Knee-innstillingen på en kompressor er en parameter som ofte flyr under radaren. Faktisk er det mange produsenter og ingeniører (inkludert meg selv en god stund etter at jeg startet min karriere) som ikke er sikre på hvordan de skal bruke knee-innstillingen riktig.
Til tross for sitt unnvikende rykte, spiller den en avgjørende rolle for hvordan lyden din reagerer på komprimering. Hvis kompressoren din tilbyr kontroll over kneet, er det absolutt verdt å ta seg tid til å forstå det. Derfor skal vi i denne artikkelen se nærmere på hva kneet er, hvordan det fungerer og hvorfor det er et viktig verktøy å ha i produksjonsverktøykassen din.
Men først en liten oppsummering om komprimering:
En rask definisjon av kompresjon
Kjernen i kompresjon er å kontrollere det dynamiske området - forskjellen mellom de høyeste og de laveste delene av signalet ditt. Enten du bruker en VCA, FET, optisk eller en hvilken som helst annen type kompressor, har de alle dette felles målet. Høres enkelt nok ut, ikke sant?
Men som med det meste innen musikkproduksjon ligger djevelen i detaljene. Selv om det endelige formålet er det samme, kan kompressorens virkemåte variere mye avhengig av innstillinger som attack og release. Disse to parameterne styrer for eksempel hvor raskt kompressoren reagerer på volumendringer.
Deretter har vi terskelen og forholdet. Terskelen bestemmer når komprimeringen starter, mens ratio bestemmer hvor mye komprimering som skal brukes når terskelen er overskredet.
Et forhold på 4:1 betyr for eksempel at for hver 4 dB lyden går over terskelen, vil bare 1 dB slippes gjennom.
Noen kompressorer lar deg justere alle disse parameterne, mens andre har dem innebygd i konstruksjonen, slik at de tar visse avgjørelser for deg.
Hva er kneinnstillingen på en kompressor?
Knee-innstillingen på en kompressor er i hovedsak hvordan kompressoren går fra ingen komprimering til full komprimering, og den er direkte knyttet til terskel- og ratioinnstillingene. Når lyden overskrider terskelen, setter kompressoren i gang og begynner å bruke komprimering i henhold til ratio.
Knestyringen bestemmer hvor gradvis eller brått denne endringen skjer.
Selv om du ofte ser at knee-innstillingen er angitt med en tallverdi, er det vanligvis lettere å tenke på den i mer kvalitative termer, som hard eller myk. Et "hardt knee" betyr at når signalet krysser terskelen, skjer komprimeringen raskt og med liten eller ingen overgang.
Det er som et plutselig, skarpt trykk. Når signalet krysser terskelen, hører du at kompresjonen slår inn umiddelbart. Med "soft knee"-innstillinger derimot, skjer kompresjonen gradvis etter hvert som signalet nærmer seg terskelen, noe som gjør endringen jevnere og mindre merkbar. Dette kan resultere i en mer naturlig kompresjon som ikke føles like hard eller brå.
Hvorfor må jeg bry meg?
Så hvorfor bør du i det hele tatt bry deg om knee-innstillingen? Vel, knee-kontrollen avgjør hvor jevnt eller brått kompressoren reagerer på signalet ditt. Er du ute etter en jevn, naturlig kompresjon eller en mer direkte, stram kontroll? Knee-kontrollen hjelper deg med å svare på det. Det er en subtil, men viktig faktor som avgjør hvordan kompressoren din oppfører seg.
Den gode nyheten er at mange kompressorer faktisk gjør det enklere for deg å gjette.
Mange populære kompressorer har faktisk ikke engang en knee-kontroll i det hele tatt, fordi knee-egenskapene allerede er innbakt i designet. Universal Audio 1176 er for eksempel kjent for sin "hard knee"-respons, som gir deg en kraftig, umiddelbar kompresjon.
Kompressorer som LA-2A er derimot mer kjent for sitt myke kne, som gir en forsiktig kompresjon for en jevn, transparent lyd.
Hvis du har brukt denne typen kompressorer en stund, har du kanskje allerede en følelse av hvordan det ene kneet høres ut i forhold til det andre, selv uten å tenke for mye på de tekniske detaljene.
Men hvis du har en kompressor som lar deg justere kneet, får du mer kontroll over hvordan kompresjonen føles og høres ut.
Slik bruker du en knekompressor
Moderat kompresjon for topper
Når jeg jobber med dynamiske signaler (for eksempel vokal eller bass) for et moderne spor, er en teknikk jeg ofte benytter meg av seriell kompresjon. Det betyr ganske enkelt at jeg bruker flere kompressorer i en kjede, som hver gjør en liten del av arbeidet med å kontrollere dynamikken, i stedet for å stole på at en enkelt kompressor skal håndtere alt.
Den første kompressoren i denne kjeden retter seg vanligvis bare mot de høyeste øyeblikkene eller toppene i sporet. Ved å fange opp disse toppene tidlig, blir resten av bearbeidingen mye enklere og mer kontrollert i etterkant.
Når det gjelder å håndtere disse toppene, er ikke et mykt knee det beste valget. Med et mykt kne begynner kompressoren gradvis å klemme ned når signalet nærmer seg terskelen, noe som fungerer utmerket for en mer naturlig kompresjon, men ikke så godt for de toppene som trenger umiddelbar oppmerksomhet.
Et moderat kne finner imidlertid en balanse. Det reagerer raskt nok til å håndtere topper uten at overgangen føles for hard eller tydelig.
Denne tilnærmingen krever vanligvis bare en liten reduksjon av forsterkningen, kanskje noen få dB på det meste. Det er vanligvis ikke nok i seg selv til å komprimere lyden fullstendig, men det legger et rent grunnlag for videre komprimering eller prosessering nedover i kjeden.
Hard knekompresjon på trommer
Når det gjelder trommekompresjon, kunne jeg ærlig talt snakket om det i timevis. Det er et av de temaene i musikkverdenen som kan angripes på en million forskjellige måter. Men når det gjelder komprimering av et enkanals trommespor, som en snare- eller kick-mikrofon, liker jeg å bruke hard-knær-kompresjon.
Denne typen kompresjon er perfekt for å skape en følelse av konsistens i lyden. Hvis du har et snareanslag som er litt for høyt i forhold til de andre, kan hard kne-kompresjon jevne det ut uten at det mister punch.
Jeg pleier å kombinere det med en langsom anslagstid. Dette bidrar til at den første transienten (det smellet du får når en skarptromme slår) slår gjennom uten å bli knust. Deretter tar jeg tiden på releasen slik at den matcher rytmen i sporet, slik at den nesten puster i takt med musikken.
For rock- eller poplåter med moderne lyd bruker jeg vanligvis en høyere ratio for å holde alt stramt og kontrollert. På den andre siden, hvis jeg er ute etter en mer vintage-aktig lyd, skrur jeg ned ratioen litt. En lavere ratio gir deg den klassiske, løse og mer dynamiske lyden du hører på eldre plater.
Myk knekompresjon for vokal
Når jeg snakker om kompresjon med myke knær, liker jeg å kalle det "smooth compression". Det er kompresjonens fløyelsaktige touch, ettersom den bidrar til å lette lyden og dempe toppene på en måte som føles naturlig, ikke forcert. Dette gjør den til et klassisk valg for vokal og egentlig alle instrumenter som har en vokallignende kvalitet (akustiske gitarer, saksofoner eller blåsere).
Et av de beste eksemplene på soft-knee-kompresjon er LA-2A. Det er en kompressor som har blitt brukt på utallige ikoniske vokalspor i flere tiår. Den originale LA-2A-maskinvaren er vanvittig dyr (hvis du kan finne en til under 4000 dollar, skal du ha ros!).
Heldigvis finnes det mange flotte plugin-versjoner der ute som gir deg den samme glatte stemningen. Waves, Universal Audio og til og med Native Instruments har fantastiske LA-2A-emuleringer som gjør jobben uten at du blir ruinert!
Selv om du ikke har en LA-2A-plugin, kan du også oppnå den samme jevne kompresjonen ved å bruke en annen kompressor med en soft-knee-innstilling. Et forhold på 2:1 eller 3:1 med medium attack- og release-tid fungerer utmerket til dette.
Nøkkelen her er å være forsiktig. Du prøver ikke å klemme hardt på lyden. Medium attack slipper gjennom noe av den første transienten, noe som gir en naturlig stemning, og medium release sørger for at den ikke kveler livet ut av lyden.
Jeg pleier å kombinere soft-knee-kompresjon med en raskere kompressor først, bare for å kontrollere de superdynamiske øyeblikkene.
Avsluttende tanker
Når det gjelder lydkompresjon, er kneet like viktig som attack og release. Ikke overse det! Knee styrer hvordan kompressoren oppfører seg når den slår inn. Enten det er et hardt knee som smeller ned på lyden eller et mykere knee som gradvis trekker seg tilbake med mer transparent kompresjon, spiller det en stor rolle i utformingen av tonen og følelsen i sporet ditt.
Riktig kneinnstilling kan utgjøre en verden til forskjell når det gjelder hvordan kompresjonen passer sammen med resten av miksen.
Så når du eksperimenterer med kompressorer, må du ikke glemme å ta hensyn til kneet, sammen med attack, release og ratio. Med den rette balansen kan du finne den perfekte lyden for den viben du er ute etter.