Hvis du vil forbedre den generelle lydkvaliteten i miksen din, er det viktig å få en optimal balanse i de lave tonene. Faktisk er en dårlig balansert low-end et av de tydeligste tegnene på en amatørmiks.

For lite bass gir deg et tynt og livløst spor, mens for mye bass kan gi deg en buldrende, grumsete og uklar miks. Hvis du vet hvordan du bruker et av de viktigste verktøyene i miksearsenalet ditt - EQ - kan du finne den perfekte plassen for bassen i miksen din.

Det er selvfølgelig en grunn til at det kalles "kunsten" å mikse. Det finnes ingen strenge vitenskapelige regler for EQing av bass, så hvis du forventer en gullbillett her, vil jeg ikke at du skal bli skuffet. Jeg kan imidlertid gi deg noen fleksible retningslinjer som du kan bruke for å få en optimal bass, uansett sjanger eller stil.

Fastsettelse av bassens rolle

Det første spørsmålet du bør stille deg selv er

Hvilken rolle spiller bassen i dette sporet?

Ulike bassstemmer bidrar ulikt til arrangementene.

Er du usikker? Begynn med å lytte til de enkelte tonene. Har du å gjøre med lengre, mer utholdende fraser eller korte, raske, stakkato toner?

Du kan også vurdere hvilket frekvensområde tonene i bassen din befinner seg i.

Last opp en spektrumanalysator hvis du er usikker, men som oftest vil du finne den lave energien mellom 20 Hz-160 Hz, mellomtonen eller de lave mellomtonene fra 250 Hz - 500 Hz og fingerstøyen mellom 800 Hz og 2 kHz, spesielt hvis du jobber med en bassgitar.

Ikke alle basslyder lever først og fremst i den lave enden heller. Faktisk er det mange bassstemmer som spiller i det relativt høye området.

Et godt eksempel er "Lost My Treble Long Ago" av Vulfpeck.

Denne moderne funklåten har bassen som hovedfokus. Du hører mer mellomtoner og diskant enn bass, ettersom den spiller en mer melodisk rolle.

På den andre siden av spekteret har vi en låt som "99" av Hollie Cook, som leverer den klassiske, lavfrekvente dub-bassen der det meste av høy- og mellomtonen er rullet av:

Poenget her er at ulike bassstemmer kan spille vidt forskjellige roller, og derfor vil de trenge vidt forskjellige EQ-løsninger.

Å finne ut hvilken rolle sparketrommen skal ha

En av de vanskeligste utfordringene for lydteknikere er å mikse kick og bass, siden disse to elementene interagerer mer med hverandre enn noe annet par av musikalske elementer. Det er ikke mye plass å dele på i den lave enden, men siden disse to elementene deler det soniske rommet, er det opp til produsenten eller lydteknikeren å ta et bevisst valg for å få plass til hver av dem.

Det er her arrangementet ditt kommer inn i bildet. Lytt til hvordan kick og bass interagerer med hverandre. Hvis du for eksempel har en bassdel som beveger seg raskt og en fire-på-gulvet-kicktromme, vil tilnærmingen din være annerledes enn hvis du har den samme kicken og en sparsom, vedvarende bassdel.

Det er umulig å gi deg ultraspesifikke EQ-retningslinjer for kick og bass, ettersom disse elementene vil endre seg fra låt til låt. Men hvis samspillet mellom kick og bass gjør deg forvirret, finnes det mange verktøy du kan bruke for å sikre at du tar de riktige avgjørelsene.

Jeg er en stor fan av FabFilter Pro-Q3 til de fleste EQ-oppgaver, men den er spesielt nyttig når det gjelder å identifisere frekvensmaskering. Du plasserer ganske enkelt en forekomst av Pro-Q3 på hvert spor og aktiverer frekvensspektrumanalysatoren i sanntid ved å klikke på "Analyze"-knappen nederst i plugin-vinduet.

Spill av både kicket og bassen sammen, og se på spektrumanalysatoren for å finne områder der frekvensene til kicket og bassen overlapper hverandre. Disse overlappende områdene indikerer potensiell frekvensmaskering. Deretter kan du justere EQ-en ut fra dette.

Jeg skal komme inn på kunsten å lage EQ-"lommer" for disse instrumentene om litt!

Fastsettelse av andre instrumenters rolle

I forlengelsen av det vi nettopp har diskutert, bør du også lytte til hvordan bassen samspiller med andre instrumenter i miksen, for eksempel synther, keyboards eller gitarer.

Bare fordi den kalles en bass, betyr ikke det at den er begrenset til bassfrekvensområdet.

En bassgitar kan for eksempel resonere i de øvre mellomtonene fra 800 Hz til 2 kHz, spesielt hvis du har overdrive på den. En synthbass kan resonere enda høyere, avhengig av lydbildet.

Miks disse instrumentene rundt bassen, eller omvendt, ved hjelp av maskeringsmetoden ovenfor. Bestem hvilken rolle hvert instrument skal ha, og få dem til å sitte fint på sin egen plass.

Hvordan utjevne bass

Nå har du en grunnleggende idé om hva du bør se etter når du EQer bass. Nå vil jeg gi deg noen generelle retningslinjer du kan utforske for å få bassen til å gli sømløst inn i miksen din.

1. Bruk et høypassfilter

Hva?! High-pass et low-end instrument?

Det kan virke kontraintuitivt, men høypassing av bassen er en av de beste måtene å rydde opp i unødvendige ultrabasser og hindre at subwooferne blir rotete.

Mange uerfarne miksere enten overser høypassfilteret eller misbruker det. Når det gjelder bass, kan det imidlertid være miksens redning.

Høypassfiltre demper lave frekvenser, mens høyere frekvenser slipper gjennom. Mange konsoller og kanalstrimler har innebygde høypassfiltre, som ofte er innstilt rundt 80 Hz. Hvis du aktiverer disse høypassfiltrene, vil i praksis alt under 80 Hz bli dempet.

Disse filterinnstillingene er ypperlige for instrumenter som ikke trenger massevis av low-end, for eksempel vokal, hi-hats eller fiolin. I de fleste vokalopptak er alt du finner under 80 Hz rumling, og derfor er det en god idé å kvitte seg med det.

Det er selvsagt ikke sikkert at du vil kvitte deg med alt under 80 Hz i bassen, men det betyr ikke at du ikke kan bruke en parametrisk EQ eller en konsoll-lignende EQ med et variabelt høypassfilter for å dempe subbassen forsiktig.

Nesten hver gang jeg mikser bassgitar, setter jeg et høypassfilter mellom 40 og 50 Hz for å stramme opp subbassen og få den til å samspille bedre med kicken.

2. Bruk et lavpassfilter

Grunnfrekvensene på en bassgitar ligger vanligvis mellom 50 Hz og 1 kHz. Avhengig av bassen kan du til og med ha overtoner som strekker seg til rundt 5 kHz. Etter dette finner du imidlertid ikke mye verdifull harmonisk informasjon, og det er derfor jeg anbefaler å bruke et lavpassfilter.

Lavpassfiltre ligner på høypassfiltre når det gjelder demping, men de er laget for å dempe de høyeste tonene i stedet.

Jeg bruker ofte et lavpassfilter når jeg EQer bassgitar for å skape et mer distinkt rom for den og kvitte meg med surr, sus eller luft som jeg føler kan konkurrere med andre høye eller høye mellomtoneelementer i miksen min.

3. Finpuss mellomtonene

Å oppnå balanse er grunnleggende i EQ, og selv om det ikke finnes noen faste regler for hvordan man gjør det, foreslår mange ingeniører at man trimmer overflødige lave mellomtoner for å gi plass til andre harmoniske instrumenter, og at de øvre mellomtonene økes for å understreke angrepet eller "fingerplukkingen".

Merk at dette ikke alltid fungerer, ettersom noen bassdeler ønsker å leve i de lave mellomtonene mer enn noe annet sted, og andre har for mye attack i de høye tonene som det er.

Generelt synes jeg imidlertid at denne fremgangsmåten bidrar til å løfte blandingene opp av gjørmen.

Området rundt 200-350 Hz kan fort fylles opp, spesielt når du har flere andre elementer, inkludert vokal, snarer, tangenter og gitarer, som fyller opp den delen av spekteret. Ved å redusere dette frekvensområdet i bassen kan du la de ekte mellomtoneinstrumentene skinne.

På den annen side kan bassen forsvinne i en miks når den ikke har definisjon. Dette blir enda tydeligere når du lytter på små smarttelefonhøyttalere. Hvis du gir bassen en liten klokkeforsterkning i området 800-2 kHz, kan du få den til å stikke seg gjennom miksen på en fin måte uten at det påvirker den generelle balansen nevneverdig.

4. Gi lavprissegmentet litt smak

Selv om EQ-ene fra FabFilter er fulle av nyttige funksjoner for å få instrumenter til å spille bra, har de ikke de samme distinkte EQ-egenskapene som analogt modellerte EQ-plugins, for eksempel Pultec-stil EQ-er eller SSL Channel Strip EQ-er.

Det er ingenting som kan måle seg med den passive EQ-en på bass. Den former bassen på en fantastisk musikalsk måte, og gir deg ekstra karakter og overtoner som du ellers ikke ville fått fra en digital parametrisk EQ.

Jeg er en stor fan av PuigTec EQ-pluginene fra Waves for bass, og takket være den legendariske miksingeniøren Tchad Blake fant jeg også Soundtoys Sie-Q, som har en enkel trebånds tilnærming til frekvensjusteringer.

5. Lytt etter uregelmessigheter

Hvis du mikser en elektrisk bassgitar, vil du sannsynligvis støte på noen ujevne toner underveis. De fleste basser har visse toner som enten ikke klinger nok (døde punkter) eller som resonerer for mye.

Hvis du hører denne ujevnheten, men ikke er sikker på hvor den kommer fra, kan du forsterke en bjelle på EQ-en og sveipe den til du oppdager en høyere resonans sammenlignet med resten av tonene.

Når jeg har funnet den tonen, bruker jeg den til å kutte noen dB av den resonante tonen, som for eksempel kan ligge mellom 180 Hz og 200 HZ. Alt dette avhenger av bassen.

Hvis den problematiske tonen er ujevnt spilt til å begynne med, vil jeg bruke en dynamisk EQ.

6. Bruk en dynamisk EQ med sidekjede

Husker du da jeg snakket om å skape lommer? Med kick og bass er det nesten alltid nødvendig. Noen ganger er det bra for miksen å ha litt "gnisninger" mellom kick og bass, men som oftest er det klarhet og rom mellom de to som er det jeg vil ha.

Mange av rådene du finner på nettet, sier at du skal bruke en statisk EQ og kutte visse frekvensområder i hvert element for å gi plass til hverandre. Hvis for eksempel grunntonen i kick-trommen er 60 Hz og bassen holder den nede mellom 80 Hz og 100 Hz, kan du forsterke kicken ved 60 Hz og redusere den rundt 80 Hz til 100 Hz, og omvendt på bassen.

Hovedproblemet her er at basstoner endrer seg over tid. Hvis du kutter 60 Hz, som i praksis er B1 på bassgitaren, senker du bare volumet på B1. Det betyr at når bassdelen spiller B1 eller tonene like rundt den (avhengig av bredden på Q-innstillingen på EQ-en), vil de være mindre hørbare enn andre lignende toner.

Tenk på at den eneste grunnen til at du kutter 60 Hz, er for å gi plass til kicken. Men hva om kicken ikke spiller under visse basstoner? Da vil den kutten fortsatt være der, med mindre du går gjennom og automatiserer den.

Statisk EQ for trommer og bass begynner å bli en utdatert tilnærming. For en mer optimal tilnærming holder jeg meg til dynamisk EQ.

Det er en mer målrettet løsning der du bruker en dynamisk EQ på basssporet som sidekjedes til kicken for å eliminere plagsomme frekvenser bare når det er nødvendig.

Hvis for eksempel effekten av kicket ditt blir skjult av bassen i området 50-100 Hz, kan du sette opp en dynamisk EQ som er innstilt til å kutte bassen hver gang kicket treffer, og dempe dette området når det er nødvendig, og la det være i fred når det ikke er nødvendig, på samme måte som sidekjedekompresjon.

Noen viktige frekvenser å holde øye med

Bassens EQ-innstillinger vil variere fra spor til spor, men når det gjelder EQ for bassgitar, er det noen frekvensområder jeg liker å holde øye med:

• Subbass (20 Hz - 60 Hz): I subbassområdet finner du de dype, lave frekvensene. Du kan forsterke disse for å få litt ekstra kraft og tyngde, men gjør det med forsiktighet, da de kan forkludre hele miksen. Jeg pleier å bruke et høypassfilter som utgangspunkt for EQ-innstillingene for bassgitarer, et sted mellom 20 Hz og 40 Hz.
• Lavtoner (60 Hz - 150 Hz): Her finner du grunntonen på de fleste basslåter. Her kan du forsterke bassgitaren hvis den trenger mer fylde, eller du kan dempe den for å redusere den gjørmete lyden.
• Lavt mellomtoneområde (150 Hz - 400 Hz): Jeg kutter ofte i bassgitarens EQ i dette området hvis den kommer i veien for andre dype instrumenter, men i mer sparsomme mikser kan det være et flott område for å tilføre varme.
• Mellomtoneområdet (400 Hz - 1 kHz): Hvis bassgitaren din trenger litt mer artikulasjon, tilstedeværelse eller brumming, kan du forsterke i dette området. Pass på at du passer deg for nasale eller honky frekvensområder her også.
• Høyt mellomtoneområde (1 kHz - 2 kHz): Avhengig av basstonen kan du finne noen frekvenser for ekstra attack og klarhet her oppe.
• Høye frekvenser (2 kHz - 5 kHz): Dette er de høyeste frekvensene i de fleste bassgitarklanger. Jeg liker ofte å rulle av disse øvre frekvensene, spesielt når jeg jobber med en tett miks, for å gi plass til andre instrumenter.

Avsluttende tanker

All informasjonen ovenfor bør gi deg et generelt utgangspunkt for hvordan du tilnærmer deg bass-EQ. EQ er selvfølgelig bare ett aspekt av mikseprosessen, og det er viktig å vite hvordan du bruker verktøy som metning og kompresjon, samtidig som du sørger for riktig fasejustering, spesielt i opptak med flere mikrofoner.

Sjekk ut noen av våre andre artikler om miksing for mer!