Det kan være en utfordring å finne ut av forskjellene mellom kompressorer og limitere hvis du er helt fersk innen miksing. Tro meg, jeg skjønner det. Selv etter mer enn ti år med miksing og produksjon er det fortsatt ting ved dynamikkprosessorer som forbløffer meg.

Kompresjon og limiting kan være ekstremt subtile sammenlignet med andre, mer åpenbare former for prosessering, som delay, reverb eller modulering. Likevel har omtrent alle populære sanger de siste seks tiårene brukt kompresjon eller limiting i en eller annen form, så det er vanskelig å overdrive betydningen av dem.

Selv om det er mange likheter mellom disse to prosessorene, er det noen avgjørende forskjeller mellom dem som det er viktig å være klar over, og det å kjenne til disse forskjellene kan heve kvaliteten på miksene dine.

Hva er en kompressor?

La oss begynne med å se på hvordan en kompressor fungerer.

En kompressor reduserer det dynamiske området til et lydsignal, som er forskjellen mellom de laveste og høyeste delene av et signal:

Det dynamiske området til et lydsignal kontra det dynamiske området til et annet kan også variere ganske mye. Noen signaler er svært dynamiske, mens andre ikke er det. Men selv signaler som ikke er veldig dynamiske i seg selv, kan endre seg ganske drastisk i volum i løpet av et helt spor.

Ingeniører bruker ofte kompresjon på signaler med høy dynamikk, slik at de kan jevne ut det totale volumet.

Tenk på et vokalspor. Sangeren kan være myk og hviskende i versene, før han eller hun bryter ut i refrengene. I dette tilfellet kan en kompressor være et utrolig verdifullt verktøy.

Når du komprimerer en høy vokal, senker du de høye partiene samtidig som du løfter de stille partiene.

Hvordan fungerer kompressorer?

Nå vet vi altså at kompressorer er laget for å redusere det dynamiske området til et signal, men hva er det som skjer under panseret som får dette til å skje?

De fleste kompressorer har noen forskjellige parametere, blant annet

• Terskelverdi
• Attack Time
• Utgivelsestidspunkt
• Forholdstall
• Sminkegevinst

Det finnes kompressorer, som den berømte optiske LA-2A-kompressoren, som ikke har justerbare attack- og release-tider, samt moderne kompressor-plugins, som FabFilter Pro-C2, som tilbyr flere kontroller som "lookahead"- og "knee"-innstillinger.

Men inntil videre skal vi bare late som om vi ser på en kompressor med de fem grunnleggende parameterne ovenfor.

Terskelverdi

Terskelnivået er det nivået der kompressoren slår inn og begynner å komprimere signalet. Du kan justere terskelnivået basert på det innkommende signalet. Hvis du for eksempel har en terskel på -10 dB, vil alt under denne terskelen ikke bli komprimert.

Når inngangssignalet kommer over -10 dB, vil kompressoren imidlertid redusere signalnivået.

Angrep og slipp

Angrepet bestemmer kompressorens responstid og hvor mye av den innledende transienten eller støtet som passerer gjennom kompressoren uten at kompressoren klemmes ned.

Jo saktere attack, desto større del av transienten passerer gjennom. Sakte attack-innstillinger kan få signaler til å høres kraftigere og mer aggressive ut.

På den annen side demper raskere attack-tider signalet så snart det krysser over terskelen, noe som er perfekt for å stramme opp opptredener og holde ting under kontroll. Hvis du presser et signal for hardt med en rask attack-tid, kan du imidlertid skyve det for langt bak i miksen.

Så har vi utgivelsestiden.

Release bestemmer hvor lenge signalet forblir komprimert etter at kompressoren har startet.

Langsomme releasetider er ypperlige for å skyve instrumenter bakover i en miks og jevne ut sustainen for mer dynamisk kontroll, mens raske releasetider kan øke den opplevde lydstyrken og få et lydbilde til å føles mer aggressivt og spennende.

Forholdstall

Forholdstallet er i utgangspunktet omfanget av komprimeringen av signalet, målt i desibel.

La oss si at vi har et forhold på 2:1. Dette forholdet innebærer at når signalet overskrider terskelen med 2 dB, vil nivået reduseres med 1 dB. På samme måte, hvis signalet overskrider terskelen med 10 dB med et forhold på 2:1, vil nivået bli redusert med 4 dB, og så videre.

Jo høyere forholdsinnstillingen er, desto tydeligere vil kompresjonen høres ut.

Sminkegevinst

Make-up-gain er det siste trinnet i kompresjonskjeden, som skal kompensere for volumet som går tapt i dempingsfasen. Noen kompressorer har målere som viser hvor mye gain du har tatt ned i dB, slik at du kan gjøre nøyaktige justeringer på utgangsvolumsiden for å holde volumet konsistent.

Hva er en Limiter?

Begrensere ligner mye på kompressorer ved at de også har terskler. Men måten en limiters terskelverdi fungerer på, er litt annerledes.

Limitere er laget for å hindre signalet i å overskride den innstilte terskelen. La oss si at du bruker en limiter med en terskel på 0 dB på miksebussen. Denne limiteren vil forhindre at miksen i det hele tatt går over 0 dB-terskelen.

Mange kaller dette for "murvegg"-begrensning, og det er et passende navn, siden den ekstremt høye ratioen gjør at den fungerer som en ugjennomtrengelig lydbarriere. Ethvert signal som når terskelen på en murvegglimt vil automatisk bli komprimert, slik at det presses ned igjen.

Selv om dette kan høres ut som komprimering, er den viktigste forskjellen forholdet.

Kompressorer bruker lavere forholdstall, slik at bare noe av volumet blir slått av når signalet overskrider terskelen. Limitere bruker derimot høye forhold, for eksempel 10:1 og oppover.

Bruk av en Limiter vs. kompressor i miksen din

Nå som du har en god forståelse av hovedforskjellen mellom en limiter og en kompressor, skal vi se nærmere på når du kan velge å bruke et av disse verktøyene i miksen din.

Jeg bruker vanligvis en kompressor hvis jeg trenger å dempe toppene på et instrument og gi mer dynamisk kontroll i en miks. Hvis jeg derimot ønsker å regulere den totale effekten til et bestemt instrument, en buss eller hele miksen, bruker jeg en limiter.

Det finnes selvsagt ingen faste regler for miksing, men disse generelle retningslinjene kan hjelpe deg når du står fast i beslutningsprosessen.

Når du skal bruke en kompressor i en miks

Som oftest bruker jeg kompressorer på de enkelte sporene og bussene i miksen, selv om det heller ikke er uvanlig å ha litt kompresjon på masterbussen.

Utover vokal er bassgitar et av instrumentene jeg nesten alltid bruker kompresjon på.

Selv om noen bassgitarer kan ha nytte av limiting, spesielt hvis de er i en tett miks og må fungere som et solid, lavt fundament snarere enn et dynamisk element, bruker jeg for det meste kompresjon hvis jeg prøver å tøyle dynamikken.

En limiter med høy ratio kan komprimere bassgitaren for mye, slik at den knuses til døde og etterlater deg med en flat, livløs lyd. En kompressors moderate ratio gir derimot mulighet for nyansert kontroll over bassvolumet, noe som gjør det vanskeligere for lytteren å høre det.

Bør du bruke kompressor på alle spor i miksen din?

Noen ganger, ja. Noen ganger nei.

Avgjørelsen avhenger av den overordnede stilen i miksen din.

Sjangre med mer naturlig lyd, som klassisk, folkemusikk og jazz, er ment å ha et dynamisk spekter. Derfor kan minimal eller ingen kompresjon i miksen være det beste alternativet. Motsatt vil musikk som er ment å være mer "in-your-face", som pop, metal, rock eller EDM, ofte ha mye kompresjon i hele miksen.

Kraftig kompresjon er det som gjør det mulig for ingeniører å få ultrahøye mikser uten peaking.

Det meste av den moderne popmusikken du hører på radio, er svært dynamisk konsistent, så ikke vær redd for å bruke kraftig komprimering for å holde miksens elementer på linje.

Når du skal bruke en Limiter i en miks

I de fleste tilfeller vil du bruke en limiter på miksebussen.

Hvis du bare produserer et spor eller mikser det, vil jeg foreslå at du unngår å begrense miksen din og overlater det til masteringsteknikeren. Men hvis du vil høre hvordan miksen din kan høres ut på fullt volum for å sammenligne den med profesjonelt utgitte spor, eller hvis du sender en miks til en kunde og vil at de skal høre hvordan den kan høres ut når den er mastret, kan det å bruke en limiter på masterbussen gi litt ekstra spenning.

Hvis du masterer en låt, er det selvfølgelig en selvfølge å plassere en limiter helt på slutten av kjeden. Jeg kan ikke komme på en eneste låt jeg har mastret i løpet av mine mer enn 10 år med profesjonelt arbeid som jeg ikke har brukt en limiter på.

Hovedmålet med en limiter er å øke det maksimale nivået på miksen din uten å introdusere forvrengning.

Merk at i mastering bør begrensning imidlertid være ganske subtil. Jeg pleier (selv om jeg ikke er religiøs) å sikte mot 1-3 dB reduksjon av forsterkningen i de høyeste delene av låten jeg jobber med.

Noen tyngre mikser kan kreve mer gain-reduksjon, og noen kan kreve mindre.

Nøkkelen her er å lytte nøye for å se om miksen "pumper" fordi limiteren er for varm eller ikke. Limiter skal temme toppene etter hvert som de dukker opp, ikke klemme livet ut av hele sangen.

Bruke en Limiter på individuelle spor

Selv om jeg for det meste bruker limiter på miksebussen eller den endelige utgangen, hender det også at jeg bruker den på enkeltinstrumenter eller instrumentbusser hvis jeg trenger ekstra kontroll.

Hvis jeg for eksempel trenger en bass som kun skal fungere som fundamentet i en miks uten noe dynamisk spekter, legger jeg en limiter på den. Igjen, pass på at du ikke introduserer pumping ved å begrense bassen for kraftig.

Det samme gjelder for tunge trommespor, spesielt i rock- og metallmikser. Du vil kanskje legge merke til at lilletrommen er for dynamisk, og at den popper ut av sporet nå og da. En enkel måte å kontrollere dette på er å legge til en limiter og stille den inn slik at den bare gir forsterkningsreduksjon når de uregjerlige snareslagene slår til.

Det hender også at jeg bruker limitere på vokal, spesielt i pop- eller rockemikser der jeg trenger seriøs konsistens. Jeg bruker kompresjon for å kontrollere det meste av dynamikken, og trimmer rundt 1-2 dB av vokalen på slutten av kjeden ved hjelp av en limiter.

Avsluttende tanker - Limiter vs. kompressor

Der har du det, den virkelige forskjellen mellom en limiter og en kompressor.

Det finnes så mange forskjellige kompresjonsstrategier der ute, fra limkompresjon til parallellkompresjon og mer til, og alt det ovennevnte er egentlig bare toppen av isfjellet. Nå bør du imidlertid vite når du skal gripe til en kompressor og en limiter uten å måtte bruke mer mental båndbredde på miksen din enn nødvendig.