Låtskriving handler om å forvandle ord og melodier til følelser. Den emosjonelle paletten en komponist bruker, må derfor kunne formidle alle slags følelser, fra de lyseste til de mørkeste.

Molltoner er ansvarlig for den sistnevnte kategorien. Selv om molltoner kan fremkalle en rekke ulike følelser, forbindes de vanligvis med tristhet og ettertenksomhet, og låtskrivere har brukt dem til å forsterke stemningen og atmosfæren i musikken sin på utallige måter.

I dag skal vi snakke om relativ moll, som er hemmeligheten bak å låse opp mollskalaenes kraft og bruke dem i sangene dine. Vi skal også analysere forholdet mellom dur- og mollskalaer, og finne ut hvordan du kan finne den relative molltonarten under alle omstendigheter.

Den enkleste mulige definisjonen av relativ minor

Relativ moll er en mollskala som har de samme tonene som en durskala, men som starter på en annen grunntone.

Hver durskala har en relativ mollskala, og de er knyttet sammen ved å ha samme toneart. Den eneste forskjellen mellom en durskala og dens relative mollskala er utgangspunktet, som kalles tonika.

Det enkleste eksemplet er den relative molltonen til C-dur, som er a-moll. Begge skalaene bruker nøyaktig de samme tonene (C, D, E, F, G, A, B), men C-dur starter på C, mens a-moll starter på A, den sjette skalagraden av A.

Formelen for den naturlige mollskalaen

Forestill deg at du sitter foran et piano. For å finne en naturlig mollskala kan du bruke følgende mønster av hele trinn (W) og halve trinn (H), som definerer avstanden mellom en tone og den neste:

W H W W W H W W W

Denne formelen beskriver avstanden mellom hver tone i skalaen, enten du jobber i a- eller h-moll, eller en hvilken som helst annen toneart: Den fungerer når som helst du vil bygge en naturlig mollskala.

Hvis du for eksempel begynner på A og bruker denne formelen, får du A-mollskalaen: A, B, C, D, E, F, G.

Den naturlige mollskalaen skiller seg fra durskalaen ved tre spesifikke intervaller: Terts-, sekst- og septimtonene er flate i naturlig moll.

Hvis du ikke vet hva dièse eller flat betyr, må vi fordype oss i temaet tonearter.

Toneartssignaturer: Differ (♯) og basser (♭)

Skarpe toner er en halv tone høyere enn den naturlige tonen. Flate toner er én halv tone lavere enn den naturlige tonen.

Fordi relative tonearter deler samme sett med toner, deler de også samme toneart. For eksempel inneholder tonearten for både G-dur og dens relative molltoneart, e-moll, en F#.

For å finne den relative mollskalaen til en hvilken som helst durtoneart, kan du ganske enkelt bevege deg tre halvtoner ned fra grunntonen i durtonen.

Siden C-durskalaen for eksempel ikke har noen dype eller dype toner, har heller ikke den relative molltonarten (a-moll) slike.

Femtedelssirkelen

Kvintesirkelen er den beste måten å visualisere forholdet mellom relative dur- og relative mollskalaer på.

På bildet over ser du at hver durtoneart er paret med sin relative molltoneart rett under den. Disse to toneartene deler alle de samme tonene og har samme toneart, og du kan finne alle relative molltoner ved å flytte deg tre halvtoner ned. På samme måte har hver molltoneart en relativ durtoneart, så du kan bruke det samme systemet for å finne en relativ durskala.

Hvordan bruker du denne kunnskapen?

Dette mønsteret gjør det lettere å bevege seg mellom beslektede tonearter for å skape harmoniske progresjoner som klinger naturlig. Ved å veksle mellom dur og moll kan du gjøre komposisjonene dine mer varierte og mer følelsesladde.

Variasjoner av mollskalaen

Harmonisk moll

Denne skalaen lager du ved å heve den syvende tonen i den naturlige mollskalaen med et halvt trinn, noe som vanligvis gir en mer dramatisk og klassisk atmosfære.

I a-moll, for eksempel, vil den harmoniske molltonen være A, B, C, D, E, F, G#.

Melodisk moll

Denne mollskalaen hever både sekst- og septimtonen når den går oppover, men går tilbake til naturlig moll når den går nedover, noe som skaper en mer variert og engasjerende melodisk linje.

Mindre modi

Dette er modi som er avledet fra mollskalaen. De mest kjente molltonartene er dorisk, frygisk og eolisk (som er det samme som naturlig moll).

Eksempler

House of the Rising Sun - The Animals: A-mollskala.

Losing My Religion - R.E.M.: D-mollskala.

Fallin' - Alicia Keys: E-mollskala.

Heart-Shaped Box - Nirvana: Fis-mollskala.

California Dreamin' - The Mamas & The Papas: A-mollskala.

No Scrubs - TLC: Cis-mollskala.

Avsluttende tanker

Jeg håper denne guiden vil hjelpe deg med å utvide den klanglige paletten din og tilføre mer mangfold til låtskrivingen din. Det fine med mollskalaer er at de lar deg lede lytteren gjennom en emosjonell reise med opp- og nedturer, og speiler livserfaringer på måter som ingen durskala kan uttrykke.

Ha det gøy, og vær kreativ!