seg på spesifikke oppgaver; Native Instruments' Battery og XLN Audios XO fungerer på samme måte som maskinvaretrommemaskiner, mens Kontakt ofte brukes til å skape instrumenter med realistisk lyd. Andre er designet med tanke på mer eksperimentell lyddesign, eller har en kombinasjon av sampling og syntese.

Programvaresamplere er virkelig gode når det gjelder multisampling, lagdeling og integrering med MIDI og automatisering.

Hvis du eier en digital lydarbeidsstasjon, eier du allerede en sampler! Praktisk talt alle DAW-er leveres med sin egen innebygde sampler, for eksempel Abletons Sampler, Logics Quick S ampler og FL Studios SliceX.

Selv om alle disse har et bredt spekter av samplingsteknologi, finnes det massevis av andre sampler-plugins som er tilgjengelige hvis du virkelig vil ta i et tak, f.eks:

• Native Instruments' Kontakt
• Serato Sample 2.0
• Arturia CMI V
• Steinberg Halion

Alle disse leveres med et forhåndsinstallert bibliotek av lyder for å komme i gang, men den virkelige gleden ligger i å skape nye lyder selv!

Bruk av samplere i musikkproduksjon

En av de store fordelene med digital teknologi er at den gir musikere tilgang til autentiske emuleringer av tradisjonelle instrumenter og ensembler som ellers ville vært utenfor deres rekkevidde. Spitfires BBC Symphony Orchestra er et godt eksempel på dette; et av verdens beste orkestre som er tilgjengelig for deg for mindre enn kostnaden for flybilletten for å se dem spille live.

Men sampling handler ikke bare om å låne lyder fra den virkelige verden - det handler om å forvandle dem med alle de kreative mulighetene som digitale samplere byr på. Her er noen oppfinnsomme måter å bruke sampling på i musikkproduksjonen din.

Opprette looper og beats

Da samplere først kom på banen, ble de hovedsakelig brukt til å lage trommelooper, kanskje med en og annen frase her og der. Produsenter av elektronisk musikk og hiphop bruker dem fortsatt på denne måten i dag, og skaper unike mønstre med de mange samplene de har til rådighet.

Det fine med å bruke en sampler til å lage en trommeloop er at du kan bruke absolutt alle kombinasjoner av lyder for å bygge settet.

Hakke og skjære

Ta et trommebeat eller en musikalsk frase , skjær det opp i individuelle hits, omorganiser dem alle, og du har en helt ny ting på gang. Dette kan være en fin måte å puste liv i et spor som ikke helt holder mål, eller når du føler deg uinspirert.

Lagdeling og resampling

Ved å stable samplinger sammen for å skape en sammensatt lyd - for eksempel ved å legge tre snares med ulike lydkarakteristikker i lag - kan du skape slagkraftige og komplekse teksturer.

Resampling tar dette ett skritt videre: Du kan bounce en lagdelt lyd for å lage en ny lydfil, og deretter manipulere den som en ny sample.

Funnet lyd og feltopptak

Bruk telefonen eller en dedikert feltopptaker til å fange opp lyder i verden rundt deg - en T-banestasjon, vinden i trærne eller kompisen din som raper.

Last disse perlene inn i sampleren din og gå amok! Du kan forvandle praktisk talt hvilken som helst funnet lyd til perkusjon, pads eller abstrakte landskap. Biosphere er en produsent av elektronisk musikk som bruker funnet lyd med stor effekt.

Granulær prøvetaking

Granulære digitale samplere deler opp lyd i bittesmå korn og omorganiserer dem i sanntid - litt som å hakke og skjære, men på mikronivå. Denne prosessen skaper den typen frodige, foranderlige teksturer som er perfekte for filmatisk lyddesign og ambient musikkproduksjon.

Prøvebasert sammensetning

Noen artister bygger hele repertoaret sitt på samplinger, på samme måte som i musique concrète-stilen. Enten det er vokalutdrag, radiostøy eller lyder fra bilen din, spiller du ikke bare noter - du maler med lyder.

Fremføring og live-looping

Liveartister bruker samplere til å trigge looper og effekter, manipulere lyder og remikse spor, alt mens de er på farten. Enten det er en trommeslager som trigger en episk gong-sample, eller en soloartist som lager og remikser live-looper i farta, trenger ikke samplere å være begrenset til musikkproduksjon i studio!

Bruk av prøvetakere: Klarering av prøver og andre juridiske spørsmål

Det er vel og bra å bruke samplere, men det er verdt å merke seg at ikke alt er fritt vilt for sampling. Hvis du for eksempel tar en vokalhook fra en eksisterende innspilling, må du få tillatelse til å sample. Selv om det bare er én tone, tilhører den tonen noen andre.

På samme måte, hvis du sampler svigermoren din og bruker den i en låt, trenger du hennes tillatelse til å offentliggjøre den.

Hvis du liker å plyndre samplepakker til lydene dine, må du sjekke lisensavtalen for sluttbrukere (EULA) for detaljer om hvordan de kan brukes.

Vær kreativ, men vær oppmerksom på kildene dine!

Konklusjon

Det finnes ingen riktig eller gal måte å bruke en sampler på. Alt handler om kreativitet og eksperimentering. Kattens mjau kan utvikle seg til en frodig pad, eller en vokal fra en favorittnevø kan bli hovedhooken i din neste hit.

Samplere kan bidra til å utvikle et unikt lydbilde for deg som artist, og åpner for et bredt spekter av klangmuligheter. Enten du bruker dem alene eller sammen med andre instrumenter, er det bare fantasien som setter grenser.

Gå nå ut og smak på musikken!