Når du først er på vei inn i lydverdenen, kan prosessen med å rute signaler virke overveldende og forvirrende. Men når du først har lært deg det grunnleggende, vil du lure på hvorfor det i det hele tatt føltes som en labyrint.

Så hva er lydruting?

I bunn og grunn handler lydruting om å sende signaler fra en enkelt kilde til en rekke destinasjoner, inkludert hodetelefoner, høyttalere, konsoller eller opptaksenheter, både i den fysiske og den digitale verdenen.

Som produsent eller lydtekniker er det en av de mest grunnleggende ferdighetene du kan ha, å vite hvordan du håndterer signalflyt, kobler til innganger og utganger og manipulerer lydbaner for å få lydene dine dit du vil ha dem.

For å avmystifisere denne tilsynelatende mørke kunsten har jeg laget en forenklet guide som forklarer alt du trenger å vite om lydruting, enten det er i den virkelige verden eller i DAW-en din.

Audio Routing-komponenter

Før vi går nærmere inn på de ulike veiene som er involvert i lydruting, skal vi først snakke om noen av de vanligste komponentene som er involvert.

• Lydkilder: Lydkilder kan være alt som genererer lyd, enten det er et instrument, en mikrofon eller en lydavspillingsenhet, for eksempel en datamaskin eller smarttelefon.
• Innganger: Neste i rekken er inngangspunktet for lydsignalene ovenfor, som kan være linje- eller mikrofoninnganger i opptaksenheter eller digitale innganger i DAW-en din.
• Utganger: Dette er de punktene der lyden kommer ut av enheten eller systemet, som kan inkludere hodetelefon-, høyttaler- eller linjeutganger i den fysiske verden, eller digitale utganger i DAW-en.
• Lydgrensesnitt: Du kan se på et lydgrensesnitt som en bro mellom lydkildene ovenfor og DAW-en eller datamaskinen. Bruk analog-til-digital- eller digital-til-analog-konvertering for å flytte signaler frem og tilbake eller inn og ut av systemet.

Vi har selvfølgelig også mer komplekse komponenter for lydruting, som patchbays og miksekonsoller, men for enkelhets skyld holder vi oss til de ovennevnte.

Alt om Audio Routing og hvordan det fungerer

Det første som er viktig å forstå når det gjelder lydruting, er kombinasjonen av innganger og utganger. Disse finnes i flere forskjellige former, avhengig av system eller lydenhet.

Analoge innganger og utganger

En analog inngang eller utgang bruker et elektrisk signal til å overføre lyd, og kan inkludere XLR-, ¼" TRS- eller RCA-kontakter.

Digitale innganger og utganger

Digitale inn- og utganger skiller seg fra de analoge ved at de bruker digital koding for å overføre lydsignaler. Du finner disse i grensesnitt som USB, ADAT, AES/EBU eller S/PDIF. Digitale lydenheter har utviklet seg mye i årenes løp, slik at hjemmeprodusenter kan dra nytte av avansert lydoverføring.

Trådløse innganger og utganger

Selv om trådløse inn- og utganger ikke er på langt nær så vanlige, er det verdt å merke seg at trådløs teknologi som Wi-Fi og Bluetooth blir stadig vanligere i musikkteknologiens verden. Trådløse mikrofoner er svært populære i live-sammenheng, og det samme gjelder Bluetooth-aktiverte enheter, for eksempel mottakere, som kan brukes til å sende gitarsignaler til en forsterker uten å bruke en fysisk kabel.

Grunnleggende om signalruting

Nå som du har fått et bedre grep om hva som er viktig og mindre viktig, kan vi snakke om signalflyt.

Signalflyt er ganske enkelt - det er veien fra kilden til målet. Måten signalet beveger seg på, antall prosesseringstrinn det går gjennom, og de ulike ruteveiene det tar, er variabler som kan endres.

Den typiske signalflyten vil se omtrent slik ut:

Lydkilde -> Inngang -> Prosessor -> Utgang -> Destinasjon

Enten det er på et konsoll eller i en DAW, vil du vanligvis rute signalene dine til ett eller to steder - en lydkanal eller -buss.

Lydkanaler er enkeltveier som er laget for å transportere individuelle signaler. Lydkanaler kan imidlertid enten være én kanal, også kalt mono, eller to kanaler, også kalt stereo.

Så har vi busser, som er baner som tar imot flere lydkanaler og kombinerer dem til én enkelt kilde, som deretter kan rutes andre steder eller bearbeides sammen. I miksing og produksjon bruker vi ofte busser til å gruppere signaler, lage undermikser eller bruke effekter på flere kanaler, for eksempel live-trommer eller korstemmer.

Måten vi ruter til disse kildene på, avhenger av hvilken rutingsteknikk vi velger. Det finnes noen få unike rutingsmetoder, blant annet

• Direkte: Med direkte ruting sender vi et lydsignal fra kilden til en valgt destinasjon uten noen miksing eller lydbehandling i mellom. Tenk på dette som en enkel A-til-B-forbindelse.
• Parallell: Parallell prosessering er når du deler opp et lydsignal og sender det til flere kanaler eller baner. Det fine med denne typen ruting er at hver bane kan ha sine egne unike effekter eller prosessering, noe som gir deg mer kontroll over måten du manipulerer det opprinnelige signalet på. Til slutt kan du sende direktesignalet og parallellsignalet(ene) tilbake til en buss for å lage en sammensatt utgang.
• Seriell: Seriell ruting er når du sender originalsignalet gjennom en kjede, slik at det går gjennom flere prosesseringstrinn før det når den endelige utgangen. Gitarister gjør dette med pedalbrett, der de sender de tørre gitarsignalene gjennom en kjede av effekter før de når forsterkeren.

Spørsmålet er nå hvordan dette kan oversettes til den praktiske verden.

Praktiske bruksområder for ruting av lyd

Sette opp hjemmestudioet ditt

Routing av lyd er noe av det første du må ta deg av når du setter opp hjemmeopptaksstudioet ditt.

• Koble til lydkildene dine: Hvis du bruker mikrofoner og instrumenter, må du skaffe deg passende kabler, for eksempel TRS- eller XLR-kabler, for å koble dem til lydgrensesnittet.
• Overvåking: Deretter må du sette opp monitorering, enten det er studiomonitorer eller hodetelefonutganger. Disse vil bli brukt til monitorering under innspillingsprosessen eller avspilling under produksjon og miksing. Det finnes måter du kan konfigurere den direkte monitoreringen på for å minimere latenstiden, så sørg for å undersøke dette når du setter opp grensesnittet.
• Prosessering: Til slutt kan du vurdere å sende lydsignalene dine gjennom patchbays eller konsoller og videre til ulike effekter eller lydprosessorer, for eksempel romklang eller kompresjon.

Når du har konfigurert studiooppsettet ditt, må du sette opp DAW-en din slik at den fungerer sammen med det fysiske oppsettet. Det betyr at du må sørge for at masterutgangen er rutet til lydgrensesnittet du bruker, og eventuelle andre ekstra utganger for hodetelefonovervåking.

Få orden på DAW-en din

Routing av lyd i DAW-en din er en annen historie, og måten den konfigureres på, avhenger av hvilken DAW du bruker, ettersom de fungerer litt forskjellig. De fleste DAW-er bruker imidlertid samme grunnleggende flyt.

Du starter ofte med sporrutingen, som innebærer å tilordne lyd og innganger til individuelle kanaler eller spor i DAW-en. På den måten kan du ta opp og spille av individuelle lydsignaler.

Alle disse sporene vil til slutt gå til busser, der de grupperes sammen for prosessering. Bussing er en flott måte å minimere mengden prosessering du trenger å gjøre på individuelle kanaler, og det er enda bedre for å forenkle mikseprosessen.

Etter bussene setter du opp send- og returkanaler. De fleste hjemmestudioteknikere bruker sends og returer i DAW-ene sine til å lage parallelle prosesseringskjeder, for eksempel reverbs, delays eller kompressorer, men du kan også bruke disse sporene til å sende lydsignalene dine ut til eksterne maskinvareprosessorer før du sender dem tilbake til DAW.

Den siste forsvarslinjen mellom DAW-en og studiomonitorene er masterutgangen, der alle spor, busser, sends og returer summeres opp før de sendes ut i det fri.

Ta steget inn i den avanserte verdenen

Dette er selvsagt bare en introduksjon til lydruting, og det finnes mange mer avanserte rutingsteknikker som du kan begynne å utforske etter hvert som du blir mer kjent med ditt eget oppsett.

Du kan for eksempel lære om sidekjeding, å sende lydsignaler for å styre andre lydsignaler dynamisk, eller å bruke patchkabler i modulære synthesizersystemer for kompleks lyddesign.

Når du beveger deg utenfor det typiske produksjons- eller hjemmestudiooppsettet, vil du kanskje befinne deg i mer kompliserte sammenhenger, for eksempel postproduksjon av film eller videospill, live teaterproduksjoner eller kringkastingsstudioer, som bruker et større antall lydkilder, avspillingssystemer med mer.

Så ja, det er en hel verden å utforske når det gjelder å forstå den dype og avanserte kunsten å rute lyd, men selv med en grunnleggende forståelse kan du ta ferdighetene dine fra en grunnleggende lydentusiast til en profesjonell.