Beste Equalizer-innstillinger: Den definitive guiden

Beste Equalizer-innstillinger: Den definitive guiden Beste Equalizer-innstillinger: Den definitive guiden

Som miksingeniør er det din jobb å få låtene dine til å høres bra ut på alle avspillingsenheter som lytterne bruker. Derfor er det svært viktig å vite hvordan man equalizer musikk avhengig av sjanger og instrument. Et utmerket sted å begynne er å se på de beste equalizer-innstillingene for ulike sjangre og instrumenter.

Bli med oss når vi utforsker de beste EQ-innstillingene for ulike sjangre og instrumenter!

Hva er EQ?

Før vi går i gang, vil vi forsikre oss om at du har en grunnleggende forståelse av EQ.

En equalizer (EQ) er til for å endre volumet på ulike lydfrekvenser i et signal. Disse lydfrekvensene ligger mellom 20 og 20 000 Hz, som er området for menneskelig hørsel.

Hvis du vil lære mer om EQ og hvordan du bruker det i miksing, kan du lese artikkelen vår her.

Beste equalizer-innstillinger for ulike sjangre

Å forstå frekvensområdene er avgjørende for å kunne bruke EQ-innstillingene vi skal diskutere nå. Her er en rask oversikt over de ulike frekvensområdene:

  • Subbass (20-60 Hz) - Dette er bassfrekvensene som du finner i sparketrommer og subbass. Du trenger et par gode hodetelefoner eller en subwoofer for å høre disse frekvensene.
  • Low-Mids (60-250 Hz) - Dette er de lave frekvensene som gir fylde og varme i en miks. Du finner bass og kick i dette frekvensområdet, i tillegg til de lavere frekvensene i gitarer, vokal, synther og keyboards.
  • Mellomtoner (250 Hz-1,5 kHz) - De fleste instrumenter ligger i mellomtoneområdet, inkludert gitarer, pianoer og vokaler. Mellomtonefrekvenser kan fylle opp en miks og gi den nødvendig tyngde.
  • Øvre mellomtoner (1,5-6,6 kHz) - Det menneskelige øret fanger opp de øvre mellomtonefrekvensene mer enn noe annet sted, så det krever finfølelse å ta vare på dem. De er nødvendige for å skape tilstedeværelse, men de kan lett høres harde ut hvis det er for mange av dem.
  • Highs (6,6-20 kHz) - Her finner du den glitrende glansen som finnes på toppen av vokaler, cymbaler, akustiske gitarer og mye mer. Selv om lysstyrke er viktig i enhver miks, krever det også forsiktighet, da for mye kan høres hardt ut.

Akustisk/folkemusikk

EQ-innstillinger for akustisk folkemusikk

Når du jobber med akustisk musikk, er det lurt å gi bassinstrumentene et lite dytt for å fylle ut klangen og skape et solid fundament. Jeg pleier å forsterke et sted mellom 32 og 125 Hz.

Jeg liker også ofte å forsterke de øvre mellomtonene for å gi vokalene litt tilstedeværelse, samt de høye tonene for å gi eventuelle akustiske instrumenter i miksen litt luft og skimmer.

Et område du bør være forsiktig med når du mikser akustisk musikk, er de lave mellomtonene. Selv om akustiske låter trenger lave mellomtoner for å gi fylde og varme, kan for mye av dem bygge seg opp og gi deg et gjørmete, grumsete rot. Sjekk alltid om det er gjørme mellom 250 og 500 Hz, og juster etter smak og behag.

PROFFTIPS: Fordi akustisk musikk og folkemusikk skal høres så naturlig ut som mulig, anbefaler jeg at du tar det rolig med equalizer-innstillingene.

Hiphop-musikk

EQ-innstillinger for hiphop-musikk

Hiphop har endret seg mye i løpet av de siste tiårene, men det eneste som er det samme, er behovet for en rungende bass. De beste equalizer-innstillingene for hip-hop inkluderer økninger i 64 Hz-området, spesielt hvis du vil få kicket til å skille seg ut.

Tekstene er også veldig viktige i hiphop, og derfor anbefaler jeg også å booste fra 1-2 kHz. Når det gjelder high-end, er det ikke mange hiphop-låter som er avhengige av det, så jeg ville vanligvis latt det stå i en nøytral innstilling.

Elektronisk musikk

EQ-innstillinger for elektronisk musikk

Alle som hører på elektronisk musikk, vet hvor viktig basslyden er. Det er avgjørende å finne de beste equalizer-innstillingene for bass, og det er derfor jeg legger stor vekt på forsterkninger i området 32 til 125 Hz.

Jeg liker vanligvis å gi hovedlinjer et lite løft i området 1 til 3 kHz for å gjøre dem mer nærværende for lytteren. Høyfrekvente lyder er like viktige, ettersom de skaper den nødvendige spredningen for å få miksen til å høres bred ut. Det er vanligvis en god idé å forsterke disse også.

Når det gjelder klipping, liker jeg ofte å lete i mellomområdet fra rundt 250 til 500 Hz, spesielt hvis jeg har mange spor stablet opp, noe som skaper gjørme i dette området.

Klassisk musikk

eq-innstillinger for klassisk musikk

Hvis du vet noe om klassisk musikk, vet du at lydene kommer fra innspillinger. Derfor er det viktig å holde alt så flatt som mulig for å la de naturlige lydene fra opptakene komme frem.

Dette betyr selvfølgelig at de beste EQ-innstillingene avhenger av lytteenheten og lytteomgivelsene dine. Hvis du vil eksperimentere litt, anbefaler jeg at du forsterker de lave tonene fra 32 til 250 Hz og de høye tonene fra 4 til 16 kHz+.

Popmusikk

EQ-innstillinger for popmusikk

Popmusikk handler om vokalen, og det betyr at du må gi den plass til å stikke seg ut. Popmusikk forandrer seg selvfølgelig hele tiden, så lydinnstillingene avhenger av selve sangen. Det meste av popmusikken i dag har overdrevne lave og høye toner, så det er lurt å forsterke alt fra 60 til 200 Hz og 8 til 16 kHz for å fremheve de lave og høye tonene.

Jeg anbefaler å lete i området 1 til 3 kHz for å presse vokalen litt mer.

Rockemusikk

EQ-innstillinger for rockemusikk

Rockemusikk handler også om de lave og høye frekvensene, og jeg pleier å bruke en liten smile-EQ for å gi den kraften den trenger, uten at det blir for mye tuting eller gjørme. Så jeg begynner med å prøve å booste alt som har med mellomfrekvensene å gjøre. Sjekk rockemusikk-equalizer-innstillingene nedenfor for å bedre forstå hva jeg snakker om.

Beste equalizer-innstillinger for ulike instrumenter

Trommer

Sparketrommer

  • Sub Bass (40-60 Hz) - Her finner du tonen eller skallets etterklang. Live-trommer kan ofte ha mye rumling her nede, så bruk dette området med forsiktighet.
  • Dunk (60-100 Hz) - Dette er området der sparket treffer deg i brystet.
  • Body (100-200 Hz) - Her kan du få litt kjøtt på trommen, men pass på at det ikke forstyrrer bassen eller andre instrumenter i den lave enden.
  • Ring (200 Hz-2 kHz) - Du finner ofte mye gjørme, ring eller boxiness i dette området. Jeg anbefaler at du leter etter steder du kan kutte for å gi plass til andre instrumenter.

Beater (2-4 kHz) - Hvis du trenger å få mer "thwack" på sparketrommen og forsterke beateren, kan du gjøre små økninger her.

Snare trommer

  • Bunn/kropp (200-400 Hz) - De fleste snarer har grunnfrekvenser i dette området, så hvis du forsterker her, kan du gi snaren den kroppen den trenger.
  • Hollowness (400-800 Hz) - Det er i dette området du finner den hule klangen som høres i mange live-snarer. Du kan vurdere å ta en liten bit ut av dette området, men ikke kutt for mye, da mister du levetiden til snaren din.
  • Attack (2-4 kHz) - Her finner du lyden av snaren eller lyden av pinnen som treffer hodet.

Toms

  • Bottom/Body (100-300Gz) - Grunnfrekvensen avhenger av tomens størrelse og tuning, men dette området er et godt sted å lete hvis du trenger litt mer "boom" i lyden din.
  • Attack (3-4 kHz) - For å få mer av pinnen til å treffe hodet på tomsene dine, kan du legge til litt attack i dette området.

Cymbaler

  • Clank (200-300 Hz) - I dette området finner du signalets kropps- eller "klink"-lyd. Dette gjelder spesielt for hi-hats. Du kan vanligvis dempe dette området i travle mikser, selv om mer sparsomme mikser noen ganger krever mer.
  • Shimmer/Sizzle (6 kHz+) - For å fremheve cymbalenes "tsss"-lyd kan du lyse dem opp med en high-shelf på 6 kHz eller høyere. Dette kan gi litt mer luft til alle cymbaler. Bare vær forsiktig så du ikke forsterker for mye, med mindre du vil få lytterens ører til å blø.

Bass

  • Bunn (40-80 Hz) - De laveste frekvensene på bassgitarer er alt fra 32 til 40 Hz, avhengig av bassens stemming. Pass på at dette området ikke maskerer den lave enden av kicket ditt.
  • Fundamentals (80-200 Hz) - Du vil vanligvis ønske å forsterke i dette området for å få frem det fundamentale i bassen din. Men hvis du synes at bassen din er for buldrende, kan du vurdere å kutte hvor som helst fra 180 til 200 Hz.
  • Overtoner (200-600 Hz) - Hvis du har problemer med å få bassen til å skjære gjennom miksen, eller hvis du vil at bassen skal skjære gjennom på mindre høyttalere, er det lurt å gjøre forsterkninger i dette området.
  • Growl (800 Hz-1,6 kHz) - Jeg liker å lete i dette frekvensområdet for å fremheve growl og attack, spesielt i rockemusikk.
  • String Noise (2-5 kHz) - En liten økning i dette området kan være bra for å hjelpe bassen med å skjære gjennom miksen eller for å gi den mer realisme.

Elektriske gitarer

  • Mud (90 Hz og lavere) - HVIS du har å gjøre med en travel miks, kan du vanligvis bruke et høypassfilter for å kutte ut alt som ligger under dette området. Du vil ikke finne noe særlig nyttig her nede, bortsett fra støy og rumling.
  • Tykkelse (150-200 Hz) - Det er i dette området du finner tykkelsen og kjøttet i elgitarer. Selv om du absolutt kan automatisere dette området for å forsterke soloer eller leads, kan du vurdere å temme det for å gi bassen litt rom til å puste.
  • Life (300 Hz-1 kHz) - Det er her du finner den elektriske gitarens livsnerve. Du kan dempe den nedre delen av dette området hvis den kjemper med andre instrumenter i den lave mellomtonen, men du bør la den ta over den øvre delen av dette området i miksene dine.
  • Honk (1-2 kHz) - Hvis elgitaren din klinger hardt eller honky, anbefaler vi at du glatter ut dette området med et bredt, lite kutt.
  • Brilliance and Presence (3-8 kHz) - For å hjelpe elgitaren din med å skjære gjennom miksen, kan du prøve å bruke en liten forsterkning i dette området. Pass imidlertid på at elgitaren ikke kommer i veien for vokalen. Jeg anbefaler ofte å bruke et lavpassfilter over dette området hvis gitarene dine bruker forvrengning, ettersom alt over 8 kHz ofte er fizz og støy.

Akustiske gitarer

  • Body and Boom (100-200 Hz) - I dette området finner du ofte mange buldrende frekvenser som du kan dempe hvis de tar over miksen din, noe som er vanlig med dårlig innspilte akustiske gitarer. Hvis du har med en akustisk sologitar å gjøre, er det imidlertid en god idé å forsterke litt i dette området for å gi den fylde og varme.
  • Woodiness (200-400 Hz) - Du finner en god del tykkelse og fylde i dette området. Prøv å ikke gjøre for mange kutt her, for da mister den akustiske gitaren raskt sin levetid.
  • Harshness and Definition (2 kHz) - Det kan være vanskelig å håndtere dette området i akustiske gitarer, da for mye kan gjøre den aggressiv eller hard, mens for lite kan ta bort det nødvendige angrepet og nærværet som er nødvendig for å høre små finesser i plektring og akkorder.
  • Sparkle (7 kHz+) Ved å bruke en liten high-shelf her kan du åpne opp den akustiske gitaren og gi den luften den trenger for å heve seg over miksen.

Piano/Keyboards

Det finnes mange varianter av pianoer og keyboards, som kan ha helt forskjellige klanglige kvaliteter. Et flygel har en annen klangkvalitet enn et piano, som igjen har en annen klangkvalitet enn et Rhodes-keyboard, og så videre.

Det er utrolig viktig å være forsiktig med disse fullfrekvensinstrumentene hvis du vil at de skal fylle miksen din uten å overfylle.

  • Boom and Bottom (100-200 Hz) - Hvis du har å gjøre med et solo-piano eller -keyboard, kan det gi varme å legge til litt bunn her. Men hvis du EQ-er et piano eller keyboard i en travel miks, er det lurt å fjerne litt av omkretsen her.
  • Presence (3 kHz+) - Hvis pianoet eller keyboardet ditt føles litt mørkt, kan du lyse det opp ved hjelp av dette frekvensområdet. Som alltid når det gjelder dette området, må du selvfølgelig være forsiktig. For mye av dette området kan få frem demperne, noe som kan gi deg en uønsket hamrende lyd.

Vokal

  • Rumble (20 til 100 Hz) - Du finner egentlig ikke noe nyttig informasjon for vokal under 100 Hz. Det meste er støy fra klimaanlegg, gulvvibrasjoner eller rumling. Bruk et høypassfilter for å bli kvitt det.
  • Boom (100-250 Hz) - I dette frekvensområdet finner du ofte den buldrende, "hodekule" lyden. For mannsstemmer finner du den i den nedre enden, men se litt høyere for kvinnestemmer.
  • Nasalitet og klarhet (800 Hz-1,5 kHz) - Hvis vokalen din ikke er veldig forståelig, bør du vurdere å forsterke i dette området. Men hvis du har for mye av dette området, vil ting begynne å høres veldig nasalt ut.
  • Presence (2-4 kHz) - Hvis du trenger å få vokalen din til å høres mer fremtredende ut og gi den energien den trenger for å sitte på toppen av miksen, er det en god idé å forsterke i dette området. For mye av dette området kan imidlertid være veldig "pokey", og det kan fort føre til at lytteren blir trøtt.
  • Sibilans (4-8 kHz) - Du vil ofte ønske å bruke en de-esser her for å dempe sibilans, selv om du også kan bruke automatisk EQ for å dempe den!
  • Air (10 kHz+) - Hvis du vil åpne opp vokalen din og gi den den "dyre" lyden, kan du legge til en høy hylle rundt 10 kHz og oppover. Bare vær forsiktig så du ikke overdriver, da det er lett å få ting til å høres hardt ut!

Avsluttende tanker - Bruk disse equalizer-innstillingene i musikken din

Nå som du har de beste equalizer-innstillingene til rådighet, er det på tide å eksperimentere! Sørg for å teste disse EQ-innstillingene på flere avspillingssystemer for å se hva som fungerer best. I det øyeblikket du lærer hvilke EQ-innstillinger som fungerer best for akkurat ditt oppsett og dine ører, garanterer vi at du vil få enda mer glede av å lage musikk!

Gi liv til låtene dine med profesjonell mastering på sekunder!