Når du lærer å spille modi, vil en av de første modi du lærer (sannsynligvis uten å vite at du nettopp har lært en modus) være den joniske modusen . Denne modusen er den første mange lærer, siden den representerer grunnlaget for vestlig musikk.

Modi kan selvfølgelig også virke veldig kompliserte, og det er derfor mange instrumentalister har en tendens til å holde seg unna dem så lenge de kan. I denne guiden skal vi se nærmere på hva den joniske modusen er og hvordan du kan bruke den i musikken din!

Hva er en modus?

En modus er en skala som bygger på durskalaen. Hver modus starter på en annen tone i durskalaen, men bruker de samme gradene i skalaen, noe som gir hver modus sin unike tone.

Hva er jonisk modus?

Som vi sa tidligere, er jonisk modus den første modusen de fleste lærer seg, ettersom det er den første modusen i durskalaen.

Er du klar for den store aha-opplevelsen?

Den joniske modus og durskalaen er nøyaktig det samme!

Mange tenker på den joniske modusen som lys, glad eller triumferende av samme grunn som de tenker på durskalaen. Det fine med å lære seg den joniske modusen er at den er et fundament som du kan bruke til å lære deg resten av modusene.

Ionisk modus-formel

Alle skalaer og modi er bygget opp ved hjelp av formler, noe som gjør dem lettere å lære og skille fra hverandre.

Slik ser formelen for den joniske modusen ut:

1 2 3 4 5 6 7

Du kan også tenke på denne modusen i form av grader i durskalaen. Disse gradene eller intervallene er

• 1 rot (tonic)
• 2 Major sekund
• 3 stor terts
• 4 Perfekt fjerde
• 5 Perfekt femtedel
• 6 Major sjette
• 7 Dur septim

Hvis du tar denne enkle numeriske formelen og sammenligner den med durskalaen, vil du se at de er nøyaktig det samme. La oss ta en titt på C-durskalaen, for eksempel.

Tonene i C-durskalaen er

C D E F G A B

Tonene i C jonisk modus er:

C D E F G A B

Det betyr at G-dur er det samme som G-ionisk, på samme måte som H-dur er det samme som B-ionisk.

For å virkelig forstå den joniske modusen må du selvfølgelig først ha en dyp forståelse av durskalaen.

Hva er durskalaen?

Durskalaen er grunnlaget for vestlig musikk. Denne skalaen består av syv toner som er ordnet i en serie med hele og halve trinn.

De eneste halvtrinnene i durskalaen er mellom tredje og fjerde skalatrinn og mellom syvende og åttende skalatrinn. Trinnformelen starter fra grunntonen i den valgte durskalaen:

W W H W W W W H

Durskalaen omtales også ofte som den diatoniske skala en .

Du kan se på diagrammet over durskalaer nedenfor for å se hvordan durskalaen er ordnet i hver toneart.

Spill disse på keyboardet, og du vil legge merke til at de alle følger trinnformelen ovenfor.

Å finne tonene i jonisk modus

Nå som du har fått en bedre forståelse av durskalaen, bør det være en smal sak å finne tonene i den joniske modusen, siden de følger samme formel.

Det er likevel viktig at du forstår hvordan du skal tilnærme deg disse tonene fra et modalt ståsted.

Når du leter etter notene i en modus, kan du bruke én av tre teknikker.

Heldigvis er tonene i den joniske modusen lettest å finne sammenlignet med alle andre moduser, siden de er de samme som tonene i durskalaen.

Teknikk 1 - Bruk modusformelen

Hvis du sliter med å finne ut av en modus, kan du ganske enkelt bruke modusformelen.

Modusformelen for jonisk modus er

1 2 3 4 5 6 7

Begynn med å velge en grunntone å bygge modusen din på. I dette eksempelet begynner vi med tonen C.

Grunntonen (også kjent som den første tonen) i C jonisk modus er C. Så når du bruker modusformelen for å finne tonene i C jonisk modus, vil du bruke tonene i durskalaen.

Tonene i durskalaen er, som vi lærte ovenfor, følgende:

Fordi den joniske modusen er den første modusen i durskalaen, vil tonene i C jonisk være de samme som i C-durskalaen:

C D E E F G A B C

Teknikk 2 - Finn durskalaen

Hvis du noen gang jammer med kompisene dine og noen ber deg om å spille solo i jonisk modus, trenger du bare å finne durskalaen.

Det er viktig å forstå at det finnes syv modi i durskalaen. Hver av disse modi korrelerer med en tone i durskalaen.

Den joniske modusen bygger på grunntonen, den doriske modusen bygger på sekundtonen, den frygiske modusen bygger på tertsen osv.

Det betyr at hvis noen roper "spill i C jonisk", trenger du bare å spille C-durskalaen. Hvis noen derimot roper "solo i G jonisk", kan du ganske enkelt spille G-durskalaen.

Jeg forstår at de to teknikkene ovenfor kan virke litt repeterende, men det er bare fordi den joniske modusen er det samme som durskalaen, noe som gjør den veldig lett å finne ut av og spille på et øyeblikk. Men når du begynner å gå videre til andre modi, vil du innse hvor nyttige disse teknikkene er.

Teknikk 3 - Finn modusen din ved hjelp av intervaller

Vi snakket litt om intervaller ovenfor i trinnformelsamtalen vår, men vi ønsker å gå litt dypere inn i dette, ettersom det er en nyttig måte for mange å bygge modus på.

Intervaller er ganske enkelt avstanden i tonehøyde mellom to toner.

Avstanden mellom tonene C og D er for eksempel et helt trinn (to halvtoner), mens avstanden mellom C og Cis er et halvt trinn (én halvtone).

Intervallformelen for C jonisk modus er for eksempel

W W H W W W W H

Dette gjelder selvfølgelig også for alle andre joniske modi, inkludert G-ionisk, E-ionisk og så videre.

La oss se på hvordan du går frem for å ta denne formelen i bruk:

• Start med grunntonen eller tonikaen i den modusen du har valgt (la oss for eksempel bruke E jonisk)
• Start fra grunntonen E og gå ett helt trinn (to halvtoner) opp til neste tone, som i dette tilfellet vil være Fis.
• Deretter går du opp ett helt trinn til for å komme til den tredje tonen i modusen, som i dette tilfellet er Gis.
• Deretter går du et halvt trinn opp for å komme til den fjerde tonen i modusen, som er A.
• Fortsett med W W H W W W W H-formelen til du kommer til slutten av modusen.

Hvis du lærer deg denne formelen utenat, blir det veldig enkelt å finne tonene i alle de syv modi uten å måtte slå opp i noen skalaer. Selv om denne teknikken kan virke som mye arbeid til å begynne med, er det en fin måte for instrumentalister å huske notene på instrumentet sitt på, enten du spiller piano, gitar osv.

Slik bruker du den joniske modusen

En av de beste måtene å bruke den joniske modusen på er ved å spille på en durakkord for å få en følelse av hvordan enkelte toner klinger.

La oss si at du for eksempel vil loope en C-dur-akkord.

Deretter kan du spille på akkorden med tonene i C Ionian.

Hvis du allerede er vant til å spille durskalaen, føles det kanskje ikke som noe spesielt å spille den joniske modusen. Men hvis du bruker tid på å lytte kritisk til det du spiller, vil du ha en bedre referanse når du begynner å gå over til andre modi.

Når du for eksempel spiller frygisk modus eller mixolydisk modus, vil ørene dine være så vant til å høre jonisk modus at du umiddelbart vil legge merke til at det skjer noe unikt.

Du kan også bruke den joniske modusen til å spille over sanger som bruker durskalaen.

Ioniske kjennetegn

Når man spiller modi, er det viktig å være oppmerksom på hva som kjennetegner eller smaker en bestemt modus for å se hva som skiller den fra de andre. Jeg begynner ofte med å se på tritonus- og halvtonetrinnsintervaller i modusen jeg spiller, for å få et bedre inntrykk av dens kvalitet.

Durskalaens modi har ett tritonusintervall (B til F) og to halvtonetrinnsintervaller (E til F og B til C).

Nå er det ganske vanskelig å gi deg joniske karakteristikker, med tanke på at jonisk er så å si fundamentet i vestlig musikkteori, og hver tone fungerer like viktig som den neste, men jeg skal gjøre mitt beste.

En ting å merke seg om den joniske modusen er at mange anser perfekt kvart som en tone du bør "unngå" når du bruker funksjonsharmonikk. Dette er fordi et perfekt kvartintervall, når det pares med en stor terts, skaper et flatt niendeintervall. Det kan ofte høres rart eller dissonant ut når det spilles over en durakkord.

Den andre tonen eller intervallet du bør se etter, er den store septimen, som er det siste halvtonetrinnet i jonisk. I C jonisk er septimen B, som er ett halvtrinn fra C.

Selvfølgelig spiller folk disse to tonene i jonisk hele tiden. Hvis du for eksempel legger til en kvart i en durakkord, får du en sus4-akkord, som kan hjelpe deg med å lede til tonika med litt hangtime.

Når det gjelder septimen, legger musikere ofte til septimer i durakkorder for å gi dem litt mer smak.

Selv om mange vil referere til disse tonene som "unngå-toner" når de snakker om musikkteori, vil jeg hevde at dette er de viktigste kjennetegnene ved den joniske modusen, selv om de til tider får ting til å høres litt dissonante ut.

Sanger som bruker jonisk modus

Du vil finne langt flere sanger som bruker jonisk modus enn andre modi, ettersom jonisk modus er den første modusen i durskalaen. Folk tenker ofte bare på å spille i durskalaen før de tenker på å spille i "jonisk modus".

Noen av de mest populære sangene som bruker durskalaen, er de vi lærer når vi er veldig små. Mange barnerim, som "Ro, ro, ro, ro din båt" og "Mary Had a Little Lamb", bruker alle jonisk modus.

Et av de beste eksemplene på den joniske modusen i mer moderne musikk er The Beatles' "Let It Be".

Denne sangen er i C Ionian og bruker uten tvil en av de mest populære akkordprogresjonene i popmusikk: I V vi IV.

Det er så mange sanger som bruker Ionian-modus at det er umulig å liste opp alle. Jeg garanterer at du kan gå til sangbiblioteket ditt og stokke til en tilfeldig sang, og sannsynligheten for at du lander på en sang som bruker ionisk modus vil være høyere enn noen annen modus.

Ofte stilte spørsmål

Er jonisk modus det samme som dur?

Ja, den joniske modusen er det samme som durskalaen, og det er ofte derfor den er en av de første modusene man lærer om i musikkteori.

Hvor mange modi finnes det i musikk?

Det finnes syv modi i vestlig musikk, blant annet

• jonisk
• Dorian
• Frygisk
• Lydisk
• Mixolydisk
• Aeolian
• Locrian

Avsluttende tanker - hvorfor den joniske modusen er så viktig

Som du ser, er den joniske modusen kanskje den viktigste modusen i vestlig musikkteori. Uten den ville vi ikke hatt et grunnlag for all den musikken vi lager i dag.

Den joniske modusen er avgjørende av mange grunner:

• Den lar oss skape melodier og harmonier med utgangspunkt i tonikaen i en durtoneart
• Den fungerer som grunnlaget for alle andre modusendringer
• Den bruker den diatoniske skalaen
• Den har bare uendrede skalagrader.

Jeg håper at jeg har klart å oppklare mysteriene rundt denne modusen. Sannsynligvis har du allerede brukt den så lenge du har laget musikk. Men med den nyvunne kunnskapen din vil du være i stand til å sette musikken du lager og hører i en bedre kontekst og gjøre den mer meningsfull.

‍