La oss diskutere sampling. Enten du elsker det eller hater det, så har det vært en del av låtskriving i flere tiår. Det å ta utdrag av eksisterende musikk og veve dem inn i noe nytt er ikke akkurat en moderne idé. Det har eksistert lenge før digitale samplere ble en greie. Og selv om vi har kommet langt med teknologien, er det fortsatt mye rom for å fortsette å innovere på dette området.

Sampling får selvfølgelig en del kritikk, hovedsakelig på grunn av bekymringer rundt originalitet og lovlighet. Noen ser på det som "juks" eller rett og slett tyveri. Men i virkeligheten kan sampling være en måte å vise til inspirasjonskildene dine på, og hylle artistene som inspirerte deg i utgangspunktet.

Jazzmusikere gjorde det hele tiden, lånte riff og melodier for å riffe hverandre. De tidlige samplingspionerene i hiphop skapte en hel sjanger ved å loope og klippe opp plater for å skape noe nytt. Til og med grunnleggerne av Musique Concrète gjorde et poeng av å gjenbruke eksisterende materiale for å skape nye stykker eksperimentell musikk.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på spørsmålet "Er sampling tyveri?", hva det betyr kreativt, hvordan det har blitt brukt historisk sett, og hvor de juridiske grensene går. La oss komme i gang.

Definisjonen av prøvetaking

Sampling handler i bunn og grunn om å ta en del av et lydopptak, enten det er et beat, en vokal eller bare en funky basslinje, og bruke det i en ny komposisjon. Det handler i bunn og grunn om å låne en liten bit av historien for å skape noe helt nytt. Selv om det nå er et vanlig verktøy i alle slags musikksjangre, forbinder de fleste samplingens fødsel med hiphop-plater.

Tidlig på 70-tallet, i Bronx, arrangerte DJ-er som Kool Herc massive block parties, spilte plater og la grunnlaget for det vi i dag kjenner som hiphop. Herc hadde en egen evne til å finne de beste instrumentale breaksene i funkplater og loope dem live for å holde energien oppe. MC-ene hoppet på mikrofonen og begynte å rappe over disse breaksene for å få med seg publikum. Dette var live-sampling før vi i det hele tatt hadde samplere.

En stund skjedde alt dette i farta. DJ-er mikset og blandet plater live, og MC-er freestylet over dem. Slik var stemningen frem til 1979, da de første innspilte hiphop-låtene begynte å slippe. Fatback Bands "King Tim III (Personality Jock)" var teknisk sett den første hiphop-singelen, selv om de fleste tilskriver "Rapper's Delight " av The Sugarhill Gang æren for å ha satt hiphop på kartet. En annen tidlig perle var "We Rap More Mellow" av Younger Generation, som også ga en forsmak på hva som var i vente.

Konseptet med å bearbeide eksisterende lyder var imidlertid ikke nytt. Komponister hadde "samplet" i hundrevis av år. Ta for eksempel Johann Sebastian Bach. Han tok tradisjonelle salmer og omformulerte dem til kantater og oratorier, noe som ga gamle melodier nytt liv. Eller tenk på Stravinskij, som omskapte folkesanger i sine komposisjoner. Disse komponistene hadde kanskje ikke platespillere eller samplere, men de gjorde det samme som hiphop-produsenter.

Prøvetaking gjennom historien

Selv om hiphop kanskje får mest ære for å ha popularisert sampling, går røttene til denne teknikken faktisk langt tilbake, med utgangspunkt i musique concrète.

På begynnelsen av 1940-tallet begynte den franske komponisten Pierre Schaeffer å eksperimentere med innspilte lyder, alt fra toglyder til menneskelig tale. Han manipulerte disse opptakene, spleiset og loopet dem for å skape nye komposisjoner med samplingsbasert musikk. Dette var en av de første gangene noen brukte innspilt lyd som det primære elementet i musikken, og dermed la han grunnlaget for sampling slik vi kjenner det i dag.

Spol frem til 1960-tallet

I denne epoken finner vi Delia Derbyshire ved BBC Radiophonic Workshop, der hun arbeider med et banebrytende prosjekt. Derbyshire tok et partitur skrevet av komponisten Ron Grainer for en sci-fi-serie som var i ferd med å lanseres på TV - Doctor Who - og realiserte det ved hjelp av tidlige elektroniske teknikker.

Hun manipulerte båndløkker og oscillatorer for å skape seriens ikoniske temamusikk. Det Derbyshire gjorde, var som en tidlig form for sampling, der hun brukte tilgjengelig teknologi til å bøye og omforme lyder til noe futuristisk.

Omtrent samtidig kom Mellotronen på banen. Dette instrumentet brukte båndsløyfer til å gjenskape lyden av orkesterinstrumenter, noe som gjorde det mulig for kunstnere å "sample" strykere, kor og andre instrumenter før samplere eksisterte i moderne forstand.

Band som The Beatles og The Moody Blues var noen av de første til å omfavne denne nye teknologien. Bare hør på "Strawberry Fields Forever". Denne låten har Mellotron å takke for sin frodige følelse.

Utviklingen av synthesizere på 70-tallet

På 1970-tallet ble det utviklet tidlige synthesizere som Synclavier og Fairlight CMI, som tok sampling til et nytt nivå. Dette var digitale arbeidsstasjoner som kunne ta opp, redigere og spille av lyder. Musikere kunne sample lyd fra den virkelige verden, manipulere den og gjøre den om til musikk.

*Fairlight CMI Photo

Denne teknologien var selvfølgelig ikke billig. Bare de beste studioene og kunstnerne hadde tilgang. Men det åpnet døren for kreativ eksperimentering. Artister som Peter Gabriel, Stevie Wonder og Kate Bush brukte disse instrumentene til å flytte musikkens grenser.

Prøvetaking blir mer tilgjengelig

På 1980-tallet ble samplingsteknologien langt mer tilgjengelig. Samplere som E-MU SP-1200, Akai S950 og MPC-serien forandret alt, spesielt for mange hiphop-produsenter.

I stedet for å trenge et dyrt studiooppsett, kunne produsentene loope, hakke og flippe samples fra vinylplater hjemme hos seg selv. Folk som DJ Premier, J Dilla og Pete Rock mestret samplingens kunst, og skapte tidløse beats av fragmenter fra eldre låter. Det var da sampling ble en sentral del av den kreative prosessen.

Det moralske argumentet

Sampling har alltid skapt debatt, og noen er raske til å hevde at det fremmer uoriginalitet blant kunstnere. Argumentet lyder omtrent slik: Hvorfor skape noe nytt når man bare kan låne - eller, avhengig av hvem man spør, stjele - andres verk?

Det er et argument som har blitt brukt mot sampling helt siden samplingens spede begynnelse, og noen purister mener at det undergraver den kreative prosessen ved å basere seg for mye på allerede eksisterende materiale.

Jeg mener imidlertid at sampling ble grunnlagt på innovasjon. Hele ideen om å ta en liten lydsnutt og forvandle den til noe helt nytt handler om å tenke nytt om hva som er mulig.

Ta for eksempel Drake, en av vår tids største artister. Hans siste album For All the Dogs er spekket med samplede låter. En av de mest fremtredende er hans samarbeid med 21 Savage, der han tok Nohelani Cyprianos "Livin' Without You", spleiset den, pitchet den opp og bremset den ned for å skape et helt nytt beat. Denne typen sampling gir en total nytolkning av musikken.

Når det er sagt, er ikke alle enige i denne tilnærmingen. Noen fordømmer det som uetisk, og hevder at det gjør det mulig for store artister å stjele fra mindre kjente artister uten at det får noen reelle konsekvenser. Det er en reell bekymring for at disse mindre artistene ikke får den anerkjennelsen eller kompensasjonen de fortjener når arbeidet deres blir samplet av mainstream-musikere. Og ærlig talt er ikke denne frykten helt ubegrunnet.

Den gode nyheten er at musikkbransjen har tatt grep for å løse disse problemene. I årenes løp har det blitt innført juridiske tiltak for å sikre at den opprinnelige artisten får behørig kreditering og kompensasjon når et sample brukes. Lisensieringsavtaler, publiseringsrettigheter og klarering av samplinger er nå en del av prosessen, noe som betyr at man i de fleste tilfeller får den æren man fortjener. Selv om det fortsatt finnes gråsoner, er sampling i dag mer regulert enn noen gang tidligere.

Lovligheten av prøvetaking

Sampling uten tillatelse er ulovlig. Hvis du tar et stykke musikk fra noen andre for å bruke det i ditt eget arbeid, må du ha tillatelse til det. Det er ikke bare et høflig nikk til den opprinnelige artisten, det er loven. Enten det dreier seg om noen sekunder av en basslinje eller en vokal, må du ha tillatelse til å bruke den hvis den er opphavsrettslig beskyttet. Det betyr vanligvis at du må kontakte den som har rettighetene og inngå en lisensavtale.

Dessverre er det her ting blir litt uklare. Selv om det finnes lover som skal beskytte både kunstnere og verkene deres, vil det alltid være tilfeller der noen prøver å komme unna med å ikke følge reglene.

Dessverre finnes det eksempler på korrupsjon og lyssky oppførsel når det gjelder kreativ lisensiering, enten det dreier seg om større artister som bruker mindre kjente låter, eller kompleksiteten i hvem som egentlig eier hva i en låt.

Hvis du ikke går gjennom de riktige kanalene, risikerer du å bli saksøkt. Artister som bruker samplinger uten tillatelse, er ansvarlige for brudd på opphavsretten, og noen av disse sakene har resultert i store rettssaker.

Brudd på opphavsretten

Sampling er et mektig kreativt verktøy, men hvis du ikke følger reglene, kan du havne i alvorlig trøbbel. Mange kjente artister har blitt saksøkt for å ha brukt uautoriserte samplinger, fra Kanye West til Vanilla Ice.

Et av musikkhistoriens mest berømte tilfeller kommer fra The Verve med hiten "Bittersweet Symphony" fra 1997. Sangen inneholdt et sample fra en orkesterversjon av The Rolling Stones' "The Last Time".

The Verve hadde i utgangspunktet fått tillatelse til å bruke samplet, men de ble beskyldt for å bruke mer enn de hadde fått lisens til. Det ble en massiv juridisk kamp, og The Verve endte opp med å miste rettighetene til sin egen låt, og alle royalties gikk til The Rolling Stones.

I årevis var Bittersweet Symphony bundet opp i dette opphavsrettslige rotet, helt til 2019, da Mick Jagger og Keith Richards endelig ga The Verve låtskriverkredittene tilbake. Men den saken tjener som en påminnelse om hvor risikabelt sampling kan være hvis ting går galt.

Prøvetaking i dag

Vi har kommet langt siden de første dagene med looping av plater på block parties. Takket være teknologien har samplingsprosessen blitt mye enklere og langt mer tilgjengelig.

Det som er enda bedre er at du nå kan finne royaltyfrie samples over hele internett. Det finnes mange plattformer hvor du lovlig kan hente samplinger av høy kvalitet som du kan bruke i musikken din uten å bekymre deg for å bli saksøkt.

Noen av de største er Splice og Loopmasters, som begge tilbyr enorme biblioteker med lyder, looper og beats som du kan laste ned og begynne å bruke i din egen musikk med en gang.

Vi anbefaler på det sterkeste å bruke disse plattformene hvis du ønsker å unngå juridiske problemer i fremtiden. Det er rett og slett enklere (og tryggere) å jobbe med royaltyfrie samples, spesielt hvis du planlegger å gi ut musikken din kommersielt.

Avsluttende tanker

Selv om noen utenfor musikkbransjen fremdeles kan se på sampling som tyveri eller ukreativt, burde det ikke ha det stigmaet. Hvis du bruker samplinger uten tillatelse, er du imidlertid på vei inn i opphavsrettsbruddsterritoriet, men det er et juridisk spørsmål, ikke tyveri i tradisjonell forstand.

Ærlig talt, i dagens musikkverden, er det i det hele tatt mulig å skape noe helt nytt? Enten vi er klar over det eller ikke, er nesten alt vi skriver, spiller eller produserer påvirket av det som har kommet før. Enten det er en melodi som sitter fast i hodet ditt fra barndommen eller en akkordprogresjon du hørte i forrige uke, er musikk en konstant syklus av påvirkning og nytolkning.

Prøvetaking er ikke annerledes. Det er bare en annen måte å bidra til den pågående samtalen på. Vi tar noe gammelt, tenker nytt om det og gir det nytt liv i en moderne kontekst. Så i stedet for å se på det som uoriginalt, bør vi kanskje se det for det det er - et nikk til fortiden og en måte å drive musikken fremover på.