Kickdrummen er hjertet i nesten alle gode låter, og det er avgjørende å få den riktig i miksen. Den er fundamentet som resten av låten din er bygget på, og skaper den dype dunkingen som kan hjelpe lytterne til å føle musikken din bedre.

Men når det gjelder miksing av en kick-tromme, finnes det mye feilaktig informasjon der ute som fører nye miksere på villspor. Low-end er ofte en dødsfiende for nye miksere, så det kan være veldig nyttig å fokusere på å få et viktig element som kicken riktig.

Derfor har jeg laget en liten guide med tips og triks for å hjelpe deg med å få sparketrommen til å sitte riktig i miksen. La oss dykke ned i den!

1. Bli kvitt unødvendig frekvensinnhold

Det aller første jeg gjør med en kick-tromme i en miks, er å fjerne alt unødvendig frekvensinnhold som kommer i veien for andre instrumenter eller gjør miksen uklar. Med mindre sparket er veldig dårlig innspilt, eller du behandler sparket tungt for effekt, bør du ikke trenge å ta ut så mye på dette tidspunktet.

Et av de første områdene jeg ser på, er mellomtonen. Jeg opplever ofte at området mellom 400 og 500 Hz kan ha godt av litt demping. Det er mye frekvensoppbygging i dette området, spesielt når du begynner å legge til andre elementer i miksen. Spesielt når det gjelder live-kick, er det i dette området vi får mye "boxiness".

Jeg begynner med å bruke en EQ med en båndbredde midt på treet for å bli kvitt det boksete. Når du blir kvitt disse frekvensene, vil du vanligvis få frem de gode delene av kicket, som de fyldige bassene og klikkhøydene.

Noen ganger bruker jeg et høypassfilter for å rense opp de lave frekvensene på kicken, men dette avhenger helt av låten og arrangementet. Ekstreme lave frekvenser har en stygg vane med å utløse kraftig kompresjon og spise opp headroom i en miks, så det kan være veldig nyttig å bli kvitt dem.

I noen tilfeller er kicket der for å ligge over bassen og gi mer rytmisk trøkk i mellomtonen enn et dunk i de lave tonene.

I reggaemusikk, for eksempel, har vi en dyp bass med mange subharmoniske frekvenser, som trenger et fritt frekvensspektrum for å trives. Dette er et eksempel på et tilfelle der jeg vanligvis bruker et høypassfilter på sparketrommen for å gi bassen rom til å puste.

Med mindre jeg er ute etter en spesifikk effekt, tar jeg aldri høypassfilteret høyere enn 50 Hz.

2. Gi den et løft

Etter å ha gått gjennom frekvensområdet og funnet frekvenser som jeg mener skader miksen, bruker jeg en annen EQ-plugin for å forme basstrommen slik at de gode delene av den kommer frem.

Av og til trenger jeg ikke å booste i det hele tatt. Dette gjelder spesielt når jeg bruker kick-samples av høy kvalitet, siden de allerede har alt det innebygde trøkket og slaget jeg trenger. Men når jeg trenger å gi trommeslageren litt kjærlighet med EQ, er det visse frekvensområder jeg ser til først.

Til å begynne med liker jeg å lete i området 50 til 80 Hz, der de subharmoniske frekvensene befinner seg. Disse frekvensene er ikke så lette å høre som å føle. Når jeg vil at kicket mitt skal ha litt ekstra trøkk i de lave tonene, er det et flott sted å gi et bredt løft med for eksempel en Pultec EQ.

Deretter beveger jeg meg oppover i spekteret til de lave frekvensene fra rundt 100 til 250 Hz, siden det er her grunnfrekvensen i sparket ditt vil ligge. Her kan du booste for å få litt klang og fylde, men vær forsiktig så du ikke kommer i veien for bassen.

Til slutt beveger jeg meg inn i de øvre mellomtonene rundt 1 til 5 kHz. Det er her du finner angrepet på sparket. For en live kick-tromme er det her trommeslaget treffer skinnet. Jeg føler vanligvis bare behov for å gjøre dette hvis kicket forsvinner i miksen, men jeg ikke ønsker å booste hele greia fordi de lave tonene allerede sitter fint.

Den spesifikke frekvensen du booster, avhenger av hvilken type kick du går etter. I rockemikser vil jeg for eksempel ofte forsterke alt fra 1 til 2 kHz, men hvis jeg vil ha den ultrahøye, klikkende lyden du hører i metallmikser, vil jeg forsterke alt fra 2 til 5 kHz.

3. Få det under kontroll

Hvordan jeg bruker kompresjon på sparketrommen avhenger helt og holdent av konteksten i miksen. En live kick-tromme vil for eksempel kreve mye mer kompresjon enn et samplet kick, siden det er dynamikk å kontrollere.

Uansett kontekst er de viktigste elementene å se på angrepstid og slipptid.

Jeg liker å tenke på sparketrommene mine som to distinkte komponenter. Attack er den første delen av kicket, der trommeslaget treffer skinnet, mens release er den andre delen av kicket, der resonanstonen klinger ut.

Når jeg vil gi sparketrommen litt mer trøkk, velger jeg et langsomt anslag for å la det første slaget fra "beateren" passere gjennom kompressoren før den klemmer på den resonante delen av kicket. Noen ganger, hvis kicket mitt er for punchy og jeg vil ha litt mer kropp i det, bruker jeg en rask attack-innstilling og en release-tid på rundt 40 ms for å aktivere kompressoren så snart "beateren" treffer.

Når du har funnet de perfekte attack- og release-innstillingene, kan du bruke innstillingene for ratio og terskelverdi til å velge hvor mye kompresjon du vil ha. Det finnes ikke noe magisk tall her, men generelt krever tyngre musikkstiler, som rock og metal, mer dynamisk kontroll enn naturlige musikkstiler, som folkemusikk og jazz.

PROFF-TIPS: En av de beste måtene å finne riktig attack- og release-tid på er å skru terskelen helt ned, slik at du får 10 dB eller mer kompresjon. Da blir det lettere å høre hvordan attack- og release-innstillingene påvirker lyden din.

4. Suppler det

Selv om det å bruke samplinger av triggere sammen med livetrommer er uglesett av enkelte gammeldagse lydteknikere, er det en del av moderne musikkproduksjon, og jeg håper vi kan fjerne dette stigmaet en gang for alle.

Når de brukes riktig, kan en kick-sample eller trigger være akkurat det trommene dine trenger for å komme til live.

Hvis jeg skal trigge en sparketromme, bruker jeg noe som Steven Slates Trigger -plugin, men hvis jeg skal stable den med en sample, konverterer jeg ofte lyden av sparketrommen til et MIDI-spor i Pro Tools og bruker en sampler som Native Instruments Battery 4 med en haug forhåndsinstallerte spark-samples for å finne en som passer best.

Nøkkelen her er å finne et sample som forsterker det opprinnelige kicket. Det skal ikke erstatte det helt.

Ikke nøl med å bearbeide samplet hvis det er nødvendig. Noen ganger må jeg for eksempel fjerne noen av de midtre eller lave frekvensene i kick-samplet mitt slik at det passer med live-sparket mitt. Andre ganger må jeg bruke en transient shaper for å justere attack og release på en av dem.

Hvis for eksempel live-kicktrommen min ikke har så mye attack, men en fantastisk fylde, bruker jeg en transient shaper til å barbere bort attacket på live-kicktrommen og bruker et sample med et kraftig attack og rask avklinging.

PRO-TIPS: Ingen mengde miksing eller bearbeiding kan erstatte et godt utvalg.

5. Få bassen din på linje

Mange ganger i løpet av karrieren har jeg brukt timevis på å prøve å få trommeslaget i en miks riktig, bare for å innse at det egentlig var bassen jeg måtte fikse.

Kick og bass ligger i samme frekvensområde, og for å få til en god miks må man ofte sørge for at de fungerer sammen.

For det første må du sørge for at det ikke skjer noen frekvensmaskering mellom dem. Selv om det er greit med litt rubbing, kan for mye kamp være problematisk og få den lave enden til å høres ut som et gjørmete rot. Sørg for å bruke EQ-kurver på sparketromme og bassgitar som utfyller hverandre.

La oss si at du har en bassgitar med mye energi i området 100 til 200 Hz. Hvis du skulle prøve å forsterke stortrommen i det området, ville du få mye tilbakeslag fra bassen. Hvis du i stedet vurderer å kutte stort i det området for å gi plass til bassen, kan jeg garantere at du vil høre at den lave enden åpner seg opp.

Det neste er å sørge for at dynamikken er på plass. På samme måte som med stortrommen vil vi at bassen i de fleste mikser skal føles fastlåst. Det betyr at den må komprimeres på en måte som gjør at hver tone høres jevn i volum. Hvis noen basstoner er mye høyere enn andre, er det større sannsynlighet for at de høye tonene vil dekke over sparketrommen når de kommer.

PROFF-TIPS: En måte jeg liker å låse kick og bass på, er ved å sende dem begge til en parallell kompresjonsbuss og komprimere dem kraftig sammen. Deretter blander jeg den bussen inn i resten av miksen for å gi den mer punch.

6. Sjekk miksebussen din

Mange lydteknikere bruker kompresjon på miksebussene sine, noe som er flott for å få en miks som føles sammenhengende. Men hvis en kompressor på miksebussen ikke brukes riktig, kan den knuse livet ut av sparketrommen.

Uerfarne lydteknikere gjør ofte den feilen at de velger for raske attack-tider, noe som kan knuse den første transienten i kicken, for ikke å snakke om andre instrumenter med transienter som er nødvendige for rytmen og groovet i sporet.

En attacktid på rundt 30 ms er et godt utgangspunkt, siden den lar transienten fra kickdrummen komme gjennom før den klemmes ned for å lime sammen resten av miksens elementer.

7. Ikke overbehandle de faste kostnadene

Jeg kan ikke beskrive hvor frustrerende det er å se ingeniører bruke aggressive høypassfiltre på overheadsporene sine for å bli kvitt lave frekvenser.

Du vil selvfølgelig ikke ha massevis av subfrekvenser i overheaden, men det er viktig å ha litt low-end der for å få en hardtslående trommelyd. Faktisk kan den lave frekvensen være akkurat det du trenger for å forsterke sparketrommesporet ditt.

Med mindre du mikser dårlig innspilte overheads med en haug med søppel i de lave tonene, vil en forsiktig dip med en lav hylle vanligvis gjøre susen. Det samme gjelder for rom-mikrofonene.

8. Vær forsiktig med romklang

Hvis du mikser en låt som krever mye romklang på trommene, for eksempel et stadionrockspor i 80-tallsstil, kan det første du tenker på være å sende alle trommene (inkludert kick-trommen) til en stor plate- eller hall-romklang. Denne tilnærmingen kan imidlertid føre til at du sitter igjen med en stortromme som mangler trøkk og tilstedeværelse.

Den etterklangen jeg vanligvis trenger fra stortrommen, kan jeg få ved å sende overheadmikrofonene til etterklang.

Hvis jeg derimot er helt sikker på at sparket trenger litt egen stemning (noe som noen ganger kan være tilfelle i svært sparsomme mikser), sender jeg det til en reverb-buss med en EQ foran. På EQ-en bruker jeg et høypass opp til rundt 500 Hz for å være sikker på at jeg ikke får med noen lavere frekvenser. Dette kan gi miksen en fyldigere lyd uten at den høres gjørmete ut.

Løft trommemiksingen din

Det kan føles vanskelig å mikse sparketrommer.

Men ved å bruke EQ til å temme og forsterke visse deler av frekvensspekteret, dra nytte av riktige kompressorinnstillinger for å kontrollere dynamikken og mikse andre instrumenter som kommer i veien for kicken, slik at den får sin egen plass i miksen, kan du enkelt oppnå en guddommelig kickdrum-lyd.

Bare sørg for å unngå for mye kompresjon og for mye lavfrekvent innhold i etterklangen.

Jeg håper du fant disse tipsene ekstremt nyttige! Jeg er ikke i tvil om at du kommer til å bli en mester i trommemiksing på kort tid!