I tillegg til de vanlige joniske og eoliske modusene, anser mange den doriske modusen som en av de viktigste modusene i den diatoniske skalaen. Enten du bruker den til improvisasjon eller komposisjon, er det en viktig modus å ha i verktøykassen din.

Vi vet imidlertid at modi kan være frustrerende mystiske for mange musikere som begynner å spille (og noen ganger også for dem som har spilt i mange år), og derfor er vi her for å ta deg gjennom alt du trenger å vite om dorisk modus!

Fortsett å lese for å lære mer!

Hva er en modus?

Modi, også kjent som modalskalaer, er en gruppering av syv diatoniske skalaer som er basert på durskalaen.

Du bruker durskalaen i en gitt toneart for å spille hver modus, selv om hver modus starter på en annen grad av durskalaen.

La oss si at du ønsker å spille modusene i C-durskalaen. Hvis du begynner på den femte graden i C-durskalaen, som er G, vil du spille G Mixolydisk.

Hvis du derimot begynner på den andre skalatrinnet i C-dur, som er D, spiller du d-dorisk.

Se diagrammet nedenfor, som beskriver alle de ulike modi som finnes i C-durskalaen. Det samme diagrammet kan brukes på alle durskalaer.

Hva er dorisk modus?

Dorisk modus er den modusen som starter på den andre graden i durskalaen. Hvis du skulle spille dorisk modus i C-dur-skalaen, ville du begynne på D, siden D er den andre graden i C-dur.

Durskalaen består av hele og halve trinn, så uansett hvilken tone du starter på, vil mønsteret være det samme. Mønsteret ser slik ut:

W W H W W W W H (hel, hel, halv, hel, hel, hel, hel, halv)

Men siden vi starter på andre grad når vi bruker dorisk modus, må vi flytte dette mønsteret ett trinn opp. Det blir da

W H W W W W W H W (hel, halv, hel, hel, hel, hel, halv, hel)

Dorisk modus Grader

Den doriske modusen er en mollmodus, noe som betyr at den har mange av de samme egenskapene som en mollskala. Den tredje tonen i dorisk modus er en halvtone, som er senket med et halvt trinn i forhold til durskalaen.

Du vil også finne en septim som har blitt flatet ut.

Samlet sett ser gradene i dorisk modus slik ut:

1. Rot (1)
2. Major Second (2)
3. Liten terts (b3)
4. Perfekt fjerde (4)
5. Perfect Fifth (5)
6. Dur Sjette (6)
7. Liten septim (b7)

Med den flate tertsen og den flate septimen høres den doriske modusen mye mørkere og mer trist ut enn durskalaen, og det er derfor folk ofte bruker den doriske modusen når de skriver melankolsk musikk. Men fordi den doriske modusen også har en stor sekst involvert, har den en unik lys kvalitet som du ikke finner i den typiske naturlige moll- eller mollpentatoniske skalaen.

Sammenligning av durskalaen med dorisk modus

Durskalaen er grunnlaget for all vestlig musikk og den skalaen som vi bygger alle våre dur-moduser på. Skalaen består av syv toner i hel-halv-mønsteret som vi snakket om tidligere.

W W H W W W W H

For å få en bedre forståelse av durskalaen, også kjent som den diatoniske skalaen, kan du ta en titt på diagrammet nedenfor:

Den doriske modusen utledes fra durskalaen, som er den joniske modusen. Men hvis vi for eksempel skulle bruke C-durskalaen, ville vi starte på den andre graden, D, for å få den doriske skalaen.

Men selv om begge disse skalaene deler alle de samme tonene, er det noen ganske tydelige endringer som dukker opp.

Det er viktig å merke seg at når starttonen i en skala endres, endres også dens tonale sentrum, noe som igjen påvirker intervallene i skalaen. Av den grunn har den doriske skalaen en helt annen følelse enn sitt motstykke i dur.

Hvis du skulle improvisere på pianoet med bare de hvite tonene oppå tonen D, ville det låte helt annerledes enn hvis du gjorde det med tonen C.

I d-dorisk modus finner du en liten terts mellom første og tredje skalatrinn, og det er det som gir denne modusen sin moll-kvalitet sammenlignet med C-dur. I C-dur, også kjent som jonisk modus, er intervallet mellom første og tredje skalatrinn en stor terts.

Sammenligning av naturlig mollskala med dorisk modus

Den naturlige mollskalaen, som noen ganger kalles den eoliske modusen, ligner på den doriske modusen i den forstand at begge disse regnes som mollskalaer. Dette skyldes at intervallet mellom grunntonen og den tredje tonen er en liten terts.

Hvis du ser på bildet over, vil du legge merke til at intervallet i dur-sext i A-dorisk modus er det eneste som virkelig skiller den fra A-eolisk modus. Dette intervallet mellom A og Fis gir den doriske skalaen en annen hel-halvtrinnssekvens.

Hvis du skulle spille begge disse skalaene på piano, ville du umiddelbart legge merke til den lyse kvaliteten i forhold til den doriske skalaen sammenlignet med mollskalaen, som vi snakket om tidligere.

Hvordan finne tonene i den doriske skalaen

På dette tidspunktet bør du ha en god forståelse av den doriske skalaen. Det fine er at det er ganske enkelt å finne doriske skalaer i forhold til durskalaene, siden doring bare er et trinn opp.

Det er selvfølgelig fortsatt avgjørende at du vet hvordan du skal tilnærme deg tonene i dorisk modus med en modal tankegang.

Hvis du leter etter tonene i en dorisk skala, enten det er C-dorisk, B-dorisk, Eb-dorisk eller en annen type dorisk, kan du bruke en av teknikkene nedenfor.

Teknikk #1 - Den modale formelen

Modalformelen er en av våre favorittmåter å regne ut tonene i modi på.

Modalformelen for den doriske skalaen er:

2 3 4 5 6 7 1

Du begynner med å velge en tone å bygge modusen din på. I dette eksempelet bytter vi om og begynner med tonen B.

Grunntonen i Bb-dur er Bb. Men siden vi begynner på andre grad når vi bygger oppå dorisk, bruker vi den andre tonen i Bb-dur som første tone i den doriske skalaen, som er C. I dette eksempelet er vi altså i C-dorisk.

Tonene i C-dorisk er de samme som i Bb-dur, men med utgangspunkt i tonen C ser de slik ut:

C-D-Eb-F-G-G-A-Bb

Teknikk nr. 2 - Bruk det relevante hovedfaget

Teknikk nr. 2 kan være veldig nyttig hvis du jammer i et band eller spiller solo live og trenger å finne de riktige tonene.

Det fine med modi er at de alle er basert på durskalaer. Så for dorisk (og alle andre modi) er alt du trenger å gjøre å finne den relevante durtonen den er basert på. Den relevante durtonen for en dorisk modus vil ALLTID ligge to halvtrinn eller ett heltrinn under grunntonen i den durtonen.

Hvis du for eksempel spilte i et band og noen ropte "spill i B-dorisk", ville du vite at du skulle tenke et helt trinn ned til A-dur. I stedet for å måtte huske alle tonene i B-dorisk, kunne du bare huske alle tonene i A-dur og huske på at det var ditt tonale sentrum.

Vi elsker denne teknikken for dem som nettopp har begynt og bare har lært seg dur- og mollskalaene utenat.

Kjennetegn ved dorisk modus

Når vi snakker om en modus' egenskaper, snakker vi om de definerende kvalitetene som skiller den fra andre toner. Det er disse elementene som gir en modus sin unike smak.

Vi anbefaler alltid å se på hvor halvtrinnsintervallene og tritonusene finnes når du prøver å vurdere kvaliteten på en modus. Du kan også se på kvaliteten på tertsen for å avgjøre om den er i dur eller moll.

Durskalaens modi bruker to halvtoner og et enkelt tritonusintervall, som kan gå begge veier. I C-tonearten er for eksempel B til F en triton, mens F til B på vei nedover også er en triton.

Den doriske tritonen finnes mellom intervallene liten 3. og stor 6., mens halvtonene finnes mellom intervallene stor 6. og liten 7., og stor 2. og liten 3.

Med den lille 3. tersen kan vi måle at dorisk har en mollkvalitet ved seg, veldig lik den naturlige molltonen. Som vi sa tidligere, er det selvfølgelig den opphøyde 6. tersen som skiller den fra alle de andre modi, så vel som den naturlige molltoneskalaen og den mollpentatoniske skalaen.

Populære sanger som bruker dorisk modus

Wicked Game - Chris Isaak

Vi finner ofte dorisk modus ved å se på akkordprogresjonen i en sang og hvordan den passer med melodien. Når du lytter til mye klassisk musikk som bare bruker instrumentering, får du en idé om modalitet basert på instrumentene som spiller under tonearten.

I moderne musikk mangler imidlertid instrumentalmusikken ofte modalitet. Det er først når vokalen legges til musikken at det blir tydelig hvilken modus man bruker.

Mens en vokalmelodi ofte slutter på tonika eller grunntonen i dur- eller mollskalaen, betyr en vokalmelodi som slutter på en annen tone enn tonikaen, at den sannsynligvis er en del av en annen modus.

I Chris Isaaks "Wicked Game" slutter vokalmelodien på den andre graden i det som ellers ville vært durskalaen. Av den grunn kan vi anta at den står i dorisk modus.

Billie Jean - Michael Jackson

"Billie Jean" er en hitsingel produsert av Quincy Jones og avdøde Michael Jackson. Hele versets struktur er dypt i E-dorisk modus, ettersom vokalmelodien ender på F#, som er den andre graden i tonearten E-dur.

Selv om noen vil hevde at sangen faktisk er i eolisk, mener vi at D# i G#m-akkorden i sangen styrker dens doriske preg.

Mad World - Tears for Fears

"Mad World" av Tears for Fears er en populær sang som skriker av dorisk modus. Hver eneste del av dette fantastiske musikkstykket er skrevet i A-dorisk. Du kan se på følgende akkordskifter for å se dorisk modus i aksjon:

• Vers og instrumental - Am-C-G-D
• Kor - Am-D
• Refrain - Am C D D

Liste over doriske skalaer

Nedenfor finner du et diagram som viser alle skalaene i dorisk modus med utgangspunkt i alle de ulike tonene.

Den doriske skalaen i bruk

For å begynne å bruke den doriske modusen, bør du lære deg modusen fra innsiden og ut. Begynn med å sørge for at du kan alle tonene utenat, og gjør deg kjent med å spille den doriske modusen i stigende og synkende form.

Sørg for at du kan spille den i alle de relevante durtonartene.

Her er noen måter vi anbefaler å integrere den doriske skalaen i øvingen og spillet ditt:

Å spille skalaer

Begynn med å lære deg å spille den doriske skalaen i stigende og synkende rekkefølge. Vi anbefaler at du begynner med d-dorisk, siden den er lettest å spille av alle. Deretter kan du gå videre til C-dorisk, B-dorisk, E-dorisk og alle de andre doriske modi.

Snart vil du begynne å gjenkjenne mønsteret av toner og halvtoner eller hele og halve trinn, noe som gjør at du enkelt kan transponere denne skalaen til hvilken som helst toneart du ønsker.

Gjør deg kjent med skalaintervallmønstre

Når du føler deg komfortabel med å spille skalaer, vil du begynne å øve på intervaller. Igjen, den doriske modusen består av disse intervallene:

• Major 2.
• Moll 3.
• Perfekt 4.
• Perfekt 5.
• Dur 6.
• Moll 7.

Når du spiller disse intervallene, bør du tenke på hva slags stemning de gir, og gjøre ditt beste for å internalisere den for fremtidig bruk.

Når du føler deg innstilt på hvordan disse intervallene høres ut, og du føler deg komfortabel nok med å spille skalamønstre, kan du utvide repertoaret ditt og eksperimentere med melodiske og intervalliske tonemønstre samtidig som du holder deg til det tonale sentrum.

Eksperimenter med treklanger og "doriske" akkorder

Å spille klyngeakkorder som er bygget på tonene i den doriske skalaen, er en fin måte å internalisere hvordan modusen føles. Du kan for eksempel bruke de karakteristiske flate tertsene og septimen til å lage mollsyv-akkorder eller molltreklanger.

For å gjøre akkordene litt mer interessante kan du til og med bruke den unike 6. durgraden som finnes i den doriske skalaen.

Se på bildet nedenfor for noen gode eksempler på doriske akkorder:

Bruk praksisen din til noe godt

Ved hjelp av backingtracks eller favorittsangene dine i dorisk skala kan du bruke kunnskapen din om den doriske skalaen til å improvisere over dorisk modus. Utnytt de unike egenskapene til den doriske skalaen, for eksempel 6. dur-intervallet, spill med mollakkorder, eller fokuser på forholdet mellom intervallene.

Her er en god dorisk skala-backing track for å komme i gang:

Avsluttende tanker

Etter den joniske og den eoliske modusen er den doriske modusen den enkleste av modusene å få grep om. Fordi den er så lik de vanlige mollskalaene, vil den sannsynligvis høres og føles veldig kjent. I tillegg er det lett å spille og improvisere uten å bekymre seg for at det du spiller skal føles dissonant, fordi den doriske skalaen bruker disse karakteristiske intervallene.

Når du begynner å bruke den doriske skalaen i musikken din, er det noen ting du bør være oppmerksom på:

• Når du spiller, må du alltid huske hvor det tonale sentrum er. Selv om dorisk modus er basert på relative durer, er det siste du ønsker at noen som lytter til musikken din skal miste det tonale senteret ditt fordi du hele tiden lander på durens tonale sentrum i stedet for det modale tonale senteret.
• Utnytt de halvlyse og halvmørke egenskapene. Den doriske modusen er en av de eneste av de syv modusene som har en blanding av lys (ved hjelp av den store seksten) og mørke (ved hjelp av den store tertsen). Vi anbefaler at du markerer disse tonene mens du spiller, da de kan være til hjelp når du skal skape en unik ebb og flyt i musikken din.

‍