Jeg har gjort mange trommeinnspillinger i store, fancy studioer med utstyr verdt hundretusener av kroner opp gjennom tidene. Men det jeg faktisk har begynt å foretrekke, er komforten ved å spille inn trommer hjemme.

Det er noe med det, mangelen på en klokke som tikker nedover økten, og selvfølgelig det at jeg ikke trenger å bekymre meg for hvor mange kaffer jeg har råd til hver gang jeg må hoppe ut av studioet for å ta en pause.

Hjemme kan jeg slå på trommene når jeg vil, i joggebukse og med en kopp kaffe i hånden (eller kanskje en øl - ikke for å dømme). Og det er ingen som spør om jeg virkelig er sikker på at jeg vil spille inn med den snaren.

Nå prøver jeg ikke på noen måte å høres imponerende ut, for hjemmeoppsettet mitt er ikke akkurat lydisolert og akustisk behandlet som et profesjonelt opptaksrom. Men etter å ha vært i en rekke profesjonelle studiomiljøer i mange år, har jeg innsett at den største forskjellen mellom studioinnspillinger og hjemmeinnspillinger ofte handler om én ting: rommet.

Og når det gjelder trommer, er måten rommet samspiller med instrumentet på, ENORMT viktig. Et lite rom kan få trommer til å høres, ja, små ut. Store studioer har all den plassen de trenger for å skape de kraftige trommelydene vi hører på favorittrockplatene våre, takket være de enorme lydsporingsrommene og den profesjonelle behandlingen. Men det betyr ikke at du ikke kan få til en fet trommelyd hjemme i stua.

I denne guiden skal jeg vise deg hvordan du kan få mest mulig ut av rommet ditt, uansett hvor "uprofesjonelt" det måtte virke.

Fang den perfekte trommelyden

Det finnes en million meninger der ute om hvordan man gjør dette "riktig". Men her er sannheten: Det finnes ingen fasit. Det er en kunst, og alle har sin egen oppfatning av hvordan man fanger den perfekte lyden.

Men hvis du er i startfasen, er det lurt å støtte seg til noen velprøvde metoder.

Det er en grunn til at de har bestått tidens tann, og de er et solid fundament å bygge videre på. Begynn med et enkelt oppsett. En kickmikrofon, en snare-mikrofon og et par overheads kan gjøre susen. Hold det grunnleggende.

Etter hvert som du får erfaring, vil du kunne gjøre justeringer. Du vil begynne å høre hva som fungerer i rommet ditt, hva som ikke gjør det, og hvordan rommet påvirker lyden din. Kanskje du begynner å eksperimentere med ulike mikrofonposisjoner eller til og med bytter ut ulike typer mikrofoner. Nøkkelen er å bli komfortabel med det grunnleggende først.

Sette opp trommesettet ditt

Hvis det er én ting jeg har lært meg å vite med sikkerhet opp gjennom årene, så er det at gode resultater alltid starter ved kilden. Hvis trommesettet ditt er dårlig stemt eller satt opp, vil ikke noe avansert utstyr kunne redde deg.

Å stemme trommer er en kunst, og det er en ferdighet du ønsker å bli god til. Hvis du ikke vet hvordan du stemmer trommene dine riktig, er det verdt å rådføre seg med noen som kan det. Et godt stemt sett kan utgjøre hele forskjellen. Og mens vi er inne på temaet: Hvis trommeskinnene dine er eldre enn favorittjeansene dine, gjør de deg sannsynligvis ingen tjenester. Det kan være lurt å bytte dem ut før du i det hele tatt tenker på å spille inn en plate.

Hvis du har stemt trommene dine og er klar til å sette i gang, men du fortsatt hører uønsket resonans, trenger du ikke få panikk. Det er derfor Moongels ble laget. De er spesielt fine hvis du er ute etter den tørre, kontrollerte lyden.

Og til slutt, tenk på cymbalene dine. Du kan ha det perfekte trommeoppsettet, men hvis cymbalene dine høres ut som søppel, blir det vanskelig å få den lyden du er ute etter. Hvis du har et begrenset budsjett, bør du legge pengene i cymbalene først.

Rommet

Den neste tingen å tenke på er selve rommet. Rommet du spiller inn i har en enorm innvirkning på trommelyden din.

Her har du et par alternativer: Du kan enten omfavne rommets naturlige akustikk, eller du kan prøve å temme den og legge til litt syntetisk romstemning senere.

Bruk av naturlig atmosfære

Selv om de beste innspillingene ofte er gjort i rom med god lyd, betyr ikke det at du trenger akustisk behandling til en verdi av 10 000 dollar og en konsoll til en million dollar. Noen av de mest ikoniske trommelydene ble tatt opp på steder som definitivt ikke var det vi ville kalle "tradisjonelle studioer".

Ta for eksempel "When the Levee Breaks" av Led Zeppelin. Trommene på den låten ble spilt inn i en trappeoppgang i et hus, ikke i et profesjonelt studio. Lyden var ikke konstruert for å være "perfekt" - den hadde bare den rette stemningen.

Så ikke bli opphengt i ideen om at rommet ditt må være et toppmoderne studio. Noen ganger handler det om å omfavne den unike karakteren til rommet du befinner deg i.

Det er selvsagt ikke alle rom som passer for alle prosjekter, men hvis du har et sted med god akustikk eller en unik lyd, kan det være den hemmelige ingrediensen trommene dine trenger.

Kontrollere rommets akustikk

Ok, kanskje du ikke er så heldig at du har et rom som fra naturens side låter kult. Faktisk kan rommet ditt være mer "uinspirerende" eller rett og slett dårlig når det gjelder akustikk. Men bare fordi rommet ditt ikke er perfekt, betyr ikke det at du er dømt til å få en tørr, livløs trommelyd. Du har faktisk en reell mulighet til å ta kontroll og forme lyden slik du vil ha den.

Hvis rommet ditt ikke gjør deg noen tjenester akustisk sett, bør du tenke på å kontrollere lydene i stedet for å prøve å omfavne dem. Myke materialer kan gjøre underverker her - tenk tepper, puter eller til og med skumpaneler. Hvis du har litt ekstra penger, kan du skaffe deg akustisk behandling for å temme harde refleksjoner eller uønsket resonans. Målet er å skape et mer kontrollert miljø som gir deg bedre klarhet når du spiller inn.

Hvis du fortsatt ønsker å legge til litt romkarakter, kan du alltid gjøre det senere i miksen. Det finnes massevis av plugins som kan hjelpe deg med å få tilbake romlyden, for eksempel Altiverb, Valhalla Room eller Waves Abbey Road Reverb.

Du får bedre kontroll over lyden i miksen hvis du holder den stram og ren under innspillingen.

Innspilling av trommer på den enkle måten

Hvis du er ute etter den store, naturlige lyden med et minimalt mikrofonoppsett, trenger du to ting: en god trommeslager og et godt rom. Denne tilnærmingen behandler trommesettet som en sammenhengende enhet, i stedet for å isolere hver enkelt tromme. Målet er å fange opp hele det dynamiske spekteret i opptredenen, slik at rommets naturlige akustikk spiller en større rolle i lydbildet. I tillegg trenger du ikke et lydgrensesnitt med massevis av innganger for å spille inn trommer på denne måten.

Når det gjelder mikrofonering, er mindre mer. Vanligvis overheadmikrofoner og kanskje et par nærmikrofoner på basstromme og lilletromme. Det er alt.

Til å begynne med er faste kostnader ditt levebrød.

Bruk et par kondensatormikrofoner med stor eller liten membran for å få et bredt og nøyaktig bilde av hele settet. Kondensatorer gir deg ofte gode detaljer og klarhet, spesielt når det gjelder cymbaler. Hvis du ikke liker harde diskanter eller vil ha en jevnere tone, kan du vurdere båndmikrofoner som et alternativ.

Mikrofonplassering er nøkkelen. Tanken er å plassere mikrofonene på en måte som gir deg en balansert representasjon av settet som helhet. Vanligvis vil du plassere overheadmikrofonene mellom to og tre meter over gulvet. Den nøyaktige plasseringen avhenger av rommet og lyden du er ute etter, men vanligvis vil du enten plassere dem litt bak eller foran settet. Eksperimenter med vinkelen og høyden til du får en naturlig, balansert lyd som dekker hele settet.

Finne riktig oppsett for overheadmikrofon

Det finnes mange måter å tilnærme seg overheads på, men jeg vil fokusere på forskjellen mellom X/Y- og A/B-oppsett.

Først ut er X/Y. Dette oppsettet er perfekt hvis du er ute etter et tett, fokusert stereobilde. Det innebærer at du plasserer to mikrofoner i et sammenfallende par - i utgangspunktet er kapslene rett ved siden av hverandre og peker mot settet i litt forskjellige vinkler. Dette oppsettet er perfekt hvis du jobber i et mindre rom eller ønsker å minimere faseproblemer. Du får en ren, slagkraftig lyd med god balanse mellom cymbaler og trommer, og det er superenkelt å håndtere i miksen.

A/B er det oppsettet du bør velge hvis du er ute etter en større, mer åpen lyd og har litt mer plass å jobbe med. I dette oppsettet er mikrofonene plassert med en viss avstand fra hverandre (vanligvis 3-6 fot, avhengig av rommet ditt), noe som skaper et bredere stereobilde. Dette gir deg mer plass til å fange opp hele dynamikken i settet, spesielt hvis du ønsker å fremheve romakustikken eller få en større, mer ambient lyd. Ulempen er at det kan være litt vanskeligere å håndtere faseproblemer, så du må kanskje finjustere litt i etterkant.

Når du har fått overheadsene på plass og er fornøyd med hvordan settet høres ut, er det på tide å tenke på å legge til noen spotmikrofoner. Fokuser på det viktigste, som kick og snare. Overheadmikrofonene bør gi deg en fin, balansert gjengivelse av hele settet, men en nærmikrofon på kicken vil gi litt trøkk, og en snare-mikrofon vil gi deg det lille ekstra.

Innspilling av trommer på en nyansert måte

Noen ganger trenger du ikke at rommet skal gjøre alt arbeidet for deg når du spiller inn trommer. Hvis du er ute etter en mer intim, detaljert lyd, er en nærmikrofonmetode veien å gå. Denne teknikken gir deg en mye tørrere og strammere lyd. Den er perfekt for å fange opp alle de små nyansene i en opptreden, som de subtile spøkelsestonene eller måten trommeslagerens fot banker på pedalen.

Denne tilnærmingen er også perfekt hvis akustikken i rommet ditt ikke er helt flatterende, eller hvis trommeslagerens dynamikk ikke er helt som du ønsker at den skal være.

Begynn med overheadmikrofonene

Når du skal ta opp trommer med flere mikrofoner, bør du begynne med overheads-mikrofonene. Overheadmikrofonene er de viktigste mikrofonene for å fange opp den naturlige lyden av settet. De fanger opp balansen mellom cymbalene, trommene og rommet, og gir deg et stereobilde som binder alt sammen. Hvis du får dem til, vil resten av mikrofonene dine - enten de er på stortromme, lilletromme eller toms - vanligvis falle på plass.

Legg til sparketrommen

Nå som overheaden er klar, er det på tide å fokusere på kicket. De fleste sparketrommer spilles inn med en dynamisk mikrofon. Disse mikrofonene er konstruert for å håndtere de høye trykknivåene på en sparketromme uten å forvrenge, og de er generelt mer robuste, noe som er viktig når du har å gjøre med den konstante dunkingen fra en stortrommepedal.

Det finnes massevis av gode dynamiske mikrofoner som er laget spesielt for sparketrommer - tenk Shure Beta 52A, AKG D112 eller den klassiske Audix D6. Disse mikrofonene har en skreddersydd frekvensrespons som gjør at de kan fange opp dunk i den lave enden.

Plasseringen er ganske enkel, men det er verdt å være oppmerksom på. En god tommelfingerregel er å plassere kickmikrofonen ca. 5 til 6 cm fra hullet i trommeskallen (forutsatt at du bruker en trommeskalle med hull i). Plasser mikrofonen litt utenfor midten, med sikte på slagets anslagspunkt. På denne måten kan du fange opp anslaget fra trommeslaget og trommekroppen uten at mikrofonen er for nær slaghodet, noe som kan føre til uønsket forvrengning.

Hvis du har to kickmikrofoner, plasseres den andre mikrofonen vanligvis inne i trommen, rettet mot slaghodet (den delen trommeslaget treffer). Denne mikrofonen fanger opp mer av "dunkingen" og de lavere frekvensene. Du kan også bruke den til å fange opp det fremre trommeskinnet hvis du ønsker en mer åpen lyd. Plasseringen er avgjørende, så sørg for at begge mikrofonene er i fase med hverandre.

Hvis du hører uønsket resonans fra sparketrommen, kan du bruke en trommedempende pute eller skum på innsiden av trommen for å redusere den ekstra klangen. Noen trommeslagere bruker til og med håndklær eller tepper for å få lyden helt riktig.

Legg til skarptromme

Neste punkt er skarptrommen. Innspillingen kan gjøres på flere forskjellige måter, avhengig av lydpreferansene dine, men det store valget her står mellom kondensatormikrofoner eller dynamiske mikrofoner.

Hvis du er ute etter en veldig detaljert, åpen lyd som fanger opp hvert minste penselstrøk eller rimshot, kan en kondensatormikrofon være det beste alternativet. Kondensatorer har en tendens til å fange opp mange detaljer i den øvre delen av lydbildet, så de er perfekte for å få frem skarpheden i snaren og den raslende lyden av selve snaren.

Men hvis du er ute etter en mer fokusert, punchy lyd med litt mer gryn, vil en dynamisk mikrofon (som den ikoniske Shure SM57 ) gi deg det solide mellomtoneklippet som er perfekt for en stram, kontrollert snare-lyd.

Apropos SM57, det er praktisk talt et overgangsrituale for enhver ingeniør som er verdt noe. Hvorfor det? Vel, den er bygget for jobben. Den håndterer høye lydtrykknivåer veldig bra, har et fokusert kardioidmønster og gjør en fantastisk jobb med å fange opp snarens naturlige anslag uten å overbetone cymbalene eller rommet. I tillegg har den blitt brukt på utallige hitplater i flere tiår, så det er en grunn til at den er en trofast stud iotrofast når det gjelder lilletrommer.

En vanlig fremgangsmåte når man skal avlytte lilletrommen, er å bruke to mikrofoner - én på toppen (slagverkssiden) og én på undersiden (lilletrommesiden). Den øverste mikrofonen fanger opp trommens knitring og anslag, mens den nederste mikrofonen fanger opp suset fra selve snarewirene.

Her er det imidlertid vanlig med faseproblemer, så sørg for at mikrofonene er i fase med hverandre. En god måte å sjekke dette på er å lytte i mono - hvis lyden begynner å tynnes ut eller avbrytes, er fasen feil, og du må justere plasseringen eller reversere fasen på en av mikrofonene.

Mikrofonplassering er avgjørende, så her er hvor du skal plassere dem:

1. Toppmikrofon: Plasser den et par centimeter over midten av skarptrommen, vinklet litt mot kanten. Dette vil gi deg en fin balanse mellom crack og body, uten å fange opp for mye cymbalbleed.
2. Bunnmikrofon: Plasser bunnmikrofonen bare noen få centimeter under snaren, og sikt den mot snarewirene (men ikke for nærme!). Målet her er å fange opp det metalliske suset og den subtile summingen fra snarene.

Når begge mikrofonene er på plass, justerer du nivåene og eksperimenterer litt til du får den perfekte balansen mellom snare, kropp og det karakteristiske "knitringen".

Legg til Toms

Når det gjelder opptak av toms, i en mer minimal mikrofontilnærming, trenger du vanligvis ikke å close-mic dem. Overheads kan vanligvis plukke dem opp helt fint, spesielt hvis trommeslageren spiller med anstendig dynamikk. Toms har en tendens til å ligge fint i stereofeltet når overheaden er riktig innstilt, slik at du kan fokusere på å fange opp den generelle lyden av settet i stedet for å mikrofonere hver enkelt tromme.

Men hvis du er i en sjanger som rock eller metal, blir det gjerne litt mer intenst. Disse sjangrene er kjent for sine store, fete toms, og hvis du vil ha den punchy, in-your-face-lyden, må du sannsynligvis bruke close-mic på tomsene.

Når det gjelder mikrofonvalg, er dynamiske mikrofoner vanligvis det beste alternativet.

Noen klassiske valg for dynamiske tom-mikrofoner er Shure SM57, Sennheiser e604 og Audix D2.

Mikrofonplasseringen er ganske enkel her. For rack-toms plasserer du mikrofonen noen centimeter over trommen, vinklet ned i omtrent 45 graders vinkel mot midten. For gulvtoms plasserer du mikrofonen på samme måte, men lavere ned siden trommen er større og avstanden fra mikrofonen må justeres for å fange opp den fulle, dype tonen.

Sørg for at mikrofonene er rettet direkte mot hodet til slagmannen, ikke felgen, ettersom du ønsker å fange opp hele angrepet av køllen som treffer hodet.

Legg til rommet

I et stort studio er den typiske metoden for å fange opp romlyden å sette opp et par rom-mikrofoner langt fra trommesettet, slik at du kan fange opp den naturlige etterklangen og stemningen i rommet. Dette fungerer fordi rommet i et profesjonelt behandlet studio er designet for å høres bra ut. Jo lenger unna du plasserer mikrofonene, desto mer kan de fange opp rommet rundt trommene og blande det inn i lyden.

Men i et hjemmestudio er virkeligheten ofte litt annerledes. Rommet ditt har sannsynligvis ikke så god akustikk, og hvis du plasserer mikrofonene for langt unna settet, kan det føre til alle slags ubehagelige uregelmessigheter.

Så hvordan får vi rom-mikrofoner til å fungere hjemme?

En måte å være litt kreativ på er å plassere rom-mikrofonen i et tilstøtende rom, langt unna den direkte lyden fra trommesettet, men likevel nær nok til å fange opp litt av stemningen i rommet. Du bør unngå å ha en direkte siktlinje til trommesettet, da dette vil bidra til å eliminere direktelyden fra mikrofonene og la rommets naturlige refleksjon stå i fokus.

Når du har satt opp rom-mikrofonen(e), blir miksing nøkkelen til å få det til å fungere. Et smart triks er å forsinke rom -mikrofonene med 10-15 millisekunder. Dette gir rommet en større, mer romslig følelse, og det bidrar til å unngå faseproblemer med nærmikrofonene. Forsinkelsen gjør at rommet høres mindre "in your face" ut, og mer som om det er en del av et mye større rom.

For billige mikrofoner som fungerer utmerket i denne rollen, trenger du ikke lete lenger enn Behringer C-1 eller Audio-Technica AT2020.

Og til slutt, Hi-Hat.

Jeg har spart hi-hatten til sist, for hvis du har satt opp overheadsene dine godt, bør de gjøre det meste av jobben for hatten din. De vil plukke opp alle de subtile chick-chick-chick-lydene, sammen med cymbalens naturlige skimmer. Så før du går ut etter flere mikrofoner, bør du lytte til overheadsene dine.

Når det er sagt, trenger hi-haten noen ganger litt ekstra kjærlighet, spesielt hvis du spiller inn en stil der hi-haten spiller en stor rolle. Hvis du vil legge til mer definisjon eller detaljer, kan en blyantkondensator være et godt valg.

Et godt sted er å plassere mikrofonen ca. 10 til 15 cm over hi-hatten, rettet direkte mot kanten der cymbalene møtes. Sørg for at mikrofonen er litt utenfor aksen for å unngå støy fra selve cymbalene.

Pass på at mikrofonen ikke fanger opp for mye spill fra snare eller andre cymbaler. Hi-hats kan være høylytte, og hvis mikrofonen er for nærme, vil du ende opp med uønsket støy fra resten av settet.

Hvis du har problemer med dette, kan du prøve å flytte mikrofonen litt lenger unna eller justere vinkelen for å minimere spill. Et annet alternativ er å bruke et høypassfilter for å kutte noe av den lave rumlingen, noe som kan bidra til å stramme opp lyden og gjøre hi-hatten mer til stede i miksen.

Test ut før du trykker på "Record

Før du begynner å spille inn, er det ett viktig trinn du ikke kan hoppe over: testing av faseforholdene mellom mikrofonene.

Fasekansellering er når to mikrofoner tar opp den samme lydkilden, men på litt forskjellige tidspunkter, noe som fører til at visse frekvenser utligner hverandre. Du mister mye trøkk og dybde, og du vil lure på hvorfor innspillingen din høres ut som om den kommer fra den lave enden.

Slik tester du faseforholdet til hele settet ditt med kickmikrofonen:

1. Begynn med kick-mikrofonen: Sørg for at den er plassert og låter bra. Dette kommer til å være referansemikrofonen din.
2. Solo kick-mikrofonen: I DAW-en din slår du av lyden på alle andre spor bortsett fra kick-mikrofonen, slik at du bare hører kick-trommen isolert.
3. Test én mikrofon om gangen: Begynn med overheadmikrofonene (eller de neste mikrofonene i oppsettet), og slå av lyden på dem én om gangen mens du lytter til kick-mikrofonen i miksen. Vær oppmerksom på hvordan hver mikrofon samspiller med kicket. Hvis du hører et merkbart fall i den lave enden eller tap av definisjon, har du et faseproblem.
4. Snu fasen: Mange grensesnitt og DAW-er har en knapp for å reversere fasen (vanligvis merket "phase" eller "polarity"). Bruk denne til å snu fasen på hver mikrofon og se om lyden blir bedre. Hvis lyden blir fyldigere eller mer fokusert ved å snu faseknappen, har du løst faseproblemet.
5. Gjenta prosessen: Gå gjennom alle mikrofonene - snare, toms, rom-mikrofon osv. - og sjekk dem én etter én. Forsikre deg om at du hører en balansert, sammenhengende lyd som ikke mister noen viktige frekvenser.

Hvis du ikke hører noen forskjell når du snur fasen, er det flott! Da er alt i orden.

Avsluttende tanker - Slik spiller du inn trommer som en proff

Å lære seg å spille inn trommer er en av de største utfordringene ved hjemmeinnspilling. Det er mye å sjonglere mellom mikrofonplassering, faseproblemer, romakustikk og det å sørge for at trommeslageren faktisk er i sporet. Her er tålmodighet nøkkelen. Gode trommelyder krever tid, nøye oppmerksomhet og en god del prøving og feiling.

Jeg håper denne guiden har bidratt til å forenkle prosessen og gitt deg noen solide, gjennomførbare trinn for å begynne å spille inn trommer hjemme som en proff.

Etter hvert som du blir mer komfortabel og utvikler ditt eget lydbilde, må du ikke være redd for å eksperimentere og justere ting slik at de passer til den stemningen du er ute etter. Det er ditt studio, dine trommer og din kreative prosess - så nyt det!

Når du har spilt inn trommene, er neste steg å mikse dem. Hvis du vil ta innspillingene dine til neste nivå, kan du ta en titt på bloggen vår: Hvordan mikse trommer: En nybegynnerveiledning.