Å skrive akkordprogresjoner som fanger følelsen i en låt er nøkkelen til suksess i alle sjangre, og EDM er intet unntak. Ofte kan EDM-låter forenkles til distriktsakkorder, pulserende beats og en utmerket melodilinje. Men hvordan bygger du en sterk EDM-akkordprogresjon hvis du ikke vet hvor du skal begynne?

Nedenfor viser vi deg noen av de beste EDM-akkordprogresjonene som alle produsenter bør kjenne ut og inn. Vi deler også noen av våre favoritteksempler på disse akkordprogresjonene i aksjon sammen med noen EDM-spesifikke musikkteoretiske tips som kan hjelpe deg med å bygge bedre beats. La oss komme i gang!

Hva definerer EDM-musikk?

For å forstå kraften i en EDM-akkordprogresjon er det viktig å ha et godt grunnlag for selve sjangeren. "EDM" er et akronym som står for "Electronic Dance Music". Selv om denne betegnelsen er ganske allsidig og kan egne seg til flere stiler, har de fleste EDM-låter en tendens til å dele følgende egenskaper:

Raskere tempo

Det finnes mange undersjangre innenfor EDM-paraplyen, som house, trance, techno, dubstep og drum and bass, men du kan forvente at de fleste EDM-låter har et høyere tempo. EDM-musikk har en tendens til å ligge mellom 120 BPM og 160 BPM, selv om det finnes noen sanger som ligger under eller over dette området.

Dansbare beats

"D" i EDM står for "Dance", så det er ingen overraskelse at EDM-beats har en høyenergisk, dansbar vibe. Du kan regne med at de fleste EDM-låter går i den vanlige taktarten (4/4) med vekt på downbeat.

Elektroniske instrumenter og prøver

EDM-musikk er strukturelt sett ikke ulik popmusikk som er påvirket av jazzaktige septimakkorder. Men den utpregede bruken av elektroniske instrumenter, samplinger og synthesizere gir musikken den moderne lyden som definerer sjangeren.

Remix og DJ-kultur

EDM-musikken har en rik kultur som bygger på sampling, høyenergiske feiringer, remikser og DJing. En EDM-konsert er noe helt annet enn en vanlig konsert, og settene kan vare i flere timer i stedet for bare én.

Oppbygging og fall

På samme måte som popmusikk er basert på refrenget, er EDM-musikk basert på "droppet". Droppet kommer vanligvis etter et vers i en sang, bygget rundt en vokal eller instrumental hook. Det kalles "droppet" på grunn av oppbyggingen til refrenget. Vanligvis blir beatet gradvis mer intenst før det går over i et euforisk refreng:

Musikkteorien bak EDM-musikk

Her er noen musikalske verktøy du kan bruke for å lage en fantastisk EDM-låt:

Bruk av dur- og molltonearter

En EDM-akkord er ikke nødvendigvis moll eller dur. En EDM-låt bruker ofte en blanding av både dur- og mollakkorder for å skape en stemningsfull atmosfære, noe som fører til store builds og enda større drops.

Det er vanligst at EDM-låter starter på molltonika-akkorden (ellers skrevet som i), men du kan eksperimentere og mikse og matche når du skriver dine egne progresjoner. Det finnes et par sanger som bare har to akkorder eller bare den samme akkorden om og om igjen! Akkordprogresjoner trenger ikke å være kompliserte for å være musikalsk effektive.

Tidssignatur og oppbygging

Under de fleste omstendigheter faller EDM-musikk inn under vanlig takt, eller taktarten 4/4. Du vil høre en vektlegging av de sterke taktslagene 1, 2, 3, 4, noe som gir musikken sin iboende dansbare kvalitet. Oppbyggingen til droppen eller refrenget i en sang bruker ofte subdivision. Hvis det normale tempoet i perkusjonen legger vekt på fjerdedelsnoter, kan produsenten lene seg over til åttendedelsnoter og deretter sekstendelsnoter for å bygge opp forventningen til et drop:

Diatoniske akkorder

De fleste EDM-låter bruker diatoniske akkorder eller diatoniske treklanger. Det betyr at treklangsakkorder passer naturlig inn i konteksten til en sangs toneart. Akkordene uttrykkes som romertall, med små bokstaver for mollakkorder og store bokstaver for durakkorder. For eksempel tilsvarer i vii iii en moll 1-akkord, en moll 7-akkord og en moll 3-akkord.

Av og til vil du ha en "add 9", en suspendert akkord eller septimetreklangekord, som diskutert nedenfor, men du kan regne med at de fleste melodier og akkordprogresjoner holder seg innenfor en enkelt dur- eller molltoneart. Diatoniske akkorder passer naturlig sammen, så det å holde seg til en definert toneart hjelper deg med å bygge et sterkt fundament for en sang.

Septimakkordprogresjoner

Akkorder i elektronisk musikk høres noe forenklet ut, men det er faktisk ganske mye som foregår bak kulissene. Som vist i noen av de mest populære eksemplene nedenfor, introduserer EDM-progresjoner ofte jazza akkord-iterasjoner som septimakkorder og niendeakkorder. Disse ekstra tonene kan skape spenning mellom to akkorder eller bidra til å krydre låten slik at den ikke blir repetitiv.

Balladevokalister

Den samme akkordprogresjonen brukes hundrevis av ganger i EDM-musikk, men det er melodiene som skiller låtene fra hverandre. EDM ville ikke vært det den er i dag uten hjelp fra sterke vokalister. EDM-vokalister har som regel sterke, distinkte toner som naturlig nok klinger godt mot beatet som produsenten har bygget opp i utgangspunktet. Ofte lager EDM-produsenter et komplett beat først, før de sender det ut til vokalister for å komme med ideer.

Ikke alle EDM-låter har vokalister eller vokalsamples, men å inkludere noen i prosessen din kan bidra til å gjøre en låt mye mer minneverdig.

De beste EDM-akkordprogresjonene og eksempler

Her er noen av de beste EDM-akkordkombinasjonene med tilhørende hit-eksempler. Disse akkordprogresjonene bruker vanligvis en blanding av dur og moll, bygget over et "4 on the floor"-beat:

i-VI-iv-VII

i VI iv VII er en klassisk EDM-progresjon som er elsket av elektroniske pionerer som David Guetta. Du kan høre denne progresjonen i hans hit When Love Takes Over med Kelly Rowland:

i-III-VII-VI

Avicii slo gjennom med Levels. Denne akkordprogresjonen starter med den klassiske i III-kombinasjonen og går videre til VII og VI. Hør akkordprogresjonen i arbeid:

I-ii-IV-IV

Dette er en av de få vanlige progresjonene som starter med en durakkord i EDM. Vi kan høre denne akkordprogresjonen i klassikeren Never Be Like You av Flume ft. Kai:

i-VI-III-VII

Med én mollakkord og tre durakkorder gir denne progresjonen en mystisk følelse til ethvert spor. Hør hvordan denne progresjonen fungerer i Stereo Love av Edward Maya ft. Vika Jugulina:

IV-I-vi-V

Selv om det er mindre vanlig, kan du høre de samme akkordprogresjonene IV I vi eller IV I vi V i popmusikk. Progresjonen høres flott ut over en pianorulle eller med et elektronisk instrument. Den skinner virkelig i Sweet Nothing av Calvin Harris ft. Florence Welch:

Ofte stilte spørsmål om EDM-akkordprogresjoner

Bruk disse vanlige spørsmålene og svarene for å få hjelp til å bruke disse fengende akkordprogresjonene:

Hvilke akkorder brukes i EDM?

Noen av de vanligste akkordene som brukes i EDM er I-, IV- og V-akkorder i alle tonearter. EDM deler mange av de samme karakteristikkene som popmusikk, bare med tyngre beats og mer rytmiske og elektroniske seksjoner.

Hvordan lager du gode EDM-akkorder?

For å lage gode EDM-akkordprogresjoner bør du starte med byggesteinene I-, IV- og V-akkorder. Eksperimenter med progresjonen din mot en 4/4-takt, og fortsett med det som gjør deg mest inspirert!

Hva er de mest populære akkordprogresjonene i elektronisk musikk?

Overraskende nok kan EDM-akkordprogresjoner være litt mer komplekse, og det brukes ofte septimakkorder, add9- og sus-akkorder i sangene. De fleste EDM-låter starter med en i-mollakkord. En av de vanligste EDM-akkordprogresjonene er i-III-VII-VI.

Hvilken taktart er EDM i?

Elektronisk dansemusikk er ofte i vanlig takt eller 4/4-takt. Dette er fordi 4/4 gjør det enkelt å holde takten for de fleste lyttere. EDM-låter har ikke nødvendigvis en bestemt toneart, men de har en tendens til å dele vanlige popmusikkakkorder.

EDM er bygget opp rundt beats, men det er akkordprogresjonene som gir sporet sitt grunnlag for harmoni og klissete melodilinjer som lytterne fester seg ved. Eksperimenter med disse EDM-akkordprogresjonene i ditt neste beat.