Å få subbassen riktig i en miks er en balansegang. For mye, og du kan blåse ut høyttalerne i bilen til noen, for lite, og låten mister sin effekt. Det er et av de mest kraftfulle elementene i en miks, men også et av de vanskeligste å kontrollere.

Det som gjør subbassen litt kjedelig å mikse, er at den handler mer om følelse enn om hørsel. Den befinner seg i den laveste enden av frekvensspekteret, og energien beveger seg gjennom harde materialer, noe som er grunnen til at du i noen tilfeller vil høre bagasjerommet skrangle før du faktisk hører selve bassen.

Når den er riktig innstilt, gir den et spor tyngde og dybde, og fungerer som et fundament som alt annet hviler på. Men hvis den ikke er riktig, kan miksen bli gjørmete, svak eller rett og slett overveldende.

I denne guiden går vi gjennom hvordan du EQ-er subbassen slik at den blir stram, kontrollert og treffer akkurat der den skal. I tillegg gir vi deg noen ekstra tips for å få bassen til å låte kraftig uten å bli et eneste rot.

Hva er Sub Bass?

Subbass ligger helt nederst i frekvensspekteret, fra rundt 20 Hz (det laveste punktet for menneskelig hørsel) og opp til ca. 60 Hz. Dette frekvensområdet gir en mer fysisk opplevelse. Det er den dype, brystknusende dunkingen du kjenner på en klubb, eller buldringen fra en 808 i en bil.

For å få litt perspektiv: Den laveste tonen på en standard bassgitar (lav E) ligger på rundt 41 Hz. Et piano ligger lavere, med den laveste A-en på 27,5 Hz. Men alt under 20 Hz beveger seg inn i infralyd-territoriet. Dette er frekvenser som er så lave at mennesker egentlig ikke kan høre dem (selv om elefanter og hvaler kan det).

Utfordringen med subbass er at de fleste forbrukerhøyttalere ikke er bygget for å håndtere den. Hvis du virkelig vil høre hva som foregår der nede, trenger du enten en solid subwoofer eller et par skikkelige hodetelefoner med nok dypbass. Ellers kan det hende du må gjette, og når det gjelder miksing av subbass, er gjetting en farlig lek.

Hvordan utjevne subbass

En ting av gangen: Hvis du ikke har en subwoofer, trenger du ikke å stresse. Et par solide studiohodetelefoner kan gjøre jobben helt fint. Beyerdynamic DT 770 Pros og Audio-Technica ATH-M50x har en solid bassrespons og vil gi deg et klart bilde av hva som skjer i den lave enden.

Selv mange populære studiomonitorer, som Yamaha HS8 eller KRK Rokit 8, har en frekvensrespons som kan nå ned til rundt 40 Hz, noe som er nok til å gi deg et solid referansepunkt.

Når det er sagt, er den beste måten å være helt sikker på subbassen din på, å bruke en spektrumanalysator. Disse verktøyene gir deg en visuell fremstilling av frekvensinnholdet i miksen din, slik at du ikke bare stoler på det du tror du hører.

Et flott gratisalternativ er Voxengo SPANs spektrumanalysator, som lar deg se nøyaktig hvor mye energi som ligger i subområdet, og om det spiller fint sammen med resten av miksen. I tillegg er det helt gratis!

Apropos å spille pent: Subbassen din vil aldri høres ren ut hvis andre instrumenter kommer i veien. Alt som ikke trenger å ligge i sub-bassen (som gitarer, vokal og til og med noen trommeelementer), bør høypasses for å unngå at de legger til unødvendig rumling.

Et godt utgangspunkt er å kutte ut alt under 80-100 Hz på instrumenter som ikke er bassinstrumenter. Dette vil holde den lave enden stram og la det faktiske subbasssporet puste uten å bli overskygget.

Bli kvitt den ultralille enden med et høypassfilter

Det høres kanskje kontraintuitivt ut, men en av de beste måtene å få subbassen til å treffe hardere på, er ved å høypassere den, bare litt. Alt under 20 Hz er knapt hørbart og spiser for det meste bare opp headroom, så ved å rulle av den ultralave enden med et forsiktig høypassfilter blir miksen renere og strammere. Det er et lite grep som gjør en stor forskjell.

Etter at du har høypasset de ultralave subfrekvensene, kan du forme tyngden i subbassen ved hjelp av midtdelen av en mid-side EQ. Et godt triks er å øke noen dB mellom 20-60 Hz med en moderat Q-verdi for å tilføre litt ekstra energi der det teller.

En viktig ting er å alltid bruke en EQ med lineær fase når du gjør disse justeringene. Vanlige EQ-er kan rote med fasen, noe som faktisk kan endre amplituden til de lave frekvensene på uforutsigbare måter.

FabFilter Pro-Q3 er et av mine foretrukne valg for dette, fordi den har en flott lineær fasemodus og gjør det enkelt å foreta presise justeringer uten å introdusere rare artefakter.

Barber av topptonen med et lavpassfilter

På samme måte som det å kutte de ekstreme lavtonene kan bidra til å rydde opp i miksen, kan lavpassfiltrering av den øverste delen av subbassen også gjøre en stor forskjell. Hvis for eksempel bassgitaren din har frekvenser som kryper opp i mellomtonen, kan den begynne å kollidere med andre instrumenter som faktisk trenger den plassen.

Et lavpassfilter hjelper deg med å holde bassgitaren akkurat der den hører hjemme, nemlig i den laveste delen av miksen.

Hvis du deler bassgitaren i to deler og mikser den ultra-lave enden og mellomtonen hver for seg, trenger du ikke noen ekstra overtoner i underfrekvensene. Ved å rulle av et sted rundt 80-100 Hz kan du hindre unødvendige frekvenser i å forkludre ting. Dette holder den lave enden fokusert og forhindrer at subben konkurrerer med instrumenter som burde bære mer av miksens klarhet.

Målet her er enkelt: La subbassen gjøre det den gjør best, uten at den forstyrrer alt annet.

Ytterligere tips for subbass

Metning og forvrengning

Metning er en effektiv måte å gjøre subbassen mer merkbar på. Den tilfører overtoner, noe som gir dypbassen mer tilstedeværelse og gjør den lettere å oppfatte på høyttalere som ikke takler dypbass så godt.

Når du metter en lyd, legger du til ekstra harmonisk innhold, noe som i hovedsak gir subbassen litt tekstur i de høyere frekvensene. Dette gjør den lettere å høre på mindre høyttalere som ikke kan gjengi superlave frekvenser skikkelig. En lett metning i den øvre delen av subbassen kan hjelpe den med å skjære gjennom miksen uten at den egentlig blir høyere.

Når det er sagt, må du holde de ekstreme bassene rene. Hvis du forvrenger de ultra-sub-frekvensene for mye, risikerer du å gjøre en stram, kontrollert bass til et slapt rot. En god tilnærming er å bruke en multibåndsmaturator som FabFilters Saturn eller Saturn 2 og tilføre varme til den øvre bassen/mellombassen, mens du lar alt under 50 Hz være urørt. På den måten får du det beste fra begge verdener, solid, ren sub-energi med akkurat nok tilstedeværelse til å bli hørt på ethvert system.

Subharmonisk generering

Hvis subbassen din mangler en dyp og kraftig bunn, kan en subharmonisk generator være akkurat det du trenger. Disse verktøyene fungerer ved å skape ekstra overtoner under de opprinnelige frekvensene, noe som i bunn og grunn gir mer dybde til instrumenter som ikke har nok naturlig sub.

Tenk på det som en kunstig forsterkning av den lave enden uten at volumet faktisk økes.

Submarine fra Waves er et av mine favorittverktøy for dette. Det genererer subharmoniske toner som gir bassen mer tyngde.

Det er viktig å være subtil med subharmoniske toner, da for mye kan virke overveldende.

Miks i Mono

Selv om det ikke alltid er en ufravikelig regel, er det vanligvis en god idé å mikse subfrekvensene i mono. Lavfrekvenser har en bred bølgelengde som kan forårsake fasekansellering når de panoreres over stereofeltet.

Hvis subbassen er spredt for bredt ut, kan visse frekvenser utligne hverandre, noe som gjør at den lave bassen høres svak eller til og med ikke-eksisterende ut på visse systemer.

Ved å holde subbassen i mono sikrer du at de dypeste frekvensene forblir solide og sterke, uansett hvilken høyttaler eller hvilket oppsett som brukes til å spille av låten. Du får en strammere og mer fokusert bass som fungerer godt i ulike miljøer.

Det er ganske enkelt å mikse subben din i mono. De fleste DAW-er lar deg sette inn en mono-plugin eller bruke et stereobreddeverktøy for å kollapse stereofeltet til mono. Abletons Utility har til og med en "Bass Mono"-knapp, som lar deg justere frekvensområdet du vil beholde i mono.

Bruke dynamisk EQ

Dynamisk EQ er svært effektivt når du trenger mer kontroll over hvordan subfrekvensene oppfører seg i miksen. I motsetning til vanlig EQ, som er statisk, justerer dynamisk EQ EQ EQ-båndene basert på signalnivået, noe som betyr at den bare slår inn når subbassen blir for høy eller for lav. Dette gjør den perfekt til å temme buldrende eller resonante subfrekvenser som noen ganger kan overvelde en miks, uten at det går på bekostning av kraften og tilstedeværelsen i den lave enden.

Bruk et referansespor

Hvis du noen gang er usikker på hvor subbassen din skal ligge i miksen, kan et referansespor være en total livredder. Det hjelper deg med å få et bedre inntrykk av hvordan bassen din bør høres ut i en profesjonell miks, og gir deg en referanse å sammenligne sporet ditt med.

Avsluttende tanker

Med subbass-EQ er mindre ofte mer. Det viktigste å huske på er at subbassfrekvenser ikke krever massevis av prosessering. Jo enklere du gjør det, jo bedre er det faktisk. Fokuser på å få lyden riktig med EQ og litt metning eller harmonisk forbedring hvis det trengs, men unngå å overkomplisere subbassfrekvensene med for mange plugins eller tilpasninger. Hold bassen ren og slagkraftig, og la den gjøre sin greie.

Før du ferdigstiller hele miksen, bør du alltid teste den på forskjellige systemer, inkludert bil, hodetelefoner, smarttelefon og studiomonitorer. Dette er avgjørende for å sikre at subbassen din fungerer godt på alle typer høyttalere. Du hører kanskje ting på én måte i studio, men på en telefonhøyttaler eller et par billige ørepropper kan den lave bassen høres helt annerledes ut.

Når alt kommer til alt, krever subfrekvenser bare god balanse. Hvis du har fulgt disse tipsene og holdt fremgangsmåten enkel, vil du ha en bass som er kraftig, klar og klar til å slå uansett hvor den spilles. God miksing!