Har du noen gang tatt deg selv i å bla gjennom lydfilene på datamaskinen din og tenkt på hvor mange lydfilformater som finnes der ute? Det er ærlig talt litt vilt når du først innser det store antallet.

Du har sikkert hørt om noen få som MP3 og WAV, men du visste kanskje ikke om FLAC, ALAC og til og med OPUS før du snublet over dem? Ja, det er litt av en jungel når du begynner å lete.

Du spør sikkert deg selv: "Hvorfor i all verden finnes det så mange? Og enda viktigere, hvilke bør jeg faktisk bry meg om?" Det er rimelige spørsmål, min venn. Alternativene kan føles uendelige, og ikke alle er verdt å bruke tid på, spesielt hvis du bare er en musiker eller produsent som er ute etter å få best mulig lyd. Det er her det blir litt vanskelig.

Et av de beste stedene å starte er å se på forskjellen mellom tapsbaserte og tapsfrie lydformater. Følg med meg gjennom denne kanskje ikke verdens mest spennende artikkel, og du vil få all den informasjonen du trenger for å få et proft grep om lydformater.

Hva er et lydformat?

La oss trykke på reset-knappen og gå tilbake til det grunnleggende et øyeblikk.

Før vi begynner å slenge rundt oss med begreper som "FLAC" og "bitrate", må vi huske hva et lydfilformat egentlig er.

I sin enkleste form er det bare en måte å lagre og komprimere lyddata på, slik at vi kan lytte til musikk på datamaskiner, telefoner og andre enheter. Tenk på det som den digitale versjonen av en vinyl- eller kassettplate.

Da CD-platene først kom på markedet, satte de i utgangspunktet standarden for hva folk flest anså som "god" lydkvalitet. En standard CD inneholder lyd på 44,1 kHz og 16 bits, noe som var ganske stort på den tiden. Så hvis du noen gang har lurt på hvorfor noen formater høres bedre ut enn andre, er det fordi de enten holder seg til "CD-standarden", går lenger enn den eller kommer til kort.

La oss ta en titt på noen av de mindre komponentene som utgjør den overordnede "kvaliteten" på digital lyd.

Lydkodingsformat

Lydkodingsformater er en finere måte å si "hvordan pokker en fil er satt sammen".

Når det gjelder spørsmålet om tapsbasert vs. tapsfri, er det viktigste å fokusere på om formatet er komprimert eller ukomprimert.

Når du oppretter en lydfil, blir den kodet - det vil si at den rå lyden blir gjort om til en digital fil ved hjelp av en bestemt kodingsmetode. Denne metoden kan enten krympe filen (komprimert) eller beholde den som den er (ukomprimert), avhengig av hva slags fil du jobber med.

Med tapsbaserte formater som MP3 eller AAC komprimeres lyden ved at noen av de mindre merkbare detaljene i lyden fjernes. Dette gjør filen mindre og enklere å lagre, men resultatet er at du mister noe av hi-fi-kvaliteten.

På den andre siden mister ikke tapsfrie formater som FLAC og WAV noe av de opprinnelige lyddataene. Disse formatene er ukomprimerte eller bare lett komprimerte, slik at hver minste detalj er bevart. Så når du spiller dem av, får du nøyaktig det som ble spilt inn, uten at noen av de subtile nyansene er barbert bort.

Bit-dybde

Det er her det begynner å bli litt mer teknisk.

For det første refererer bitdybde til mengden data som er lagret i hver enkelt sample i en lydfil. Enkelt sagt er det oppløsningen til lyden din. Tenk på det som antall piksler på et bilde. Jo høyere bitdybde, desto mer detaljer får du i lyden.

En bit er den minste enheten av digital informasjon, omtrent som en "1" eller "0" i binær kode. Det er som den minste byggesteinen i lydfilen din. Bitdybde uttrykkes vanligvis som et tall, så når du hører noe som 16-bits eller 24-bits, refererer det til hvor mange bits som brukes til å representere hver lydprøve.

En 16-bits fil, som er standarden for CD-er, gir deg for eksempel rundt 65 000 forskjellige mulige verdier for hver sample. Det er bra for vanlig lytting, men hvis du skal gjøre mer detaljert arbeid, for eksempel mastere et spor for en profesjonell utgivelse, vil du ha noe med mer dybde, for eksempel 24-bits, som gir over 16 millioner mulige verdier og et større dynamisk område.

Prøvefrekvens

Enkelt sagt refererer samplingsfrekvensen til hvor mange ganger i sekundet lyden din blir "samplet" eller målt.

Jeg liker å forestille meg at jeg tar øyeblikksbilder av en lydbølge med jevne mellomrom, og jo flere øyeblikksbilder jeg tar, desto mer nøyaktig blir gjengivelsen av lyden min. For å få en mer naturtro og detaljert lyd må du ta mange nok av disse øyeblikksbildene for å bevare alle nyansene.

Samplingsfrekvensen måles vanligvis i Hertz (Hz), som bare betyr antall samplinger per sekund. For eksempel betyr en samplingsfrekvens på 44,1 kHz (som er det du får med en standard CD) at lyden samples 44 100 ganger per sekund.

Det er en ganske god standard for generell musikk, men hvis du skal jobbe med avansert produksjon eller profesjonell innspilling, bør du vurdere å gå høyere.

I profflyd ønsker vi vanligvis 48 kHz eller 96 kHz som et minimum for å oppnå større klarhet og fleksibilitet under miksing og mastering.

De vanligste tapsfrie lydformatene

Nå som vi har gått gjennom det grunnleggende om lydfilformater, kan vi ta fatt på de gode sakene - de tapsfrie formatene.

Tapsfrie lydfilformater gir deg bedre lydkvalitet sammenlignet med tapsbaserte lydformater. La oss se nærmere på noen av de vanligste.

FLAC (Free Lossless Audio Codec)

FLAC, som står for "Free Lossless Audio Codec", er et av de mest populære lossless-formatene. Det fine med FLAC er at det komprimerer lyd uten å miste kvalitet, noe som gir deg det beste av to verdener: høy lydkvalitet og mindre filstørrelser.

FLAC-lydfilformatet støttes av mange musikkspillere og programvare, noe som gjør det til et enkelt valg for de fleste som trenger tapsfri lyd i et format som er effektivt og enkelt å håndtere.

I tillegg er det åpen kildekode, noe som gjør det enda mer elskverdig!

ALAC (Apple Lossless Audio Codec)

ALAC var Apples svar på FLAC-lydfilformatet.

ALAC gjør det samme ved å levere tapsfri lydkomprimering, noe som gjør det til et solid valg hvis du bor i Apples økosystem.

Hvis du lagrer spor i iTunes-biblioteket eller jobber med GarageBand, gir ALAC deg uberørt kvalitet uten lagringsmareritt med ukomprimerte formater.

APE (Monkey's Audio)

APE er litt av en underdog i den store verdenen av tapsfrie lydformater, selv om det fortsatt er mye brukt til lagring av musikk og har noen hardcore-fans. APE-filer kan komprimere lydfiler til mindre størrelser uten å miste kvalitet, akkurat som FLAC og ALAC, men ulempen er at det ikke er like universelt støttet som disse to. Så selv om APE kan gi deg samme lydkvalitet, kan du støte på litt mer problemer med kompatibilitet på enkelte enheter eller programvare.

De vanligste ukomprimerte, tapsfrie lydformatene

WAV (Waveform Audio File Format)

Alle som har jobbet med lydfilformater kjenner til WAV-filer. Dette er ukomprimerte filer, noe som betyr at lyden lagres nøyaktig slik den er, uten komprimering eller kvalitetstap. Den store fordelen er at du får 100 % av den opprinnelige lyden.

Ulempen er imidlertid at filstørrelsene kan bli veldig store. Så selv om WAV er ypperlig til mastering eller når du trenger den reneste formen for lyd, er det ikke det beste tapsfrie lydformatet hvis du vil lagre hundrevis eller tusenvis av filer for tilfeldig lytting.

AIFF (Audio Interchange File Format)

Hvis du er Apple-bruker, har du sannsynligvis støtt på AIFF-filer.

De er svært like WAV-filformatet, men er utviklet spesielt for Apples økosystem. AIFF-filer er også ukomprimerte og leverer samme kvalitet som WAV, og den største forskjellen mellom AIFF og WAV er egentlig bare formatets historie og dets tette bånd til Apple.

Det er det foretrukne ukomprimerte formatet hvis du jobber med Mac-maskiner eller profesjonell lydprogramvare som Logic Pro.

DSD (Direct Stream Digital)

Til slutt, la oss avslutte med DSD, som er litt mer nisjepreget, men likevel verdt å nevne.

DSD er et ukomprimert lydformat som ofte brukes i høyoppløselig lyd og avansert lydutstyr. Det er faktisk litt annerledes enn det tradisjonelle PCM-formatet (pulskodemodulasjon) som brukes i WAV og AIFF, og det er kjent for sin evne til å gjengi ultrahøye frekvenser og gi en svært "jevn" lytteopplevelse.

Selv om DSD kan høres fantastisk ut hvis du har det rette oppsettet, støttes det ikke like mye som de andre formatene, og filstørrelsene kan være enorme sammenlignet med andre lydformater.

De vanligste tapsbaserte lydformatene

Tapsbaserte lydfilformater er de du sannsynligvis vil støte på oftest, spesielt hvis du strømmer musikk eller prøver å spare plass på telefonen.

MP3 (MPEG Audio Layer III)

Ah, den klassiske MP3-en. Dette lydformatet forandret i stor grad hvordan vi lytter til musikk.

På slutten av 90-tallet gjorde MP3-filer det mulig å få plass til langt flere sanger på datamaskinen eller den bærbare spilleren enn noen gang før. Det skjer ved hjelp av smart komprimering som fjerner deler av lyden som de fleste uansett ikke kan høre. Selv om audiofile kanskje vil rynke på nesen av det siste utsagnet, høres MP3-filer ganske bra ut til hverdags, spesielt ved høyere bithastigheter som 320 kbps.

Det fine med MP3-filer er at de støttes av bokstavelig talt alt. Telefonen, bilstereoen og smarthøyttaleren din spiller alle sammen med MP3-filer.

AAC (avansert lydkoding)

AAC-lydformatet ble opprinnelig utviklet for å være bedre enn MP3 og samtidig holde filene små, og det gjør ærlig talt en ganske god jobb med begge deler.

Apple gjorde AAC kjent ved å bruke det som standardformat for iTunes og Apple Music, men det er faktisk en åpen standard som støttes av mange enheter og plattformer. På samme kvalitetsnivå høres AAC vanligvis litt bedre ut enn MP3, og det skaper mindre filer. Derfor finner du det ofte brukt i strømmetjenester og på videoplattformer som YouTube.

WMA (Windows Media Audio)

WMA er Microsofts hest i dette kappløpet, og selv om den ikke er like populær som før, henger den fortsatt med.

Microsoft skapte WMA for å konkurrere med MP3, og i en periode var det ganske stort i Windows-verdenen. Formatet kan faktisk høres bra ut, noen ganger til og med bedre enn MP3 med samme bithastighet. Det støttes imidlertid ikke like mye utenfor Windows-enheter.

OGG (Ogg Vorbis)

Sist, men definitivt ikke minst, har vi OGG, eller mer teknisk, Ogg Vorbis, blant de tapsbaserte lydformatene. Det er helt gratis, har åpen kildekode og er faktisk veldig bra til det det gjør.

Lydkvalitetsmessig kan OGG måle seg med AAC og slår ofte MP3 ved lignende filstørrelser. Det har blitt ganske populært i spillverdenen og hos musikkstrømmetjenester som Spotify. Hovedgrunnen til at OGG ikke har tatt over hele verden, er sannsynligvis at det dukket opp senere enn MP3 og AAC.

Det som er kult med OGG, er at det ikke er bundet opp av patentproblemer eller lisensavgifter, noe som gjør det til en favoritt blant utviklere og open source-entusiaster. I tillegg er det veldig fleksibelt når det gjelder strømming, noe som er grunnen til at tjenester som Spotify bruker det som sitt foretrukne format.

Hvilket lydformat bør jeg bruke?

Hvis lydkvalitet er det viktigste for deg, anbefaler jeg at du bruker et lydfilformat som WAV eller AIFF, ettersom disse ukomprimerte lydformatene gir deg den beste gjengivelsen av originalinnspillingen eller -miksen.

Hvis du prøver å spare plass og ikke prioriterer lydkvalitet så høyt, kan du imidlertid velge MP3- eller AAC-filer.

Bortsett fra det er det egentlig ikke så mye annet å tenke på! Håper denne lille godbiten om lydens underverden var til hjelp.