Leter du etter en måte å få et ultrabredt stereobilde i miksene dine uten å bare legge på en stereoimager-plugin?

Mange produsenter og miksere er enige om at en av de beste måtene å oppnå et stort og ekspansivt stereobilde på er å bruke Haas-effekten.

Som med alle andre mikseteknikker er det selvfølgelig fordeler og ulemper, og det er derfor jeg vil gå i dybden og gi deg en bedre forståelse av hvorfor du kan bruke den, hva den innebærer, hva du bør passe på og hvordan du kan bruke den kreativt i miksene dine.

Hva er Haas-effekten?

I sin enkleste definisjon er Haas-effekten, også kalt "forrangseffekten", et fenomen der en person opplever to identiske lyder fra en enkelt lyd som er atskilt av en liten tidsperiode.

Haas-effekten er basert på hvordan hjernen vår behandler lyder i rommet. Når vi hører en lyd, registrerer hjernen vår ikke bare selve lyden, men analyserer også tidsforskjellene mellom lydene som når ørene våre.

Det er her det magiske skjer: Hvis to lignende lyder når ørene våre i løpet av svært kort tid (vanligvis innen 30 millisekunder fra hverandre), kombinerer hjernen dem til én oppfattet lyd. Denne sammenslåingen skjer fordi hjernen vår tror at lydene kommer fra samme kilde, bare fra forskjellige retninger.

Når du spiller samme lyd fra to høyttalere med en liten forsinkelse mellom dem (mindre enn 30 millisekunder), kombinerer hjernen disse lydene, slik at det føles som om de kommer fra et større rom enn den faktiske fysiske avstanden mellom høyttalerne.

Tenk på det som en virtuell utvidelse av lydbildet. Hjernen sier egentlig: "Hei, disse lydene ligger så nær hverandre i tid at de må komme fra samme sted", noe som skaper en følelse av romslighet i stereolandskapet.

Det er imidlertid viktig å bruke denne effekten med omhu. For mye forsinkelse kan føre til faseproblemer og kamfiltrering, der visse frekvenser utligner hverandre og forårsaker uønskede artefakter i lyden. Så selv om det er et kult triks, krever det en hårfin balanse for å unngå lydkaos.

Historien om Haas-effekten

Haas-effekten er ikke noe nytt. Faktisk har ideen eksistert siden 1949, da den tyske forskeren Helmut Haas først dokumenterte fenomenet i sin doktorgradsavhandling. Haas utførte eksperimenter for å undersøke hvordan mennesker oppfatter plasseringen av lydkilder i rommet.

Like før Haas, i 1948, beskrev og navngav imidlertid den akustiske ingeniøren Lothar Cremer "loven om den første bølgefronten". Selv om dette begrepet kan høres teknisk ut, refererer det i hovedsak til hvordan hjernen vår behandler den første bølgefronten til en lyd, noe som påvirker vår oppfatning av hvor den befinner seg.

Haas forsøkte å ta denne ideen videre, og utforsket hvordan taleoppfattelsen påvirkes av en enkelt koherent lydrefleksjon.

Han fant ut at vi har en tendens til å lokalisere lyd i retning av den først ankomne lyden, selv når det er refleksjoner til stede. Han la også merke til at enhver refleksjon som kom ett millisekund etter den direkte lyden, forsterket det opplevde volumet og den opplevde romsligheten, uten at det hørtes ut som et distinkt, separat ekko.

Du kan få samme effekt med forsinkelser på opptil 30 MS, og eventuelle refleksjoner i disse forsinkelsene vil potensielt være høyere enn direktelyden. Refleksjonens retning og dens frekvensegenskaper påvirker dette fenomenet.

Slik konfigurerer du Haas-effekten

Så nå vet du at hvis du er ute etter litt ekstra volum og romslighet i et monospor, kan Haas-effekten være din beste venn. Og enda bedre, det finnes noen enkle måter du kan sette den opp på i DAW-en din.

La oss ta en titt på noen få Haas-effektteknikker.

Bruke en forsinkelse

Den første måten du kan bruke Haas-effekten på, er med en forsinkelse. Tanken her er at på samme måte som et kort ekko kan reflekteres i et reflekterende rom, kan en delay-plugin skape en følelse av rom i DAW-en din.

Du trenger heller ikke en fancy plugin for å gjøre dette. Enhver lagerforsinkelse plugin bør gjøre.

Start med å finne lydsporet du vil bruke Haas-effekten på, og sett inn en delay-plugin på det. Juster forsinkelsestiden slik at den er relativt kort, ideelt sett mellom 1 og 30 millisekunder. Med en kort forsinkelsestid får du ønsket Haas-effekt uten at det høres ut som et tydelig ekko.

Det viktigste er at du sørger for at feedback (antall ganger forsinkelsen gjentas) er satt til null. Deretter justerer du dry/wet-kontrollen for å blande den originale og den forsinkede lyden slik du ønsker.

Du kan gjøre det samme ved å sende det tørre signalet eller den direkte lydkilden til et aux-spor med de samme delay-innstillingene på 100 % våt, og blande det tørre signalet og den forsinkede lyden sammen slik du ønsker.

Forskyvning av prøven

Hvis du ikke vil bruke en forsinkelse, kan du ganske enkelt kopiere signalet du vil bruke Haas-effekten på, og bruke sampleforskyvning.

Denne teknikken går ut på å forskyve timingen av den dupliserte lyden for å skape noe som høres ut som forskjellige signaler.

Når du har duplisert den valgte lyden, flytter du det dupliserte klippet litt fremover i tid, i området 1 til 30 millisekunder. Jeg panorerer ofte de to klippene hardt til venstre og høyre for å få bredest mulig lyd.

Stereoforbedring

Til slutt kan du bruke dedikerte plugins som bruker Haas-effekten for stereoforbedring.

De fleste DAW-er leveres med standard plugins for stereobredding, men hvis din DAW ikke har det, finnes det mange gode tredjeparts plugins å velge mellom. Quic Haas fra Venn Audio eller WIDER fra Infected Mushroom er gode alternativer.

Se opp for kamfiltrering

Med stor makt følger stort ansvar, og det samme kan sies om Haas-effekten. Det jeg skal fortelle deg nå, kan faktisk brukes på omtrent alle typer stereomiksing.

Et av hovedproblemene vi har med å gjøre når vi bruker Haas-effekten, er kamfiltrering, som oppstår når den opprinnelige og den forsinkede lyden kombineres på en slik måte at visse frekvenser forsterker hverandre, mens andre oppheves, noe som skaper en kamlignende frekvensrespons. Kamfiltrering kan brukes som en kul effekt i noen tilfeller, men som oftest ønsker vi ikke dette.

Vi kan også få faseproblemer når faseforholdet mellom den opprinnelige og den forsinkede lyden ikke er riktig justert. Når de summeres til mono, kan det utligne bestemte frekvenser, noe som reduserer det totale volumet på signalene og skaper ekle artefakter.

Men du tenker kanskje: "Hvorfor skal jeg bry meg om monokompatibilitet når jeg lytter på et stereoanlegg?"

Det vil kanskje overraske deg å finne ut at mange lydavspillingssystemer, inkludert radioer, TV-er og smarttelefoner, spiller av lyd i mono. Hvis miksen din ikke er kompatibel med mono-avspilling, kan den høres vesentlig annerledes ut eller miste visse elementer når den spilles av på disse systemene.

Jeg anbefaler at du hele tiden sjekker miksen din i mono for å høre om du har kompatibilitetsproblemer.

Hvis du får problemer med monokompatibiliteten som følge av Haas-effektsignalene, kan du finjustere noen aspekter ved det forsinkede signalet, for eksempel forsinkelsestid, EQ og panorering, for å få det tiltalende stereobildet uten å påvirke monosporet negativt.

Ekstrem panorering kan for eksempel føre til faseproblemer i mono-avspilling, så du kan vurdere å justere panoreringen av det forsinkede signalet for å finne en balanse. På samme måte kan forsinkelsestiden du velger, påvirke lyden. For kort, og du kan få kamfiltreringseffekten. For lang, og det høres ut som et tydelig ekko.

Du må finne det rette punktet for å sikre et bredt stereobilde uten at det går på bekostning av monokompatibiliteten, og det kan kreve litt prøving og feiling.

Jeg har funnet ut at en av de beste måtene å unngå faseproblemer i mono på, er å bruke EQ til å forme frekvensinnholdet i det forsinkede signalet, ettersom det hindrer de to signalene i å kollidere med hverandre, noe som reduserer problemer med kamfiltrering.

3 kreative måter å bruke Haas-effekten på

Utvidet vokal

En av de vanligste bruksområdene for Haas-effekten er å utvide vokalspor i mono. Det er en flott teknikk for å gi en følelse av bredde til for eksempel en vokal, uten at det går på bekostning av det sentrale fokuset.

Når du bruker en liten forsinkelse på et enkelt vokalspor eller en harmoni, kan du skape en fyldigere og mer romslig vokalklang, slik at den høres større og bredere ut, samtidig som du bevarer klarheten som ellers ville gått tapt med etterklang eller forsinkelse.

Tromme-atmosfære

Et annet av favorittinstrumentene mine å bruke Haas-effekten på er trommer, spesielt overheads og rom-mikrofoner.

Jeg dupliserer ofte enten overhead- eller rommikrofonene og legger på en delay eller widener på dem for å forsterke trommesettets romlige dimensjoner. Hvis det høres litt grumsete ut, bruker jeg et høypassfilter for å bli kvitt de lave tonene og blande det inn i det tørre trommesporet.

Når du introduserer subtile delays til disse trommesporene, kan du skape en mer ambient trommelyd. Jeg vil ikke anbefale det for travle mikser, da det kan bli ganske gjørmete og ukontrollert, men det er et helt genialt lite triks i sanger der trommene trenger en større romfølelse, for eksempel i jazz eller ambient rock.

Tilstedeværelse i bassen

Noen ganger kan det være vanskelig å gi bassen den klarheten den trenger for å skille seg ut i en miks. Med Haas-effekten kan du imidlertid gi basssporene den ekstra karakteren de trenger for å skille seg ut, uten at det går på bekostning av bassens integritet.

Jeg begynner ofte med å duplisere basssporet mitt, fjerner de lave tonene (opp til rundt 200 Hz eller deromkring), og legger på en subtil Haas-forsinkelse på den dupliserte bassdelen. Deretter mikser jeg det dupliserte sporet med det tørre sporet for å gi det mer tilstedeværelse og definisjon. På en måte får du nesten en koret lyd, samtidig som du beholder det essensielle lavfrekvente fundamentet.

Avsluttende tanker

Der har du det - Haas-effekten.

Det er et enkelt mikse- og musikkproduksjonstriks som mange profesjonelle bruker for å ta en enkelt lydhendelse og skape mer komplekse lyder. Selv om Haas-effekten er et flott triks, har den selvfølgelig sine begrensninger, som vi har gått gjennom.

Hvis du virkelig ønsker bredde i miksen og har kontroll over innspillingsprosessen, vil jeg anbefale å ta opp to separate opptak og panorere dem hardt i venstre og høyre kanal. Det er en bedre løsning for sikker monokompatibilitet enn å prøve å finjustere en direkte og reflektert lydkilde.

Forskjellene i timing fra de to opptakene dine, selv om de er av samme sak, vil ha en naturlig Haas-effekt. Hvis du spiller inn en ny tagning av et signal, for eksempel en elektrisk gitardel, kan du vurdere å justere tonen eller EQ-en for å få enda mer bredde og separasjon.