Her i 2024 er begrepet "musikksjanger" omtrent like relevant som et oppringt modem. Musikere og lyttere omfavner den sjangerflytende livsstilen, og det er vi alle tjent med. Tiden da man stappet artister inn i små bokser er forbi. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg gråter ikke over at disse vilkårlige begrensningene er borte, og jeg ser definitivt frem til den dagen vi mentalt har overkommet behovet for å skape flere mikrosjangre enn det finnes iskremsmaker.

Det betyr imidlertid ikke at det ikke er noen ulemper med denne nye måten å tenke på. Selv om det er fantastisk at artister nå fritt kan blande reggae med metal og jazz med EDM, kan det gjøre tradisjonell markedsføring og PR til litt av en hodepine.

Hvordan selger du musikken din til et publikum når den ikke passer inn i en enkelt sjangerboks?

Det er her denne guiden kommer inn i bildet.

Vi skal forklare hva genreløs musikk handler om, og ikke minst hvordan du kan markedsføre deg i denne nye verdenen. Vi har alt fra å nå ut til lyttere som er like eklektiske som spillelisten din til å bygge en merkevare som skiller seg ut i den genreløse mengden.

Den sjangerløse revolusjonen sett fra en lytters perspektiv

Tiden med rigid musikalsk tribalisme er i ferd med å forsvinne.

Husker du da metalheads ikke ville bli tatt døde på en popkonsert, eller countryfans sverget til alt som hadde et tungt beat? Vel, de murene er i ferd med å falle. Det blir mer og mer vanlig å se fans av ulike tradisjonelle sjangre anerkjenne sin felles kjærlighet til god musikk, uavhengig av merkelapp.

Det er ingen tvil om at det finnes spillelister der ute som sømløst går fra Taylor Swift til Metallica. Det skjer, og vi er her for det.

En stor del av dette skiftet kommer fra fremveksten av psykologiske spillelister på strømmeplattformer. Mange av disse spillelistene er ikke basert på sjanger, men heller på hvordan musikken får deg til å føle deg. Så enten du er i humør til å fokusere, slappe av eller bli oppstemt, finnes det en spilleliste for det. Dette fokuset på humør og aktivitet i stedet for sjanger har forandret måten vi oppdager ny musikk på.

Den tiden er forbi da det å oppdage musikk var ensbetydende med å høre på radio, lese musikkmagasiner eller bla gjennom CD-hyllene i den lokale butikken. Nå handler alt om stemningen - hvor tåpelig det enn høres ut.

Lytterne setter sammen sine egne lydspor for livets øyeblikk, og lager ultraspesifikke spillelister som "Rainy Day Reading", "Late Night Drives" eller "Feel-Good Morning Jams". Disse spillelistene kan inneholde en vill blanding av sjangre, der indie, hip-hop, klassisk og EDM blandes uten å tenke seg om.

Strømmetjenester har revolusjonert musikkoppdagelsen. Over 616 millioner mennesker bruker disse plattformene, og mange finner nye artister gjennom spillelister som er skreddersydd til humøret deres. Enten det er en "Workout Pump-Up"-spilleliste eller "Chill Vibes Only", introduserer disse kuraterte listene lytterne for et bredt spekter av musikk som de ellers kanskje aldri ville ha funnet.

Denne sjangerløse tilnærmingen til musikk handler om å få kontakt med følelsene og opplevelsene som sangene vekker, og beviser at god musikk overskrider tradisjonelle grenser. Så neste gang du blar gjennom strømmeappen din, ikke bli overrasket hvis du finner deg selv vibrerende til en sjangermiks som trosser alle forventninger.

Er det fortsatt et uunngåelig behov for plateselskaper i musikkbransjen?

Nisjer har alltid spilt en avgjørende rolle i musikkverdenen. De gir artister mulighet til å skape seg en unik plass og hjelper lytterne med å finne de spesifikke lydene de elsker. Over tid har disse nisjene utviklet seg til undersjangre, som gir enda mer presise merkelapper for det mangfoldige musikklandskapet.

Vi har nå ultraspesifikke undersjangre som "Chillwave", "Dark Synthpop" og "Lo-fi Hip Hop for Studying". Noen av disse nye undersjangrene er rett og slett hysterisk morsomme, som "Viking Progressive Metal" eller "Bubblegum Trap".

Takket være den store tilgangen på verktøy for å lage musikk utvikler artister stadig nye nisjer. Med en laptop og litt programvare kan hvem som helst eksperimentere med lyder og skape noe helt nytt, noe som fører til et stadig voksende utvalg av undersjangre.

Dette fenomenet er ikke bare begrenset til musikk - vi gjør det også på andre områder i livet. Tenk på hvordan vi kategoriserer hobbyene våre, motestilene våre og til og med diettene våre. På samme måte som vi har "vegansk glutenfri paleo", har vi også "dream pop shoegaze" i spillelistene våre.

Til tross for fremveksten av genreløs musikk, er det en del av meg som tror at vi aldri kommer til å slippe unna å gi ting navn, rett og slett fordi vi må gjøre dem salgbare. Det er vanskelig å merkevare noe hvis du ikke kan sette et navn på det. Navn gir oss en måte å snakke om musikk på, markedsføre den og finne publikum. De fungerer som en forkortelse som hjelper lytterne til å forstå hva de går til, selv i en verden der det å blande og bøye sjangre er den nye normen.

Slik markedsfører du sjangerløs musikk

Selv om du alltid kan finne på et smart navn for nisjen din, er det kanskje på tide å tenke utenfor de tradisjonelle sjangrene. I stedet for å presse din unike lyd inn i en liten, forhåndsdefinert etikett, hvorfor ikke omfavne den sjangerløse bevegelsen og la musikken din snakke for seg selv?

Nye undersjangre popper opp hvert minutt, som sopp etter en regnbyge, men det finnes ikke nok ører til å sette pris på hver eneste en. Verden er kanskje ikke klar for din post-apokalyptiske folk-rap eller space cowboy-disco, og det er helt greit. I stedet for å prøve å passe inn i disse hyperspesifikke kategoriene, bør du fokusere på den bredere appellen til musikken din.

La oss ta en titt på noen måter du kan begynne å markedsføre musikken din utenfor de tradisjonelle sjangergrensene.

Forstå hvor du passer inn på strømmeplattformene

Enten man elsker det eller hater det, er Spotify et markedsføringsverktøy for den nye generasjonen av musikkelskere.

De mestrer kunsten å kuratere spillelister basert på humør, stil og aktivitet, slik at lytterne alltid har det perfekte soundtracket til livet sitt. Enten det er "Feel-Good Indie Pop" eller "Deep Focus Beats", Spotifys spillelister passer til alle mulige stemninger, noe som gjør det enklere enn noensinne for brukerne å oppdage ny musikk som passer til deres smak.

I Spotifys fotspor har plattformer som Bandcamp og SoundCloud også omfavnet den stemnings- og stilbaserte tilnærmingen. Disse plattformene tilbyr tagger og spillelister som hjelper lytterne med å dykke dypt ned i det enorme havet av musikk, på samme måte som folk elsker å dykke dypt ned i kaninhullene på YouTube eller se en serie på Netflix.

Det handler om å finne det som passer perfekt i øyeblikket.

Digitale musikkbrukere elsker å utforske og finne musikk som passer til humøret eller aktiviteten de er i. Det finnes tagger og spillelister for alt fra "Yoga Meditation" til "Late Night Drive" og "Sunday Morning Chill". Utvalget av artister på disse spillelistene er stort, med alt fra lovende indiemusikere til etablerte popstjerner.

Når du forstår hvor musikken din passer inn i dette nye musikalske økosystemet, kan du begynne å sende inn låtene dine til relevante kuratorer. Jeg anbefaler at du bruker litt tid på å utforske disse plattformene, identifisere nisjene som passer til musikken din, og se hvor du kan gjøre deg bemerket.

Skap din egen unike estetikk

I vår sosiale medier-sentrerte verden hviler suksessen til mange uavhengige artister ofte på deres evne til å skape en overbevisende stemning eller estetisk appell. Det handler ikke lenger bare om musikken, men om å skape en hel pakke å presentere for omverdenen. Alt fra albumgrafikk og musikkvideoer til innlegg på sosiale medier og liveopptredener gir en mulighet til å dele stilen og personligheten til musikken din.

Ta for eksempel albumgrafikken. Det er det første visuelle inntrykket publikum får, og det bør gjenspeile essensen av lydbildet ditt. Musikkvideoer kan være en forlengelse av dette, og vise frem kreativiteten din og stemningen i låtene dine. Til og med Instagram-feeden din kan være et kuratert galleri av estetikken din, med behind-the-scenes-bilder, stiliserte fotoshoots og utdrag fra dagliglivet ditt som gjenspeiler stemningen i musikken din.

Sjangerløse artister som Billie Eilish og Tyler, the Creator har mestret denne tilnærmingen. Billies uhyggelige, eteriske visuals passer perfekt til hennes hjemsøkende, sjangerblandende musikk, mens Tylers dristige, fargerike estetikk gjenspeiler hans eklektiske og uforutsigbare lydbilde.

Hvis visuell kunst ikke er din sterke side, er det en flott mulighet til å samarbeide med billedkunstnere som kan gi liv til visjonen din. Indieartisten Mitski er et godt eksempel på noen som ofte samarbeider med billedkunstnere for å skape fantastiske musikkvideoer og albumomslag som forsterker musikkens emosjonelle dybde.

Et blikk på sjangerløse artister som har skapt seg et navn

En av de beste måtene å markedsføre seg selv som sjangerløs artist på, er å ta utgangspunkt i de som har hatt suksess med det. La oss se nærmere på noen av de mest sjangeroverskridende artistene i denne generasjonen, som fortsetter å gjøre suksess på alle områder.

FKA Twigs

Når jeg tenker på sjangerløs, er FKA Twigs en av de første jeg kommer til å tenke på. Hun er kjent for sin nyskapende og sjangerblandende musikk, som ofte er preget av hennes eteriske vokal og eksperimentelle produksjon.

Hun er ikke redd for å blande elementer fra R&B, elektronisk og avantgarde pop. På LP1, for eksempel, hører du en blanding av R&B og eksperimentelle elektroniske lyder. Hun tok denne ideen enda lenger med albumet Magdalene, som er en unik blanding av barokk og moderne elektronika.

Noe av det som virkelig binder musikken hennes sammen og gir henne et særpreg, er at hun ofte samarbeider med anerkjente billedkunstnere for å skape fantastisk abstrakt albumkunst og sceneopptredener. Hun har selvfølgelig også en bakgrunn innen dans, noe som i stor grad inspirerer liveshowene hennes.

Childish Gambino

Donald Glover, kjent under artistnavnet Childish Gambino, er et annet multitalent som nekter å la seg begrense av en sjanger. Musikken hans spenner over hiphop, funk, R&B og til og med psykedelisk rock, noe som gjør ham til en ekte sjangerløs artist. I 2016 gjorde han et stort framskritt med utgivelsen av Awaken, My Love!", som var sterkt inspirert av George Clintons old school funk og psykedeliske rock.

"Redbone" var et stort høydepunkt på det albumet, som en smooth, sensuell R&B-låt med retrovibber. Du ville aldri ha gjettet at noen som for det meste hadde gitt ut standard pop- og hiphop-album, ville ha gått i denne retningen.

I 2018 ga han ut "This Is America", som fikk stor oppmerksomhet som en kraftfull hiphop-låt med sosiopolitiske kommentarer. Da bevisst hiphop tok av igjen med artister som Kendrick Lamar og Nas, var Childish Gambino der sammen med dem.

Nå ser det ut til at han beveger seg inn i sin rockeband-æra med utgivelsen av "Lithonia", og mange fans er her for det.

Jeg tror at det som har bundet all musikken hans sammen, er hans morsomme, frie og fengslende personlighet. Mannen har et øye for estetikk og klarer å fange stemningen fra mange forskjellige sjangre og tidsepoker, og blande dem sammen på en smart måte som tilsynelatende bare noen med en mangfoldig komisk bakgrunn som ham kan gjøre.

Toro y Moi

Siden utgivelsen av Causes of This i 2010 har Toro y Moi stadig overrasket meg med hva han er i stand til å få til. Han startet som en pioner innen chillwave-bevegelsen, men har hele tiden utviklet seg og omfavnet den sjangerløse tilnærmingen med en blanding av indierock, elektronisk musikk, funk, 60-tallspsykedelisk, house og mer.

Jeg kan ikke komme på noen annen suksessrik artist som har evnen til å bevege seg flytende mellom sjangre som ham, og selv med det noen vil kalle inkonsekvens, har han opparbeidet seg en dedikert tilhengerskare.

Anything in Return, som blander funky, elektroniske beats med indiepop, står i kontrast til hans senere album Outer Peace, som går i stikk motsatt retning og kombinerer house, funk og synth-pop.

Avsluttende tanker - Musikksjangrenes død

Svært få samtidsstjerner kan skryte på seg å ha en ren eller tradisjonell tilnærming til musikksjangeren. Fra Lil Nas Xs fremgang på Billboards hot country-liste til Harry Styles' overgang fra boybandpop til 60/70-tallsrock og R&B, føles det som om musikkbransjen beveger seg i den retningen strømmeplattformene har planlagt for den, bevisst eller ubevisst.

Måten vi konsumerer kunst på, har endret seg like mye som måten populære artister markedsfører musikk på. Nå mener jeg selvfølgelig ikke at vi skal glemme ideen om musikksjangre helt og holdent, for kategorisering ligger i menneskets natur. Det er slik vi programmerer radiostasjoner eller organiserer platebutikker. Men jeg tror heller ikke at vi trenger å basere oss på den tunge kategoriseringen som vi gjorde før i tiden.