På 80-tallet eksploderte trommemaskiner på scenen og forandret musikkbransjen for alltid. Analoge trommemaskiner som Roland TR-808 og TR-909 brakte elektroniske trommer frem i lyset og ga artister og produsenter en helt ny verden av trommelyder å jobbe med. Enten du liker det eller ikke, var det ikke lenger nødvendig med en live-trommeslager for å legge live-trommer til et spor.

Spol frem til i dag, og selv med fremveksten av programvaresynther og trommeplugins holder trommemaskiner fortsatt stand, spesielt innen hiphop og elektronisk musikk.

I denne guiden vil jeg gi deg en solid oversikt over proffe tips for bruk av trommemaskiner, noe som vil være spesielt nyttig hvis du ønsker å bruke en, men aldri har gjort det før. Men først...

En historie om trommemaskiner

Selv om 80-tallet uten tvil var trommemaskinens største forkjempere, hadde de faktisk eksistert i flere tiår og sakte utviklet seg fra å være klumpete og klossete maskiner.

Den første virkelige trommemaskinen var Wurlitzer Sideman, som kom ut i 1959. Dette klumpete beistet var en av de første kommersielt tilgjengelige trommemaskinene, selv om den ikke akkurat var brukervennlig.

Men det var også en forberedelse til det som skulle komme.

Før jeg går videre, vil jeg gjøre et poeng til de som vil argumentere med meg og si at Chamberlin Rhythmate fra 1949 var den første trommemaskinen.

Selv om den hadde et lignende mål om å skape rytmer uten en live trommeslager, brukte den båndsløyfer i stedet for brukertilpasset manuell kontroll. Selv om lydkvaliteten var kul for folk som liker vintage-stemningen, ble den ofte beskrevet som i beste fall "tvilsom".

Likevel var det et tidlig forsøk på å forene elektroniske og mekaniske lyder.

Nå, tilbake til vårt planlagte program.

Etter hvert som tiårene gikk , begynte trommemaskiner å finne sin plass i mer sofistikerte instrumenter, som elektroniske orgler. Disse tidlige modellene gjorde det mulig for musikere å legge til programmerte rytmer i fremføringene sine, men lydene var fortsatt ikke helt i toppklasse. Det var ikke før på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet, med fremveksten av digital samplingsteknologi, at trommemaskiner virkelig fant sitt spor.

Roland TR-808 og TR-909 er de beste eksemplene. Disse trommemaskinene ga artister kontroll over alle deler av trommemønstrene sine, og musikkverdenen ble aldri den samme igjen.

FUN FACT: TR-909 var den første trommemaskinen fra Roland som brukte MIDI

Spol frem til i dag, og trommemaskiner har utviklet seg til sofistikerte, kompakte enheter som kan gjøre det meste når det gjelder rytmer, både i maskinvare- og programvareform.

Nå som du har fått en forsmak på historien, la oss se nærmere på hvordan du kan bruke grunnleggende trommemaskiner i sporene dine:

Tips #1: Kjenn til det grunnleggende om trommemaskiner

Før du begynner å lage beats med trommemaskinen, bør du gjøre deg kjent med oppsettet og de grunnleggende funksjonene. Tenk på trommemaskinen din som en bil. Du ville ikke prøvd å kjøre den uten å vite hvor pedalene og girene er, ikke sant?

Bli kjent med grensesnittet

De fleste trommemaskiner har noen få nøkkelkomponenter:

• Pads: der du trigger lyder. Hver pad tilsvarer en spesifikk trommelyd, som kicks, snares, claps eller hi-hats.
• Knotter: Kontrollerer vanligvis parametere som volum, tone, filter eller avklinging - ting som former hvordan lydene dine oppfører seg.
• Skjerm (mer for moderne trommemaskiner ): viser innstillinger, lydparametere og sekvensdata, slik at du enkelt kan justere lydene og mønstrene dine underveis.
• Sequencer: Her kan du arrangere trommene dine og programmere rytmene trinn for trinn.

Sette opp trommemaskinen din

Når du har fått en følelse for oppsettet, plugger du den inn, kobler den til høyttalerne (eller lydgrensesnittet, hvis du bruker et slikt) og slår den på. De fleste trommemaskiner har en enkel av/på-knapp - noen ganger må du sette den i en bestemt modus (f.eks. performance- eller produksjonsmodus) for å begynne å lage musikk.

Sjekk også utgangsnivået for å være sikker på at du ikke steker trommehinnene dine!

Viktige funksjoner

Nå kommer det morsomme - å lage musikk.

Først må du velge trommelyder. Avhengig av trommemaskinen din har du kanskje en bank med forhåndsinstallerte lyder å velge mellom, eller du kan laste inn dine egne.

Når jeg leker meg med en ny trommemaskin, liker jeg å begynne med det grunnleggende: kick drum , snare, hi-hat. For hver lyd kan du vanligvis justere volum, tone og tonehøyde ved hjelp av knottene.

Deretter kan du begynne å lage mønstre. Et mønster er i utgangspunktet en sekvens av lyder som spilles om og om igjen. Med trommemaskiner kan du programmere disse mønstrene trinn for trinn, vanligvis med et 16-trinns rutenett (noen ganger 8 eller 32, avhengig av maskinen). Med rutenettet kan du i prinsippet plassere en lyd på hvert trinn for å skape en full rytme. Du kan for eksempel plassere et kick på trinn 1, 5 og 13, og en snare på 9 og 16. Trykk på play, og mønsteret ditt looper!

PRO-TIPS: Ja, jeg er i ferd med å bli helt "pappaaktig", men vær så snill, les manualen. Jeg vet, jeg vet, manualer er ikke akkurat det mest spennende lesestoffet, men stol på meg, de er fulle av informasjon som vil hjelpe deg med å unngå frustrasjon senere. I tillegg lærer du trommemaskinen din å kjenne ut og inn, noe som gjør den morsommere å bruke.

Tips 2: Behersk sequenceren din

Hjertet i enhver god trommemaskin er sequenceren. Uten den har du bare en beatpad.

I en typisk trommemaskin vil sequenceren vises som et rutenett av trinn. Hvert trinn representerer et tidsavsnitt, og hver gang dette tidsavsnittet kommer rundt, vil trommemaskinen spille den lyden du har tilordnet det aktuelle trinnet.

De fleste trommemaskiner bruker 16 trinn i et mønster, men noen modeller har 8 eller til og med 32 trinn. Jo flere trinn du har, desto mer detaljert kan mønsteret ditt være.

Når du trykker på play, vil sequenceren gå i loop gjennom disse trinnene og spille av de programmerte lydene i riktig rekkefølge.

Det blir først interessant når du begynner å endre enkelte trinn på måfå for å endre rytmefølelsen. Hvis du for eksempel legger et enkelt kick-snare-kick-snare-mønster, høres beatet kanskje solid ut, men det høres også forutsigbart ut.

Men hvis du for eksempel flytter et kick til trinn 3, en snare på trinn 15 og en kubjelle på trinn 5, 10 og 16 (si ifra om hvordan dette høres ut), har du plutselig et groove med litt sprett. Du kan til og med få rytmen til å gå raskere eller saktere ved å justere tempoet eller leke med timingen på trinnene dine.

Tips #3: Lydvalg og lagdeling

Én ting er å kjenne til sequenceren, noe annet er å vite hvordan du velger de riktige lydene. Det er uten tvil en av de mest spennende (og noen ganger overveldende) delene av det å bruke en trommemaskin.

De fleste moderne trommemaskiner byr på en rekke trommelyder, for eksempel kick-trommer, snares, hi-hats, claps og kanskje noen ekstra som toms eller perkusjonsinstrumenter. Det første trinnet er å bestemme hva slags lyd du vil ha basert på sjangeren eller stemningen du er ute etter.

Hvis du for eksempel lager hip-hop, vil du ha punchy, dype spark og snares som knitrer (TR-808, noen?). Hvis du derimot lager house eller techno, vil du kanskje lene deg mot synthaktige, elektroniske kicks og skarpere hi-hats med litt mer kropp (TR-909 er kongen i dette tilfellet).

Lagdeling av trommer

Når du har lydene dine, er det på tide å bli kreativ. En av de beste måtene å tilføre tekstur og dybde til en trommemaskinrytme på, er ved å legge lydene i lag. Det betyr at du stabler to eller flere lignende lyder oppå hverandre for å skape et mer komplekst resultat. Hvis du for eksempel legger to forskjellige kicklyder i lag (for eksempel et lavt, buldrende 808-aktig kick og et klikkende akustisk kick), kan du få trommene dine til å høres mer interessante ut.

Når det er sagt, er lagdeling en kunst. Det er viktig å velge lyder som utfyller hverandre. Du vil ikke ha to snarer med nøyaktig samme tone. Det ville bare skape unødvendig rot.

Legg i stedet en slagkraftig snare i lag med en clap eller en alternativ snare som har mer romklang eller tekstur for å få et bredere lydbilde.

Derfra kan du begynne å forme trommene dine. Trommemaskiner lar deg ofte manipulere parametere for hvert element, som tonehøyde, filtrering og konvolutter.

Jeg liker å begynne med tuning. Hvis du for eksempel vil at kicket skal slå hardere, kan du senke tone høyden litt. For snares kan det være lurt å heve tonehøyden for å få mer bitt, eller stemme dem slik at de passer bedre inn i sporets generelle toneart.

Deretter kan du justere filterets cutoff for å få et element til å høres mer dempet eller lysere ut (jeg elsker et analogt lavpassfilter på en snare, spesielt for lo-fi-beats).

Til slutt kan du leke deg med konvoluttene for å kontrollere hvordan en lyd oppfører seg over tid. Decay er spesielt viktig for snarer, ettersom en kortere decay vil gi snarelyden en snappy, stram lyd, mens en lengre decay kan få den til å føles mer utstrakt.

Tips #4: Vær kreativ med effekter

Det er med effekter at magien oppstår. Enten du legger til romklang, delay, forvrengning, bitcrushing eller alt det ovennevnte; effekter kan gi trommelydene dine et helt nytt liv.

Det finnes selvsagt uendelig mange måter å bruke effekter på, så jeg vil bare ta deg gjennom mine grunnleggende tanker om bruken av dem.

Mange trommemaskiner kommer med en rekke innebygde effekter, selv om noen av de vanligste du vil se inkluderer romklang, forsinkelse, forvrengning og bitcrushing.

Nøkkelen med effekter er subtilitet. Det er lett å overdrive og slenge en haug med effekter på alt, men ofte er mindre mer. En liten mengde romklang på snaren kan gi den rom uten å få den til å høres ut som om den er i en tunnel, og litt delay på hatter kan gjøre dem mer dynamiske.

Du kan imidlertid også rute utgangene til enkelte trommelyder separat til egne spor i DAW-en din (på samme måte som når du spiller inn et trommesett) og bruke tredjeparts effektplugger, slik jeg gjorde i eksempelet nedenfor.

For å gi deg et eksempel tok jeg denne tørre trommesporet:

og legge til romklang på kantbildet og en subtil romklang på alt annet:

Legg merke til hvordan det fyller ut rommet mer, uten at det overvelder lyden av settet.

Her bestemte jeg meg for å ta det et skritt videre ved å legge til litt subtil bitcrushing på hele grooven, post-reverb, noe som gir meg en fetere, mer karakterfull trommelyd:

Tips nr. 5: Synkronisering med annet utstyr

Apropos innspilling i DAW, la oss snakke om synkronisering av trommemaskiner med annet utstyr. Enten du jobber med en DAW, andre trommemaskiner eller eksterne synther og samplere, vil synkronisering av alt på riktig måte bidra til å holde rytmen stram og arbeidsflyten jevn. Her er hvordan du kan få alt på plass.

Synkronisering av trommemaskiner med DAW-er

Hvis du skal integrere en trommemaskin med DAW-en din, er det første du trenger en solid tilkobling. Det finnes flere måter å synkronisere maskinvaretrommemaskiner med DAW-en din på, og hvilken metode du velger, avhenger av utstyret du har.

• MIDI-synkronisering: Dette er den vanligste metoden. MIDI gjør det mulig for trommemaskinen å motta tidsinformasjon fra DAW-en din. Det betyr at når du trykker på play i DAW-en, vil trommemaskinen følge etter i perfekt synkronisering. Hvis trommemaskinen din støtter MIDI, må du koble en MIDI-kabel fra DAW-en (eller MIDI-grensesnittet) til trommemaskinen. Når du har koblet til, må du sørge for at trommemaskinen er satt i slavemodus, noe som betyr at den følger klokken som sendes fra DAW-en.
• USB Sync: Noen moderne trommemaskiner har USB-tilkoblinger som kan brukes til både MIDI og lyd. Du kan sende timing-informasjon via en USB-tilkobling, og noen enheter lar deg til og med synkronisere flere enheter via én enkelt USB-kabel.
• DIN Sync: Hvis du bruker eldre maskinvare eller spesifikke trommemaskiner som Roland TR-serien, kan du støte på DIN Sync, et 24-puls per fjerdedels tone timing-system som brukes av vintage trommemaskiner. Selv om det ikke er like vanlig i moderne oppsett, bruker en del utstyr fortsatt DIN Sync, så sørg for å sjekke manualen for kompatibilitet.

Integrering av eksternt utstyr

Hvis du har noen eksterne enheter som synthesizere, samplere eller til og med en annen trommemaskin, er synkroniseringen litt mer komplisert. De fleste apparater lar deg sende MIDI-klokkesignaler for å holde alt i samme rytme. Hvis du for eksempel bruker en synth eller sampler ved siden av trommemaskinen, kan du koble den via MIDI til trommemaskinen eller DAW-en, sende klokkesignalet og holde alt synkronisert.

Her er en flott video om hvordan du bruker en trommemaskin som en ekstern maskinvare-sequencer:

Tips #6: Skap unike spor med sannsynlighet

Hvis du har brukt trommemaskinen din til å programmere stramme, forutsigbare mønstre, går du kanskje glipp av en av de mest spennende funksjonene: sannsynlighetsbasert sekvensering.

Denne teknikken lar deg randomisere eller ta uforutsigbare avgjørelser i trommemønstrene dine. Det er flott for sære, utradisjonelle beats.

Du kan for eksempel programmere en sparketromme til å slå på hvert 2. eller 3. slag, noe som skaper en rytme som er litt mindre forutsigbar. I stedet for den vanlige 4/4-takten kan du la maskinen ta tilfeldige valg om hvor lilletrommen eller hi-hatten skal lande i rutenettet. Tenk på det som å starte et kontrollert kaos.

Disse subtile randomiseringene kan virke små til å begynne med, men de kan drastisk endre det generelle sporet, slik at det føles mindre mekanisk og mer menneskelig. Du kan for eksempel la snaren slå i et konsistent mønster det meste av tiden, men av og til bomme på et trinn eller lande tidligere enn forventet. Dette vil tilføre noe "ufullkommenhet" som er vanskelig å gjenskape med tradisjonell programmering.

Hvis du vil at rytmene dine skal føles mindre robotiske, kan du også randomisere hastighetene. I stedet for at hvert slag har samme hastighet (volum), kan du stille inn små variasjoner fra slag til slag. En litt høyere snare her eller et mykere kick der gir sporet et mer organisk, levende preg, alt med en presisjon som du ikke ville fått med et live trommesett.

Du kan også randomisere ting som timing eller sving, for å gi trommene dine et mer menneskelig preg.

Marvin Gayes "Sexual Healing" er uten tvil et av de mest kjente eksemplene på en Roland TR-808 trommemaskin i bruk. Hør hvordan den inkorporerer en anstendig mengde swing:

Konklusjon: Mestre trommemaskinen din, gjør den til din egen

Når alt kommer til alt, er den beste måten å bli vant til å lage musikk på trommemaskiner, enten det er programvare eller maskinvare (eller trommemaskin-apper), å leke seg med dem. Bli komfortabel med å gjøre feil. Prøv ting som føles feil til å begynne med, og se hvor de fører deg. Trommemaskiner er verktøy for utforskning og eksperimentering, og det finnes ingen gale måter å bruke dem på!