Hvert musikkstykke puster i sin egen tid. Det er bokstavelig talt der ordet "tempo" kommer fra - det italienske ordet for "tid". Uten denne ryggraden gir alle de andre byggesteinene i musikken - rytme, harmoni og melodi - ingen mening.

Alle tempi måles i slag per minutt (forkortet BPM). Kanskje er du kjent med begrepet, men hvis du noen gang har lurt på hva BPM er i musikk, hvorfor det er så viktig, eller hvordan det kan brukes kreativt, er denne fine ordsamlingen akkurat det legen har bestilt!

Hva er BPM, og hvorfor er det viktig?

BPM er måleenheten som brukes til å bestemme tempoet i et musikkstykke. BPM står for beats per minute, og det er nettopp det den teller - hvor mange slag som forekommer i løpet av ett minutt.

Enten du komponerer en ny låt, er DJ i et eksklusivt bryllup eller bare vipper med foten til den siste utgivelsen fra Nickelback, så jobber BPM i det stille bak kulissene.

BPM påvirker stemningen og energien i låten, og kan påvirke hvordan lytterne reagerer på musikken. Selv om du øker BPM bare noen få takter, kan det utgjøre en stor forskjell for hvordan en låt lander.

Hvordan beregnes BPM?

Leserveiledning: For å forstå BPM fullt ut må du forberede deg på en liten smule musikkteori. Men ikke vær redd - det er ikke rakettvitenskap!

Den enkleste måten å beregne en sangs BPM på er selvsagt å spørre på internett, eller bruke en BPM-app til å finne ut av det for deg. Noen apper beregner den nøyaktige BPM-en til en sang mens du tapper med.

For å gjøre det manuelt teller du ganske enkelt antall slag som forekommer i løpet av et tidsrom på 15 sekunder, og multipliserer deretter resultatet med 4. Hvis det er ett slag per sekund, er tempoet 60 BPM.

Men (og dette er et stort men) hvordan vet du hvilke takter du skal telle?

Skriv inn taktarten.

Når musikk skrives ned, vil den (nesten) alltid ha en taktart, slik som denne:

Taktarten bestemmer taktslagene, og hvordan de er inndelt. Det øverste tallet forteller oss hvor mange takter det er i hver takt (underinndelingen) - men i denne artikkelen kan vi se bort fra det. Det er det nederste tallet som teller. Det forteller oss hva slags slag det er, og det er det vi bruker til å beregne BPM for en sang.

Vanligvis vil det nederste tallet som angir noteverdien, være en 4, 8, 2 eller av og til en 16.

• 4 = kvartnote
• 8 = åttendedelsnote
• 2 = Halv tone
• 16 = Sekstendelsnote

I moderne popmusikk (og da mener jeg alle sjangre, ikke bare pop) vil noteverdien som oftest være en kvartnote. 4/4 er de facto taktarten for de fleste sanger, men ikke alle.

For eksempel er Bruno Mars' duett med Lady Gaga Die With a Smile i 6/8, så for å beregne BPM må man telle hver åttende takt som forekommer i løpet av en periode på 60 sekunder. Hvis du er interessert, er det 158 BPM.

https://youtu.be/kPa7bsKwL-c?si=oEYSUUWtRw9w6-ZV

Hvorfor er noteverdien så viktig for BPM? For hvis du teller BPM for en låt med halve noter, og trommeslageren du har hyret inn til konserten tror at du snakker om fjerdedelsnoter, kommer du til å ende opp med en ekstremt rask versjon av låten din!

For å gjøre det enklere å forstå, uttrykkes BPM ofte som en noteverdi og et tall.

Tempo vs. BPM

Nå tenker du kanskje "Er ikke BPM bare en annen måte å si tempo på?". ' Vel, på en måte, men ikke helt.

BPM er en veldig presis måling, mens tempomarkeringer gir en mer generell følelse av hvor du må ligge for at det skal låte riktig.

To sanger med nøyaktig samme BPM-merking - for eksempel 120 BPM - vil spilles i nøyaktig samme tempo, eller hastighet. På den annen side kan to musikkstykker som har samme tempomarkering, spilles i litt forskjellig BPM.

Hvorfor det, spør du kanskje. La oss ta en titt på historien bak det hele.

Livet før BPM

Før i tiden, lenge før BPM ble et kvantifiserbart tall, brukte komponister av klassisk musikk beskrivende termer bestående av ett eller flere ord for å angi hvilket tempo et musikkstykke skulle spilles i. Det var den gang komponistene delte verkene sine på noter, og alle musikkstykker hadde en tempomerking øverst.

Disse markeringene var verdifulle fordi de ga både en tempoangivelse og en stemningsangivelse. Mange komponister brukte italienske tempomarkeringer siden disse var normen, selv om noen komponister senere kombinerte tyske tempomarkeringer med tradisjonelle italienske markeringer.

Noen vanlige tempomarkeringer inkluderer

• Grave (20-40 BPM): ekstremt langsom og høytidelig
• Largo (45-50 BPM): stort sett
• Adagio (55-65 BPM): langsomt og staselig
• Andante (70-110 BPM): i gangtempo
• Allegro (110-130 BPM): raskt, raskt og lyst
• Vivace (130-140 BPM): livlig og rask
• Presto (170 - 200BPM): ekstremt raskt

Som du kan se av listen ovenfor, var musikkens tempo i stor grad åpent for tolkning. Ofte ble det brukt italienske tilleggsord for å snevre inn disse intervallene. For eksempel ville tempomarkeringen allegro agitato antyde en mer rastløs versjon av det vanlige allegro, som derfor ble spilt i et litt raskere tempo.

Gå inn i metronomen

På begynnelsen av 1800-tallet oppfant en smart fyr ved navn Johann Maelzel metronomen - et apparat som avgir et jevnt klikk med jevne mellomrom, og som kan justeres av brukeren.

Dette gjorde det mulig for komponister å angi et bestemt tempo på partiturene sine, og bruken av metronomer ble stadig mer populær. Beethoven var en av de første til å ta i bruk metronomen, og publiserte spesifikke BPM-angivelser for de åtte symfoniene han hadde skrevet tidlig i attenårene.

De første metronomene hadde sine særegenheter, og noen ga litt forskjellige tempi for samme markerte BPM. Etter hvert som teknologien og teknikken ble bedre, ble også den nøyaktige målingen av BPM bedre, og over tid skjedde det et gradvis skifte fra mer subjektive tempoangivelser til presise BPM-markeringer.

I dag bruker komponister gjerne en kombinasjon av tempo- og BPM-markeringer for å formidle både følelsen og tempoet på en presis måte.

Moderne elektronikk har gjort BPM-måling ekstremt nøyaktig, og BPM er gullstandarden. Det brukes i DAW-er, DJ-programvare og musikkapper. Fra temposynkroniserte lysrigger til spillelister for trening og lydspor for spill - BPM er det sentrale organiseringsprinsippet i moderne musikk.

Hvordan BPM brukes i dag

Enten du lager hiphop-beats eller designer et lysshow for en stadionkonsert, spiller BPM en sentral rolle i å holde alt stramt og sammenhengende. Tenk på det som en usynlig kraft som sørger for at alle de bevegelige delene fungerer synkronisert.

Musikkproduksjon

I de fleste musikkprogrammer - som Logic Pro, Ableton Live eller FL Studio - kan du stille inn BPM for et spor når du setter opp økten. Dette fungerer som ryggraden i økten, og holder alle elementene i takt med hverandre.

Hvis du bare jobber med MIDI, kan du justere BPM etter at du har programmert alle delene. Noen programvarer kan også automatisk justere lyden slik at den passer til musikkens tempo etter hvert som den endres - Ableton Live var en av de første DAW-ene som introduserte denne funksjonen, noe som gjorde det mye enklere å gjøre ting som å bruke en 120 BPM-loop i en 100 BPM-økt.

DJ-ing

Hvis du DJ-er for å holde tak over hodet, er BPM avgjørende for å tilpasse tempoet til to sanger slik at de kan mikses sammen på en smidig måte. Mange DJ-programvarer, som Traktor, Serato og Rekordbox, registrerer automatisk BPM for en låt, slik at du kan fokusere på stemningen og overgangene, og ikke så mye på hvor mange slag i minuttet den enkelte låten har.

Live-opptreden

BPM er også en avgjørende faktor i liveopptredener. Tempo kan automatiseres eller styres av MIDI eller klikkspor. Lysdesignere og visuelle kunstnere kan bruke BPM til å synkronisere effektene sine med musikkens tempo.

Finne tempoet i en sang

Det er mange måter å flå en katt på (hva nå enn det betyr), og det samme gjelder for å finne ut BPM i en låt.

Internett

Et raskt Google-søk (andre søkemotorer er tilgjengelige) vil gi deg BPM for hvilken som helst sang du spør om. Men vær oppmerksom på at resultatene noen ganger ikke er 100 % nøyaktige.

Digitale metronomer eller apper for å trykke på tempo

En nettbasert metronom, eller en metronom som lar deg trykke inn tempoet, er en praktisk måte å finne ut av tempoet i en sang på.

Tell det

Ved å telle antall takter som forekommer i løpet av en periode på 15 eller 30 sekunder, får du BPM for en sang når du firedobler eller dobler resultatet.

DAW-er

Du kan også bruke DAW-en din til å finne beats per minutt i en sang, hvis den har en tap tempo-funksjon eller en BPM-analysator.

Læring av BPM-er

BPM er en svært presis måling av en sangs tempo, og man kan ikke forvente at mennesker umiddelbart skal kunne spille en bestemt BPM i riktig tempo på forespørsel.

Det finnes imidlertid et smart triks for å måle hvor rask eller treg en BPM er, og omtrentlig hastighet; nemlig å huske takter og sanger på bestemte BPM-er. Hvis du vet at en sang har 120 BPM og en annen 130 BPM, kan du dele opp forskjellen og gjette deg frem til 125 BPM.

Her er noen ideer for å komme i gang, men dette trikset fungerer best når du kan en sang ut og inn, så bytt gjerne ut med dine egne ideer.

• Money Trees - Kendrick Lamar (72 BPM)
• Hit Me Baby (One More Time) - Britney Spears (93 BPM)
• Staying Alive - The Bee Gees (104 BPM)
• Uptown Funk - Bruno Mars (115 BPM)
• Rundt om i verden - Daft Punk (121 BPM)
• Go Your Own Way - Fleetwood Mac (134 BPM)
• Mr Brightside - The Killers (148 BPM)
• Hey Ya! - Outkast (158 BPM)

Hvis du memorerer noen ekstremt langsomme sanger, eller låter som går i et raskere tempo, får du effektivt tre BPM for prisen av én; ved å bruke halv- eller dobbelttakt til halvparten eller det dobbelte av originalens slag per minutt.

Hvordan BPM påvirker musikkfølelse og sjanger

BPM er mer enn bare et tall. Det er et kreativt valg som påvirker hvordan et musikkstykke føles, og den emosjonelle virkningen det har på lytteren.

Sanger med et lavere tempo (60-90 BPM) vil føles mer introspektive, avslappede eller drømmende.

Moderat raske tempi (90 - 120BPM) gir en avslappet, men litt energisk følelse.

Et høyere BPM-område på 120-150 gir publikum energi, noe som gjør dem populære i EDM og andre dansemusikksjangre.

Et spor med en BPM på over 150 er energisk, intenst og noen ganger overveldende. Ideell for drum & bass, speed metal og gabber.

Som en generell regel har ulike sjangre en tendens til å holde seg innenfor visse BPM-intervaller.

• Hip hop: ligger i området 60-100 BPM.
• Pop: flyter mellom 100 og 140 BPM
• EDM: Vil vanligvis ligge rundt 130 BPM

Det finnes alltid unntak, men du kan ikke bryte reglene hvis du ikke vet hva de er ;)

Noen sjangre leker til og med med lytterens oppfatning av tempo. Trap, for eksempel, bruker ofte en BPM på 140, men samspillet mellom kick og snare, sammen med energisk raske hi-hat-mønstre, kan få det til å føles som om det både er en raskere og en lavere BPM på samme tid.

Tips for å jobbe med BPM

Enten du produserer, øver eller spiller, jobber du med BPM når du jobber med musikk. Her er noen ideer for å holde ting friskt.

Eksperimenter med halv- og dobbeltid

Å spille i halv- og dobbelttakt endrer rytmen i en sang, snarere enn selve tempoet. En låt i 120 BPM spilt i halv takt vil føles som om den er i 60 BPM. Denne typen manipulasjoner er ypperlige for breakdowns eller for å heve energinivået i et spor.

Moduler tempoet

BPM i et spor trenger ikke å være det samme hele veien. Det er ikke uvanlig at produsenter øker tempoet i refrenget i en låt for å tilføre litt ekstra energi. På samme måte kan det være lurt å senke tempoet i en bro eller et breakdown.

Disse moduleringene kan være gradvise eller plutselige. Ofte er forskjellen bare noen få slag i minuttet, men det kan utgjøre hele forskjellen!

Hvis du skal lage filmmusikktempo, er modulasjoner et must hvis du vil komme til kjernen av en historie. De er også veldig nyttige for å få en scene til å starte på en downbeat.

Tempomoduleringer er enkle å programmere i moderne DAW-er - så bruk tempokartet!

Bli nysgjerrig på tempoene dine

Når du begynner å jobbe med et nytt spor, kan du prøve å bremse ned og øke hastigheten på den opprinnelige ideen din for å se hvordan ulike BPM-er påvirker stemningen. Noen ganger kan bare noen få klikk utgjøre hele forskjellen.

Den enkleste måten å gjøre dette på er å spille inn et scratch-spor av ideen din, slik at alt forblir synkronisert når du justerer tempoet.

Forbli menneske

Mekaniske og digitale metronomer er vel og bra, men de som spiller musikken er bare mennesker, og det er helt naturlig å presse og trekke følelsen mot det jevne klikket fra BPM.

Hvis du prøver å spille med metronom, kan du faktisk bli overrasket over hvor vanskelig det kan være. Vi justerer naturligvis underveis, og noen ganger spiller vi litt saktere eller raskere. Det er det som gir musikken liv.

Konklusjon

Beats per minutt (BPM) er mer enn bare tørre tall for musikere. Det er fundamentet som all musikk er bygget på (til og med Nickelback-album). Det former hvordan musikken groover og skaper kontakt med lytterne.

Enten du produserer din første takt, analyserer favorittsangen din eller bare prøver å forstå noter merket allegro energico, er det å kjenne BPM som å ha et musikalsk kompass som kan veilede deg.

Gå ut og lag musikk!