Kort sagt definerer pre-fader og post-fader det punktet i lydsignalkjeden der lydbehandlingen finner sted i forhold til volumfaderen: pre-fader betyr før kanalfaderen, og post-fader betyr etter faderen.

Hvis du dykker litt dypere ned i denne korte definisjonen, åpner det seg en verden av uendelige muligheter når du spiller inn, produserer og mikser musikk. Å kjenne til og forstå forskjellen mellom disse to begrepene vil ikke bare forenkle innspillingsøktene dine, men også bokstavelig talt redde jobben din når du mikser live (og her snakker jeg av erfaring)!

I dagens artikkel skal vi se nærmere på Pre-Fader vs. Post-Fader-argumentet, gi noen definisjoner og forklare de vanligste scenarioene der du bør bruke enten den ene eller den andre.

Pre Fader vs. Post Fader: Definisjoner

En pre-fader send tar det innkommende signalet før det passerer gjennom kanalens fader. Det betyr at eventuelle volumautomatiseringer eller justeringer du gjør med faderen, ikke vil påvirke effektens parametere.

En post-fader send tar derimot signalet etter at det har passert kanalens fader. Dette betyr at eventuelle justeringer av faderen vil påvirke effektens parametere direkte.

Nå som vi vet hvordan disse to prosessene er forskjellige, skal vi ta en titt på hvordan og når du bør bruke hver av dem.

Når bruker vi Pre-Fader?

Når vi snakker om pre-fader, er det beste eksemplet jeg kommer til å tenke på livekonserter, når artisten eller teknikeren trenger en konsekvent monitormiks, uavhengig av hovedmiksenivåene.

Under en konsert må musikerne kunne høre instrumentene på et jevnt nivå i hodetelefonene, IEM-ene eller scenemonitorene, spesielt når miksingeniøren må justere volumet for publikum.

Ofte er det ikke så annerledes i et innspillingsstudio. Vanligvis bruker lydteknikere pre-fader aux for hodetelefonmikser, med unntak av tidsbaserte effekter som romklang eller delay, som reagerer i sanntid på eventuelle endringer i fadernivåene. Vi skal snakke mer om dette i neste avsnitt.

En pre-fader send er også nyttig når du ønsker å spille inn et tørt signal uten ytterligere bearbeiding. På denne måten kan du gjøre alle justeringer i etterarbeidet uten å påvirke den opprinnelige lydkilden.

Når bruker vi Post-Fader?

Som jeg nevnte tidligere, kan post-fader send være nyttig når det gjelder tidsbaserte effekter som reverbs og delays.

Siden nivåene på disse effektene følger kanalfaderen, forblir den totale miksen balansert: Når volumet på et spor øker eller reduseres, følger nivået på effekten naturlig med, noe som gjør miksen sammenhengende og naturlig.

Hvis du for eksempel bruker en romklangretur, vil du ved å bruke post-fader send sørge for at du ved å senke sporets volum også reduserer romklangnivået, slik at du beholder en naturlig balanse i miksen.

Det kan også være lurt å bruke post-fader i live-lyd når utøverne trenger å høre nøyaktig hva som skjer i hovedmiksen. Hvis du for eksempel har en vokalgruppe som synger tett, og som ønsker å justere sine egne nivåer, kan dette være svært nyttig.

Post-Fader (Post-FX) vs Pre-Fader (Post-FX) vs Pre-Fader (Pre-FX)

Alle DAW-er er forskjellige, men det er visse innstillinger du vil finne i alle de vanligste arbeidsstasjonene. Her er alternativene du sannsynligvis vil finne i DAW-en din, og når du bør bruke dem:

• Post-Fader (Post-FX): Signalet sendes etter at faderen og effektene er lagt på. Det er det beste alternativet når du bruker effekter som reverbs og delays som skal følge sporets volum.
• Pre-Fader (Pre-FX): Signalet sendes før faderen og eventuelle effekter brukes. Dette er ideelt ved monitorering fordi det tørre signalet er avgjørende.
• Pre-Fader (Post-FX): Signalet tas før faderen, men etter EQ eller komprimering. I dette tilfellet brukes lydbehandling før signalet sendes til en aux send, noe som er et flott alternativ når du lager tilpassede monitormikser for artistene.

Post-Pan (kun logikk)

En interessant funksjon som bare er tilgjengelig (tror jeg) i Logic, er Post-Pan-alternativet.

Post-pan fungerer som standardinnstilling for sending av lydsignaler. Det ligner på post-fader, men med post-pan vil effektene du legger til i et spor, høres på samme sted i stereofeltet som du plasserte sporet.

Hvis du for eksempel panorerer et spor helt til venstre og deretter legger til en romklang, vil denne romklangen også komme ut av venstre høyttaler.

Signalet sendes etter at du har justert både faderen og panoreringsknappen. Det betyr at alle endringer du gjør i hvor høyt sporet er, eller hvor det befinner seg i stereofeltet, vil påvirke hvordan effektene sendes.

Det er et flott alternativ, men hold et øye med balansen i miksen. Hvis du har mange spor som er panorert til venstre med romklang og få eller ingen til høyre, kan miksen høres ujevn ut. I så fall kan det å bytte noen av de venstre sporene til post-fader i stedet for post-pan bidra til å skape et mer balansert lydbilde.

Avsluttende tanker

Til syvende og sist er det sannsynlig at du må bruke både pre-fader- og post-fader-sendinger.

Pre-faderen sender signalet til effektene før faderens volumjustering. Derfor forblir effektene konsistente uansett hvor høyt eller lavt du gjør sporet. Dette er avgjørende under liveopptredener, siden det gjør det mulig for utøverne å ha sin ideelle lyd uten å bli påvirket av endringer som er gjort for publikum.

En post-fader sender derimot signalet etter faderen, slik at eventuelle justeringer av sporets volum også vil påvirke lyden av effektene. Dette er det beste alternativet når du vil at effektene skal matche lydsporets nivå, slik at du opprettholder en konsistent lyd uansett hvordan du endrer sporets volum.

Ved innspilling bidrar pre-fader-måling til å unngå klipping, mens post-fader-måling for effekter forenkler mikseprosessen.

Jeg håper denne guiden har hjulpet deg med å forstå viktigheten av pre- og post-fadere og hvordan de kan påvirke miksen din.

Lykke til, og vær kreativ!