Ja, jeg skal la en kanin vise oss det grunnleggende om lyd. Stol på meg, dette vil gi mening om et øyeblikk.
I 2012 publiserte Tape Op Magazine, en publikasjon som handler om innspilling av musikk, en utgave med et interessant omslag. Det inneholdt noe som ser ut som en tegning av en kanin for hver type grunnleggende lydformat og lydeffekt. Det er altså en kanintegning for mono, stereo, delay, modulasjon, harmoni, dissonans, romklang, forvrengning, kompresjon, limiter, sustain, crossfade, digital, analog og lo-fi.
Merkelig, men veldig nyttig.
Hver del av dette innlegget tilsvarer en av kanintegningene som finnes på omslaget til Tape OP Magazine, og i dette innlegget vil jeg gå nærmere inn på hver lydeffekt eller hvert format som vises.
Mono og stereo
Hvis mono er endimensjonalt, er stereo to- eller tredimensjonalt.
Enkelt sagt er mono når du bruker én kanal til å gjengi lyd. Når du lytter til en sang som er spilt inn i mono, som noen av innspillingene til Bob Dylan, The Beatles og Miles Davis, er den vanligvis sentrert i lydfeltet.
Stereo, derimot, er når du bruker to eller flere kanaler for å få det til å høres ut som om musikken kommer fra alle vinkler. Det meste av musikken i dag spilles inn og høres i stereo, enten det er du som produserer musikk hjemmefra eller Jay-Z som spiller inn en ny plate.
Mono er enklere og billigere å bruke, men det er mindre manipulerbart enn stereo. Typiske bruksområder for mono-opptak er radiopratprogrammer, AM-radio og det meste av musikken fra midten av 1900-tallet og tidligere.
Forsinkelse
Delay er som en automatisk copy-and-paste, der hver ny liming blir roligere og fjernere enn den opprinnelige.
I utgangspunktet tar delay opp inngangssignalet og spiller det deretter av etter en viss tidsperiode. Så hvis du spiller inn deg selv mens du synger "Rabbit", vil delayet spille det av om og om igjen, og hver repetisjon høres ut som om det forsvinner.
Du kan velge hvor mange ganger "Rabbit" skal gjenta seg selv, og dette kalles "feedback". Tiden mellom hver repetisjon kalles "delay time". Du kan stille inn begge disse kontrollene i den delay FX-en du bruker.
Modulering
Modulering er å ta en note og endre toneart.
Du kan for eksempel spille en sang i G-dur - la oss si G-Bm-C. Så ønsker du å modulere til D-dur, som begge har fire akkorder til felles med hverandre: G-dur, h-moll, D-dur og e-moll. Du kan bruke en hvilken som helst av disse akkordene som "pivot-akkord" for å gå fra én toneart til den neste.
Modulasjon er som en kanin som har likheter mellom to andre kaniner.
Harmoni og dissonans
Harmoni (konsonans) og dissonans er etter min mening musikkens hjerte og sjel. De bidrar til å gi oss kontraster og overraskelser. De tar oss med på en reise og fører oss hjem igjen.
Harmoni er når ting klinger behagelig sammen, når de flyter i en tilstand som alle kan si at høres "bra" ut. Dissonans, derimot, er når ting klinger anspent eller bare ikke stemmer. Det er brytningen mellom disse to som skaper god musikk, når det gjøres godt. De dissonante delene av en låt gjør at grunnakkorden blir så mye søtere.
Når de oppstykkede delene blir hele, setter folk større pris på sangen som helhet.
Romklang
Romklang endrer størrelsen på det opplevde rommet i en innspilling. Det kan få en ensom kanin til å høres ut som om den befinner seg i en stor hule.
Når du hører romklang, hører du en kombinasjon av direkte lyd (lyd som treffer øret ditt direkte fra kilden) og reflektert lyd (lyd som treffer øret ditt etter å ha blitt reflektert av andre overflater). Ørene og hjernen vår bruker denne blandingen av direkte og reflektert lyd til å fortelle oss hva slags rom vi befinner oss i.
Romklang bidrar altså til å skape et rom som lydene dine kan sitte i.
Forvrengning
Forvrengning er når du med vilje overprosesserer lydsignalet, kutter og knuser bølgeformer. Det er som å ta en søt liten kanin og gjøre den rotete og mindre distingvert.
Som oftest bruker folk forvrengning på elektriske gitarer, men du kan også legge til subtil forvrengning på trommer, vokal, bass eller egentlig hvilket som helst instrument for å gi det litt attitude. Noen ganger fungerer forvrengning best når det bare er litt av det rundt kantene i stedet for å oversvømme hele lyden.
Komprimering
Komprimering bringer de laveste og høyeste delene av sporet nærmere midten. I bunn og grunn gjør det forsterkningen (i hovedsak volumet) mer konsistent over hele sporet.
Den bruker en terskel som lar deg velge ved hvilken dB forsterkningsreduksjonen begynner. Når forsterkningsreduksjonen begynner, bruker den et forholdstall (som du også stiller inn) som bestemmer hvor mye forsterkningen reduseres. Komprimering temmer dynamikken i et spor og fyller generelt ut lyden.
Den er perfekt for vokal, bass og alle instrumenter som varierer i lydstyrke gjennom et spor.
Komprimering er også en av de viktigste effektene som brukes i mastering av en låt. Når du for eksempel masterer et spor gjennom eMastered, bruker vi blant annet komprimering for å få låten din til å høres profesjonell ut.
Begrensning
En limiter ligner på en kompressor (den bruker forsterkningsreduksjon og kan noen ganger ha en terskelinnstilling), men hovedforskjellen er at forsterkningsreduksjonen i en limiter ikke styres av noe forholdstall du stiller inn. I stedet stiller du inn en takutgang, noe som betyr at lyden som går gjennom limiteren ikke går over taket ditt.
Derfor har jeg tegnet kaninens ører som går helt opp til toppen av esken og flater ut.
Det kan bidra til å øke det totale volumet og tettheten, og det kan redusere toppene. Begrensere fungerer godt som den siste pluginen i signalflyten, bare for å sikre at det ikke skjer noen klipping.
Opprettholde
Når vi snakker om sustain, er det nyttig å snakke om ADSR - Attack, Decay, Sustain og Release. ADSR-envelopes er noe du må kjenne til hvis du skal drive med musikkproduksjon. Det spiller ingen rolle hva du spiller inn, ADSR-envelopes er involvert.
Angrepet bestemmer hvor raskt konvolutten begynner. Decay bestemmer når lyden skal begynne å dø ut. Sustain bestemmer hvor høy utgangen av hele konvolutten skal være. Og release bestemmer når tonen skal stoppe, når den skal slippes.
I utgangspunktet angir sustain det nivået som volumet vil holde seg konstant på til det slippes. Hvor lenge sustain holdes er ikke direkte programmerbart, men bestemmes av avstanden mellom decay og release.
Det er mye teknisk sjargong. Hvis du går deg vill, kan du gå tilbake til tegningen av kaninen.
Crossfade
Når du blander slutten av et sporelement med begynnelsen av det neste elementet, kalles det crossfade.
Hvis du for eksempel har spilt inn flere vokalopptak til et refreng, kan du føye dem sammen ved hjelp av crossfade. Det gjør at alt flyter naturlig uten klikk eller blips. Den første lydfilen fades ut og den andre fades inn samtidig, noe som vanligvis skjer på mindre enn et sekund eller to.
Digital, analog og lo-fi
Analog musikk refererer til musikk som er spilt inn med eller gjennom en fysisk ting, som vinyl eller 8-sporsopptakere. Og hver gang du lytter til musikk i analogt format - vinyl, kassettbånd, CD - oppstår det slitasje på musikkleveringsformatet. Analog musikk er derfor av høyeste kvalitet rett ut av pakken. På grunn av dette fysiske formatet er det naturlig med brumming og bakgrunnsstøy i avspillingen av innspillingen.
Og digital musikk er en kopi av analog musikk. Den fanger opp innspillingen i samplinger, vanligvis 44 000 ganger per sekund, og kopierer musikken i bits til et digitalt filformat. Som du kan se på kanintegningene, er digital musikk veldig ren og uberørt. Det handler om å unngå bakgrunnsstøy, brumming og summing, som alltid har vært i analoge formater.
Lo-fi-musikk er en kombinasjon av disse to, der de analoge lydene brukes som en del av den digitale musikken. En lo-fi-musikkprodusent lar de analoge lydene være igjen eller legger dem til som et kunstnerisk valg.
Takk kaninen
Her vil jeg gjerne takke kaninen for å ha forenklet disse grunnleggende lydbegrepene og definisjonene (trodde aldri jeg skulle skrive den setningen). Når du forstår hvordan disse grunnleggende lydformatene og lydeffektene fungerer, gir krusedullene vi har sett på, mye mer mening.
