Når en klassisk Metro Boomin-låt starter og en kjent stemme sier: "This beat is so, so Metro", vet du at det er i ferd med å skje noe. En slik replikk er den musikalske ekvivalenten til en superheltentré. Den er kraftfull og umiddelbart gjenkjennelig.

Dette er det vi kaller en "produsenttag".

Produsenttagger er en slags vannmerker for beats, og gir produsentene sitt velfortjente søkelys i en sjanger som ofte domineres av rappere. Og selv om de er korte, har de utviklet seg til å bli kraftfulle verktøy for merkevarebygging, og gjort navn som Metro Boomin, Tay Keith og DJ Khaled til kjente navn.

I denne guiden skal vi utforske alt som er verdt å vite om produsenttagger, fra deres opprinnelse til deres innvirkning på musikken vi elsker og lytter til hver dag.

Hvor kom produsenttaggene fra?

Lenge før DJ Khaled begynte å rope "another one" som en motivasjonstaler som har hoppet over middagsluren, fantes det mixtapes. Og før mixtapes fantes det DJ-er som ropte navnene sine over låtene for å sørge for at ingen glemte hvem som styrte showet.

På 80- og 90-tallet var det DJ-er som Kool DJ Red Alert som la grunnlaget for dette, og bokstavelig talt skrek over sine egne mikser på radio. Det handlet ikke om forfengelighet (vel, kanskje litt). Det handlet om eierskap. Hvis du spilte sjeldne grooves eller eksklusive blandinger, ville du ha navnet ditt knyttet til det. Husk at dette var før alt var digitalt og kunne stjeles med tre klikk.

Ideen om å gjøre krav på et beat vandret sakte over fra DJ-kulturen til produsentene etter hvert som hiphopen utviklet seg.

Fremveksten av produsenttagger på 2000- og 2010-tallet

På begynnelsen av 2000-tallet var hiphop-produsentens rolle ikke lenger bare å være personen bak platene. De var snarere en fullverdig merkevare. Og som alle gode merkevarer trengte de en logo. Men i hiphop trengte de ikke en visuell logo, men en lydlogo.

Produsent-taggen ble introen, traileren, den lille skrekken før beatet droppet. Plutselig var det å høre "Just Blaze!" eller "Mike WiLL Made-It" i starten av en låt like viktig som å se en A24-logo før en ny indie-skrekkfilm.

Med en gang du hørte den, visste du hva slags stemning du kunne forvente, og enda viktigere, den fortalte deg hvem du skulle takke når beatet falt.

Og i en bransje der artister noen ganger glemmer å nevne hvem som har laget beatet deres, er en velplassert tagg som å sette opp et neonskilt som sier: "Denne varmen? Ja, det var meg."

Noen av disse taggene ble umiddelbare klassikere.

• Metro Boomin er sannsynligvis det beste eksempelet. Han gikk fra å være ung til å bli en del av Future, og laget til slutt taggen "If Young Metro don't trust you, I'm gon' shoot you". Det ble i bunn og grunn en kulturell reset. Den var mørk, fengende og litt truende på den beste måten.
• Tay Keith, på sin side, tilnærmet seg tagging som å sparke inn en dør. "Tay Keith, f*** these n****s up!" er mindre en kunngjøring og mer en misjonserklæring. Det treffer deg som et slag i kjeven rett før den første 808.
• Og selvfølgelig kan man ikke komme utenom DJ Khaled, hvis hele merkevare er bygget på å rope navnet sitt høyere enn noen andre noen gang har gjort. "Vi har den beste musikken!" Enda en! Mannen har gjort skriking til en signatur, og på en eller annen måte fungerer det. Hver eneste gang.

Nå som tagger var blitt mainstream, ble de ikke bare brukt på undergrunnslåter eller introer til mixtapes. De var på hits. Billboard-toppere. Grammys. Musikkvideoer med stort budsjett. Og lytterne begynte å kjenne igjen navnene bak beatsene like mye som rapperne som rappet over dem.

Lage et produsentmerke

La oss si at du er en ung beatmaker som produserer bangers på soverommet ditt med en gammel laptop, et par utblåste hodetelefoner og en drøm. Du har kicks, snares og 808s på plass. Men hva er det som mangler? Det umiskjennelige visittkortet!

Det finnes selvsagt ikke én måte å merke et spor på. Akkurat som med hovedrett og tilbehør, handler det om hva som passer til retten. Poenget er at du har så mange muligheter som kreativiteten din tillater:

• Vokale tagger: Dette er den klassiske tilnærmingen. Talte ord eller fraser (vanligvis produsentens eget navn eller et slagord) som leveres med en tydelig stemme. Noen, som Just Blaze, roper sitt eget navn. Andre, som Wheezy, lar rapperne ta æren ("Wheezy outta here").
• Musikalske tagger: Disse går litt dypere. Pharrells firetellerstart er en mesterklasse i musikalsk tagging. Den er subtil, men når du først kjenner den, hører du den hver gang. Tenk på det som en produsents hemmelige håndtrykk.
• Funnet lydtagger: Noen tagger kommer fra merkelige steder. Jahlil Beats brukte som kjent et sample av stemmen til niesen sin. Pi'erre Bourne gjenbrukte en lydbit fra The Jamie Foxx Show: "Yo Pi'erre, you wanna come out here?" Den er nå hiphop-historie. "Klink-klink"-lyden av fengselsgitteret som lukkes i begynnelsen av en Akon-låt, selv om det kanskje ikke er en tradisjonell "produsent-tag", drar meg rett tilbake til ungdomsskolen (jeg har akkurat blitt eldre der).

Det andre spørsmålet er: "Hvor skal en tagg hen?"

For det meste dukker tagger opp i løpet av de første sekundene av et spor. Husk at vi vil ha det der "oh sh*t"-øyeblikket rett før beatet faller. Men det finnes ingen faste regler. Noen produsenter sniker inn en ny tag halvveis i låten, eller slenger inn en på slutten, som et mic drop.

Hvordan lager man en god en?

Finn en stemme som skjærer gjennom eller en setning som fester seg. Vær kreativ! Poenget er at det skal være en lyd som er så typisk deg at ingen kan forveksle den med noen andre. Det kan være aggressivt, morsomt, glatt, robotisk eller hva som helst som passer til din produksjonsstil.

Og når du har det, så slipp det som om det er varmt.

Topp 10 ikoniske produsentmerker

1. Metro Boomin: "Hvis Young Metro ikke stoler på deg, skyter jeg deg"

https://www.youtube.com/watch?v=_MIsk8VoNhM

Denne taggen har blitt et kulturelt landemerke. Den ble levert av Future på Kanye Wests "Father Stretch My Hands Pt. 1", og ble raskt en forkortelse for fare, hete og tillitsproblemer i hiphop.

Metro Boomins evne til å gjøre taggen sin til et meme, en merkevare og et øyeblikk på én gang har befestet hans posisjon som en av de mest innflytelsesrike produsentene i sin generasjon. Taggen hans er et øyeblikkelig adrenalinskudd som setter tonen før en eneste strofe er rappet.

2. Tay Keith - "Tay Keith, f* disse n****s up!"**

https://www.youtube.com/watch?v=NV-3s2wwC8c

Høylytt, aggressiv og klar for kamp - denne taggen passer perfekt til Tay Keiths bølleaktige trap-beats i stadionstørrelse. Taggen dukket først opp i BlocBoy JBs "Look Alive" med Drake, og signaliserer nå høyoktan energi og sørstatsvarme. Keiths vei fra Memphis til toppen av hitlistene understrekes av denne rå, innlevende taggen, som krever oppmerksomhet.

3. Just Blaze - "Just Blaze!"

https://www.youtube.com/watch?v=9GvB9ySUJ3A

Dette enkle, men ikoniske ropet er en av OG-taggene som ble brukt før den nåværende hiphop-bølgen. Du vil høre det på noen av de mest legendariske låtene fra begynnelsen av 2000-tallet, fra Jay-Zs "Public Service Announcement" til Cam'rons "Oh Boy".

Det er ikke overdrevent stilisert fordi det ikke trenger å være det. Just Blazes navn har så mye tyngde at bare det å nevne det føles som et kvalitetsstempel. Hans tagg er en annen institusjon innen hiphop, og signaliserer klassisk produksjon og en dyp forståelse av sjangerens DNA.

4. Murda Beatz - "Murda on the beat so it's not nice."

https://www.youtube.com/watch?v=_EyZUTDAH0U
Det er noe djevelsk smart med Murda Beatz' tag. "Murda on the beat so it's not nice" føles som et blunk og en advarsel på en gang. Linjen dukket først opp på Baka Not Nice's "AKA", som Murda selv produserte. Men det var hans samarbeid med Drake som virkelig katapulterte den inn i det globale rampelyset.

Plutselig var taggen overalt, fra Travis Scotts "Butterfly Effect" til 2 Chainz' "Bigger Than You". Den leveres med en slags uformell trussel, som om noen tenner en fyrstikk bare for å se hele greia brenne. Det geniale ligger i kontrasten. Taggen er glatt, til og med chill, men beatsene som følger er alt annet enn det.

5. Wheezy - "Wheezy ut herfra."

https://www.youtube.com/watch?v=leJNDpm_G10

Når Future sier "Wheezy outta here" rett før en låt detonerer, er det som roen før stormen. Den Mississippi-fødte produsenten bak taggen har et lydbilde som er like rent og polert som det er aggressivt. Du har hørt det på Young Thugs "Hot", Lil Babys "Yes Indeed" og Gunnas virale hymne "Pushin P". Alle låtene har den karakteristiske spretten og den melodiske klarheten som Wheezy har gjort til sitt visittkort.

Selve taggen er et perfekt destillat av stemningen hans. Den er minimal, ubesværet og absolutt selvsikker. Morsomt nok trodde Lil Wayne en gang at taggen var en hyllest til ham, noe som vitner om hvor naturlig den flyter i miksen. Men gjør ingen feil, dette handler ikke om Wayne. Det er Wheezys verden.

6. JetsonMade - "Herregud, Jetson har laget en til!"

https://www.youtube.com/watch?v=HIwAI05Y1fU

JetsonMades beats er slanke, slagkraftige og utrolig vanedannende, og fjerner ofte det unødvendige til fordel for ren energi og sprett. Du har definitivt hørt signaturlyden hans på låter som Jack Harlows "WHATS POPPIN", Playboi Cartis "@ MEH" og DaBabys gjennombruddshit "Suge".

Det som gjør at den skiller seg ut, i tillegg til den fengende leveransen, er hvor organisk den ble til. JetsonMade hadde opprinnelig ikke tenkt at det skulle være en tilbakevendende identifikator. Faktisk fortalte han Splice at linjen først ble lagt inn i et spor av artisten Reek Popii, nesten som en engangsforeteelse. "Jeg sendte ikke engang ut taggen først", sa Jetson. "Det var bare på én låt." Men da den ene låten kom, ble taggen sittende fast, og nå er den et av de mest gjenkjennelige dropsene i moderne hiphop.

Det er også passende at Jetson er fra South Carolina, en stat som ikke alltid står i sentrum for hiphop-samtaler.

7. Jahlil Beats - "Jahlil Beats, holla på meg!"

http://youtube.com/watch?v=vJwKKKd2ZYE

Få tagger føles så epokegjørende som Jahlil Beats' rop "Holla at me!". Hvis du kjørte rundt ute på begynnelsen av 2010-tallet, hørte du det sannsynligvis fra en bil som kjørte forbi. Det er dristig, det er direkte, og det ble en del av tidsånden i en ny bølge av østkysthiphop.

Den mest ikoniske bruken av denne produsenttaggen er uten tvil Bobby Shmurdas virale hit "Hot N**ga", en låt så eksplosiv at den katapulterte både Shmurda og selve beatet inn i internettlegenden.

Interessant nok ble ikke beatet opprinnelig laget for Bobby. Den ble først brukt av Lloyd Banks på "Jackpot". På en eller annen måte ga det andre livet som instrumentalen fikk med Shmurda taggen sitt eget kulturelle etterskjelv, og beviste hvordan en flott beat (og en flott tagg) kan overskride sin første iterasjon.

Utover dette ene store øyeblikket har Jahlil Beats bygget en dyp og innflytelsesrik katalog. Han har gitt Meek Mill bangers som "Amen", gått sammen med French Montana om "Trap House" og gitt Lil Durk den melodiske, men likevel hardtslående "Bougie".

8. Harry Fraud - "La musica de Harry Fraud".

https://www.youtube.com/watch?v=39XR4EXFz5Y
"La musica de Harry Fraud" er glatt, luksuriøs og bare litt mystisk, og gir øyeblikkelig stemning. Den driver inn som røyk over introen til et beat, og bjeffer ikke etter oppmerksomhet slik enkelte tagger gjør. I stedet glir den inn og setter tonen for det som vanligvis er en disig, sampletung og svært stilisert produksjon.

Som Harry Fraud en gang sa til HipHopDX, ble taggen til da en dominikansk familievenn spilte den inn i studio, og resten var historie. Ingen overtenkning, ingen merkevarebyrå, ingen viral kampanje. Bare en tilfeldig linje som ble til en signatur. Den spanske fraseringen gir en global smak, mens den myke, pustende fremføringen får den til å føles mer som en del av instrumenteringen enn som et produsentrop.

Du har sikkert hørt denne taggen åpne French Montanas gjennombruddslåt "Shot Caller", en låt som bidro til å løfte begges karrierer inn på en større arena. Eller kanskje du har hørt den på Playboi Cartis "Location", der den setter tonen for en av de mest drømmende Carti-låtene til dags dato.

9. Pi'erre Bourne - "Yo Pi'erre, vil du komme ut hit?"

https://www.youtube.com/watch?v=ghzdwjWrWcc

Det finnes produsentmerker, og så finnes det kulturelle øyeblikk. Pi'erre Bournes tag er definitivt det siste.

Hvis du noen gang har spilt Playboi Cartis "Magnolia" i bilen, på en fest eller gjennom telefonens høyttaler mens du pusser tennene, kjenner du allerede til kaoset som oppstår når du hører "Yo Pi'erre, you wanna come out here?". Den har den sjeldne, magiske egenskapen til å være et meme, en stemning og en markør for en banger.

Historien bak er like legendarisk. Bourne har hentet taggen rett fra en episode av The Jamie Foxx Show fra 1990-tallet, der Jamies rollefigur, i full sitcom-timing, ber kokken Pierre komme ut av kjøkkenet etter at en kunde har klaget. Måten han sier det på, som er irritert og litt teatralsk, var for god til ikke å prøve.

Bourne, som alltid er en internett-æraens crate digger, loopet den sammen med den knirkende dørlyden fra den samme scenen. Og vips, så var en produsenttagg født som kunne konkurrere med selv de mest fengende hooksene på låtene den introer til.

Det er også sentralt på "Bad Boy" av Juice WRLD og Young Thug.

10. Sonny Digital - "Sonny Digital".

https://www.youtube.com/watch?v=avFq9errZCk

Du trenger ikke en hel setning når navnet ditt er stempelet. Sonny Digital holdt det enkelt med bare navnet sitt, rent og klart, og gjorde det på en eller annen måte til et av de mest gjenkjennelige dropsene i hiphop.

Sonny Digital kommer fra Atlanta, en by der det ikke er mangel på eliteprodusenter, men han fikk sitt eget gjennombrudd med ILOVEMAKONNENs virale hit "Tuesday" med Drake. Det var selvfølgelig bare begynnelsen. Han er også arkitekten bak Futures truende "Same Damn Time" og Don Tolivers hypnotiske "After Party".

Til tross for effektiviteten har Sonny vært åpent kritisk til hvordan noen produsenter lener seg for tungt på taggene sine. I et klipp med fotografen Cam Kirk som nå er i omløp, skjeller han halvt på spøk ut noen av sine kolleger: "Noen ganger blir dere n**gas litt for gale." Poenget hans? Merkevarebygging er mektig, men den bør fortjenes, ikke bare ropes ut hver åttende takt.

Den varige arven etter produsentmerking

På dette tidspunktet er det vanskelig å forestille seg moderne hiphop uten produsenttagger.

Det som startet som et vannmerke, har blitt et verktøy for merkevarebygging, en meme-motor og en måte for produsenter å skape seg en plass i et rappertungt rampelys.

Og de kommer ikke til å forsvinne. De blir snarere enda viktigere etter hvert som grensene mellom artister og produsenter viskes ut, og etter hvert som musikkoppdagelse i stadig større grad baserer seg på algoritmer og rullehastighetsavgjørelser. En god tagg kan stoppe en lytter. Den kan bygge et imperium.

I en tid der AI-genererte beats og ansiktsløse opplastinger oversvømmer den digitale markedsplassen, er produsenttaggen fortsatt et slags menneskelig fingeravtrykk. Det er et bevis på at noen har vært der, at de har laget dette, og at du lytter til et stykke av dem.

Så ja, en beat kan være god, men noen ganger er det taggen som er grunnen til at du trykker på play i utgangspunktet.