Trommer kan være et av de vanskeligste elementene i et spor å mikse. Hvis du ikke får det til, vil du sannsynligvis ende opp med en amatørmessig lydmiks. Trommelenes kjerne er kicket, som kanskje er det viktigste elementet å få til, i tillegg til lilletrommen.

Enten du jobber med pop, elektronisk musikk, rock eller hip-hop, er det det dunkende kicket som setter tempoet og driver låten fremover.

Men hvis sparketrommen ikke er riktig EQ-behandlet, kan den lett bli begravd i miksen eller overdøve alle andre elementer. Derfor må vi vite hvordan vi kan bruke EQ til å forme lyden av trommeslageren og sørge for at den sitter riktig i miksen.

I dette innlegget går vi gjennom det grunnleggende om EQ for kicktrommer, inkludert hvilke frekvenser du bør fokusere på, og noen velprøvde teknikker for å få kicken til å låte helt riktig.

Frekvensområdet til en sparketromme

Før vi går for dypt inn i materien, tror jeg det er viktig å merke seg at, ja, ikke alle sparketrommer vil kreve den samme grunnleggende behandlingen, ettersom ikke alle sparketrommer er like. Et lo-fi-kick samplet fra en 808 kommer til å høres veldig annerledes ut enn et monster 28" Ludwig-kick spilt inn i en livesetting.

Så med det i bakhodet vil alt jeg skriver være generelt, og du må selv avgjøre om det er relevant for den spesifikke trommen du jobber med!

De fleste sparketrommer har et ganske bredt frekvensområde, og det er det som gjør dem så allsidige.

Du får et dypt dunk i undertonen, som er det du føler i brystet, helt opp til toppklikket, som er svært tilstedeværende på rock- og metallplater, ettersom det hjelper dem med å skjære gjennom vegger av gitarer.

Men med stor kraft følger også et stort ansvar! For mye i ett frekvensområde kan forstyrre balansen og få miksen til å høres kaotisk ut. Så la oss dele det opp i de ulike delene av frekvensspekteret og se hvor vi bør fokusere.

Low-End (20 Hz til 80 Hz)

Subbassfrekvensene ligger rundt 20 Hz til 80 Hz, og det er disse som gir sparketrommen et dypt, jordskjelvende dunk. Det er dette frekvensområdet som gir deg den fysiske "oomphen" du føler i brystet når et kick slår.

Så du tenker kanskje: "Flott, jeg skal bare forsterke subwooferen med 10 dB, så jeg kan få kicket mitt til å skrangle i bagasjerommet!"

Ikke så fort, kompis!

Hvorvidt du skal booste her eller ikke, er helt avhengig av miks og kick. En folk-miks krever kanskje ikke så mye low-end i kicken, og avhengig av kicken du jobber med, har du kanskje ikke engang noe brukbar informasjon der nede. I så fall kan det å booste bare ødelegge headroomet ditt.

For live-kick pleier jeg å bruke et høypassfilter rundt 30 Hz eller deromkring, akkurat nok til å rense bort unødvendig subbass som ikke tilfører noe særlig til sparkets trøkk, og øke litt på grunntonen (som vanligvis ligger fra rundt 50 til 80 Hz).

Lavt mellomtoneområde (80 Hz til 200 Hz)

Deretter har vi de lave mellomtonene. Det er her kroppen i sparket ditt bor. Hvis du vil at kicket skal føles fyldig og nærværende, er det dette området du bør fokusere på. Men du bør ikke overdrive, spesielt ikke hvis bassen bor her.

Hvis du har for mye i dette området, spesielt rundt 100 Hz til 150 Hz, kan sparklyden bli gjørmete og udefinert.

Subtraktiv EQ er vanligvis din beste venn her. Jeg liker å kutte noen dB rundt dette området for å rydde opp i lyden uten å miste den viktige fylden. Bare vær forsiktig så du ikke tar ut for mye, for da kan kicket ditt ende opp med å føles svakt.

Dette avhenger selvfølgelig også av miksen din. Noen spark har en grunntone på rundt 100-110 Hz (tenk på de gamle Motown-platene), så du må ta hensyn til hvilket spark du jobber med før du rører noe som helst!

Mellomtone (200 Hz til 500 Hz)

Mellomtonen er det beste stedet for trommeslagets kropp og karakter. Mellom 200 Hz og 500 Hz får du massevis av varme og definisjon. Dessverre er det det samme området som vanligvis kommer i veien for andre mellomtoneinstrumenter, som gitarer og keyboards.

Hvis sparken høres boksaktig eller hul ut i miksen, kutter jeg vanligvis noen dB her. Dette gjelder spesielt i en rockemiks når jeg har mange gitarer.

Når vi snakker om rock, finnes det imidlertid unntak. La oss ikke glemme den legendariske John Bonham fra Led Zeppelin, hvis trommelyd er et godt eksempel på hvordan mellomtonen kan være nyttig.

Du kan høre tonnevis av 200Hz til 300Hz i sparket hans, og det er det som gir det en så tydelig kropp.

Høyt mellomtoneområde (500 Hz til 3 kHz)

Det er her det begynner å bli interessant. Det er her angrepet og klikket på sparketrommen lever.

Jeg pleier å fokusere på området mellom 1-2 kHz og dempe mellom 500 Hz og 1 kHz hvis kicket føles boksete eller hult.

Hvis kicket mitt føles mykt eller dempet, booster jeg rundt 1,5 kHz for å få frem lyden av beateren. For metallmusikk kan du prøve å booste rundt 2-3 kHz for å få den klikkende lyden.

High-End (over 5 kHz)

Til slutt kommer vi til toppen av trommeklangen, over 5 kHz. Jeg liker å la det være åpent mellom 5 kHz og 10 kHz for å få en naturlig trommeklang, selv om du alltid kan dempe litt i dette området hvis den kommer i veien for andre instrumenter.

Når vi kommer over 10 kHz, begynner vi å komme inn i et område som ikke bidrar så mye til trøkket eller punchet i kicket. Du kan få litt luft her, men hvis det begynner å rote til toppen, kan du plassere et lavpassfilter her, slik at du ikke kjemper med cymbaler, vokal eller andre elementer som ønsker å leve opp her.

Min to-trinns EQ-tilnærming for sparketrommer

Det viktigste med enhver miks er å mikse med en plan og med en intensjon. Derfor liker jeg å krysse av i boksene med en trinnvis tilnærming, slik at jeg kan se at jeg gjør fremskritt underveis.

Denne tankegangen tilsvarer vanligvis en to-trinns EQ-tilnærming for kickdrum, som går omtrent slik:

Forstå rollen til sparketrommen

Det første jeg alltid spør meg selv når jeg skal EQe en kickdrum, er Hvilken rolle har dette sparket i miksen? Med andre ord må jeg finne ut om det er meningen at kicken skal være en slagkraftig, drivende kraft eller et mer subtilt element som bare holder grooven sammen.

Dette er en enorm forskjell og vil avgjøre hvordan jeg tilnærmer meg EQing. La meg gi deg to ekstreme eksempler.

La oss si at jeg mikser en EDM-låt.

I dette scenariet bør stortrommen være midtpunktet i sporet. Den må treffe hardt, og den må ha en massiv tilstedeværelse i de lave tonene.

På den andre siden, hvis jeg mikser et nedstrippet akustisk spor, kan det hende at sparketrommen bare fungerer som et subtilt rytmeelement, som gir akkurat nok trøkk til å gi sporet litt groove.

Herfra må jeg finne ut hvordan kicket fungerer sammen med andre low-end-instrumenter, som bassen. Dette er nøkkelen, for i de fleste mikser er bassen og kicket de to viktigste kildene til low-end-energi. Hvis bassen og kicket ikke fungerer sammen, ender du opp med en gjørmete, udefinert low-end.

Det er her områdefordelingen kommer inn i bildet.

Hvis du tenker på bassen som en liten eiendom, kjemper både sparket og bassen om plassen. Jeg bruker ofte en frekvensanalysator for å få en visuell fornemmelse av hvordan sparket og bassen deler denne plassen.

La oss si at jeg har en tung basslinje, og jeg legger merke til at både kicket og bassen overlapper rundt 60 Hz til 80 Hz. I så fall må jeg skape litt plass til hvert element. Kanskje jeg bruker et lavpassfilter på bassen for å trekke tilbake noe av subbassen eller gir kicket et lite løft rundt 50 Hz for å få det til å skille seg mer ut.

Når jeg har en klar idé om hvor mye plass hvert element trenger, kan jeg EQe dem på en komplementær måte. Hvis bassen for eksempel tar for mye plass i subbassområdet (under 60 Hz), kan jeg kutte litt der for å la kicket skinne gjennom. Eller hvis kicket trenger mer trøkk i de lave mellomtonene, kan jeg øke det frekvensområdet litt, mens jeg lar bassen være urørt i den lave mellomtonesonen.

Målet er å sørge for at de to basselementene ikke kjemper om plassen, men i stedet forsterker hverandre og skaper en balansert og fyldig lyd.

Forming av trommelyden din

Når du har funnet ut hvor stortrommen skal ligge i miksen og hvordan den fungerer sammen med resten av sporet, kan du begynne å forme den. Hvordan du går frem her, avhenger helt og holdent av de andre sporene i miksen og sjangeren.

Her er noen generelle retningslinjer du kan følge, avhengig av hvilken musikkstil du jobber med:

EDM

I EDM vil vi vanligvis ha rene, punchy kicks som kan skjære gjennom tunge synther og basslinjer. Det er også viktig å sørge for at den lave enden er tight. Det betyr å rydde bort unødvendig subbass (under 40 Hz) og sørge for at kickene har et tydelig, definert trøkk i de lave tonene, rundt 60 Hz til 100 Hz.

Jeg anbefaler å bruke et høypassfilter på basselementene rundt 30 Hz eller deromkring for å forhindre at de konkurrerer med subbassen i sparket, og kanskje forsterke området 3 kHz til 5 kHz for å få mer "klikk".

Rock og indiemusikk

I rock- og indie-låter fungerer sparketrommen vanligvis som en del av et live-lydende trommesett. I disse sjangrene liker jeg å gi kicken litt ekstra fylde, spesielt i det lave mellomtoneområdet (rundt 80 Hz til 200 Hz). Dette gjør at kicken høres fyldigere ut og gir den den "dumpe" følelsen som passer godt sammen med bass og gitarer.

For å bevare klarheten kutter jeg ofte litt i området 300 Hz til 500 Hz for å hindre at kicket høres boksete ut og for å la de andre instrumentene puste. Målet her er et naturlig, slagkraftig kick som ikke overdøver resten av bandet.

Hiphop og trap

I hiphop og trap er kicket ofte mer dypt og buldrende, særlig når man bruker 808-aktige kicks. Jeg liker å fokusere mye på den lave enden, spesielt rundt 40 Hz til 60 Hz. Små løft i disse grunnfrekvensene kan gjøre underverker hvis du trenger litt ekstra tyngde. Du vil vanligvis også ha et lite klikk eller attack rundt 1 kHz til 3 kHz, slik at kicket blir hørbart på mindre høyttalere.

Ytterligere tips

Noen ganger gjør ikke tradisjonell EQ alene susen! Heldigvis har vi andre verktøy til rådighet for å få til en god trommelyd.

Legg til Low-End med harmonisk generering

Når du jobber med den lave enden av sparketrommen, må du huske på at hvis sparketrommen ikke har mye informasjon i subbassområdet (rundt 20 Hz til 40 Hz), vil det ikke hjelpe mye å bare forsterke den.

Hvis det ikke finnes noe faktisk innhold i de superlave frekvensene, vil det å forsterke dem bare forsterke støyen og ødelegge headroomet.

Det er her subharmoniske generatorer kommer til nytte.

En subharmonisk generator kan kunstig skape lavfrekvent innhold som ikke opprinnelig var i sparket ditt, for å fylle ut hullene i subbassområdet.

Jeg har vært ganske glad i Waves Submarine for dette i det siste.

For å stille den inn begynner jeg vanligvis med å velge frekvensområdet jeg vil forsterke (vanligvis et sted rundt 40 Hz til 60 Hz), avhengig av hvor dypt jeg vil at kicket skal føles. Deretter justerer jeg nivået på subharmonikkene slik at de smelter sammen med det opprinnelige kicket.

Legg til overtoner i toppen med metning

Metning er et av favorittverktøyene mine for å få trommeslageren til å slå gjennom miksen, ettersom den introduserer overtoner som kan hjelpe den med å skille seg ut, selv på mindre høyttalere.

Ikke for å være en Waves-fanboy, men Waves RBass er fantastisk til dette! Det som gjør RBass så spesiell, er at den legger til nye overtoner rundt senterfrekvensen i kicket ditt, vanligvis i de lave eller høye mellomtonene. Så i stedet for å bare forsterke mellomtonene og de øvre mellomtonene som allerede er der i kicket, introduserer du nye frekvenser.

FabFilter Saturn er også et solid verktøy her. Som en multibåndsmetningsenhet kan du bruke den til å målrette spesifikke deler av frekvensspekteret uten å påvirke hele kicket.

Hvis jeg for eksempel vil legge til litt ekstra definisjon i de høye mellomtonene rundt 1 kHz til 3 kHz, kan jeg stille inn metningen spesifikt for dette området. På denne måten trenger jeg ikke å bekymre meg for å overmette subbassen eller de lave mellomtonene.

Avsluttende tanker

Når alt kommer til alt, begynner en god EQ for kickdrum alltid med å ha den rette kickdrum-lyden for miksen din. Ingen kick drum EQ vil på magisk vis forvandle en dårlig innspilt eller dårlig tilpasset kick drum til noe som passer perfekt inn i sporet ditt.

Hvis du bruker et sample som ikke passer inn i miksen din, er det som regel bedre å finne et nytt sample som passer fra starten av, i stedet for å prøve å tvinge det til å fungere med EQ. Du kan bare presse et kick så langt før du møter veggen. Noen ganger er lyden bare ikke der til å begynne med.

Når du har fått den rå kick-lyden til å låte solid, kan du begynne å finjustere EQ-en med juksearket jeg har delt ovenfor for å få den til å passe godt sammen med resten av miksen din. Gå alltid tilbake til guiden for å holde deg på sporet mens du finjusterer!