Når det gjelder miksing av lilletromme, er det mye å tenke på. De fleste vil vel ha en fet, stram lilletromme som slår gjennom miksen og gir sporet sin sårt tiltrengte energi?

Selvfølgelig er ikke alle snarer like, og hver og en trenger sin egen behandling. Når det er sagt, er det visse kvaliteter som stort sett alle snarer deler, som medlemmer av samme familie, og du må ha disse i bakhodet når du mikser.

I denne guiden vil jeg fokusere på hvordan man mikser en live lilletromme i en moderne pop- eller alternativ låt. Men ikke vær redd - det meste av det jeg snakker om kan brukes på hvilken som helst lilletromme du ender opp med å jobbe med, enten det er i en punkrock-hymne, en trap-banger med bare samples eller noe midt imellom.

Velge riktig snare til å begynne med

Å velge riktig snare til å begynne med er en viktig del av mikseprosessen, og mye av det handler om å forstå konteksten til sangen din. Før du begynner å bearbeide snaren, bør du tenke på hvilken vibe du er ute etter.

Er dette en høyenergisk poplåt, en moderne rockehymne eller kanskje en avslappet neo-soul-låt i D'angelo-stil? Snare-lyden bør passe inn i det større bildet av låten, og det starter med å vite hvilken stemning du ønsker å skape.

Et nyttig tips her er å ha en referanse i tankene for hvordan du vil at snaren skal høres ut. Enten det er et spesifikt spor eller bare en generell følelse, vil det å ha den lyden i hodet utgjøre en stor forskjell når du jobber deg gjennom miksen.

Tenk for eksempel på forskjellen mellom Travis Barkers snare på en Blink-182-låt. Den er stram, snappy og aggressiv sammenlignet med den myke side-stick snaren på en Bob Marley-låt. Begge snares tjener låtene sine perfekt, men de høres helt forskjellige ut.

Så når du begynner å mikse, kan du prøve å finne den ideelle snare-lyden i hodet ditt og sikte mot den. Det vil hjelpe deg med å ta riktige avgjørelser under hele prosessen. Og husk at referansen din ikke er hugget i stein. Bare bruk den som et referansepunkt for å komme i gang i riktig retning.

Bruk en port for å rydde opp

Gating er ofte noe av det første jeg gjør når jeg mikser lilletrommer, spesielt hvis jeg har å gjøre med en akustisk lilletromme som har mye cymbalbleed. For de som ikke vet det, så oppstår cymbal bleed når lilletrommemikrofonen tar opp lyd fra andre deler av settet, spesielt cymbalene, noe som kan få miksen din til å høres rotete og uoversiktlig ut.

Med en gate kan du rydde opp ved å kutte av all uønsket støy når snaren ikke blir slått på. På den måten holder du miksen stram og fokusert, uten at alt det ekstra søppelet lekker gjennom.

Når det er sagt, er stilen på låten superviktig når du skal avgjøre om du skal bruke en gate. I en rock- eller poplåt der du for eksempel vil ha en skarpere, mer slagkraftig snare, er gating nærmest et must. Men på et mer avslappet akustisk spor, folkemusikk eller jazzspor, der du ønsker en mer organisk, åpen følelse, er det ikke sikkert at gating er det beste trekket. I så fall kan det være lurt å omfavne den naturlige blødningen for å holde stemningen intakt.

Når du gater en snare, er målet å fjerne all ekstra støy uten å påvirke lyden av selve snaren. Begynn med å sette terskelen akkurat så lavt at porten åpner seg når snaren slår, men forblir lukket når det er stille.

Trikset er å finne det sweet spot der snaren fortsatt høres naturlig og livlig ut, samtidig som blødningen minimeres. Vær imidlertid forsiktig så du ikke stiller inn attack eller release for aggressivt, for hvis porten reagerer for raskt eller sakte, kan det få snaren til å høres unaturlig eller hakkete ut.

Kontroller faseforholdet

Hvis du jobber med et spor som har to snare-mikrofoner, er det litt av en balansegang. Vanligvis har du én mikrofon plassert på toppen av lilletrommen (ofte kalt "toppmikrofonen") og en annen plassert under den ("bunnmikrofonen").

Den øverste mikrofonen fanger opp hovedlyden fra lilletrommen, og det er den som gir deg "crack"-lyden, mens den nederste mikrofonen fanger opp summingen fra lilletrådene og gir litt ekstra dybde og snert.

Den vanskelige delen er å håndtere faseforholdet mellom disse to mikrofonene.

Hvis de ikke er i fase, vil de oppheve hverandre på merkelige måter, og du mister punch, klarhet og til og med energi i de lave tonene. Det er derfor det er så viktig å sjekke faseforholdet mellom mikrofonene og sørge for at de spiller fint sammen.

For å sjekke fasen trenger du bare å lytte nøye. En enkel metode er å vri på fasebryteren på en av snare-mikrofonene (vanligvis den nederste mikrofonen) og sammenligne lyden. Hvis snaren høres mer fokusert og slagkraftig ut når du vrir på faseknappen, har du riktig fase. Hvis det høres tynnere, svakere eller hult ut, var mikrofonene ute av fase, og du må slå den tilbake.

Hvis du er en del av innspillingsprosessen, er det et par ting du kan gjøre for å fikse det.

Først kan du prøve å justere mikrofonplasseringen litt for å se om det hjelper. Hvis du har en mikrofon som er plassert for nær snaren eller peker på en måte som skaper faseproblemer, kan en liten omplassering gjøre underverker. Hvis det ikke hjelper, kan du noen ganger bruke en faseinversjon på mikrofonen med det dårligste faseforholdet (vanligvis den nederste mikrofonen) for å rydde opp.

Finn riktig volum i sporet ditt

Den viktigste delen av mikseprosessen er å finne riktig volum for snaren. Jeg liker å jobbe med et referansespor for dette trinnet, siden snares kan ha forskjellige nivåer avhengig av stilen på låten.

Bare finn et spor som har en snare-lyd du vil etterligne, sørg for at den har samme relative volum som miksen din, og bruk det som referansepunkt.

Slik anbefaler jeg at du går frem for å sørge for at snarevolumet er helt riktig:

1. Begynn med å mikse på et godt nivå: Først må du stille inn miksen på et lavt og behagelig nivå. Du vil kunne høre alt tydelig uten å la deg lure av lyden i rommet. Dette gir deg et godt grunnlag å jobbe ut fra.
2. Finn ditt referansespor: Last opp et referansespor som har en lignende vibe eller snare-lyd som det du vil ha. Dette sporet vil være din guide for hvor høyt snaren din skal være i forhold til alt annet.
3. Match volumet: Ta opp snaren i miksen, og bruk referansesporet som hjelp til å matche volumet. Et godt utgangspunkt er å stille inn snaren slik at den ligger på omtrent samme nivå som snaren i referansesporet. Sørg for at du fokuserer på hoveddelen av snare-lyden (ikke bare det første anslaget eller halen).
4. Stol på ørene dine (og på målingene): Til slutt bør du holde et øye med hvordan snaren samspiller med resten av miksen. Hvis den begynner å forvrenge eller høres ut som om den konkurrerer om plassen, bør du dempe den litt. Du kan også sjekke målerne for å forsikre deg om at du ikke peaker for mye.

Det vil selvfølgelig ikke høres perfekt ut ennå, siden du sannsynligvis må EQe, komprimere og mette det, men dette bør gi deg et godt grunnlag å bygge videre på.

Bruk EQ for å tilpasse snare i miksen

Det er med EQ du virkelig kan få snare-sporet til å passe inn i resten av miksen Hvis snaren ikke sitter riktig i miksen, hjelper det ikke med kompresjon eller romklang. Nøkkelen ligger i EQ-en, og ved å gjøre noen få, enkle justeringer kan du få snaren til å lyde fra flat til slagkraftig og spennende.

Et av de første grepene jeg liker å gjøre, er å forsterke de høye tonene for å få frem litt spreng og spenning. Vanligvis booster jeg rundt 8 kHz med en høy hylle for å tilføre litt luft og gnist. Dette gir snaren den skarpe, knitrende toppen som skjærer gjennom miksen uten å gjøre den hard.

Du kan eksperimentere mellom 7 kHz og 10 kHz, avhengig av hvilken snare og lyd du vil ha, og jeg foretrekker vanligvis en hylle her fremfor en bjelle fordi det høres jevnere ut, spesielt med blødning fra de andre trommene.

Deretter legger jeg til litt fylde i de lave tonene på snaren. Hvis snaren er litt for tynn, pleier jeg å gå for rundt 180 Hz til 200 Hz med et klokkefilter. Dette gir snaren en tilfredsstillende dunk og fylde uten å gjøre den for boomy. Hvis du har en snare som er naturlig dyp, kan det være lurt å booste lavere, for eksempel rundt 120 Hz eller 150 Hz, men for de fleste poplåter eller alternative låter fungerer 180 Hz-området utmerket.

Det neste trinnet er å legge inn litt smekk i de øvre mellomtonene. Du vil ikke overdrive, men hvis du legger til litt tilstedeværelse rundt 2,5 kHz til 4 kHz, kan du virkelig få frem angrepet i snaren. Begynn med et klokkefilter, og finn det sweet spot der snaren virkelig slår gjennom.

Til slutt, hvis skarptrommen høres litt "honky" eller "boxy" ut, kan du trekke ut litt mellomtone, vanligvis et sted mellom 400 Hz og 1 kHz. Hvis du hører noe som høres ut som en ubehagelig ringing eller for mye "dunk", er dette stedet å ta tak i det. Hvis du kutter litt i dette området, forsvinner den grumsete lyden og snaren kommer til å sitte bedre i miksen.

Når du er ferdig, bør du ha en snare som har et fint knall på toppen, litt trøkk i kroppen, et smell i mellomtonen og ingen uønsket tuting. Prøv å omgå og aktivere EQ-innstillingene for å høre forskjellen, og sørg for at den passer godt inn i hele miksen. Som regel kommer jeg 90 % av veien med disse EQ-grepene, og så finjusterer jeg avhengig av skarptrommen og sporet.

Komprimering for kontroll og karakter

Kompresjon er en av de beste måtene å gi snare kontroll og karakter på. Du kan selvfølgelig ikke bare sette på en kompressor på snaren og håpe at det høres bra ut. Innstillingene og fremgangsmåten du bruker, vil ha stor innvirkning på hvordan snaren din sitter i miksen.

For skarptrommer er nøkkelen til god kompresjon en langsom attack og en rask release.

Slik kan du gjøre det:

1. Sett angrepet til Slow: Dette er den mest avgjørende delen av kompresjonen. Med et langsomt attack lar du det første snare-slaget skinne gjennom, noe som gir deg den sprekken og energien du ønsker. Hvis angrepet er for raskt, tar kompressoren tak i transienten for tidlig og knuser livet ut av den. Snaren mister punch, og det kan begynne å høres unaturlig ut.
2. Fast Release: En rask release gjør at kompressoren raskt kan komme seg ut av veien etter at den har redusert volumet, slik at lilletrommen kan holde seg og klinge ut skikkelig. Hvis releasen er for langsom, kan kompressoren fortsatt jobbe med snaren når neste slag kommer, noe som kan redusere styrken på det påfølgende snareanslaget og ødelegge rytmen.
3. Velg et rimelig forhold: Begynn med en ratio på ca. 3:1 eller 4:1. Dette er sterkt nok til å kontrollere dynamikken, men ikke så aggressivt at det dreper snarens karakter. Hvis du synes at snaren begynner å miste for mye kropp eller karakter, kan du redusere forholdet litt.
4. Makeup Gain: Etter komprimering må du sannsynligvis få opp nivået igjen med makeup gain, slik at det er det samme volumet i miksen, men nå med det forsterkede angrepet fra komprimeringen.

Når snaren er komprimert, kan forskjellen være som natt og dag. Du vil høre det første anslaget poppe mer, og snaren vil sitte mer naturlig i miksen. Alt handler om å finne balansen mellom kontroll og karakter!

Parallell kompresjon

Parallellkompresjon er et av de beste verktøyene for å få snare (og kick) til å låte kraftigere og mer spennende uten at det går på bekostning av den naturlige dynamikken i fremføringen! Den grunnleggende ideen er å ta snaren din, sende den til en separat kompressor (ofte med kraftige kompresjonsinnstillinger), og deretter blande den tilbake i den opprinnelige snare-lyden.

På denne måten får du det beste fra to verdener: Den komprimerte lyden gir mer trøkk og sustain, mens originalsignalet beholder den naturlige dynamikken intakt.

For parallell prosessering:

1. Opprett et parallelt spor: Begynn med å duplisere lilletrommesporet eller opprett en ekstra send som dirigerer lilletrommesignalet til et nytt spor dedikert til parallell prosessering. Dette parallelle sporet vil motta den kraftige kompresjonen, mens det opprinnelige skarptrommesporet forblir uberørt.
2. Bruk aggressiv kompresjon: On the parallel track, you’ll want to compress the snare aggressively to bring out the punchy qualities. Here's how to set it up:
   1. Forhold: Still inn forholdet mellom 4:1 og 10:1. Et høyere forhold gir deg mer aggressiv kompresjon.
   2. Attack: Velg en langsom attack-tid (ca. 30-50 ms) for å la den første snare-transienten komme gjennom før kompressoren slår inn.
   3. Release: En rask release (50-100 ms) løsner kompresjonen raskt etter hvert anslag, slik at snaren kan klinge ut og puste naturlig.
   4. Threshold: Juster terskelen slik at kompressoren kobles inn under snare-slag, med betydelig forsterkningsreduksjon (vanligvis 10 dB eller mer). Tanken er å komprimere transienten, men la sustainen være intakt.
3. Bland signalene: Når parallellsporet er kraftig komprimert, mikser du det gradvis tilbake med det opprinnelige snaresignalet. Begynn med parallellfaderen på 0, og skru den sakte opp til snaren begynner å føles mer tilstedeværende, slagkraftig og dynamisk. Du vil at det komprimerte sporet skal forsterke snareens energi uten å overskygge den opprinnelige lyden.

Begrensning

Det er avgjørende å vite når du skal bruke en limiter på lilletrommen og når du ikke skal gjøre det, for feil bruk er den raskeste måten å suge punch ut av en trommemiks på.

Du kan vurdere å sette en limiter på snaren hvis du prøver å kontrollere de absolutte toppene og hindre dem i å gå over terskelen, spesielt hvis snareanslagene dine har for høye topper og forårsaker forvrengning eller uønsket klipping.

En limiter kan holde alt i sjakk uten å påvirke resten av snareens lyd. Dette er spesielt nyttig hvis du allerede har stilt inn kompresjonen på snaren, men fortsatt trenger litt mer kontroll.

Når det er sagt, er ikke en limiter alltid det beste verktøyet for kontroll av snare. Hvis du er ute etter å bevare det naturlige anslaget og trøkket i snaren, er det ikke sikkert at en limiter er det beste alternativet. Når den brukes feil, kan den knuse snarens transienter.

Hvis du heller er ute etter å temme toppene samtidig som du vil beholde snarens slagkraft og energi intakt, kan en klipper være et bedre alternativ enn en limiter. I motsetning til en limiter, som jevner ut toppene ved å redusere den totale forsterkningen, klipper en clipper signalet forsiktig når det når en viss terskel. Dette kan resultere i en mer musikalsk forvrengning som tilfører karakter og varme.

I det siste har jeg vært en stor fan av Ash fra Acustica Audio.

Transientforming for attack og sustain

Hvis du har brukt kompresjon for å forme attack og sustain på snaren din, men fortsatt føler at du ikke helt treffer blink, kan det være på tide å ta i bruk en transient shaper i stedet. En transient shaper er et fantastisk verktøy for å finjustere snarens attack og sustain på en måte som kompresjon alene ikke kan gjøre.

Du trenger ikke en komplisert transientformer med flere knotter for å få jobben gjort (selv om jeg er en stor fan av Waves' Smack Attack ). Faktisk vil en enkel en gjøre det helt fint, for eksempel Transient Shaper fra Native Instruments. Den er enkel, men supereffektiv og CPU-vennlig, slik at du enkelt kan forme lyden til skarptrommen med bare noen få kontroller.

Hvis snaren din for eksempel føles svak eller mangler trøkk, kan du bruke transientformeren til å øke angrepet ved å øke "attack"- eller "transient"-innstillingen. Hvis du vil dempe en allerede transienttung snare, kan du gjøre det motsatte.

Hvis snaren din trenger mer lengde eller fylde, kan du skru opp "sustain"-kontrollen. Dette vil strekke ut snarehalen, gi den mer tilstedeværelse og la snaren "dvele" litt lenger i miksen. Jeg liker også å skru denne tilbake hvis jeg merker uønsket ringing eller resonans i lilletrommen.

Tilsett saus med metning

Når jeg mikser en skarptromme, liker jeg som oftest å gi den litt ekstra karakter med litt metning.

Metning kan virkelig gi liv til en snare ved å tilføre varme, harmonisk kompleksitet og litt gryn, spesielt hvis den høres steril ut.

Det er viktig å merke seg at metning kommer i mange forskjellige varianter, og hver type har sin egen personlighet. Hovedideen bak metning er å introdusere harmonisk forvrengning i lyden, som kan være subtil eller mer intens avhengig av hvilken type metning du bruker.

Du kan få alt fra varme i tape-stil til grynete, fuzz-aktig forvrengning.

En av mine absolutte favoritter for snarer er tape saturation. Den er perfekt når du vil ha en jevn, varm snare med litt naturlig kompresjon. Med den kan du få frem snarens naturlige karakter uten at den låter for hard. I tillegg har tape en tendens til å gi litt tykkelse, noe som gjør underverker for lilletrommer, og gir dem en solid kropp og en vintage-vibe.

For båndmetning har jeg brukt Ozones Vintage Tape-modul og Goodhertz Tupe. Begge disse gir meg den autentiske tape-lyden uten at jeg faktisk trenger å spille inn på tape (takk og lov, ikke sant?).

Noen ganger vil jeg imidlertid ha litt mer grus. Da tyr jeg til Soundtoys Decapitator eller Fabfilter Saturn. Disse plugin-modulene tilbyr en mer intens form for metning som gir en knasende, aggressiv tonalitet når den er skrudd kraftig opp.

Lagdeling med prøver

Hvis snaren din ikke låter så bra alene, kan du prøve å legge den i lag med noen kvalitetssamples. Jeg pleier å bruke alt fra to til tre snare-lag når jeg føler at den akustiske snaren min ikke strekker til.

Vanligvis vil jeg ha en lilletrommesample med punch i de lave tonene for å gi den fylde, og en "pop"-lilletrommesample for å gi den en mer snappy high-end. Målet her er å finne en lilletrommesample som utfyller den du allerede har.

Hvis jeg trenger litt mer sustain fra den akustiske snaren min (eller hvis den ikke er spilt inn i et godt rom), bruker jeg gjerne et romslig snareeksempel og en transient shaper for å barbere bort den første transienten, slik at jeg bare kan legge på utklingingen og sustain-delen av lyden.

Hvis jeg vil ha et lag som er litt mer merkbart, bruker jeg et klapp- eller perkusjonslag som ligger litt utenfor den første transienten til den egentlige snare-lyden min. Deretter kan du bruke EQ for å få lagene til å passe bedre sammen.

Romklang

Den siste delen av prosesseringskjeden for lilletrommer er ofte romklang. Det finnes uendelig mange måter å bruke romklang på, og ulike sjangre vil ofte kreve ulike romklangstiler.

Jeg har kanskje et retrospor fra 80-tallet som krever en stor gated platehall, eller et vintage reggae-spor som høres flott ut med en mono fjærhall.

Målet er å finne ut hva som passer til hele miksen din.

Små, korte romreverb kan skape en følelse av realisme og nærhet, og simulere hvordan en snare ville låte i et trangt innspillingsrom. For rock og pop kan plateklang legge til en glatt, blank hale. Hvis du trenger en lilletrommelyd i stadionstørrelse til en ballade, kan du gå for en lang hall.

Decay-tiden eller lengden på etterklangshalen bør passe til sjangeren og arrangementet. En kort avklingningstid (0,5-1 sekund) er perfekt for rock og pop, ettersom du vil at snaren skal høres skarp og slagkraftig ut. For elektronisk musikk, ambientmusikk eller andre langsommere sjangre kan lengre deklinering (1,5-3 sekunder) skape en mer stemningsfull lyd.

Bruke forhåndsforsinkelse

Pre-delay styrer tiden mellom slaget på snaren og starten på etterklangen. Kortere forforsinkelser (rundt 10-30 ms) fungerer bra for stramme lilletrommer, mens lengre forforsinkelser (40 ms eller mer) kan skape et mer tydelig ekko, noe som er flott hvis du vil høre dybden i romklangen, men beholde den tørre lilletrommen i front.

Utjevning av romklang

Det siste jeg pleier å gjøre med romklang på lilletrommen, er å EQe den slik at jeg ikke har massevis av uønskede frekvenser som tetter igjen miksen.

Når du har etterklangen på et aux-spor, bruker du et høypassfilter som kutter under 200 Hz for å bli kvitt alle unødvendige lave frekvenser, og et lavpassfilter ned til rundt 6 kHz for å bli kvitt de høye frekvensene.

De faktiske tallene du bruker vil variere, men dette bør gi deg en god start. Målet er å begrense frekvensområdet til romklangen slik at den utfyller snaren uten å sluke den.

Avsluttende tanker - Miksing av skarptromme som en proff

Etter hvert som du går gjennom miksen, vil du sannsynligvis oppdage at du må gjøre kontinuerlige endringer på lilletrommen, enten det er mengden romklang du bruker, metningsstilen eller lilletromme-EQ-en din. Uansett hva du må gjøre for å komme dit, må du bare huske at hovedmålet er å sikre at lilletrommen tjener miksen i den endelige versjonen.