Det er overraskende mange musikere som ikke forstår seg på musikkteori - og hvem kan klandre dem for det? Å lære seg kompliserte teorikonsepter er ikke den mest spennende delen av den kreative prosessen, selv om det kan forbedre ferdighetene dine dramatisk hvis du er villig til å bruke kunnskapen din i praksis.

I denne guiden skal vi dechiffrere et av de mest misforståtte begrepene i musikkteorien: kunsten å spille sekundær dominantakkord.

Hva er sekundærdominante akkorder?

Sekundære dominantakkorder er durakkorder eller dominantseptimakkorder som bidrar til å løse opp til en akkord som ikke er diatonisk i forhold til sangens opprinnelige toneart. Dette høres mer forvirrende ut enn det egentlig er: En sekundær dominantakkord fungerer som en bro inn i en ny toneart som er forskjellig fra resten av sangen, typisk som en del av en slags overgang.

Det finnes fem sekundære dominantakkorder i enhver durtoneart. Hver sekundær dominantakkord beveger seg ned en perfekt kvintgrad for å skape en ikke-tonal akkord. Det kalles ofte "fem av fem" eller "V av V"-akkord, siden sekundærdominanten er femmeren i den ikke-tonale akkorden.

Hvis du for eksempel i en C-dur-akkordprogresjon forsøker å gå fra I vi V/V (dette er den sekundære dominanten) V, vil du få C Am D-dur G. D-dur-akkorden er ikke en del av C-dur-skalaen og fungerer som V-akkorden i G-dur, noe som gjør det mulig å modulere fra en C-dur-skala til en G-dur-skala hvis du skulle ha lyst til det:

Hva betyr "dominerende"?

Den femte akkordgraden eller V-akkorden i en progresjon omtales vanligvis som "dominanten". Vi bruker ofte en dominantseptimakkord som sekundær dominant, siden 7. skalagrad fungerer som en ledende tone inn i den forløsende diatoniske akkorden. De sekundære dominantakkordene fungerer som portaler mellom en diatonisk skala og den opprinnelige tonearten i en komposisjon.

Hvorfor bruke en sekundær dominant akkordprogresjon?

Dette er et par scenarier der en sekundær dominantakkordprogresjon kan utgjøre en stor forskjell i komposisjonen din:

• Modulering til en ny toneart: Sekundærdominanter er ideelle for overganger til en ny toneart fordi spenningen (i de fleste tilfeller) oppløses momentant etter sekundærakkorden. Sanger med toneartskifter har ofte en sekundærdominant som en del av broen til en ny toneart.
• Tross lytterens forventninger: Du vil oppdage at visse sjangre som jazz, r&b og andre ofte bruker sekundære dominanter bare på grunn av deres unike klanglige kvalitet. Disse lånte akkordene kan vekke lytterens interesse og gjøre det hele mer interessant i løpet av en låt.
• Bygge opp spenning: Sekundære dominanter introduserer spenning i sporene, noe som kan være nyttig for den overordnede stigningen og fallet i en komposisjon. Den ekstra spenningen kan bidra til den tilfredsstillende oppløsningen som kommer fra den diatoniske akkorden.

Dominant septimakkord vs. sekundær dominansakkord: Hva er forskjellen?

Du vil ofte høre begrepene "dominantseptakkord" og "sekundær dominantakkord" brukt om hverandre: Disse begrepene er like, og til en viss grad beslektet, men det er viktig å forstå på hvilke måter de er forskjellige. En sekundær dominantakkord kan være en dominantseptakkord, men den trenger ikke å være det.

En dominantseptakkord er ganske enkelt en dominantakkord (eller en V-akkord) som har en ekstra 7. grad. Sekundære dominanter er ofte dominantseptimakkorder fordi den ekstra septimen fungerer som en nyttig ledetone inn i den modulerte tonikaakkorden som følger etter den sekundære dominanten. Med andre ord er septimtonen nyttig, men ikke avgjørende for å forsterke overgangsmagien bak en sekundærdominant: Det samme kan oppnås med bare en V-akkord og septimtonen.

Hvordan bygge sekundærdominante akkordprogresjoner

La oss bruke den nye kunnskapen din til noe godt! Slik bygger du inn sekundære dominanter i akkordprogresjonene dine:

Til å begynne med må du finne den siste akkorden du ønsker å forløse til. Denne akkorden kan ikke være tonikaakkorden i progresjonen, men den bør finnes i tonearten i sporet ditt.

Deretter identifiserer du dominanten til den akkorden, eller kvint- eller V-akkorden i dens opprinnelige progresjon. For eksempel er V-akkorden i C-durskalaen G-dur.

Du har nå en sekundær dominantakkord. For ekstra spenning kan du gjøre dominantakkorden til en dominantseptakkord (legg til en liten septim i treklangen). Nå kan du spille den sekundære dominanten og den forløsende akkorden etter hverandre for å få en midlertidig modulering i sporet ditt.

Spørsmål og svar om sekundær dominansakkord

Det kan ta litt tid å bli vant til å forstå sekundærdominanter. Her er noen vanlige spørsmål og svar som kan hjelpe deg med å mestre dette til tider forvirrende konseptet:

Hva gjør en sekundær dominantakkord?

En sekundær dominantakkord fungerer som en bro mellom den nåværende tonearten i en akkordprogresjon, som brukes til å gå over i en ny midlertidig toneart, eller tonikaakkorden i tonearten. En sekundær dominant er i hovedsak V-akkorden (eller dominantakkorden) til en annen akkord enn den foregående tonikaakkorden.

Hvordan setter du en sekundær dominantakkord?

Begynn med å finne den siste akkorden du ønsker å resolvere til. Deretter finner du den primære dominanten (fem-akkorden) til denne diatoniske akkorden du skal gå over til. Til slutt legger du septimen til denne V-akkorden for å lage en dominantseptakkord, som kan hjelpe deg med å lede inn i den diatoniske akkorden din. I G-dur kan du gå fra G til A7 til D7, med A7 som sekundær dominantseptimakkord, eller fem av fem.

Hva er den sekundære dominantakkorden i F-dur?

De sekundære dominantakkordene i F-dur er A7, E7, G7 og F7. Hver av disse akkordene inneholder en tone som ikke er i F-dur, men som kan løses opp til en opprinnelig akkord i F-dur.

Hva er eksempler på sekundære akkorder?

Sekundære dominantakkorder kan være en hvilken som helst akkord bygget på en hvilken som helst annen skalagrad enn V-akkorden. I C-dur vil de sekundære dominantakkordene (i dette tilfellet er hver av dem en sekundær septimakkord på grunn av den ekstra septimen) være C7, D7, E7, F7, A7 og B7.

Når bør jeg bruke sekundærdominanter?

Du bør bruke sekundærdominanter i broen i en sang, i outroen eller i andre avsnitt der du ønsker å tilføre litt interesse. Å legge til den syvende skalagraden kan også bidra til å gjøre overgangene mer naturlige, siden septimen løser seg opp til den påfølgende tonikaen i sekundærdominantakkordprogresjoner.

Må sekundære dominanter løse seg?

Selv om det er vanlig at sekundærdominantakkorder resolverer, er det ikke et krav for den påfølgende akkorden. Hvis du lærer deg å identifisere sekundære dominanter som vist ovenfor, kan det hjelpe deg med å identifisere sekundære akkorder også utenfor deres forventede kontekst.

Sekundære dominantakkorder er derfor et kraftfullt verktøy som kan brukes til å gi komposisjonene dine karakter og spenning. Nyt å bruke din nye forståelse av både sekundær- og subdominantakkordplassering til å forbedre komposisjonene dine.