I dag nyter de fleste av oss lyd i stereo på regelmessig basis. Men slik har det ikke alltid vært - faktisk er stereolyd et relativt nytt konsept når man ser på hele lydhistorien og hvordan vi opplever den.

Som musiker er det viktig å forstå opprinnelsen til stereofonisk lyd, spesielt når det gjelder å ta beslutninger som å velge å spille inn i mono kontra stereo, eller å teste miksen din for avspilling før du pumper ut den endelige masteren. Nedenfor deler vi alt du trenger å vite om stereofonisk lyd, slik at du kan vurdere beslutningene dine på en trygg måte, både som lydtekniker og som ivrig musikklytter.

Hva er stereofonisk lyd?

Stereofonisk lyd eller stereolyd er en type lydgjengivelse som bruker flere uavhengige lydkanaler. Ved å bruke to eller flere lydkanaler skaper man en illusjon av 3D-lyd for det menneskelige øret, noe som gir stereofonisk lyd en karakteristisk bred og fyldig lyd. Stereoopptak er den dominerende lydgjengivelsesteknologien i dag, og står i kontrast til monoopptak eller lydgjengivelse, som gjengir lyd som ser ut til å stamme fra én enkelt kilde.

Historien om stereolyd

I dag tenker vi ikke to ganger før vi velger å lytte til musikken vår på stereoavspillingsenheter, men slik har det ikke alltid vært. Her er en forkortet historikk over hvordan det stereofoniske lydsystemet utviklet seg og hvordan det har formet måten vi opplever lyd på i dag:

HiFidelity-lyd

Interessen for lydopplevelser av høy kvalitet har eksistert siden slutten av 1800-tallet og 1900-tallet, med utviklingen av grammofoner og fonografer. Selv om det var revolusjonerende å ha en tilgjengelig lydkilde knyttet til en kopi av musikk, var lydkvaliteten noe begrenset. Med fremskritt innen elektrisk innspilling og produksjon av mer robuste fysiske plater begynte lyden å bli bedre.

Å ha et hi-fidelity-lydanlegg var et tegn på luksus eller stor interesse for lyd, og på midten av 1900-tallet begynte det å samle seg en gruppe entusiaster som tok på seg å bygge sine egne lydgjengivelsessystemer ved hjelp av en rekke enkeltdeler.

Alan Dower Blumelein og binaural lyd

Alan Dower Blumlein er i stor grad kjent for å ha utviklet en tidlig versjon av stereofonisk lyd. I 1931 tok han patent på et tokanals opptakssystem, med ideen om å gjøre lyden mer oppslukende ved å spille på det menneskelige ørets design, noe som ga opphav til begrepet binaural lyd. Teknikken hans, "Blumlein-paret", brukes fortsatt i lydteknikkens verden den dag i dag.

Opprettelsen av stereofoniske plater

På 1950-tallet hadde teknologien utviklet seg til et punkt der stereoinnspillinger var klare til å nytes i stor skala. Plateselskapet RCA revolusjonerte området ved å gi ut den første stereo-LP-en på vinyl i 1958, noe som startet en bølge av endringer i forbrukernes smak. Boomen av lydutstyr til hjemmebruk på 1960-tallet sementerte stereo ytterligere som det dominerende lytteformatet for publikum slik vi kjenner det.

Den fortsatte utviklingen: Surroundlyd og mer enn det

I dag ser vi fortsatt en utvikling av lyd slik vi kjenner den. Introduksjonen av teknologier som surroundlyd startet med en idé: Mens et partitur i dag kan mikses spesifikt i henhold til surroundlydimplikasjoner, ble opplevelsen opprinnelig skapt ved hjelp av et monooptisk surroundspor.

I dette opplegget ville hovedmusikken og lydgjengivelsen av filmen spilles av i mono, men visse lydeffekter og omgivelseslyder kunne spilles av på bestemte steder i filmen for å skape en mer oppslukende opplevelse.

Med utviklingen av moderne teknologi som Apples Dolby Atmos for AirPods, er det ingen grenser for hvordan man kan skape en mer interaktiv opplevelse for lytterne.

Stereofonisk lyd kontra monofonisk lyd

De viktigste forskjellene mellom stereofonisk lyd og monofonisk lyd kan sammenfattes til bruk av flere lydkanaler i lydgjengivelsessystemer (stereo) eller én enkelt lydkanal (mono). Antallet lydkanaler har stor betydning for hvordan en lyd oppfattes av det menneskelige øret, og stereolyd har et merkbart skille mellom hva venstre og høyre øre oppfatter.

Monofonisk lyd har eksistert lenger, og skaper enkle, klare og ganske konsistente mikser. Stereofonisk lyd har derimot en tendens til å ha mer dybde, og skaper en følelse av romlig separasjon, noe som fungerer som en mer oppslukende lyd. De fleste plater i dag oppleves i stereo, med unntak av enkelte live-situasjoner der et stykke kan spilles av i mono.

Noen musikere kan velge å bruke monolyd eller -miks for å oppnå en bestemt effekt eller lydprofil i miksene sine.

Visualisering av stereofeltet

Når du skal lage og oppleve musikk i stereo, kan det være nyttig å ha en sterk visualisering av miksen din. Heldigvis er dette en ferdighet som kan utvikles med litt veiledning og aktiv lytting. Ta en titt på visualiseringsmetoden som er beskrevet i denne klassiske miksemanualen:

Et viktig poeng når man visualiserer innspilt musikk, er at de sterkeste og mest fremtredende lydene har en tendens til å befinne seg i midten av feltet. Det er bare stereofoniske opptak som skaper denne flerdimensjonale separasjonen fra den ene siden til den neste, fordi lyden behandles på to eller flere uavhengige lydkanaler.

Viktige tips for stereomikking: Utvidelse av stereolyden

De fleste av oss opplever stereolyd med jevne mellomrom, enten det er når vi jammer i bilen eller lytter til musikk i hodetelefoner. Når det er sagt, er det høyst sannsynlig at du lager lyd i stereo hvis du lager musikk. Her er noen tips for å få lyden til å strekke seg over hele stereofeltet.

1. Sjekk miksen din i mono

Selv om det kan høres kontraintuitivt ut, er det alltid en god idé å sjekke miksen din i mono. Selv om miksen din oftest vil oppleves i stereo, kan det å høre den redusert til mono hjelpe deg med å skape en god grunnleggende balanse mellom sporene og luke ut konkurrerende frekvenser som ellers kan være utfordrende å identifisere i bredden av stereofeltet.

Mange lydteknikere sverger til å starte miksene sine i mono før de går over til stereolyd av disse grunnene. I Ableton Live kan du gjøre dette ved å plassere et "Utility" på mastersporet og sette det til "mono". Når du er fornøyd med balansen i monomiksen, fjerner du verktøyet for å fortsette å bygge i stereo.

2. Gjør god bruk av panorering

Panorering er mye mer enn å bestemme om et spor skal ligge til venstre, høyre eller i midten. Å plassere et spor i det stereofoniske lydsystemet åpner for en hel rekke kunstneriske avgjørelser. Ta hensyn til at sentrerte spor har en tendens til å være mer fremtredende og sterkere enn spor på venstre eller høyre side av feltet.

Når man for eksempel mikser vokal, er det ikke uvanlig at hovedvokalen er sentrert, mens harmoniene eller korstemmene er plassert over hele bredden av stereofeltet. Panorering har makt ved å kommunisere balanse i forhold til resten av miksen.

3. Skape balanse mellom stereo- og monospor

Ikke alt, eller alle deler av en miks, bør nødvendigvis være utbredt. I stedet bør du vurdere å skape øyeblikk av bredde med bredere panoreringer og flere spor utenfor midten av stereofeltet. Sett dette i kontrast til smalere lyder for å skape dynamikk mellom vers og refreng eller ulike deler av en sang.

4. Bruk Haas-effekten

Panorering er ikke den eneste måten å skape bredde på. En måte å skape større tilstedeværelse i stereoanlegget på er å bruke Haas-effekten. I denne teknikken dupliseres to av de samme lydsporene, men det ene spilles av med en liten forsinkelse (vanligvis et par millisekunder) etter det første. Resultatet er en effekt du garantert vil legge merke til i miksen din - hør selv:

5. Test flere avspillingsenheter

Som med all stereolyd bør du gjøre flere avspillingsforsøk med stereolyd på ulike enheter før du pumper ut den endelige masteren. Et utvidet stereofelt kan gi mer rom for feil, så det er spesielt viktig å være oppmerksom på ting som fasingsproblemer.

Vanlige spørsmål om stereofonisk lyd

Er du klar til å leve livet i stereo? Disse vanlige spørsmålene og svarene hjelper deg med å skape din egen signaturlyd.

Hva er betydningen av stereofonisk lyd?

Stereofonisk lyd, også kalt stereo, er en prosesseringsmetode som skaper en tredimensjonal lydopplevelse. Stereofonisk lyd med tre kanaler står i kontrast til monolyd, eller monofonisk lyd, som er lydgjengivelse som ser ut til å komme fra én enkelt kilde.

Hva er et eksempel på stereofonisk?

Den beste måten å forstå stereofonisk lyd på er å lytte til en stereodemonstrasjonsplate, eller et kunstverk som i stor grad baserer seg på stereofeltet for å formidle budskapet sitt. Mr. Brightside av The Killers er et godt eksempel på dette, med åpningsriffet og trommene utelukkende på den ene siden av feltet:

Hva er forskjellen mellom mono- og stereolyd?

Forskjellen mellom mono- og stereolyd har å gjøre med behandlingen av lyden. Mens monolydopptak føles som om det kommer fra én enkelt kilde, gir et stereoopptak en følelse av et 3D-rom.

Hva er forskjellen mellom stereo og stereofonisk?

Stereo er ganske enkelt en forkortelse for begrepet stereofonisk. Stereofonisk lyd har en mer formell betydning, og skaper et tredimensjonalt rom for lyd. "Stereo" kan brukes for å referere til dette, men det kan også referere til et tokanals lydsystem, for eksempel et sett med venstre og høyre høyttalere.

Stereolyd har for alltid endret hvordan vi opplever lyd og musikk slik vi kjenner den. Forhåpentligvis kan denne artikkelen være en nyttig guide som beskriver likheter og forskjeller mellom mono- og stereolyd, og som gir deg litt mer bakgrunnskunnskap om historien til lydplater med høy lydkvalitet. Bruk stereolydhistorien og kunnskapen din om stereofeltet til å forbedre kunsten din.