Det er noe magisk med å få til den perfekte snare-lyden under innspillingsprosessen. Men som oftest, spesielt hvis du spiller inn i hjemmestudio eller mottar trommespor fra andre artister, er det ikke så lett å få til det magiske. Faktisk kan det hende at du har fått et snare-spor som høres ut som om noen har slått på en fuktig pappeske.

Andre ganger kan du faktisk få den perfekte skarptrommelyden, men når du er ferdig med å legge på en vegg av gitarer eller et kor av harmonier, føles det plutselig som om skarptrommen ikke passer inn.

Derfor er det så viktig å vite hvordan man bruker snare EQ, og derfor ønsket jeg å sette sammen en skikkelig guide for å hjelpe deg med å få en lilletromme som passer som hånd i hanske, uansett hvor den startet.

Men før vi går nærmere inn på detaljene, vil jeg dele noe jeg har lært gjennom årene: Alle de "ultimate EQ-guidene" du ser for spesifikke instrumenter, er ikke den evige sannhet. Du må ta dem med en klype salt, for hvert spor, hver miks og hver skarptromme er forskjellig.

Det som fungerer i én økt, kan være helt feil i en annen. Tenk på EQ-tips som verktøy i en verktøykasse, ikke som trinnvise instruksjoner.

I denne guiden bruker jeg FabFilter Pro-Q3 fordi det er min foretrukne EQ i boksen. Når det er sagt, trenger du ikke denne EQ-en for å få gode resultater. Enhver anstendig EQ kan gjøre jobben. Det er tallene og hvordan du bruker dem som betyr noe.

Når du er ferdig med dette, bør du ha en solid forståelse av hvordan du bruker EQ for å få lilletrommen til å slå, smelle og sitte riktig i miksen.

EQ Snare fra topp til bunn

Høypass for å fjerne uønskede frekvenser

Et høypassfilter er den mest grunnleggende komponenten i enhver EQ, men det er også en av de viktigste.

En generell tommelfingerregel er at hvis lilletrommen ikke er et low-end-element i miksen din (og det er den ikke - med mindre du gjør noe supereksperimentelt), bør du high-passe den. Dette gjelder for de fleste elementer som ikke er basselementer i økten, inkludert vokal, gitarer, synther osv. På den måten kvitter du deg med det som ikke hører hjemme, slik at de viktige elementene, som f.eks. sparketrommen, får plass til å puste.

Dette er spesielt viktig når du jobber med en skarptromme live, ettersom skarptrommer ikke lever isolert. I den samme mikrofonen som tok opp lilletrommen, vil du høre kick bleed, tom rumble og alt annet som har sneket seg inn i mikrofonen.

Ved å høypassere blir du kvitt alt det uønskede grumset i den lave enden.

Jeg begynner vanligvis med å legge på et høypassfilter med en slope på rundt 12-24 dB/oktav. Valget av slope avhenger av hvor "naturlig" jeg vil at det skal høres ut. En mildere slope gjør det mer organisk, mens en brattere slope vil høres litt mer aggressiv ut, perfekt hvis du virkelig trenger å gjøre rent bord.

Deretter begynner jeg å sveipe cutoff-frekvensen oppover, og lander vanligvis et sted mellom 60 og 80 Hz. Trikset er å gå helt til du begynner å miste kroppen på skarptromma, og så trekke den litt tilbake.

Når vi gjør det riktig, kan vi dra nytte av to store fordeler: Vi får plass til å la stortrommen puste, og vi får mer takhøyde i miksen. Mindre unødvendig støy i de lave tonene betyr et strammere og mer slagkraftig lydbilde.

Boost eller Cut for kropp eller klarhet

Det neste er kjøttet eller "kroppen" på lilletrommen. Det er det tilfredsstillende "dunket" du kjenner når en trommeslager slår på en lilletromme.

Denne delen av lilletrommen ligger vanligvis et sted rundt 150-200 Hz.

Når du kjenner dette sweet spot-området, får du mye kraft. Hvis skarptrommen høres tynn ut, kan du booste dette området med en bred Q for å gi den litt tyngde. En mild, bred boost gjør vanligvis susen.

På den andre siden, hvis miksen din føles grumsete, kan det samme området være den skyldige. En snare som er for tung i de lave mellomtonene, kan gjøre hele sporet uklart og få alt til å høres ullent ut. I så fall kan en liten reduksjon i dette frekvensområdet bidra til å rydde opp. Bare ikke overdriv!

Bli kvitt boksaktigheten

Boxiness er en slags svoren fiende av en god snare-lyd. Den beste måten å beskrive det på er som en kjedelig, hul, "banke på et stykke billig treverk"-stemning.

Denne lyden ligger vanligvis rundt 400 Hz. Det er ikke alltid veldig tydelig når du lytter til snaren isolert, men i en miks kan det få snaren til å føles ... vel, ganske billig. Og det er det ingen som ønsker.

Løsningen er ganske enkel: Ta en EQ, sett den på eller rundt 400 Hz-området, og kutt den. En liten nedgang vil vanligvis gjøre susen. Begynn med en smal Q, sveip rundt for å finne det nøyaktige stedet der boksaktigheten lever, og skjær den ut.

Boost eller Cut for fylde eller ring

I 800 Hz-sonen opplever jeg ofte at det enten blir en irriterende klang eller et uthult rom. Dette området har vært min beste venn og verste fiende under mange mikser.

Hvis snaren din har et irriterende "ping" eller "ring" (en slags ståltrommelresonans), kan du vanligvis kutte den her. Bruk en smal Q for å finne den irriterende frekvensen og gi den en støvel.

På den andre siden, hvis snaren din føles hul og mangler "oomph" i mellomtonen, kan du faktisk booste det samme området. I dette tilfellet går jeg for en mindre, forsiktig boost.

Her handler alt om kildematerialet, så stol på ørene dine og tilpass deg deretter.

Eliminer surr

Denne summen er ikke den gode typen du får fra en god miks eller en sterk kopp kaffe, men den irriterende, harde summen som du vanligvis får fra snarene selv. Du finner den vanligvis rundt 3-5 kHz, og hvis den ikke blir kontrollert, kan den gjøre at snaren føles mer irriterende enn virkningsfull.

En liten reduksjon i dette området kan vanligvis jevne ut ting. Men hvis det ikke er konstant (kanskje det bare dukker opp på enkelte anslag), kan en dynamisk EQ være et bedre valg. Dette gjør at EQ-en bare slår inn når de harde frekvensene dukker opp, slik at resten av snaren forblir uberørt.

Dessuten er det generelt en god idé å ikke overdrive. Mye av snarens sprøhet og snap ligger i denne sonen, og hvis du kutter for mye, kan det høres kjedelig eller livløst ut.

Tilfør sprøhet og sprekk

Crispness og crack er de to ordene jeg ofte bruker for å beskrive den "utpregede" lyden av en snare. Denne ligger vanligvis rett rundt 5 kHz. Det er lyden av pinnen som treffer skinnet.

Når du forsterker dette området, får du mye mer transienter, noe som vil gjøre snaren tydeligere i miksen og gi den litt ekstra kant. Hvis miksen din har vegger av gitarer eller andre mellomtoneinstrumenter som konkurrerer om plassen, vil en liten forsterkning her forhindre at den føles begravd.

Lavpass for takhøyde

Til slutt angriper vi toppenden av snaren for å holde den under kontroll uten å miste high-end-glansen. Jeg liker å bruke et lavpassfilter rundt 15 kHz for å fokusere snaren og frigjøre litt takhøyde til andre high-end-elementer i miksen, som cymbaler, shakere og luftig vokal.

Det fine med å jobbe så høyt oppe i frekvensområdet er at du ikke rører ved den viktige skarpheten og knipsingen vi nettopp snakket om rundt 5 kHz. I stedet trimmer du bare bort det ultrahøye som egentlig ikke tilfører snaren noe særlig, men som kan hope seg opp og ødelegge klarheten i miksen.

Snare EQ Pro Tips

Få den riktige snare-lyden til å begynne med

Før du i det hele tatt tenker på å ta EQ-en, la oss ta et skritt tilbake og snakke om det store bildet.

Konteksten i sangen din og rollen du vil at skarptrommen skal spille, betyr mye mer enn kurvene på EQ-plugin-modulen din.

Er snaren din det dristige, arenafyllende midtpunktet i sporet ditt, eller er den bare spinkel og subtil i bakgrunnen? Hvis du vet dette på forhånd, sparer du massevis av tid og frustrasjon.

Jeg anbefaler alltid å ha en referanse for hvordan du vil at lilletrommen skal høres ut. Er du ute etter en massiv, gated Phil Collins-skarptromme? Eller noe strammere og mer diskret, som noe du hører på en Erykah Badu-plate? Dette er helt forskjellige lilletrommer, og tilnærmingen du velger bør matche lyden du er ute etter.

Det beste du kan gjøre er å lytte til massevis av musikk. Bygg opp et mentalt bibliotek med snare-lyder, slik at du kan hente frem den rette stemningen i hodet ditt med en gang. Jo mer du internaliserer referansene dine, jo lettere blir det å høre en snare og si: "Jepp, denne er perfekt", eller: "Jeg vet nøyaktig hvilke grep jeg må gjøre for å få denne snaren dit den skal være."

Boosts er lettere å høre

Boosts er mye lettere å høre enn cuts. Dette gjør det mye enklere å finne problemområder eller finne ut nøyaktig hva som fungerer (eller ikke fungerer) i skarptrommen.

Jeg begynner vanligvis med en parametrisk EQ og velger et frekvensområde som jeg mistenker kan forårsake problemer (eller som jeg ønsker å fremheve). Jeg stiller inn Q for en smal forsterkning, øker forsterkningen og sveiper den over hele spekteret. Når jeg treffer et område som får meg til å grøsse, bingo. Da har jeg funnet en frekvens som er problematisk.

Når jeg har lokalisert problemstedet, trekker jeg ned forsterkningen igjen og bestemmer hvor mye jeg trenger å kutte (eller om jeg i det hele tatt trenger å kutte). Den samme metoden fungerer omvendt hvis du er ute etter å forbedre en bestemt egenskap ved snaren din, for eksempel å finne det beste stedet for mer kropp eller crack.

Ikke gjør endringer alene

Her er det beste rådet jeg kan gi deg: Ikke gjør EQ-endringer i solo.

Uansett hvor fristende det er å være besatt av å få lilletrommen til å låte fantastisk alene, er det viktigste hvordan den fungerer i sammenheng med sporet. Du kan bruke timevis på å lage den perfekte sololyden på lilletrommen, bare for å slippe den tilbake i miksen og innse at den ikke passer inn. Ikke i det hele tatt.

Dette gjelder spesielt for livetrommer, som ofte er spilt inn med en hel rekke mikrofoner. Hvis du justerer bare én frekvens på snare-mikrofonen, kan det forandre hele balansen i settet når du hører alt sammen.

Hvis du for eksempel øker de høye tonene på hi-hat EQ-en, kan det plutselig få snaren til å føles mørkere, eller omvendt. Alt henger sammen, så du må tenke helhetlig.

Poenget er at skarptrommen ikke eksisterer i et vakuum. EQ den mens du lytter til hele settet og, enda bedre, hele miksen. Fokuser på hvordan lilletrommen sitter sammen med kicken, cymbalene, hi-hatten - alt. Alt handler om perspektiv.

Få den riktige EQ-en til snare

Som jeg sa tidligere, vil hver snare-EQ være forskjellig. Ikke ta noe av det jeg har sagt ovenfor som evangelium, men bruk det heller som en veiledning for å gi deg selv et godt utgangspunkt når du føler at du trenger å gjøre endringer, men ikke er sikker på hvor du skal begynne.

Det kan til og med hende at du ikke trenger å bruke de samme frekvensene i det hele tatt, avhengig av hvordan lilletrommen eller hele miksen din høres ut.

Stol på ørene dine når du velger snare-EQ, så kommer du mye lenger!