Du finner en masterbuss i alle DAW-er du bruker. Masterbussen er der for å summere alle kildene dine til en endelig miks som kommer ut av høyttalerne dine. Du kan se på den som det siste trinnet i økten før lyden sendes til grensesnittet.
Selv om definisjonen kan høres ganske enkel ut, er det viktig å vite hvordan du håndterer masterbussen og masterbus-prosesseringen, slik at du kan få miksen til å høres bra ut totalt sett.
Å gjøre dårlige valg på masterbussen er en sikker måte å påvirke hele miksen negativt på.
Spørsmålet du kanskje stiller deg er
Hvordan bruker jeg masterbussen, og hva slags masterbussprosessering bør jeg være forsiktig med å bruke?
For å svare på spørsmålene dine, fortsett å lese når vi tar deg gjennom alt du trenger å vite om hvordan du bruker masterbussen til å lage den perfekte miksen.
Hva er en masterbuss?
Før vi går i gang, er det viktig å forstå hva en masterbuss er.
I nesten alle DAW-miksere finner du en masterbuss som fungerer som den siste stereobussen der alle sporene går før de sendes ut til grensesnittet og høyttalerne.
Alle miksebussene dine, for eksempel trommebussen eller vokalbussen, samt alle aux-kanalene dine, rutes hit til slutt. Noen kaller masterbussen for stereobussen, miksebussen eller 2-bussen. Men fordi det er mulig å lage en miksebuss som ikke er den siste stereokanalen før utgangen, liker vi å holde dem atskilt.
Det er også viktig å merke seg at selv om masterbussen oppsummerer alle sporene i økten din, er den også et eget spor, noe som betyr at du har plass til plug-ins på inserts og en masterfader for å justere nivået.
Det er mange ingeniører som bruker ekstra masterbussprosessering for å påvirke hele miksen.
Hvorfor bør jeg ta hensyn til hovedbussen min?
Masterbussen er i bunn og grunn slik stereofilen din vil høres ut når du spretter miksen ut av økten. Fordi den er representativ for det endelige produktet, vil eventuelle problemer med nivåer eller dynamikk bli hørt.
Det er ofte slik at problemer du kan høre på masterbussen, er problemer i miksen som du bør gå tilbake og ta tak i individuelt. Noen av de mest grunnleggende formene for miksing, inkludert gain staging og headroom, blir ofte oversett inntil folk ser målerne blinke rødt på masteren.
Selv om alt dette er ekstremt viktig å holde øye med når du lager en proffmiks, er det også mange andre ting du kan gjøre for å forme tonen i hele miksen din.
Dette kalles ofte miks-bussprosessering eller master-bussprosessering. Fordi du påvirker hvert enkelt spor samtidig med miks-bussprosessering, kan du gjøre gigantiske endringer med den minste justering.
La oss gå gjennom noen måter du bør gå frem på for å få en sunn og spennende miks.
Hold et øye med nivåene dine
Som vi sa tidligere, er det mange ingeniører som ender opp med å overse nivåene sine, spesielt nybegynnere og miksere på mellomnivå som befinner seg for dypt inne i plug-in-verdenen til å bry seg om noe som virker så banalt.
Selv etter at du har lagt sammen noen få spor i miksen, kan nivåene endre seg betydelig. Nybegynnere innen lydproduksjon innser ofte ikke at dette er et problem før mye senere i prosessen.
Hvis nivåene er for høye på masterbussen, vil du få en hard klippelyd, som vil feste seg til miksen når du spretter den ut. Og nei, dette er ikke den gode typen klipping som man ofte hører om i musikkproduksjon.
En ting du absolutt kan gjøre, er å trekke masterfaderen ned til du får nivåene på et sunt nivå. Men selv om denne raske løsningen kan fungere hvis du har dårlig tid, er det ikke den beste måten å styre nivåene på.
Den beste måten å styre nivåene på miksebussen eller masterbussen på, er med gain staging.
Kort sagt bør du sørge for å holde et øye med nivåene i hvert trinn av mikseprosessen.
Hvis du kan få en god volumbalanse på miksen din med rikelig med headroom på miksebussen, vil du ha mye mer rom å jobbe med senere. Når du skal sende det til en masteringstekniker eller få sporet mastret med eMastered, vil sporet være på riktig nivå for å kunne brukes med andre typer prosessering.
Som en tommelfingerregel anbefaler vi at du ikke lar toppene i sporet ditt gå høyere enn -9 dBFS, med et gjennomsnitt på rundt -18 dBFS. Det er enkelt å lese av dette med noen gode målere. Du vil sannsynligvis også oppleve at miksen din vil høres klarere og fyldigere ut hvis du følger denne tommelfingerregelen.
Behandling av masterbuss
Med masterbus-prosessering kan du påvirke alle instrumenter, vokaler og effekter i miksen ved hjelp av plug-ins som EQ, komprimering, metning og stereofeltforbedring.
Saken er at masterbussprosessering kan være et svært kontroversielt tema, ettersom denne typen miksbehandling lett kan ødelegge en hel miks. Mange produsenter og miksingeniører (selv erfarne) kan lett suge livet ut av en god miks ved å bruke miks-bussprosessering på en aggressiv måte.
Hvis du virkelig mener at du vet hva du gjør og har en grunn til å prosessere masteren din, så gjør det. Det kan være bra hvis du ønsker å få lyden din nærmere en ferdig miks.
Men hvis du bare gjør det fordi noen på Internett har bedt deg om det, anbefaler vi at du venter med det til selve masteringsprosessen.
Når det er sagt, er det ingen grunn til at du ikke skal begynne å eksperimentere med ulike plug-in-kjeder på masteren din. Se hvordan ulike verktøy reagerer på miksen din på forskjellige måter.
Her er noen ting du kan prøve:
Parametrisk EQ
EQ er noe av det beste du kan begynne med når du skal prosessere masteren din, ettersom du kan finne ut hva miksen trenger av frekvensinnhold for å komme nærmere en polert og profesjonell lyd.
Vi anbefaler at du bruker et referansespor når du gjør EQ-justeringer i miksen. Uten noen retning er det lett å lure seg selv til å tro at de lave mellomtonene er gjørmete, eller at vi må øke de høye og lave tonene for å få de spennende ytterpunktene.
Når du sammenligner miksen din med et referansespor, kan du spørre deg selv hva som er annerledes med miksen din sammenlignet med referansen.
Kanskje du kan legge til litt high-end fordi miksen din høres kjedelig ut sammenlignet med referansen.
Kanskje miksen din høres rotete ut i mellomtonene og trenger å bli litt mindre rundt 500 Hz for å gi den klarhet.
Uansett er det viktig at du er forsiktig når du bruker EQ på masteren, siden du påvirker hele miksen. Bruk brede Q-innstillinger, og prøv å ikke øke eller redusere mer enn 1 til 1,5 dB.
Komprimering
Den siste kompressoren som brukes på hele miksen før du sender den ut, er en del av kompresjonsprosessen på miksebussen. Målet med å bruke kompresjon på masteren er å lime alle sporene dine sammen.
VCA-kompressorer er ypperlige til dette, siden de er veldig rene og transparente, men likevel kan trekke sporene sammen slik at de høres ut som én sammenhengende enhet. Du kan selvfølgelig også bruke en Vari-Mu-kompressor, for eksempel en Fairchild-emulering, selv om den kan introdusere en del harmonisk forvrengning.
Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting, selv om det er verdt å merke seg hvis du er ute etter åpenhet.
Det viktigste her er ikke hva slags kompressor-plug-in eller outboard-utstyr du har, men hvilke innstillinger du bruker. Begynn med et langsomt attack og automatisk release hvis kompressoren din har det. Det siste du vil ha, er en rask release, da det kan introdusere pumping i miksen.
Hold ratio ganske lav, rundt 1,5 til 2, og bruk ca. 1-2 dB kompresjon.
Hvis du gjør mer enn det, kan du knuse de sårt tiltrengte transientene i miksen din.
Hvis du bruker kraftigere innstillinger, anbefaler vi at du gjør det parallelt. Parallellkomprimering gir deg det beste fra begge verdener ved å beholde dynamikken og gi deg punch, kraft og sustain fra en overkomprimert lyd.
Metning
Hvis du mikser alt i boksen, kan litt metning ved mastering gi deg den varmen du trenger. Tenk på det på denne måten. Før datamaskinene kom, ble musikk spilt inn på bånd. Det betyr at hvert eneste element i hver eneste låt ble påvirket og farget med båndmetning.
Det kan selvfølgelig hende at du er en produsent som ikke ønsker å etterligne karakteristikkene til gammeldags musikk, og det er helt greit. Selv en emulering av en maskinvarekompressor vil gi deg litt harmonisk forvrengning for å gi miksen din karakter, og det er kanskje alt du trenger.
Akkurat som med komprimering er det viktig å være subtil med metningen hvis du velger å bruke den. Hvis du bruker for mye, kan du miste klarheten i musikken.
Stereobredding
Hvis du noen gang blir imponert over hvordan profesjonelle mikser ser ut til å omslutte deg når du lytter til dem, er det høyst sannsynlig fordi de har fått en stereofeltforbedrende behandling under mastringen.
Ved hjelp av en stereoimager av høy kvalitet, som den fra iZotope, kan du spre de riktige delene av miksen, slik at den blir bredere og større, samtidig som du beholder slagkraften.
Hvis det er ett råd vi kan gi deg når det gjelder stereoutvidelse (og du har sikkert allerede gjettet det), så er det at du må være subtil.
Hvis du overdriver stereobreddingen, kan det skape faseproblemer, og lydene kan begynne å utligne hverandre. Vi anbefaler at du sørger for at du har brukt riktig panorering eller tidsbaserte effekter i miksen for å få den til å høres bredere ut før du tyr til dette.
Verktøy du ikke bør bruke på mesteren din
Så langt har vi gått gjennom et par verktøy du kan bruke for å påvirke miksen din på en positiv måte. Det er imidlertid noen få ting du bør unngå å bruke på masteren din, blant annet
- Moduleringseffekter - flanger, chorus, phasere osv.
- Tonehøydeeffekter - tonehøydeforskyvere
- Tidsbaserte effekter - forsinkelse og romklang
Når det er sagt, er det noen lydteknikere som sverger til å legge til litt romklang på masterbussen for å samle alle instrumentene på ett sted. Det er imidlertid en farlig lek som kan smøre ut transientene og gi deg en uklar og uartikulert miks. Det er bedre å bruke tidsbasert prosessering når du mikser i stedet.
Bør jeg overlate masterbussbehandlingen til en masteringingeniør?
Før vi svarer på dette spørsmålet, må du være oppmerksom på at masterbussprosessering ikke er mastering.
De legger ikke bare til noen plug-ins for å få en miks til å høres bra ut. De bruker utrolig sofistikerte teknikker og det headroomet du har gitt dem for å få miksen til å høres større, bredere, dristigere og mer slagkraftig ut. De sørger for at nivåene er riktige når de spretter ut de endelige versjonene, slik at du kan legge dem ut på favorittstrømmetjenestene dine.
Mastering er også langt mer enn å gjøre miksen høyere. En dyktig tekniker kan ta en hel miks som høres litt kjedelig ut og blåse liv i den, forbedre den og bruke visse effekter på en subtil måte for å gi liv til den totale miksen.
Disse teknikerne må også arbeide i rom som er beregnet for mastering, der frekvensene er jevne og alle lyder kan høres tydelig.
Avsluttende tanker - ny forståelse for bedre lyd
Nå bør det være ganske klart hvor viktig masterbussen er for den totale lyden i sporet ditt. Den er det siste punktet i signalflyten i DAW-en din, og den må alltid passes på.
Hvis du forsømmer masterbussen, kan du få en låt med mange problemer etter at du har bouncet den.
Fordi du har lest denne artikkelen og har en bedre forståelse av masteren, vet du selvfølgelig nøyaktig hvilke feil du ikke må gjøre for at musikken din skal høres best mulig ut!
