Gitaren er et ganske unikt instrument. Med en enkel vridning av stemmeknappene kan du endre klangen fullstendig, og forvandle instrumentet til noe nesten helt nytt.
Åpne stemminger gir en helt ny måte å spille og høre gitar på. Tenk på de vakre, dype klangene Joni Mitchell får til, eller de rå, kraftfulle bluesriffene til Robert Johnson. Disse legendene brukte åpne stemminger for å skape sine ikoniske sanger. Selv rockere som Keith Richards brukte åpen G-stemning til å skape noen av de mest berømte riffene i rockens historie.
I dag fortsetter artister som Kaki King og Derek Trucks å utforske disse stemmemønstrene, og presser gitarens muligheter enda lenger.
I denne guiden skal vi utforske alt som er verdt å vite om åpne stemminger for å se hvordan de kan krydre spillet ditt. Enten du er nybegynner eller har spilt i årevis, kan åpne stemminger ha stor innvirkning på hvordan du ser på gitaren. La oss dykke ned i det!
Hva er en åpen innstilling?
Så hva er egentlig en åpen tuning?
Enkelt forklart justerer en åpen stemming tonehøyden på gitarstrengene slik at de danner en akkord når du slår dem åpne (uten å trykke ned noen bånd). Dette betyr at du kan spille en hel akkord uten å måtte bruke fingeren på alle strengene, noe som åpner en verden av muligheter for enklere spill og unike harmoniske teksturer.
Ulike åpne stemminger har funnet sine nisjer i ulike musikksjangre.
For eksempel har åpen G-stemmingen lenge vært en viktig del av blues og rock. Den var blueslegenden Robert Johnsons favoritt og ble flittig brukt av The Rolling Stones. På den andre siden bruker folkemusikere ofte åpen D eller åpen C for å få frem mykere, mer melodiske klanger som egner seg til historiefortelling.
La oss starte med å diskutere noen av de mest populære åpne stemningene der ute.
Åpen E-stemming
Åpen E-stemming er en av de første åpne gitarstemmingene vi skal snakke om, og det er også en av de mest populære. Personlig elsker jeg åpen E-stemming, da den åpner opp gitaren på en kraftfull måte uten å måtte gjøre mange endringer.
I denne stemmingen er strengene stemt til E, H, E, Gis, H, E - fra den laveste til den høyeste strengen.
Dette arrangementet gjenspeiler tonene i E-dur "cowboy"-akkorden i standardstemming. For å spille en standard E cowboy-akkord plasserer du vanligvis pekefingeren på første bånd på G-strengen (som blir en G#), langfingeren på andre bånd på A-strengen (som blir en B), og ringfingeren på andre bånd på D-strengen (som blir en E).
Når du klimprer, vil tonene, fra lav til høy, være E, B, E, G#, B, E.
For å konvertere fra standardstemming til åpen E, stemmer du A opp til B, D opp til E og G opp til G#. Det er et enkelt skifte, men det endrer måten du kan spille instrumentet ditt på dramatisk.
Når du er i åpen E-stemming, kan du enkelt spille dur-akkorder hele veien opp og ned på halsen bare ved å streke over alle seks strengene på et hvilket som helst bånd. Hvis du for eksempel slår på tredje bånd, får du en G-durakkord, mens du slår på femte bånd, får du en A-durakkord.
Åpen E er en favoritt blant rock- og bluesgitarister. Den ble brukt i "Jumpin' Jack Flash" av The Rolling Stones til det første gitarpartiet. Richards stemte ned sin Gibson Hummingbird for å få den slakke lyden i starten.
"She Talks to Angels" av The Black Crowes og "Gimme Shelter" av The Rolling Stones er også i åpen E-stemming, og du kan høre den samme rike, fyldige lyden som er umiddelbart gjenkjennelig. Noen andre gode eksempler på åpen E-stemming er Bruce Springsteens "Born to Run" og Radioheads "Street Spirit (Fade Out)".
Det er også verdt å merke seg at åpen E-tuning er en favoritt blant slidegitarister. Duane Allman fra Allman Brothers Band er sannsynligvis en av de mest kjente forkjemperne. Allman brukte åpen E til sine legendariske slidegitar-soloer i "Statesboro Blues" og "Dreams".
Han snakket ofte om hvordan denne stemmingen gjorde det mulig for ham å uttrykke sine musikalske ideer mer fritt, og bemerket at den åpne E-en ga ham friheten til å bevege seg hvor han ville, med alle de nødvendige tonene tilgjengelig rett under sliden.
Åpen D-stemning
En av de nest mest populære åpne stemmemåtene etter åpen E er åpen D. I likhet med åpen E er åpen D bygget på samme grunnstruktur, men er stemt et helt trinn ned. Strengene i åpen D er stemt til D , A, D, F#, A, D, fra den laveste til den høyeste strengen.
For å komme til åpen D fra standardstemming må du senke den lave E-strengen ned til D, A-strengen forblir den samme, D-strengen forblir den samme, G-strengen senkes til Fis, B-strengen senkes til A, og den høye E-strengen senkes til D.
Åpen D-stemning er også kjent under sitt historiske navn, Vestapol-systemet. Dette begrepet stammer fra 1800-tallet og er oppkalt etter en populær melodi kalt "The Siege of Sevastopol" (ofte feilstavet som "Vestapol"), som ofte ble spilt i denne stemningen. Vestapol-systemet ble en grunnleggende stemming for tidlig amerikansk folkemusikk og blues, og ga mulighet for de rike, resonante åpne akkordene som ga en fyldig, klingende lyd som var ideell for fingerpicking og slidegitar.
I likhet med åpen E har åpen D blitt brukt i en rekke populære sanger.
Et av de mest populære eksemplene er kanskje Joni Mitchells "Big Yellow Taxi", der den åpne D-stemmingen gir låten et lyst og skranglete bakteppe.
Neil Youngs "The Needle and the Damage Done" har også denne stemningen, som gir den et reflekterende preg, og slidegitarlegenden Elmore James brukte den flittig gjennom hele karrieren, og en av mine favorittsanger er "Dust My Broom".
For et mer moderne eksempel, sjekk ut Bon Ivers "re: Stacks".
Åpen A- og G-stemning
Jeg har slått sammen åpen A og åpen G, siden de begge er basert på samme system som åpen E og D, noe som gir oss den rike, resonante durakkordklangen når vi slår på de åpne strengene.
Disse stemmingsformene er en del av det som ofte omtales som "spanske stemminger", et begrep som stammer fra 1800-tallets gitarister som brukte disse stemmingsformene for å etterligne lyden av spansk flamencogitar.
Åpen A-stemming stemmer strengene til A, E, A, C#, E, A, fra den laveste til den høyeste strengen. For å komme til åpen A fra standardstemming må du heve D-strengen til E, G-strengen til A og B-strengen til C#.
Åpen G-stemning, som uten tvil er mer populær enn åpen A, er ofte foretrukket på grunn av sin rike klangkvalitet. Strengene er stemt til D, G, D, G, G, H, D, fra den laveste til den høyeste strengen. For å komme til åpen G fra standardstemmingen senker du den lave E-strengen til D, A-strengen til G og den høye E-strengen til D.
Åpen G-stemning er spesielt kjent fordi den har blitt brukt av mange legendariske gitarister. Rolling Stones' Keith Richards brukte for eksempel åpen G-stemning i sanger som "Honky Tonk Women" og "Brown Sugar".
Et annet ikonisk eksempel er Led Zeppelins "Bron-Yr-Aur Stomp", som er en av mine favorittlåter når det gjelder å vise frem den rike og allsidige lyden av åpen G.
Som med åpen C- og D-stemminger kan du spille barréakkorder med pekefingeren hele veien opp og ned på strengene for å få dur-akkorder. Men med åpen G-stemning tar jeg ofte meg selv i å beholde åpne strenger i riff og melodier for å skape en dronende effekt.
Du kan for eksempel skape en bluesaktig lyd ved å spille et slide-riff på de høyeste strengene mens du lar de lavere strengene klinge åpent.
Alternative stemminger
Utover de standard åpne stemmingsalternativene vi har nevnt ovenfor, finnes det nesten uendelig mange alternative stemminger du kan eksperimentere med. La oss se på noen av de mest populære.
Drop D-stemming
Drop D-stemmingen er en av de mest brukte alternative stemmemåtene i rockhistorien. Populariteten skyldes sannsynligvis at den er så enkel å få til. Den tunge lyden den produserer har gjort den til en go-to tuning for utallige rock- og metalgitarister, spesielt når den kombineres med forvrengning.
Det er enkelt å komme til drop D-stemming fra standard gitarstemming. Med utgangspunkt i standardstemming trenger du bare å senke tonehøyden på den lave E-strengen ett helt trinn ned til D. Denne justeringen endrer stemningen på strengene til D, A, D, G, B, E, fra den laveste til den høyeste strengen.
På denne måten får du en dyp, resonant dyp D-tone som gir en fyldigere klang til akkorder og riff og utvider gitarens register.
Drop D-stemmingen gjør power-akkorder veldig enkle å spille, ettersom alt du trenger å gjøre er å barbere de tre nederste strengene med én finger, noe som gjør den perfekt for raske, aggressive akkordskifter og tunge riff.
"Killing in the Name" er bare én av de mange Rage Against the Machine-låtene som bruker drop D.
Noen av de andre jeg umiddelbart kommer på, er "Everlong" av Foo Fighters og "Moby Dick" av Led Zeppelin.
Hvis du vil ta ting enda lenger, kan du bruke double-drop D-stemmingen. Selv om den også er flott for heavy-musikk, er det en av mine favorittstemminger for folk-aktig fingerspill på akustisk gitar.
For å gå fra vanlig drop d til dobbel drop D-stemming, trenger du bare å stemme den høye E-strengen ned til en D.
Noen av de mest populære melodiene med dobbel drop D er "Cinnamon Girl" av Neil Young og "Going to California" av Led Zeppelin.
DADGAD
En annen populær alternativ stemming for folkemusikk og rock er DADGAD. Den er også svært populær i tradisjonell keltisk musikk, siden den har en rik, åpen klang som er perfekt for fingerpicking.
Med utgangspunkt i standardstemming senker du den lave E-strengen ned til D, B-strengen ned til A og den høye E-strengen ned til D. Denne justeringen endrer strengenes stemming til D, A, D, G, A, D, fra den laveste til den høyeste strengen.
Hvis du skulle spille på de åpne strengene i denne alternative stemmingen, ville du få en modal Dsus4-akkord.
Jeg elsker DADGAD-stemmingen, siden den opprettholder den velkjente følelsen av standardstemming for mellomstrengene, men gir deg endrede ytterstrenger for en interessant harmonisk stemme.
Noen av mine favorittlåter som bruker denne alternative tuningen, er "Kashmir" av Led Zeppelin, "Orion" av Metallica og "Circle" av Edie Brickell & New Bohemians.
CGDGAD
CGDGAD er en annen modal alternativ stemming. I enda større grad enn DADGAD-stemmingen ovenfor er CGDGAD en "keltisk stemming", særlig populær i akustisk folkemusikk.
Med den lave C-en kan du lage dype, dronende basstoner som fungerer som grunnlag for de glitrende høye tonene.
Du får fortsatt de velkjente intervallene fra standardstemming for mellomstrengene, mens de endrede ytterstrengene utvider gitarens register og gir deg mer å jobbe med.
Kaki King bruker mange alternative stemminger i musikken sin, men CGDGAD ser ut til å være en av hennes favoritter. Den kan høres på album som "How I Got Lost" og "Dreaming of Revenge". Du kan også høre denne stemmingen i mange keltiske fingerstyle-arrangementer av Jim Tozier. "Slane" er en av mine absolutte favoritter!
CGDGCD
DGCGCD-stemmingen ble popularisert og navngitt av den skotske gitaristen og komponisten Steve Baughman, og omtales ofte som "Orknøy-stemmingen", ettersom han oppkalte den etter Orknøyene, en gruppe øyer som ligger utenfor den nordøstlige kysten av Skottland.
Baughman valgte dette navnet som en hyllest til øyenes mystiske, hjemsøkende skjønnhet, noe som inspirerte til tuningens unike lyd. Den er svært lik den modale femstrengsstemningen vi hører på banjo. Gitarister som Tony McManus og Martin Simpson bruker ofte denne alternative stemmingen.
Som du kanskje har gjettet, egner Orknøyene seg spesielt godt til keltisk musikk og folkemusikk.
Med utgangspunkt i standardstemming stemmer du den nederste E-strengen ned til C, A-strengen ned til G, D-strengen forblir den samme, G-strengen forblir den samme, B-strengen opp til C og den øverste E-strengen ned til D. Denne justeringen endrer strengenes stemming til C, G, C, G, G, C, D, fra den nederste til den øverste strengen.
EEEEBE
Når vi beveger oss over i mer ukonvensjonelle alternative stemminger, har vi EBEEBE-stemmingen, som også ofte omtales som Bruce Palmer Modal Tuning. Det er en av de beste stemmemåtene for dronende lydlandskaper og atmosfærisk musikk.
Tuningen er oppkalt etter Buffalo Springfield-bassisten Bruce Palmer, som populariserte den med låter som "Judy Blue Eyes".
Det kan være litt rart å komme dit, for når du starter fra standardstemming, har du mye å justere. Behold den nederste E-strengen den samme, stem A-strengen ned til E, D-strengen opp til E, G-strengen ned til E, B-strengen forblir den samme, og den høye E-strengen forblir den samme.
FACGCE
FACGCE-stemmingen omtales ofte som "American Football-tuning", noe som kommer fra bandet American Football, som brukte denne stemningen mye i musikken sin. Den åpne stemmingen skaper en åpen F9-akkord som gir en merkelig glad, men likevel frodig og kompleks lyd. I en periode var den en viktig del av emo- og mathrock. Denne stemmingen ble popularisert av band som ønsket å skape intrikate, følelsesladde lydbilder med rike harmoniske overtoner.
Noen av mine favorittgitarister som er kjent for å bruke denne åpne tuningen, er Yvette Young fra Covet og Tim Collis fra This Town Needs Guns.
BEADF#B
BEADF#B-stemming, eller B-standard, er en alternativ stemming som senker gitarens tonehøyde.
Denne stemmingen egner seg spesielt godt for barytongitarer, som er konstruert for å håndtere lavere stemminger med sin lengre skalalengde. Hvis du ikke har en barytongitar, kan det hende du må gjøre noen justeringer for å sikre riktig intonasjon og spillbarhet. Ved å bruke kraftigere strenger kan du opprettholde strengespenningen og unngå at strengene føles slappe, samtidig som du justerer spennstangen og intonasjonen på gitaren for å tilpasse den lavere spenningen og sørge for at tonene stemmer over hele gripebrettet.
Stephen Carpenter fra Deftones er kjent for sine nedadvendte riff og er en stor tilhenger av denne lave tuningen. Utover Deftones er noen av mine favorittlåter som bruker denne tuningen "953" av Black Midi og "Searching With My Good Eye Closed" av Soundgarden.
EBDGAD
Til slutt kommer vi til en av de merkeligste alternative stemmingen som også er en av mine favoritter når jeg føler meg eksperimentell - EBDGAD-stemmingen, ofte omtalt som "Crosby-stemmingen".
Den er perfekt for folkemusikk, blues og eksperimentell musikk, og ble popularisert av David Crosby fra Crosby, Stills & Nash.
Med utgangspunkt i standardstemming justerer du strengene på følgende måte: den nederste E-strengen forblir den samme, A-strengen stemmes opp til B, D-strengen forblir den samme, G-strengen forblir den samme, B-strengen ned til A og den høye E-strengen ned til D.
En verden av muligheter venter
Denne guiden til åpne og alternative stemminger er bare toppen av isfjellet, for det finnes uendelig mange gitarstemminger å utforske. Hver tuning har sine egne særtrekk som åpner opp for nye muligheter for kreativitet og uttrykk.
For å begynne å eksperimentere med disse stemmingen trenger du ikke så mye mer enn nysgjerrighet og vilje til å utforske. Begynn med å stemme gitaren din til en av stemmingen vi har snakket om, og bruk litt tid på å spille kjente akkorder og melodier. Legg merke til hvordan den nye stemmingen endrer klangen og følelsen i spillet ditt. Du kan også slå opp sanger som bruker disse stemmingen, og lære hvordan favorittartistene dine utnytter dem.
Så plukk opp gitaren, vri på stemmeskruene (forsiktig hvis du stemmer enkelte strenger høyere), og la kreativiteten få fritt spillerom. Mulighetene er uendelige, og eventyret har bare så vidt begynt. God fornøyelse med spillingen!
