Enten du er en spirende musiker eller en erfaren miksingeniør, er det en viktig del av arbeidsflyten din å innlemme referansespor i prosessen. Det kan imidlertid være utfordrende å finne gratis referansespor som innkapsler låtens stil, spesielt hvis du har en tendens til å veksle mellom ulike sjangre.

Heldigvis har vi satt sammen en omfattende guide med flere gode referanselåter du kan bruke for å ta miksene dine til neste nivå gjennom hele mikse- og masteringsprosessen. Vi har sortert disse referanselåtene etter sjanger og delt et par tips for å hjelpe deg med å få disse ikoniske låtene til å fungere nedenfor.

Hvorfor bør jeg bruke referansespor?

Har du noen gang opplevd at du mikser eller masterer dine egne låter, for så å komme tilbake flere dager senere og være forbløffet over resultatet? Du er ikke alene - øreutmattelse er ekte. Sannheten er at vi bare kan skape i et vakuum i en viss tid før vi mister perspektivet på det samme sporet.

Referansespor gir oss et raskt og enkelt innblikk i de ønskede klanglige egenskapene og elementene, slik at vi har et mål å sikte mot. Denne metoden er lett tilgjengelig for alle som jobber med mastering og miksing, og den utgjør en stor forskjell. Mange av vår generasjons største lydteknikere bruker denne metoden, så det er ingen grunn til at ikke du også skal gjøre det.

Slik velger du et referansespor

Vi deler noen av de beste referanselåtene etter sjanger nedenfor, men her er et par andre ting du bør ha i bakhodet når du skal finne den ideelle referanselåten:

• Tenk over stilen din. Hva er den generelle sjangeren til sangen din? Bør låtlyden være bred i visse deler og smalere i andre? Finn ut hva du prøver å få frem i hele frekvensspekteret i forhold til komposisjonen som helhet.
• Velg flere referansespor for ulike elementer og alle instrumentene. Husk at du ikke trenger å bruke bare ett referansespor. Kanskje liker du for eksempel den tilstedeværende vokalen i en poplåt, mens du beundrer den dunkende bassen i et EDM-spor. Hvis du har begge disse referansene, både for deg selv og for miksingeniøren, kan du komme nærmere det ønskede resultatet.
• Sammenlign, sammenlign og juster etter behov. Ikke glem at du ikke trenger å få det riktig på første forsøk. Mange store plateselskaper kontraherer flere lydteknikere og velger den som gir det beste resultatet i tråd med artistens mål.
• Du kan lage flere versjoner av din egen miks, og så sammenligne dem. Kanskje du velger en versjon med lyse, slagkraftige trommer, og tar en annen der basslinjen er stjernen i showet. Miksingsprosessen er like kreativ som skrive- og innspillingsfasen, så la det være rom for å skifte gir etter eget ønske.

Beste referanselåter sortert etter sjanger

Leter du etter et referansespor for å skape profesjonell musikk? Her er noen av de beste referanselåtene for miksing, fordelt etter sjanger:

Pop

Viktige kjennetegn: Lys, ren vokal står i sentrum av miksen, ofte med et ekspansivt refreng.

Referanselåt: Teenage Dream av Katy Perry er en utmerket referansemiks for en ren poplåt. Med lys vokal, sentrerte melodier og trommer i bakgrunnen har denne sangen alle elementene til en sterk pophit, med et mer ekspansivt stereobilde under refrenget:

Hip-Hop

Viktige kjennetegn: Fokus på den lave enden av frekvensspekteret, stramme, sterkt komprimerte trommer, ganske sparsom, men ren miks.

Referanselåt: Power av Kanye West inneholder rikelig med hiphop-elementer med sample-manipulasjoner, fremtredende trommer og stram, kraftig bass:

Rock

Viktige kjennetegn: Rockemusikken setter melodien først via hovedinstrumentet, som ofte veksler mellom gitar og vokal. Punchy, sentrerte trommer med varierende grad av kompresjon.

Referansespor: Hotel California av The Eagles er et godt eksempel på en ren rockemiks der hovedvokalen og gitarpartiene er hovedrollene i showet:

EDM (elektronisk dansemusikk)

Viktige kjennetegn: EDM-musikk er kjent for en dunkende basslinje og stortromme, et bredt stereobilde og stramme, slagkraftige trommer.

Referanselåt: Et godt eksempel på EDM-musikkens ekspansive bredde og lyddesign finner du i Animals av Martin Garrix:

R&B (Rhythm and Blues)

Viktige kjennetegn: Som navnet på sjangeren antyder, har R&B en ærbødighet for rytmiske basslinjer, klar vokal, live-instrumentering og myke mikser.

Referansespor: Du kan ikke få et bedre eksempel på en tight R&B-miks enn Whitney Houstons fantastiske I Will Always Love You:

Land

Viktige kjennetegn: Klassisk country legger vekt på ren vokal, noen ganger støttet av brede harmonier, live-instrumentering, dempede trommer og fokus på gitar.

Referansespor: Du kan høre denne klassiske countrymiksen i Willie Nelsons Whiskey River, med ren, direkte vokal og fokuserte gitarpartier:

Rap

Viktige kjennetegn: Rapmusikk har en stram bass, komprimerte, slagkraftige trommer og en sentrert vokal støttet av panorerte ad libs og fraseringer.

Referanselåt: Kendrick Lamars Alright har fokus på den sterke, sentrerte vokalen, hi hat med vekt på high end på hi hats og 808s som treffer midt i blinken:

Latin

Viktige kjennetegn: Det kan være vanskelig å redusere tradisjonell latinmusikk til ett enkelt sett med kjennetegn, men klassisk latin setter melodi og levende instrumentering i høysetet med rene, skarpe mikser.

Referansespor: Hør gitaren synge i miksen til Volar av Paco de Lucía, med backingvokal og stablede harmonier som utvider stereofeltet:

Reggaeton

Viktige kjennetegn: Reggaeton er kjent for superfremadstormende trommer, sentrert hovedvokal og en stram, dominerende basslinje.

Referanselåt: En av de klassiske Reggaeton-låtene som fungerer som et utmerket referansespor er Gasolina av Daddy Yankee:

Indie/Alternativ rock

Viktige kjennetegn: Indie/alternativ rock er vanskelig å definere, men du kan regne med at sentrerte trommer, bearbeidet vokal og gitarer er stjernen i miksen.

Referansespor: Du kan høre denne dynamikken og kontrastenes kraft i hitplaten Creep av Radiohead:

K-pop

Viktige kjennetegn: K-pop er kjent for et lyst, skarpt og slagkraftig lydbilde som utnytter stereobildet til det fulle, med mye bredde, backingvokal og en sterk melodilinje.

Referanselåt: Blackpinks klassiker DDU-DU DDU-DU DDU-DU er en moderne miks med sin dynamiske følelse:

Jazz

Viktige kjennetegn: Jazzmusikk er kjent for sitt fokus på improvisasjon, noe som fører til svært dynamiske mikser der ulike elementer står i sentrum avhengig av hva som er i fokus for øyeblikket.

Referansespor: Miles Davis gir mange eksempler på en stadig skiftende jazzmiks på albumet Kind of Blue:

Blues

Viktige kjennetegn: Bluesmusikk er rytmisk basert og er full av tekstur som ikke alltid harmonerer med en ren, skarp lyd.

Referanselåt: Legenden Jimi Hendrix' Red House er et godt eksempel på Blues twangy sound, der gitaren står i sentrum:

Metall

Viktige kjennetegn: Metal-musikk er sterkt komprimert, forvrengt og har kraftige gitarer i sentrum av lydbildet, med vokalen noen ganger litt lenger bak i miksen.

Referanselåt: Metallicas Master of Puppets er en god referanse for en mer klassisk metal-miks:

Sjel

Viktige kjennetegn: Soulmusikk fokuserer miksen rundt en klar, følelsesladet vokalfrasering. All annen instrumentering er mikset for å støtte den fremtredende vokalen.

Referansespor: Følelsene kommer frem i den sjelfulle miksen av klassikeren Ain't No Sunshine av Bill Withers:

Folk

Viktige kjennetegn: Folkemusikk er fokusert på historiefortelling, noe som gjør miksene ganske enkle og rene. Vokalen er uten tvil stjernen i showet.

Referansespor: Bob Dylans klassiker The Times Are A-Changing er et godt eksempel på dette, der vokalen står i sentrum med akkompagnement av gitar og sporadisk tilleggsinstrumentering:

Evangelium

Viktige kjennetegn: Gospelmusikk har en bred, ekspansiv klang med stor vekt på hovedvokalen og de ledsagende harmoniene.

Referansespor: Total Praise av Richard Smallwood legemliggjør denne lyden med en bred miks, full av harmonier og komplekse akkorder som kommer til uttrykk gjennom det akkompagnerende pianoet:

Synthpop

Viktige kjennetegn: Synthpop eller andre synthesizersjangre er kjent for sitt store fokus på trommemaskiner, synthesizere og vokal, som av og til blandes med en langt mindre fremtredende plass i midten av miksen.

Referansespor: CHVRCHES' The Mother We Share viser den brede, ekspansive følelsen av disse miksene, og hvordan de elektroniske beatsene og synthesizede melodiene noen ganger har en mer fremtredende plass eller konkurrerer med hovedvokalen:

Punk

Viktige kjennetegn: Punkmusikk er i bunn og grunn laget for å fange rå lyd. Sporene er ofte fullpakket med stor dynamikk, forvrengning, nedstrippet instrumentering og ganske smale mikser.

Referanselåt: Black Flags Rise Above er en god referanselåt for punkens sterkt komprimerte lydbilde med hardtslående, sentrert vokal:

Klassisk

Viktige kjennetegn: Klassisk musikk er en dynamisk sjanger, som skifter balanse etter dirigentens innfall. Disse miksene prioriterer klarhet, og har som mål å fange dybden i en liveopptreden.

Referansespor: Mozarts Lacrimosa gjengitt for strømming er et godt eksempel. Dynamikken starter mykt i miksen slik den ville oppleves live:

Felle

Viktige kjennetegn: Trap-musikk er tung på den lave enden. Grynete subbass og buldrende trommer definerer sjangerens mikser.

Referansespor: 21 Savages Bank Account har den mørkere stemningen med hardtslående 808-toner og trommer:

Funk

Viktige kjennetegn: Funk setter basslinjer i sentrum, med rene trommer og akkompagnerende vokal som av og til kommer i bakgrunnen.

Referanselåt: Det sentrerte tromme- og basslinjesporet kan høres i Parliments Give Up The Funk-miks:

Disco

Viktige kjennetegn: Discomusikk tar frem rene, rene, fire-på-gulvet-beats og kombinerer dem med synkoperte basslinjer og et fokus på de øvre mellomtonene med svevende vokaldesign, strykere og mer.

Referanselåt: Mer disco enn Le Freak av Chic blir det ikke. Dette sporet har sentrert vokal med brede harmonier, en ren, rytmisk bass og mange detaljer i stereofeltet med strykere og gitarpartier:

Techno

Viktige kjennetegn: Denne EDM-sjangeren kjennetegnes av et sterkt komprimert, fire-på-gulvet-beat med vekt på stortromme, hi-hats, bass og et repetitivt groove som bygger på seg selv over tid.

Referanselåt: The Bells av Jeff Mills er et flott referansespor med det stramme kicket som holder det sentrerte hovedlandskapet som grunnlaget for resten av miksen:

Hus

Viktige kjennetegn: I housemusikk vil du legge merke til et slagkraftig trommemønster med 4 på gulvet, med en stram bass og elementer som strekker seg ut over stereofeltet og skaper teksturer. Vokalen kan være veldig fremtredende, eller vasket ut over hele stereofeltet med effekter.

Referanselåt: House-klassikeren French Kiss av Lil Louis inneholder alle de klassiske house-mikselementene, der trommemønstre og et pulserende groove er høydepunktene i miksen:

Trance

Viktige kjennetegn: Trance-musikk kjennetegnes av pulserende beats som bygger seg opp over tid, og som går fra et smalt felt til et bredt stereobilde over tid. Trommer, bass og melodi er de bærende elementene.

Referansespor: Trance-reisen er godt dokumentert i Tiëstos klassiske Adagio for Strings:

Lofi

Viktige kjennetegn: Lofi- eller low fidelity-musikk kjennetegnes av varme fra kraftig bruk av metning i miksen. Viktige samplinger er ofte sentrert i miksen, med et noe uklart lyddesign. Denne sjangeren kan inneholde vokal eller ikke.

Referanselåt: Du kan høre denne varme, nostalgiske lyden i Japanese Breakfasts Moon on the Bath:

Slik bruker du referansespor til miksing: 5 tips

Du har lastet ned eller funnet den perfekte referanselåta på en strømmeplattform, men hva nå? Her er et par tips som kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av musikken din:

1. Importer et referansespor til DAW-en din

Hvis du kan, er det best å laste ned referansemastersporet ditt, slik at du kan få et tydelig eksempel på hvordan det høres ut i DAW-en der du bygger miksen din. Noen plugins, som det anerkjente iZotopes Ozone, lar deg importere referansespor direkte inn i plugin-pakken og gir deg tilpasset innsikt via AI, slik at du kan styre mikseprosessen deretter.

2. Sammenlign og kontrastér ved hjelp av Solo og Mute

Når du A/B-tester miksen din, sammenligner og kontrasterer du rett og slett miksen din mot et mastret referansespor. Sørg for at du sammenligner referansesporet og den aktuelle miksen med de samme verktøyene - for eksempel bør du lytte til begge gjennom en klar masterkanal uten noen ekstra effekter for å holde sammenligningen 1-til-1 uten å introdusere unødvendige variabler.

Sett referansesporene dine på solo, og slå av lyden på de andre mens du lytter. Du bør veksle mellom referansesporet, lytte, og deretter lytte tilbake til den nåværende miksen, og deretter gjøre endringer basert på det du har lagt merke til i løpet av denne prosessen.

3. Tilpass volumet på miksen din og referansesporet

Du kan bruke VU-målere, limitere, kompressorer og andre verktøy for å matche nivået på din egen miks med LUF-ene til referansesporene dine. Husk imidlertid at mange strømmeplattformer komprimerer i henhold til en fastsatt standard for loudness-enheter, så dette bør gjøres med varsomhet, spesielt under masteringsprosessen.

4. Vær oppmerksom på den lave enden og bassen

I de fleste låter har basslinjen og det lave frekvensspekteret mye makt når det gjelder å etablere en låts groove og fundament. Lytt nøye til hvordan bassdelene samspiller med trommedelene og vokalen, og prøv så godt du kan å gjenskape denne balansen i din egen miks.

5. Evaluering av stereobildet

Ikke glem å legge merke til hvor bred eller smal en miks er i hele stereofeltet. Mange gode låter leker med balansen mellom disse elementene for å skape dynamikk og rette oppmerksomheten mot visse deler av sangens frekvensrespons. Prøv å visualisere hvor ulike grupper av instrumenter ligger i stereobildet, som vist i denne videoen:

Ofte stilte spørsmål om miksing av referansespor

Prøver du fortsatt å finne andre sanger som kan hjelpe deg med å få ditt eget arbeid til å låte bra? Bruk disse vanlige spørsmålene og svarene til å finne veien videre:

Hvordan finner jeg gode referansespor for miksing?

Vi har delt flere gode referanselåter du kan bruke som kryssreferanser i dine egne produksjoner ovenfor, men du kan også bruke hvilken som helst av favorittsangene dine. Poenget er å bruke et spor som etterligner lyddesignet du ønsker å oppnå gjennom mikse- og masteringsprosessen.

Bør du bruke referansespor når du mikser?

Ja! Det er lett å miste perspektivet når man jobber med en hvilken som helst miks, og ikke minst når man jobber med sin egen musikk som lydtekniker, artist eller musikkprodusent. Referansespor kan gi deg den veiledningen du trenger for å oppnå mikser som ligner på favorittsangene dine.

Hvordan bruker du referanser i miksing?

Når du skal bruke referanser i miksing og mastering, tar du med det ønskede referansesporet inn i den digitale lydarbeidsstasjonen. På denne måten får du en 1-til-1-sammenligning mens du A/B-tester miksen din. Du kan sammenligne den dynamiske masteren med referansesporene som er soloinnspilt i DAW-en, og bruke sammenligningen til å styre produksjonsvalgene dine.

Hva er en referanselåt i miksing?

Et referansespor er en lydfil du bruker for å få hjelp til å oppnå ønsket lyddesign for sangen din, med tonal balanse, stereobilde og ønsket lydstyrke. Du kan bruke dette sporet til å sammenligne og kontrastere med din egen miks for å ta bedre beslutninger i musikkproduksjonen.

Referansespor er et viktig verktøy for miksing og mastring, men det er viktig å velge sanger som er i tråd med dine tekniske mål. Forhåpentligvis gir denne guiden deg mange alternativer som kan hjelpe deg med å oppnå ønsket lydstyrke, tonal balanse og generell lyddesign mens du lager platene dine. God fornøyelse med å sette disse kunstferdige miksene på prøve!