Lydkabler kan være et overveldende tema for nybegynnere og viderekomne musikere.

Fordi Bluetooth og trådløs teknologi ikke er helt på høyde med det vi trenger i studioene våre, må vi dessverre forholde oss til kabler og ledninger.

Selv om kabler kanskje ikke er det mest spennende temaet i verden, er det avgjørende å vite hvordan du bruker dem til å generere ren lyd gjennom de ulike signalkjedene dine.

For å hjelpe deg på veien mot kabelmesterskap har vi laget en grundig guide til ulike typer lydkabler.

Les videre for å lære mer!

Analoge vs. digitale lydkabler

Før vi dykker ned i den sprø verdenen av kabler, må vi først sørge for at du forstår forskjellen mellom analoge kabler og digitale kabler.

Begge disse kabeltypene er laget for å overføre lydinformasjon. Analoge kabler fungerer imidlertid ved å overføre elektriske lydsignaler, mens digitale kabler fungerer ved å overføre digital binær informasjon.

Balansert vs. ubalansert

Analoge kabler kan også deles inn i to typer, deriblant balanserte og ubalanserte kabler.

Ubalanserte kabler har to ledninger på innsiden, inkludert en jordledning og en lederledning. Disse kablene har høyere risiko for å fange opp støy og radioforstyrrelser.

Balanserte kabler bruker imidlertid en ekstra ledning på innsiden for å eliminere støy og elektrisk brum. På innsiden av disse kablene finner du en jordledning og to lederledninger. Den ekstra lederkabelen eliminerer uønsket støy.

Balanserte og ubalanserte kabler er bare toppen av isfjellet, for du må også finne ut om utstyret du bruker, er balansert eller ubalansert.

Balansert utstyr finnes i alle former og størrelser, men noen av de vanligste er

• Utstyr med XLR-innganger og -utganger
• Studiomikrofon
• PA-systemer
• Profesjonelt opptaksutstyr

Ubalansert utstyr finnes også i mange former og størrelser, blant annet:

• Gitarer og bassgitarer
• Utstyr med RCA-innganger eller -utganger
• Utstyr med 1/4" mono- eller stereo-innganger og -utganger

Hvis du har ubalanserte tilkoblinger som du ønsker å konvertere til balanserte tilkoblinger, kan du bruke eksterne omformere. Hvis du har et komplekst oppsett, kan slike omformere imidlertid bli svært kostbare.

Hvis du konverterer for å bli kvitt brumming, kan du vurdere å kjøpe en Clean Box-konverter i stedet, som gjør underverker når det gjelder å bli kvitt brumming og støy.

Du kan også bruke en standard DI-boks (direkte innsprøytning) til denne typen konvertering. DI-bokser finner du ofte i liveverdenen. Hvis du noen gang har spilt på en scene, har du sannsynligvis sett disse små boksene plassert langs fronten i nærheten av PA-tilkoblingen.

*DI Box Photo

Disse boksene er laget for å koble ubalansert utstyr, som gitarer, synthesizere osv., til balanserte innganger, for eksempel PA-anlegg og miksere. Det fine med denne typen bokser er at du kan bruke lengre kabler uten å måtte bekymre deg for interferens og støy.

Typer lydkabler

Analoge kontakter

1. TS-kabler

TS-kabler, som står for Tip/Sleeve-kabler, kalles noen ganger instrumentkabler eller gitarkabler. Disse kablene er ubalanserte, noe som betyr at du bør holde dem så korte som mulig for å unngå uønsket støy.

Disse kablene er laget for å koble til monokilder, inkludert

• Gitarer, bassgitarer og andre ubalanserte instrumenter
• Effektpedaler
• Blandebatterier
• Trommemaskiner
• Lydgrensesnitt

TS-kabler finner du oftest i 1/4" størrelser. De er imidlertid også vanlige i størrelsene 1/8" eller 3,5 mm. Disse mindre kablene brukes i forbrukerprodukter, for eksempel MP3-spillere og bærbare datamaskiner. Hvis du vil unngå signalstøy, anbefaler vi at du bruker 1/4" TS-kabler når det er mulig, da disse har bedre skjerming.

2. TRS-kabler

TRS-kabler kan se veldig like ut som TS-kabler, men hvis du ser nøye etter, vil du se at det er to små striper på tilkoblingshodet i stedet for to. De kalles Tip/Ring/Sleeve-kabler på grunn av disse tre inndelte områdene på kontakten.

Avhengig av hvordan du bruker TRS-kabler, kan de være balanserte eller ubalanserte. Når TRS-kabler brukes sammen med monoutstyr, kan de for eksempel være balanserte med sine positive, negative og jordede ledere.

TRS-kabler kan imidlertid også overføre stereolydinformasjon, noe som gjør dem ubalanserte. Dette skyldes at hver leder vil ta en av de to stereokanalene som går gjennom kabelen.

TRS-kabler brukes ofte i studiomonitorer, lydgrensesnitt, miksere, hodetelefoner og hodetelefonutganger på visse instrumenter.

Det fine med TRS- og TS-kabler er at du har mange konverteringsmuligheter. Du kan for eksempel enkelt konvertere fra en TRS-kabel til en 3,5 mm adapter.

3. XLR-kabler

XLR-kabler er stort sett overalt i lydverdenen. Disse kablene er klumpete og slitesterke, og du kan forvente en ren og balansert tilkobling. Det fine med XLR-kabler er at du kan kjøre superlange tilkoblinger uten å bekymre deg for støyforstyrrelser som du for eksempel ville fått fra en TS-kabel.

Du finner XLR-kabler på en lang rekke enheter, blant annet

• Mikrofoner
• PA-systemer
• Høyttalere
• DMX-lys
• Synthesizere

XLR garanterer det klareste og skarpeste signalet som er mulig, perfekt for tilkobling av instrumenter og andre enheter for rene opptak eller liveopptredener. Du kan forvente samme klarhet uansett om du bruker en 1,5 meter lang kabel eller en 15 meter lang kabel.

Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke alle XLR-kabler er like. En gullbelagt XLR-kabel er for eksempel mer holdbar enn en kobberbelagt XLR-kabel. Hvis du har en XLR-kabel med individuell folieskjerming og isolasjon for de innvendige ledningene, får du også langt bedre støybeskyttelse.

4. Speakon-kabler

Jeg har ennå ikke funnet et forbrukerapparat som bruker Speakon-kabler, ettersom disse kablene oftest brukes til å koble til høyttalere og forsterkere i profesjonelle omgivelser. Disse kablene er ofte ubalanserte, men de er likevel svært populære alternativer til 1/4"-høyttalerkabler, siden de har en unik design som låser seg på plass, slik at du unngår frakoblinger under de mest energiske liveopptredener.

I tillegg er de mindre utsatt for slitasje takket være forsterket kabelfletting, noe som også gir dem en fordel når det gjelder holdbarhet.

Hvis du skal koble til en enhet som ikke har en Speakon-tilkobling, kan du bruke en adapter som gjør kvarttommers høyttalerkabler om til Speakon-kabler. Du må imidlertid forsikre deg om at Speakon-kablene dine ikke er designet for høyeffekts bi-amp-konfigurasjoner, ettersom vanlige kvarttommers kabler ikke vil fungere.

5. RCA-kabler

Hvis du noen gang har sett bak TV-en eller A/V-systemet hjemme, har du sannsynligvis sett RCA-tilkoblinger. Du finner også ofte RCA-kabler i DJ-oppsett, ettersom de er populære for tilkobling av miksere og platespillere til CDJ-spillere.

RCA-kabler er som TS-kabler i den forstand at de er ubalanserte kabler, det vil si at de bare har to ledninger på innsiden. Derfor er det en god idé å sørge for at RCA-kablene er så korte som mulig for å begrense muligheten for støy.

Mange enheter er laget for å kunne kobles til hverandre med enkle RCA-kontakter. Hvis du har en inkompatibel enhet som ikke har RCA-innganger eller -utganger, kan du imidlertid bruke en rekke konverteringstilkoblinger, for eksempel XLR til RCA eller 3,5 mm til RCA.

6. Banankabler

Banankabler, også kjent som banankontakter eller høyttalerkabler, har samme utseende og størrelse som TS-kabler. De er imidlertid konstruert på en annen måte og er ment for tilkobling av forsterkere og høyttalere. Disse er mer vanlige i forbrukermarkedet, og du finner dem ofte brukt sammen med A/V-mottakere for å koble til eksterne høyttalere.

Digitale kontakter

1. MIDI-kabler

MIDI-kabler er unike i den forstand at de ikke sender lydinformasjon. De sender i stedet digitale hendelsesmeldinger. MIDI-kabler har vært i produksjon siden 1980-tallet. Uten dem ville vi ikke ha kommet så langt som vi har gjort med utviklingen av digital lyd. Disse kablene er lett gjenkjennelige med sine fem-pinners kontakter.

I dag har USB-kabler i mange tilfeller overtatt MIDI-kablers plass. Men det gjør ikke MIDI-kablene mindre viktige som viktige komponenter i mange synthesizere, sequencere og instrumenter.

MIDI-kabler er utskiftbare, noe som betyr at de kan brukes til MIDI In, MIDI Out og MIDI Thru-tilkoblinger. Mange enheter leveres med tre separate porter for disse bruksområdene, slik at du kan plassere dem som du vil i oppsettet eller signalkjeden.

Du kan også bruke MIDI-kabler til å sende og motta informasjon fra flere enheter samtidig.

2. S/PDIF-kabler

S/PDIF-kabler (Sony/Phillips Digital Interface) finnes ofte i A/V-maskinvare, TV-er og spillkonsoller. Du finner disse i to forskjellige former, inkludert koaksial (RCA) og optisk (ofte referert til som Toslink).

I dagens forbrukermarked er S/PDIF-kabler litt utdaterte. Med mindre du eier et eldre mediesystem, har du sannsynligvis HDMI-innganger og -utganger som har erstattet S/PDIF. Den største fordelen med S/PDIF-kabler i forhold til HDMI er imidlertid at de gir en dedikert lydtilkobling i stedet for en fullverdig lyd- og videotilkobling.

3. AES/EBU-kabler

AES-kabler, som offisielt kalles AES3-kabler, er trelederkabler som overfører to kanaler gjennom et bredt spekter av enkeltkontakter, som oftest XLR-kontakter.

Disse kablene ble opprinnelig utviklet på 1980-tallet i et samarbeid mellom Audio Engineering Society og European Broadcasting Union, derav navnet. De ble imidlertid oppgradert en rekke ganger frem til siste gang i 2003.

S/PDIF utviklet sine forbrukervennlige kabler basert på AES/EBU-kabler.

Merk at selv om S/PDIF-kabler har XLR-hoder, betyr forskjellen i motstand at de ikke fungerer for standard XLR-tilkoblinger.

4. USB-kabler

USB-kabler er noen av de mest utbredte og velkjente digitale lydkablene i verden, enten du lytter, lager musikk eller bare overfører data fra én enhet til en annen. Du finner dem i ulike former og størrelser, selv om USB-A- og USB-B-kabler er to av de vanligste.

USB-kabler ble laget for å overføre digitale lyddata. De har i stor grad overtatt MIDI-kablers plass og overfører MIDI-kommandoer samtidig som de gir strøm til bussdrevne enheter. De er ypperlige til å koble datamaskiner til digitale synthesizere og lydgrensesnitt. I mange tilfeller kan en enkelt USB-kabel gjøre samme jobb som flere lyd- og MIDI-kabler.

De siste årene har USB-C-kabelen kommet på markedet, med innebygd lydstøtte av høy kvalitet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at fordi USB er en ganske ny tilkobling, er den ikke kompatibel med mange gamle instrumenter og maskinvaretilbehør. Fordi de ikke er like robuste som andre typer lydkabler (for det meste), er de ikke de beste når det gjelder lang levetid.

5. ADAT-kabler

ADAT-kabler er digitale kabler som brukes til å koble sammen to kompatible enheter. Disse kablene kalles ADAT-kabler på grunn av den optiske ADAT-grensesnittprotokollen som brukes i det kompatible utstyret.

ADAT bruker en optisk kabel, slik at du kan overføre opptil åtte kanaler med 24-bit/48 kHz lyd av høy kvalitet med én enkelt tilkobling.

Du ser dem ofte i studioer som trenger ekstra forforsterkere eller innganger til lydgrensesnitt. Selv om de bruker de samme kontakthodene som S/PDIF-kabler, bruker de forskjellige protokoller.

6. Dante

Dante-kabler er relativt nye kabler i den digitale lydverdenen. For å være helt presis er Dante-kabler egentlig ikke kabler i det hele tatt, men protokollen som brukes til å overføre lyden. Dante-protokollen bruker enten CAT-5 eller CAT-6 Ethernet-kabler.

Vi begynner å se Dante-oppsett mer og mer i live-lydverdenen, og vi er ganske sikre på at det kommer til å bli den nye standarden med tiden. Dante-oppsett har nemlig muligheten til å overføre opptil 256 kanaler ved hjelp av én enkelt Ethernet-kabel, noe som er perfekt for liveopptredener med mange spor.

Du finner ofte Dante-oppsett i form av scenebokser eller digitale slanger som går til en digital mikser. Men vi ser også at Dante dukker opp i enkelte grensesnitt, ettersom det utnytter Ethernet-tilgjengeligheten.

7. FireWire

Det finnes tre typer FireWire-kabler, inkludert FireWire-kabler med fire, seks og ni pinner. FW400 er standard firepinners kontakt, som er laget for å overføre 400 Mbps data. Den seks-pinners kontakten overfører også data med samme hastighet, men den kan også levere likestrøm.

Til slutt har du den ni-pinners kontakten, også kalt FW800, som er dobbelt så rask som FW400 og kan levere strøm på samme måte som den seks-pinners utgaven.

8. HDMI

HDMI-kabler er standardkabler for tilkobling av forbrukerelektronikk, inkludert Blu-Ray-spillere og DVD-spillere. Disse kablene kan overføre ukomprimert lyd og bilde til profesjonelt lydutstyr. Du finner fem kontakttyper i HDMI-verdenen, inkludert type A til E. Hver kontakttype har sin egen pinnekonfigurasjon.

Den beste måten å finne ut hvilken pin-konfigurasjon du skal bruke for utstyret ditt, er å se i bruksanvisningen.

9. Tordenbolt

Thunderbolt kom tilbake i 2012, takket være Apple. Den ble laget for å erstatte 30-pinners kontakter, som ble brukt på Apple-enheter tidligere. Disse kablene har blitt svært populære for tilkobling av en lang rekke eksterne enheter, spesielt innen proff lydutstyr. Hvis du bruker Apple-utstyr etter 2012, har du definitivt brukt en Thunderbolt-kabel.

Det fine med Thunderbolt-tilkoblinger er at de er svært kompatible, takket være det store antallet tilgjengelige omformere. Enten du trenger å konvertere HDMI, USB, VGA eller SC-kort, kan du gjøre det med en Thunderbolt-adapter.

10. D-Sub

D-sub-kabler (forkortet fra D-Subminiature) er flerpolede kontakter som du finner i et bredt spekter av profesjonelt lydutstyr, både analogt og digitalt. Pin-konfigurasjonene kan variere. Du finner disse i 9-, 15-, 25-, 37- og 50-pinners konfigurasjoner.

Mange profesjonelle lydmerker bruker DB25-tilkoblinger, for eksempel Tascam og Mackie.

11. Daisy Chain-kabler

Daisy chain-kabler brukes ofte i gitar- og bassoppsett for å koble sammen flere effekter eller stompbokser for å skape en enkelt signalkjede. Du finner denne typen kabler i et bredt spekter av konfigurasjoner.

Det er verdt å merke seg at daisy chain-kabler ikke overfører lyd eller digital informasjon. I stedet overfører de strøm. Vi mente likevel at det var viktig å ta med disse, ettersom de er svært vanlige i lydoppsett.

Hvordan forholder høyttalere seg til nivåer?

Når du bygger opp lydanlegget og kobler til, er det viktig å ta hensyn til utstyrets nivåklassifisering.

Det finnes fire typer nivåklassifiseringer i kabel- og kontaktverdenen, blant annet

• Høyttalernivå
• Linjenivå
• Instrumentnivå
• Mikrofonens nivå

Den sterkeste av dem alle er høyttalernivået. Som du sikkert vet, krever høyttalere ganske mye kraft for å få så høy lyd som de gjør. Hvis du noen gang har rocket til favorittbandet ditt på et stadion eller danset til favoritt-DJ-en din på en klubb, har du møtt kraften i høyttalernivået.

Den nest sterkeste er linjenivå. Linjenivåsignaler gir en standard når det gjelder spenningsnivå for utstyr. Når du kobler til mikrofoner eller instrumenter, er målet å matche kravene til linjenivå.

Instrumentnivået ligger rett under linjenivået når det gjelder effekt. En del utstyr på instrumentnivå inkluderer gitarer, basser og synthesizere. For å få disse instrumentene opp på linjenivå er det vanlig å bruke DI-bokser.

Den svakeste av dem alle er Mic Level. Hvis du prøver å spille eller spille inn med en mikrofon, trenger du en mikrofonforforsterker for å få den opp på linjenivå. Ellers vil du få et lavt signal-til-gulv-forhold som gjør at mikrofonlyden blir for svak til å høres.

Ting du bør tenke på når du kjøper lydkabler

Kvalitet

Hovedformålet med en lydkabel er å overføre et signal fra en enhet til en annen uten signalforringelse eller ekstern støy. Selvfølgelig er ikke alle kabler laget med samme kvalitetsnivå. For å få et uberørt, støyfritt signal fra kabelen din, må du bruke litt mer penger.

Mens de fleste fritidsmusikere kan klare seg med billige kabler, vil profesjonelle musikere og audiofile ha støyfri overføring med høy kvalitet for nærlytting, innspilling, miksing og mastering.

Det er mange egenskaper du bør se etter i lydkabler av høy kvalitet.

Folk vil ofte fortelle deg at du bør kjøpe kabler med gullbelagte kontakter, fordi gull reduserer motstanden og gir deg en mer holdbar kabel. Det er imidlertid like viktig å merke seg at gull er mer utsatt for slitasje sammenlignet med nikkelbelegg. Hvis du ofte kobler til og fra de gullbelagte kablene dine, kan gullkvaliteten være et større problem.

Hvis vi skulle be deg om å prioritere noen få ting når du er på utkikk etter kvalitetskabler, ville disse tingene være holdbarhet, fleksibilitet og sterk lodding. Med disse få elementene vil du få kabler som vil vare i mange år.

Du kan også vurdere å kjøpe kabler med varmekrympede plasthylser, da de forhindrer at de innvendige ledningene forskyver seg.

Lengde

Lengden er en faktor du må ta hensyn til når du kjøper ubalanserte kabler, ettersom lengre kabler er mer utsatt for støy.

Hvis du spiller live på et sted med fullt band, er det selvsagt ikke sikkert at støy er det som bekymrer deg mest. Da er det viktigere å ha en lang kabel som kan gå fra instrumentet ditt til PA-systemet eller mikseren.

Hvis du skal kjøpe en ubalansert kabel til innspillingsstudioet ditt, bør du imidlertid velge en kortere kabel, ettersom kortere kabler ikke er like utsatt for støy.

Skjermede kabler

Alle lydkabler har skjerming for å beskytte mot støy og interferens. Som oftest finner du trådfletter på innsiden av kablene som omgir senterlederen.

Hvis du noen gang har spilt gjennom forsterkeren din og hørt radiosnakk, er det sannsynligvis fordi kabelskjermingen er utilstrekkelig. Med god skjerming trenger du ikke å bekymre deg like mye for forstyrrelser, ettersom den ofte fungerer som en jording.

Det er viktig å merke seg at det finnes flere typer skjerming, blant annet

Flettet skjerming

Flettet skjerming er den vanligste typen skjerming. Den ser ut som en flette med små tråder som er flettet rundt den signalledende ledningen. Flettet skjerming er både slitesterk og fleksibel, og er perfekt for kabler som brukes i liveopptredener.

Spiralviklet skjerming

Spiralviklet skjerming består av en flat trådstrimmel som er viklet i spiral rundt en gruppe midttråder. Du får ikke samme strekkfasthet eller holdbarhet som med flettet skjerming, men denne typen skjerming gir bedre fleksibilitet.

I tillegg er kabler med denne skjermingen vanligvis rimeligere enn flettede kabler, og de er mindre motstandsdyktige mot forstyrrelser fra radiosignaler.

Folieskjerming

Folieskjerming bruker Mylar-aluminium for å gi total dekning. Det er imidlertid ikke den beste strømlederen, og det forstyrrer ofte rene lydoverføringer. Det er også den svakeste av de tre skjermingstypene, og derfor brytes den ganske lett ned ved konstant bøying.

Det positive er at folieskjerming er svært billig, siden det er enkelt å produsere. På grunn av sine svakheter anbefaler vi imidlertid bare å bruke folieskjerming på små kabler, for eksempel patchkabler eller stereokabler som ikke beveger seg når de er koblet til.

Avsluttende tanker - Å finne trøst i den sammenfiltrede verdenen av kabler

Enten du spiller inn musikk, spiller live eller nyter musikk som forbruker, er det en god egenskap å ha kunnskap om ulike typer lydkabler. Uansett hvor i lydverdenen du befinner deg, vil du alltid vite hvordan du skal kable oppsettet ditt for å få best mulig lyd.

I tillegg slipper du å se ut som en total noob foran lydmannen på utestedet!

Når du blir forvirret av å se på et sett med kabler, kan du finne tilbake til denne veiledningen for å få den informasjonen du trenger.