Etter den joniske modusen er den eoliske modusen en av de mest populære modusene i vestlig musikk. Når du lærer deg et instrument, er den eoliske modusen sannsynligvis en av de første du lærer, enten du vet det eller ikke.

Det er en populær skala i moderne og tradisjonell musikk, og derfor er det viktig at du vet alt som er verdt å vite om den!

Ikke la ordet modus overvelde deg.

I dag skal vi dykke ned i og utforske alle detaljene i Aeolian-modus.

Hva er moduser?

Modi er svært like skalaer, som du sannsynligvis allerede kjenner til hvis du har studert grunnleggende musikkteori.

Det som gjør modi unike, er at de har ulike varianter i forhold til durskalaene. I vestlig musikk har vi syv unike modi, som hver kan spilles ved å begynne en durskala på en annen skalagrad.

La oss for eksempel si at vi begynner med C-durskalaen, som lyder C-D-E-F-G-A-B

Hvis vi spiller de samme tonene med utgangspunkt i D (D-E-F-G-A-B-C), får vi d-dorisk modus, den andre modusen i modalrekken.

Hvis vi skulle spille de samme tonene med utgangspunkt i E (E-F-G-A-B-C-D), ville vi ha den frygiske E-modusen, den tredje modusen i modalrekken.

Dette mønsteret fortsetter gjennom alle de syv modi. Slik ser de ut når de er basert på durskalaen:

• C Ionisk modus - C-D-E-F-G-A-B
• D-dorisk modus - D-E-F-G-A-B-C
• E Frygisk modus - E-F-G-A-B-C-D
• F Lydisk modus - F-G-A-B-C-D-E
• G Mixolydisk modus - G-A-B-C-D-E-F
• A Aeolian Mode - A-B-C-D-E-F-G
• B Locrian Mode - B-C-D-E-F-F-G-A

Hva er eolisk modus?

Som du kan se av listen over modi ovenfor, er den eoliske modusen den sjette modusen i durskalaen, siden den begynner på den sjette tonen i durskalaen.

Hvis vi bruker C-durskalaen som eksempel, er den sjette tonen i skalaen A. Det betyr at vi kan kalle den A-eolisk modus, som ser slik ut:

Den eoliske modusen er bygget på en formel med hele og halve trinn, eller hele og halve toner:

W-H-W-W-W-H-W-W

Dette heltrinn/halvtrinnsmønsteret er forskjellig fra durskalaens mønster, som er

W-W-H-W-W-W-W-H

Takket være at den eoliske modusen bruker de samme tonene som den naturlige mollskalaen, er den en av de mest populære modusene.

Aeolian Mode Scale Degrees

Den eoliske modusen er en av de få mollmodusene i modalrekken. Vi kaller det en mollmodus fordi den tredje skalagraden er senket med et halvt trinn, noe som gjør den til en liten terts. Den eoliske modusen er på denne måten svært lik den doriske modusen, men hovedforskjellen er at den eoliske modusen har en senket sekst eller liten sekst.

Her er skalagradene i eolisk modus:

• Rot 1
• Major Second 2
• Liten terts 3
• Perfect Fourth 4
• Perfect Fifth 5
• Moll sjette 6
• Liten septim 7

Her er skalagradene for de ulike modi:

Når du hører naturlig moll når du lytter til musikk, hører du mest sannsynlig den eoliske modusen.

Mange anser den for å være en av de tristeste eller mest høytidelige modi med den ekstra mollseksten, som gjør den litt mørkere enn dorisk.

Funksjonaliteten til den eoliske modusen

Du vil ofte høre den eoliske modusen omtalt som den naturlige mollskalaen eller den relative molltoneskalaen til den deriverte durskalaen.

Hvis du for eksempel har E-dur eller E jonisk, vil den relative mollskalaen eller eoliske skalaen være C naturlig moll eller C eolisk.

For eksemplenes skyld holder vi oss imidlertid til å snakke om den aeoliske skalaen, som er den relative molltonen til C-dur.

En av de beste måtene å høre den eoliske skalaen i akkordform på er ved å spille imaj7-akkorden som finnes i A Aeolian, som er A-C-E-G.

Den eoliske skalaens tonale egenskaper

Når du leter etter de tonale egenskapene til en modus, vil du se etter tonene som gir modusen dens distinkte smak. Med andre ord er de tonale egenskapene de elementene som skiller den fra andre toner.

Ved å se på halvtonetrinnsintervallene og tritonusintervallene kan du få en fornemmelse av de viktigste kvalitetene. Utover det er det også lurt å se på kvaliteten på tredjegradsskalaen for å finne ut om den er dur eller moll.

Det interessante er at vi vanligvis sammenligner modi med jonisk og eolisk for å finne ut hva som kjennetegner dem, men fordi vi ikke kan sammenligne den eoliske skalaen med seg selv, må vi se på noen av de viktigste elementene i den eoliske.

Tritonen i den eoliske skalaen ligger mellom den store sekst og den store seksten, mens halvtonene i den eoliske skalaen ligger mellom den perfekte sekst og den lille seksten, og mellom den store seksten og den lille tertsen.

Til slutt, på grunn av den lille tertsen, kan vi se at kvaliteten er liten.

Selv om man kan si at det er mange karakteristiske toner som kommer fra den eoliske skalaen, mener vi at den senkede sekst eller lille sekst er et av de viktigste elementene i den eoliske skalaen. Det er også denne graden som skiller den eoliske fra den doriske modusen.

Hvordan øve med eolisk modus

En av de beste måtene å øve på eolisk modus på, slik at du får en følelse for det, er ved å bruke pedalmetoden.

En pedal er en konstant drone som bruker grunntonen i den aktuelle eoliske skalaen. Hvis du for eksempel bruker C Aeolian, vil du kontinuerlig spille grunntonen C, samtidig som du spiller de andre tonene i C Aeolian over den for å se hvordan de klinger mot grunntonen.

Hvis du ikke har et flerstemt instrument som gitar eller piano å leke deg med, kan du ganske enkelt veksle mellom grunntonen i den eoliske skalaen du har valgt, og hver av skalaens grader én av gangen. Denne typen øvelse vil hjelpe deg til å få et tydelig inntrykk av de eoliske intervallene.

Hvis du har et flerstemt instrument, kan du også prøve å spille intervallene unisont med den trampede tonen for å se hvordan de høres ut sammen med grunntonen. Vær nøye med tritonus- og halvtonetrinnsintervallene, og hvordan de klinger mot grunntonen.

Eksempler på sanger i eolisk modus

"All Along the Watchtower" - Bob Dylan

En av våre favorittlåter i eolisk kommer fra 1967-utgivelsen av "All Along the Watchtower" av Bob Dylan. Sangen bruker en akkordprogresjon som er i C# Aeolian. Sangen er interessant, ettersom den er lagt opp i en slags trinnvis akkordrekkefølge som beveger seg gjennom den eoliske progresjonen, en akkord om gangen, noe som utvilsomt gir en naturlig mollfølelse.

Akkordprogresjonen i dette sporet er C#m-B-A-B.

"Dani California" - Red Hot Chili Peppers

Selv om den kanskje ikke virker som den mest naturlige mollsangen du noensinne har hørt, er "Dani California" av Red Hot Chili Peppers et utmerket eksempel på en sang i eolisk modus. Sangen er skrevet i aeolisk modus, med versets akkordprogresjoner som lyder Am-G-Dm-Am, og refrengets akkordprogresjoner som lyder F-C-Dm-G.

Lytt til versene for å høre den plagale kadencen (Dm-Am), som avslutter hver av hovedlinjene. Refrenget er litt merkelig, siden du faktisk aldri hører tonika-treklangen. På en måte klarer denne sangen å skape en spenning som tar den ut av mørket i den naturlige mollverdenen for et øyeblikk.

"Losing My Religion" - R.E.M.

"Losing My Religion" er kanskje et av de vanligste eksemplene på den eoliske skalaen, der A Aeolian brukes på den mest åpenbare måten.

Introen starter med F-Dm-G-Am, og går over i Am-Em-Am-Em-Am-Em-Em-Dm-G i versene.

Noe av det virkelig unike med dette sporet er den subtoniske G-akkorden som avslutter hver av intro-, vers- og brosekvensene, og som danner en unik naturlig mollkadence.

Avsluttende tanker - Den eoliske modus

Så godt som hver gang du finner mollskalaen i musikk, er det mest sannsynlig at du bruker den eoliske modusen. Denne vanlige modusen utgjør det meste av musikken du hører i dag. Hvis du vil få en god følelse av hvordan den eoliske modusen klinger, anbefaler vi at du setter deg ned og spiller de hvite tonene fra A til A på pianoet.

Vi håper du føler deg mer komfortabel med den eoliske modusen og med å bruke den i komposisjonene dine!