Sliter du med å få beatsene dine til å låte som proffene?

Med den overveldende mengden informasjon som er tilgjengelig på nettet, er det lett å føle seg fortapt og usikker på hvor man skal begynne. Som ny artist eller beatmaker kan det å finne klare, praktiske råd utgjøre hele forskjellen når det gjelder å finpusse håndverket ditt.

I denne guiden gir vi deg ti viktige beatmaking-tips for å heve nivået ditt. Disse tipsene er designet for å ta beatsene dine til neste nivå, fra å mestre arbeidsflyten til å få til det perfekte groovet.

La oss dykke ned i det!

Ulike typer beats

Begrepet "beat" kan referere til alle typer musikk, ikke bare den vanlige hiphop-beaten. Faktisk finnes det flere undersjangre innenfor hiphop, hver med sin egen distinkte stil og karakteristikk. Hiphop i seg selv byr på et mangfold av beats, fra den rå og urbane lyden av Boom Bap til den basstunge, hi-hat-sentrerte lyden av Trap og de melodiske, sample-tunge stemningene av Lo-Fi.

I beatmiljøet er selvfølgelig flere andre sjangre som EDM, house, pop og til og med eksperimentell elektronisk musikk like fremtredende. Disse sjangrene har unike elementer som definerer beatsene deres, som for eksempel fire-på-gulvet-trommelen i housemusikk eller wobble-bassen i dubstep.

Før du begynner på neste beat, er det viktig å bestemme deg for hvilken type beat du vil lage, ettersom det vil være styrende for valg av tempo, instrumentering og generell stemning.

Beatmakerens verktøykasse

For å lage en beat av høy kvalitet trenger du en kreativ gnist og de riktige verktøyene. Riktig utstyr kan ha stor innvirkning på arbeidsflyten og kvaliteten på musikken din. La oss ta en titt på noen av de viktigste verktøyene du trenger for å begynne å lage beats.

Datamaskin

I dag er ikke maskinvare på langt nær så avgjørende for beatproduksjon som det var før.

Du husker kanskje den gangen Akai MPC eller Roland TR-808 var "must-haves" for beatmakere, og selv om de fortsatt er legendarisk utstyr, kan du nå gjøre stort sett alt direkte fra datamaskinen din.

Med dagens teknologi kan din stasjonære eller bærbare datamaskin håndtere alt fra sekvensering og programmering til miksing og mastering. Det handler bare om å ha riktig programvare, så er du klar.

Hvis du er på utkikk etter en datamaskin for beatmaking, bør du se etter et par viktige ting: en rask prosessor (tenk i5 eller høyere), rikelig med RAM (minst 8 GB, men 16 GB er enda bedre) og en god mengde lagringsplass (SSD er best for hastighet). En høyoppløselig skjerm vil også hjelpe deg med å se alle de små detaljene i DAW-en din.

DAW

La oss nå snakke om DAW, eller Digital Audio Workstation.

Det er i denne programvaren all magien skjer, og den er derfor et av de viktigste verktøyene i beatmaker-arsenalet ditt. Det er i DAW-en du sekvenserer beats, arrangerer sporene dine og finjusterer hver eneste detalj for å få musikken til å låte helt riktig.

Det finnes mange fantastiske DAW-er der ute, og hver av dem har sine egne styrker når det gjelder å lage beats. Her er noen gode alternativer du bør vurdere:

• Ableton Live: Ableton Live er kjent for sitt intuitive grensesnitt og kraftige looping-funksjoner, og er en favoritt blant produsenter av elektronisk musikk og hip-hop.
• FL Studio: FL Studio er kjent for sin brukervennlige step-sequencer, og er perfekt for både nybegynnere og proffer.
• Logic Pro X: Et førstevalg for Mac-brukere, siden det tilbyr en omfattende pakke med verktøy og lyder.

Det handler om å velge den DAW-en som føles riktig for deg. Bruk litt tid på å utforske disse alternativene, så vet du når du har funnet den perfekte.

Prøver og looper

Deretter går vi over til samplinger og looper, som er viktige byggesteiner for å lage beats.

Samples er korte lydbiter - tenk på alt fra et trommeslag til en vokalfrase. Looper, derimot, er lengre lydavsnitt som kan gjentas sømløst.

De riktige samplingene og loopsene kan virkelig gi beatsene dine liv og inspirere til nye ideer, og hjelpe deg med å skape den perfekte lyden.

Heldigvis trenger du ikke å grave i kasser for å finne kvalitetslooper og samples slik du gjorde for flere tiår siden, ettersom det er enklere enn noensinne å finne samples og looper av høy kvalitet.

Her er noen av mine favorittressurser som er tilgjengelige på nettet:

• Splice: Et massivt bibliotek med royaltyfrie samplinger og looper, med nye tilføyelser hver dag.
• Loopmasters: Tilbyr et bredt utvalg av sjangerspesifikke pakker fra profesjonelle produsenter.
• Sample Magic: Massevis av lyder og samplepakker av høy kvalitet.
• Native Instruments: Utvidelsespakkene deres er flotte for Maschine og andre DAW-er.
• Cymatics: Populær blant hiphop- og trap-produsenter.

MIDI-kontroller

Selv om MIDI-kontrollere ikke er helt nødvendige for å lage beats, siden du kan programmere ting med tastaturet og musen på datamaskinen, kan det å ha en MIDI-kontroller definitivt være en game-changer. En MIDI-kontroller kan gjøre beatlagingsprosessen mer intuitiv og praktisk, slik at du kan spille ut ideene dine fysisk i stedet for bare å klikke rundt med musen.

Det finnes flere typer MIDI-kontrollere, og hver av dem har sine unike fordeler når det gjelder å lage beats:

• Tastaturkontroller: Disse har tangenter i pianostil og er ypperlige til å spille melodier, akkorder og basslinjer. De fleste av dem har også knotter og skyveknapper for ekstra kontroll.
• Pad-kontrollere: Disse har trommepads som er perfekte til å banke beats og trigge samples. Tenk på Akai MPD eller Native Instruments Maschine.

Det fine med å bruke en MIDI-kontroller er at du fysisk kan spille ut trommemønstre, melodier og akkorder, noe som gir beatsene dine en mer menneskelig følelse. I tillegg kan du enkelt manipulere effekter og justere parametere på ulike plugins og synther i sanntid.

Studiomonitorer eller hodetelefoner

La oss være ærlige - det suger å lage beats med bærbare høyttalere. De har rett og slett ikke klarheten eller rekkevidden som skal til for å høre alle nyansene i musikken din.

Å investere i et par studiomonitorer eller hodetelefoner av høy kvalitet er noe av det beste du kan gjøre som beatmaker. For det første er de designet for å levere en flat, nøyaktig gjengivelse av musikken din, noe som gir deg alle detaljene du trenger for å ta bedre miksebeslutninger. De avslører også hele frekvensområdet til beatsene dine, slik at du kan mikse dem på en måte som gjør at de høres bra ut på alle systemer.

Hvordan lage en beat

Når det gjelder å lage beats, finnes det ingen universalløsning.

Hver beatmaker har sin egen unike prosess, og det er noe av det som gjør denne kunstformen så spennende. Noen produsenter begynner kanskje med å legge en fengende melodi på keyboardet med en av sine favoritt-synth-VST-er, mens andre kanskje starter med en solid trommeloop.

Du kan til og med begynne med å hakke opp et sample eller lage en basslinje som setter groovet.

Uansett hvordan du velger å starte, vil følgende trinn veilede deg gjennom prosessen med å lage en beat.

Sett scenen for beaten din med tempo og vibe

Det første du bør gjøre når du lager beatet ditt, er å bestemme deg for den overordnede stemningen og tempoet i låten din, ettersom det vil legge grunnlaget og stemningen for alt som følger. For å finne ut av dette, kan du stille deg selv noen viktige spørsmål:

• Hvilken følelse ønsker jeg å formidle? Vil du for eksempel at beatet skal føles energisk og optimistisk, eller mykt og avslappet?
• Hvilken sjanger sikter jeg mot? Ulike sjangre har ofte karakteristiske tempi. Drum and bass er for eksempel mye raskere enn chillhop.
• Hva er konteksten for dette beatet? Er det til en dansegulv-banger, en sjelfull rap-låt eller et ambient bakgrunnsstykke?

For en høyenergisk danselåt kan du sette tempoet til rundt 120-130 BPM. Tenk Avicii eller David Guetta. På den annen side kan du sikte mot et lavere tempo, mellom 70-100 BPM for en avslappende hiphop-beat.

Tenk "Nuthin' But a G Thang" av Dr. Dre, som ligger på 95 BPM.

Hvis du virkelig vil senke tempoet og gå for en ambient elektronisk stemning, kan du selvfølgelig velge et tempo på rundt 60-80 BPM.

Marconi Unions "Weightless" er en av mine favoritt ambientlåter. Den ligger på rundt 60 BPM, som er omtrent den gjennomsnittlige hvilepulsen til et menneske, noe som gjør den utrolig avslappende å lytte til.

Tanken her er at det å sette riktig tempo og vibe i begynnelsen bidrar til å styre de kreative beslutningene dine, så ta deg tid til å vibe ut før du setter i gang.

Legger ned sporet

Når du har satt tempoet og stemningen, er det på tide å få i gang et trommemønster. Trommegrooven vil fungere som ryggraden i beatet ditt. Det finnes uendelig mange verktøy og teknikker du kan bruke for å lage et solid trommemønster, så jeg skal raskt gå gjennom noen av de mest populære:

Verktøy for beatmaking

• Trommemaskiner: Klassisk maskinvare som Roland TR-808 eller programvareemuleringer er ypperlige for ikoniske trommelyder, men det er også verdt å merke seg at de fleste DAW-er kommer med innebygde trommesett og samples som du kan sekvensere direkte i programvaren.
• MIDI-kontrollere: Jeg er en stor fan av å bruke pad-kontrollere til å banke beats manuelt for å få en mer menneskelig følelse. Bare last opp favoritt-trommesamplene dine, tilordne dem til kontrolleren din, og la det gå!
• VST-er for trommer: Det finnes også tredjeparts plugins som Addictive Drums eller Superior Drummer, som tilbyr svært detaljerte og realistiske trommelyder.
• Looper og sampler: Begynn med en trommeloop eller to for å få litt inspirasjon.

Teknikker for beatmaking

• Trinnvis sekvensering: Å legge inn trommeslag trinn for trinn i DAW-ens sequencer er en enkel måte å bygge ultrapresise trommemønstre på.
• Live-opptak: Hvis du har mulighet til det, kan du spille og spille inn trommedelene dine i sanntid ved hjelp av et live-sett, et elektronisk sett eller en pad-kontroller.
• Lagdeling: Ved å kombinere ulike trommelyder, for eksempel ved å legge et slagkraftig kick med en dyp 808 eller en clap med en skarptromme, kan du gjøre beatsene dine mer komplekse og dype.
• Feel: Du kan enten justere timingen på trommeslagene dine slik at de sitter perfekt på plass med kraftig kvantisering, eller du kan skape en mer naturlig, off-grid-følelse med litt swing.

Legge til melodiske elementer

Nå er det på tide å legge til noen melodiske elementer i beatet ditt, noe som virkelig kan forandre stemningen og gi liv til låten din. Jeg kan ikke gi deg eksakte teknikker her, da dette trinnet vil variere basert på den generelle følelsen du sikter mot.

Du kan for eksempel velge å bruke:

• Looper: Å bruke ferdige looper er en rask og enkel måte å legge til melodiske lag i beatsene dine på. Du kan enten hente disse fra samplepakker eller klippe dem fra faktiske sanger hvis du har tillatelse til å gjøre det.
• Samples: På samme måte kan du klippe og vende samples fra eksisterende spor for å gi beatet ditt et unikt og nostalgisk preg. Dette er perfekt for sjangre som hip-hop og lo-fi.
• VST-er eller Live-instrumenter: Her er mulighetene uendelige. Enten du bruker et piano, en gitar eller en VST-synth, kan du lage akkurat den lyden du er ute etter.

Noen ganger liker jeg å starte med akkordprogresjoner. Det kan være så enkelt som tre eller fire akkorder som går i syklus gjennom takten og skaper en følelse av bevegelse.

Derfra kan du legge til leadmelodier, for eksempel enkelttonelinjer eller riff, som ligger oppå akkordprogresjonen og trommemønsteret, slik at lytteren får noe fengende å feste seg ved.

10 Beatmaking-tips for å forbedre spillet ditt

Når du har en solid idé eller et solid grunnlag for beaten din, er det på tide å ta ting til neste nivå. Her er 10 profftips som jeg liker å inkorporere i alle beatene mine for å gi dem en proff sound.

Legg trommene dine i lag

Noen ganger høres trommesamples og loops bra ut alene. Men som oftest synes jeg at lagdeling av trommer gir den dybden og teksturen vi ønsker for å få beatsene våre til å skille seg ut.

Når jeg sier "lagdeling", mener jeg å kombinere flere trommesamples for å skape en enkelt, fyldigere lyd. Du kan i bunn og grunn dra nytte av styrken til ulike trommelyder og blande dem sammen til en sammenhengende helhet.

Til å begynne med bør du vurdere egenskapene til trommelydene du vil legge i lag.

Du kan for eksempel ha én trommesampling som har mye dyp bass, og en annen som har et skarpt, punchy anslag. Ved å legge disse to samplene i lag kan du lage en sparketrommelyd som både har den dype bassen du trenger, og trøkket som trengs for å skjære gjennom miksen. Vi kan bruke en transientformer til å skru ned sustainen på det skarpe samplet, slik at sustainen ikke overlapper det lavere, kraftigere samplet.

Den samme tilnærmingen kan brukes på snarer, hi-hats og andre perkusjonselementer.

Det viktigste å være oppmerksom på er fasejustering.

Feilinnstilte faser kan føre til at visse frekvenser utlignes, noe som resulterer i en svakere lyd. Det er lett å tro at du får en enda tyngre lyd ved å stable to tunge sparketrommer, men det er sjelden tilfelle. Heldigvis har de fleste DAW-er verktøy som lar deg justere fasen på samplene dine for å sikre at de fungerer sammen.

Noen lag kan imidlertid ha nytte av små variasjoner i hastighet og timing. Dette kan gi trommene en mer menneskelig følelse. Hvis du for eksempel forsinker et av snare-lagene litt, kan du få en flammeeffekt som ligner på hvordan en ekte trommeslager kan høres ut.

Du kan også vurdere å bruke forskjellige prosesseringsteknikker på hvert lag. Du kan for eksempel holde det ene snare-laget tørt og direkte for å opprettholde den første slagkraften, mens du sender det mindre viktige samplet inn i en romklang for å gi det plass.

Ikke vær redd for å eksperimentere med ukonvensjonelle lyder, som foley-samples, klikk eller til og med små melodiske snutter. Dette er en fin måte å få trommene dine til å høres mer interessante ut og skille deg ut fra andre musikkprodusenter.

Eksperimenter med Swing

Det finnes ingen bedre måte å gi beatsene dine et mer humanistisk preg enn med litt swing!

Men hva er egentlig swing?

Kort sagt introduserer swing små tidsforsinkelser, og tar noen av tonene ut av det metronomiske rutenettet for å gi trommene dine synkoper. Det er en utmerket måte å unngå at trommene høres robotaktige ut.

Mens noen sjangre kan dra nytte av den enkle lyden, passer andre, som hiphop, jazz og funk, godt sammen med en mer avslappet, groovy rytme.

J Dilla var swingens mester, og hans klassiske boom-bap hiphop-beats skapte en hel generasjon av beatmakere. Lytt til trommeproduksjonen hans på Pharcydes "Runnin" for et godt eksempel på swing på et trommesett:

Selv om swing kan brukes på omtrent alle elementer i beatet ditt, er det mest vanlig å bruke det på hi-hats, snarer og perkusjon. DAW-en din har mest sannsynlig en swing- eller shuffle-funksjon på pianorullen eller sequenceren. De fleste moderne DAW-er, som Ableton Live, FL Studio og Logic Pro, har innebygde swing-innstillinger som lar deg justere hvor mye swing som skal brukes på trommemønstrene dine.

Når du bruker swing, forskyver du egentlig timingen til tonene utenfor taktslaget. Hvis du for eksempel bruker swing i en standard 4/4-takt, kan den andre og fjerde takten i hver takt bli skjøvet litt senere, noe som skaper en avslappet følelse. Hvor mye swing du bruker kan variere. Noen ganger er en subtil swing mer enn nok til å gjøre en trommesløyfe mer interessant, mens andre ganger er det bedre å skyve ting lenger tilbake for å få en mer utpreget shuffle.

Varier hastigheten

En annen fin måte å gi rytmene en menneskelig følelse på, er ved å variere hastigheten på tonene.

Velocity refererer til intensiteten en tone spilles med. Når du spiller et instrument live, får du en naturlig hastighet fra tone til tone. Men når du programmerer lyder, enten det er trommer, synthesizere, tangenter osv., er hastigheten ofte den samme, med mindre du gjør det til et poeng å justere den. Når hver tone spilles med samme hastighet, kan musikken føles flat og livløs.

Tenk på å spille et hi-hat-mønster med åttendedels toner. Du ville ikke slått alle tonene med samme ettertrykk med mindre du var ute etter en slags industriell technolyd.

Heldigvis er en av de enkleste måtene å begynne å variere hastigheten på trommemønstrene dine. Gjør noen anslag mykere og noen mer markerte ved hjelp av velocity-kontrollene i pianorullen. Du kan for eksempel gjøre hovedanslagene på lilletrommen sterkere, mens spøkelsesnotene er mykere.

Hvis du programmerer et grunnleggende hi-hat-mønster, kan du la off-beats (og-ene i et 1-og-2-og-3-og-4-og-mønster) slå med lavere hastighet enn down-beats. Selv den mest subtile endring kan få hi-hat-mønsteret til å høres mye mer naturlig ut.

Hvis du er usikker på hvilke toner du skal gjøre mykere og hardere, kan du ta opp deg selv mens du tapper ut sporet med fingrene, importere lyden til DAW-en din og matche hastigheten på samplingen med hastigheten på hvert av fingertappene dine.

Automatiser effektene dine

Mens de fleste nybegynnerprodusenter bare legger på effekter som romklang, delay eller filtre på miksene sine, liker jeg å tenke på disse ellers statiske mikkelementene som instrumenter. Akkurat som instrumentene dine bør de utvikle seg over tid for å gjøre beatsene dine mer dynamiske.

Det finnes uendelig mange måter å gjøre dette på, men en av mine favorittteknikker er å bruke automatisering for å skape opp- og nedbygginger. Du kan for eksempel automatisere en filter-cutoff slik at den gradvis åpnes opp under en oppbygging. Du hører ofte dette i EDM og hip-hop, ettersom det skaper spenning før et dropp eller refreng.

Romklang og delay er også gode kandidater for automatisering. Du kan starte med et tørt snare-signal og gradvis øke romklangen i løpet av refrenget for å åpne det opp. Eller du kan automatisere delay-feedback på et vokalhakk for å gjøre en enkel, enkel delay om til et virvlende, huleaktig ekko.

Legg til overgangselementer

De beste beatsene har definerte seksjoner, akkurat som poplåter. Du vil at én seksjon skal fange lytteren og gi dem noe å vente på utover i sangen. Og selv om det er flott å strukturere et beat på en slik måte at det har definerte seksjoner, er det som skiller proffene fra amatørene måten disse seksjonene går over i hverandre på.

Overgangselementer kan hjelpe lytteren fra én del av sporet til den neste, samtidig som flyten opprettholdes. Uten dem er det lett for et beat å føles usammenhengende.

Det finnes mange forskjellige overgangselementer å velge mellom, men noen av mine mest brukte er

• Risers: Utmerket før et dropp eller refreng for å skape forventning. Du kan lage risers ved hjelp av synther, noise sweeps eller til og med samplede lydeffekter.
• Sveip: I likhet med stigerør innebærer sveip vanligvis et filtersveip som beveger seg fra lave til høye frekvenser eller omvendt.
• Trommefyll: Hvis beatet ditt ikke tåler åpenbare sweeps eller risers, kan du ganske enkelt bruke en trommefyll som overgang mellom seksjonene.
• Omvendte effekter: Ta en lyd du allerede har i miksen, og reverser den for å bruke den som en overgang. Dette kan være alt fra en cymbal som krasjer til en verby vokalsampling.
• Impact Hits: Kraftige, perkussive anslag er gode verktøy for å markere begynnelsen på en ny seksjon. Jeg mikser dem ofte veldig lavt, slik at de ikke er helt åpenbare, men lytteren merker at de indikerer en overgang til noe annet.

Legg til bakgrunnsteksturer

I nesten alle beats jeg lager, elsker jeg å legge til subtile bakgrunnslag for å fylle ut det tomme rommet. Det er en fantastisk måte å skape en mer oppslukende lytteopplevelse på uten å overdøve hovedelementene i låten.

Bakgrunnsteksturer kan være alt fra ambiente lyder og feltopptak til myke synth-pads og atmosfæriske effekter. Nøkkelen er å finne interessante lyder som tilfører beatet en tredimensjonal dybde som beatet ellers ville manglet.

Fordi jeg liker organisk musikk, bruker jeg ofte naturlyder som regn, vind eller fuglesang. Avhengig av hvordan du er som musikkprodusent, kan du også legge til urbane lyder som bytrafikk eller festsnakk. Hvis musikkproduksjonsprosessen krever det, kan du ta med deg en opptaker for å fange opp lyder fra den virkelige verden og innlemme dem i beatsene dine for å gi dem din egen unike smak.

En gang spilte jeg inn lyden av klimaanlegget i studioet mitt og sidekjedet den til kicken for å gi beatet mitt litt luft. Mulighetene er uendelige!

Eksempel på uvanlige kilder

Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å eksperimentere. Det finnes millioner av produsenter som lager beats med de samme samplingene, virtuelle instrumentene og effektene. For å skille deg ut fra mengden må du finne måter å tilføre beatsene dine originalitet på.

Ved å gå utenfor de tradisjonelle trommesettene og forhåndsinnstillingene for synther kan du finne lyder som gjør låtene dine annerledes. Feltopptak er et godt sted å starte, men du kan også bruke dialoger, lydeffekter og bakgrunnslyder fra filmer og TV-serier, så lenge du har klarert rettighetene til å bruke dem.

Tenk på produsenter som DJ Shadow. Albumet "Endtroducing....." inneholder en eklektisk blanding av samplinger fra gamle plater, obskure filmer og tilfeldige feltopptak. Det skapte grunnlaget for et banebrytende lydbilde som fortsatt gir gjenklang hos lytterne i dag.

Hvis du liker å spille inn, kan du prøve å lete i lokale rubrikk- eller nettbutikker etter utradisjonelle instrumenter, som lekepianoer, kalimbaer eller til og med improviserte gjenstander som gryter og panner.

En av mine favorittbeatmakere akkurat nå er Kount Koal. Han har mange uvanlige instrumenter og bearbeidingsteknikker som han bruker når han lager beats, noe som gir ham et helt eget sound.

Bruk metning og forvrengning

Metning og forvrengning er kraftige verktøy som jeg anbefaler at du begynner å bruke hvis du ikke allerede gjør det, fra å legge til grus eller vintage-vibber til å få alle elementene i beatsene dine til å høres sammenhengende ut.

Metning etterligner den naturlige kompresjonen og de harmoniske egenskapene til analog tape og maskinvare, noe som gir deg den behagelige varmen du hører på eldre plater, mens forvrengning kan gi deg en røffere, kantigere kvalitet.

Det finnes mange forskjellige typer metning, blant annet:

• Båndmetning
• Metning av rør
• Overdrive
• Fuzz
• Bit-knusing

Jeg anbefaler at du skaffer deg et par plugins i hver kategori og eksperimenterer med å legge dem til enkelte beatlyder eller hele beatet ditt.

Lek med akkordinversjoner

Å spille med akkordomvendinger er en fantastisk måte å variere rytmene dine på. Bare endre rekkefølgen på tonene i akkorden du spiller, slik at tonikaen i akkorden ikke alltid ligger i bassen.

Ikke bare kan det få grunnleggende akkordprogresjoner til å høres mer interessante ut, men det kan også bidra til mykere overganger og stemmeleiding. Hvis du for eksempel spiller en C-dur-akkordprogresjon (C - G - Am - F), kan du prøve å bruke den første inversjonen av G (B - D - G) for å få bassnoten i C til å ta ett trinn ned i stedet for å hoppe opp en kvint.

Referanse Andre produsenter

Mitt siste og viktigste tips er å referere til andre produsenter.

Ved å analysere og lære av arbeidet til etablerte produsenter kan du få innsikt i ulike teknikker, stiler og trender som kan inspirere og informere din egen kreative prosess. Kritisk lytting er en fin måte å forbedre miksene dine på, få inspirasjon til arrangementer og lære mer om lyddesign.

Mange topprodusenter refererer åpent til og studerer andres arbeid.

Dr. Dre har for eksempel snakket om sin beundring for Quincy Jones og måten han refererer til Quincys arbeid på for å informere sin egen produksjonsstil. Det er sannsynligvis noe av det som har hjulpet ham til å bli en av de mest innflytelsesrike produsentene innen hiphop.

De neste stegene i din beatmaking-reise

Husk at det å mestre musikkproduksjon både er en kunst og en vitenskap når du fortsetter å lage beats. Ved å bruke tipsene og teknikkene vi har diskutert, vil du være på god vei til å lage beats av profesjonell kvalitet som skiller seg ut i musikkbransjen.

Å lage dine egne beats er bare et spørsmål om å eksperimentere, lære og foredle ferdighetene dine.

Fra å legge trommer i lag og eksperimentere med swing til å legge til unik tekstur med uvanlige samplingsteknikker - hvert steg bringer deg nærmere det endelige beatet. Ikke glem å referere til andre produsenter for å hele tiden forbedre deg og holde deg inspirert. Fortsett å flytte grensene dine, og snart vil du produsere beats som kan konkurrere med de beste!