Hvis du er involvert i noen form for musikkproduksjonsprosess, har du jobbet med tempo og BPM selv om du ikke er klar over det.

Produsenter av elektronisk musikk skjønner for eksempel hvor viktig BPM er så snart de lager sine første beats, siden det kan endre stemningen i et spor dramatisk. På samme måte må klassiske musikere kunne forstå stemningen og tempoet i en komposisjon bare ved å lese tempoangivelsene på et noteark.

Selv om tempo og BPM er nært beslektet, er det ikke det samme, og hvis du forstår forskjellen mellom disse to viktige musikalske elementene, vil det åpne mange muligheter for din kreative karriere.

I denne artikkelen skal vi analysere forskjellene mellom tempo og BPM, og definere alle elementene som er knyttet til hastigheten i en komposisjon. La oss dykke ned i det!

Definisjoner

La oss starte med definisjonene av disse to musikkelementene, og deretter fokusere på forskjellene mellom dem.

Tempo

Tempo er kort sagt hvor fort eller sakte musikken spilles. Det kan måles i BPM (beats per minute) eller beskrives med italienske ord, som er standarden i klassisk musikk.

Det som er viktig å forstå, er at disse ordene, som kalles tempomarkeringer, ikke bare definerer hastigheten, men også følelsen og stemningen i musikken som spilles. Et raskere tempo forbindes vanligvis med mer optimistiske stemninger, mens et langsommere tempo gjerne er mer ettertenksomt eller dystert.

For musikere som leser noter, er det mildt sagt avgjørende å forstå tempoet; tempoangivelser gir musikeren en rekke uttrykksmuligheter for å skape spenning og forløsning i musikken.

Nedenfor finner du en liste over vanlige tempomarkeringer og deres omtrent tilsvarende BPM. Hvis du vil vite mer om hvor viktig tempo er i notelesing, kan du lese artikkelen min .

• Larghissimo: 20 BPM og lavere
• Grave: 20-40 BPM
• Lento (eller Largo): 40-60 BPM
• Larghetto: 60-66 BPM (menneskets hjerteslag)
• Adagio: 66-76 BPM
• Adagietto: 70-80 BPM
• Andante Moderato: 69-72 BPM
• Andantino: 66-83 BPM
• Andante: 76-108 BPM (også kalt gangtempo)
• Moderato: 108-120 BPM
• Allegretto: 98-109 BPM
• Allegro Moderato: 112-124 BPM
• Allegro: 120-168 BPM
• Vivace: 126-144 BPM
• Vivacissimo: 140-150 BPM
• Allegrissimo: 150-167 BPM
• Presto: 168-200 BPM
• Prestissimo: Mer enn 200 BPM

BPM

BPM (Beats per Minute) er et entydig, numerisk mål som kvantifiserer tempo og forteller deg hvor mange slag som skjer i løpet av ett minutt. For eksempel betyr et tempo på 60 BPM ett slag i sekundet, 120 BPM to slag i sekundet, og så videre.

BPM er avgjørende i elektronisk musikk og dansemusikk, men også i innspillingsstudioet, der det å holde seg synkronisert er grunnleggende. En trommeslager må følge et click-track med en spesifikk BPM for å skape et solid fundament som andre kan spille videre på.

Nøyaktige BPM-målinger er gitt av metronomen, et verktøy som har vært brukt siden 1800-tallet. Beethoven var en av de første komponistene som la til metronommarkeringer i komposisjonene sine, og selv om den mekaniske metronomen ble kritisert av mange komponister på den tiden for ikke å være i stand til å kommunisere musikkens puls eller groove, har den vært en viktig komponent i moderne musikkomposisjon siden den gang.

Er tempo det samme som BPM?

Tempo og BPM er ikke det samme. BPM forteller deg hvor mange takter som skjer i løpet av ett minutt av en sang, mens tempo refererer til både hastigheten og følelsen av musikken.

To sanger som spilles i samme tempo, kan føles veldig forskjellige på grunn av hvordan tempoet spilles på hver av dem. En metronom som er stilt inn på 120 BPM, viser en bestemt hastighet, men en musikers måte å spille "Allegro" på i samme BPM kan gi den en lettere eller mer energisk følelse som tall ikke kan uttrykke. Og dette kan skje på tvers av sjangre, fra jazz til metal, funk og diskomusikk.

Nå spør du sikkert deg selv: "Hva er det som definerer de ulike stemningene i to sanger med samme BPM, men med forskjellig tempo?"

For å svare på dette spørsmålet må vi definere flere elementer i musikken og legge dem til vår musikalske kunnskap!

Musikalske termer knyttet til tempo og BPM

Tidssignatur

Taktarten er en skriftlig representasjon av et mønster av sterke og svake slag. For eksempel er den vanligste taktarten i moderne musikk 4/4, noe som betyr at det er fire fjerdedelsnoter i hver takt, og at hver fjerdedelsnote får ett slag.

Meter

Taktarten forveksles ofte med taktart, men er egentlig hvordan taktslagene føles og arrangeres i takter, basert på taktarten. For eksempel gir 3/4-takt en valselignende effekt, mens 6/8 gir en mer "rullende" følelse.

Rytme

Rytme er hvordan musikken flyter og beveger seg. Den forteller oss hvor lenge tonene varer og hvilken verdi de har i taktarten. Rytmen er det som gjør musikken spennende og gir den følelser.

Slå

Beatet er det du føler når du nikker med hodet til en sang. En konsekvent rytme gir en følelse av flyt og knytter lytteren til musikken.

Puls

Pulsen, som for det meste kan byttes ut med beatet, er en jevn inndeling av tiden som lytterne oppfatter og naturlig vil banke med på. Forskjellen er at pulsen er mer en personlig følelse hos lytteren, mens beatet er det spesifikke tempoet som komponisten har følt låten i.

Synkopering

Synkopering oppstår når rytmer fremhever off-beats eller svakere takter, noe som skaper variasjoner som gjør musikken mer interessant. Enkelt forklart kan man si at når man forsterker en takt som vanligvis anses som svak, bryter man den vanlige rytmen lytteren forventer, noe som ofte kan få den melodiske linjen til å skille seg enda mer ut.

Å gjøre disse forestillingene til musikk

Jeg vet at det er mye å ta innover seg hvis du aldri har hørt om eller studert disse elementene i musikken før. For å gjøre det hele mer intuitivt skal vi se på hvordan du kan bruke disse begrepene når du komponerer, med tanke på at hver sjanger har sin egen arbeidsflyt og at det ikke finnes noen gylne regler.

Hvis du skal lage et elektronisk spor, enten det er techno eller dance, bør du begynne med å velge BPM. Her er noen vanlige BPM-er for de mest populære EDM-sjangrene:

 

Dub: 60 - 90 BPM

House: 115 - 130 BPM

Techno/trance: 120 - 140 BPM

Dubstep: 135 - 145 BPM

Trommer og bass: 160 - 180 BPM

 

Når du har valgt hastigheten på sporet, kan du tenke på rytmen og pulsen som gjør det spennende, for eksempel ved å legge til synkoperte hi-hats eller off-beat claps for å skape mer bevegelse.

Uventede rytmer vil gjøre stykket ditt mer engasjerende og hypnotisk, og det vil dessuten skille seg ut. Hvis du føler deg kreativ, kan du bytte fra den vanlige 4/4-rytmen til mer utradisjonelle taktarter, som 3/4 eller 5/4. Etter det er det bare opp til din kreativitet og smak!

Rockemusikk har som regel en kraftig rytme og puls, ofte med 4/4 taktart og kraftig backbeat. Du kan bruke elementene som er diskutert ovenfor for å gjøre ting mer interessante; du kan for eksempel bruke synkopering for å fremheve upbeat i gitarriff eller trommefills. Du kan også endre tempoet, for eksempel ved å senke tempoet i en bro, for å skape en mer oppslukende lydreise.

I stedet for å holde samme taktart gjennom hele sangen, kan du også endre den for å overraske lytteren. Mulighetene er uendelige!

I klassisk musikk definerer en tempomarkering tempoet og atmosfæren i en komposisjon, men komponister har gjennom århundrene funnet måter å tilpasse tempoet på.

Et Adagio-stykke kan for eksempel føles langsomt og ettertenksomt helt til du legger inn noen synkoper som skaper et helt nytt lag av spenning og spenning. Hvis du skal lage et klassisk stykke, bør du utforske hvordan du kan gjøre det mer artikulert og engasjerende, noe som vil ta lytterne med på en uforglemmelig reise.

I jazz er det forholdet mellom rytme og puls som driver stykket fremover. Når jazzmusikere spiller inn eller spiller live, "svinger" de rytmen ved å endre timingen på tonene litt innenfor taktarten for å skape en unik jazzstemning.

Lytt til et hvilket som helst av Miles Davis' album for å forstå hvordan små endringer i puls og synkoper virkelig kan gi musikken liv, og vise musikernes utrolige improvisasjonsevner samtidig som de holder sammen.

Dette er på ingen måte regler. Det fine med musikk er de uendelige mulighetene den gir musikere. Se på forslagene ovenfor som retningslinjer for å begynne å utforske kraften i tempo og BPM i musikkomposisjon.

Avsluttende tanker

Jeg håper denne guiden vil hjelpe deg med å lage mer engasjerende og spennende musikk.

BPM, tempo og alle de andre elementene som diskuteres i denne artikkelen, er avgjørende komponenter i enhver komposisjon. Selv om det er lett å ta dem for gitt, kan de utvide lydpaletten din betraktelig hvis du bestemmer deg for å utforske deres kreative potensial fullt ut.

De kan hjelpe deg med å komme deg ut av komfortsonen og bevege deg bort fra den samme rytmen du har brukt i de tidligere låtene dine, og utforske noe nytt og mer spennende.

Lykke til, og vær kreativ!