Melodien er naturligvis sangens hjerte. Dette tydelige mønsteret av musikalske toner fester seg ofte i lytternes ører, og hjelper musikkelskere med å huske favorittsangene sine selv om de snubler over ordene fra tid til annen.

Vil du utnytte melodiens kraft? Nedenfor skal vi dekode de ulike meloditypene og dekonstruere de melodiske elementene som inngår i en sterk musikalsk komposisjon. La oss dykke ned i det!

Hva er en melodi?

En melodi er en sekvens av musikalske toner som spilles i en bestemt rytme innenfor rammen av en sang. Melodier kjennetegnes av elementer som tonehøyde, melodisk bevegelse, dynamikk og rytme, som vist nedenfor.

Det finnes ikke én riktig måte å klassifisere en melodi på, siden det er så mange ulike kvaliteter som kan brukes til å definere en melodisk linje, også kjent som en melodisk frase. De trenger ikke å være utpreget komplekse for å skape kontakt med lytteren.

Katy Perrys Never Really Over har for eksempel en refrengmelodi som mer eller mindre kretser rundt den samme tonehøyden. I sangens kontekst høres den flott ut på grunn av kontrasten som skapes med den stakkato fremføringen, som står i kontrast til de lengre, mer pittige versene. Den samme melodien spilt solo er kanskje ikke like virkningsfull, men som vi kan høre, er konteksten til en melodi vel så viktig for å definere kraften i selve linjen:

Forståelse av melodisk bevegelse

Noen vil kanskje bruke melodisk bevegelse, eller måten tonene i en melodi beveger seg i forhold til hverandre, for å beskrive den største forskjellen mellom en melodi og en annen.

Konjunktiv bevegelse

Konjunktiv bevegelse beskriver i hovedsak en melodi som er skrevet på en måte der frasen stiger og synker på en trinnvis måte, uten betydelige sprang. Du kan høre denne milde stigningen og fallet i Beethovens Ode til gleden:

Disjunktiv bevegelse

Disjunct motion beskriver musikk som stiger og synker på en mer uforutsigbar måte, med betydelige sprang i motsetning til conjunct motion. Du kan høre dette i sanger som Emotions av Mariah Carey, der en tonehøyde raskt skifter til en annen:

Melodiens definerende kjennetegn

Det finnes mange ulike måter å klassifisere melodier på, men måten de ligner og skiller seg fra hverandre på, kan kokes ned til et par sentrale elementer. Dette er de definerende kjennetegnene som skaper en melodisk stil i popmusikk og mer enn det:

Pitch

Tonehøyde refererer til de spesielle tonene som uttrykkes i en melodi. Melodier kan hvile på samme tone eller tonehøyde, endre tonehøyde fra en tone til den neste, men er som oftest en blanding av de to ytterpunktene.

Lengden på den melodiske linjen

Akkurat som setninger i en fortelling, vil lengden på en melodisk frase eller linje diktere helhetsfølelsen i melodien.

Klangfarge og tone

Samme tonehøyde sunget av forskjellige sangere vil høres forskjellig ut basert på stemmebåndene deres. Dette er et uttrykk for vokalistens tonekvalitet eller klangfarge.

Kontur og melodisk bevegelse

Melodiens kontur og melodiske bevegelse eller form bidrar til å skape musikalske fraser ut av rene vokalpartier. Tenk på dette som å skape en stigende handling, et klimaks og en fallende handling i en historie.

Rytme

Rytme er hvordan de spesifikke tonene i en melodi kommer til uttrykk på takten. Melodiene i en basslinje er for eksempel kjent for å være ganske rytmiske.

Dynamikk

Dynamikk handler om hvor høyt eller lavt en melodi synges. Dette har stor betydning for hvordan en lytter opplever en melodi over tid.

Harmoni

Harmoni beskriver konteksten av instrumenter og akkorder rundt melodien som bidrar til å skape klangen. Med andre ord er melodier like mye definert av sin spesifikke kontekst som av tonene i seg selv.

6 forskjellige typer melodier

Som nevnt finnes det flere måter å klassifisere melodi på. Her er fem ulike typer melodier du kan bruke som musikkprodusent, låtskriver eller artist for å gjøre låtene dine bedre:

Oppadstigende melodi

Som navnet antyder, er en stigende melodi en linje med toner som stiger i tonehøyde over tid. Du kan høre en god melodi med stigning i Richard Strauss' Don Juan:

Synkende melodi

En synkende melodi er det motsatte av en stigende melodi, der hver tone gradvis deDu kan høre den synkende harmoniske mollskalaen i Fly Me To The Moon:

Hopp og sprett-melodi

En hopp-og-spring-melodi er sannsynligvis den vanligste melodistilen du vil støte på når du lager musikk. I stedet for å bevege seg i et forutsigbart intervall oppover eller nedover som i en stigende eller synkende melodi, vil disse melodiene bevege seg fra den ene retningen til den andre i samme sang. Du kan høre dette i Yesterday av The Beatles. Melodien går oppover, før den går nedover:

Rytmiske melodier

Denne typen melodier er ikke like opptatt av ulike tonehøyder, og er mer avhengig av groove eller rytme for å holde på lytterens interesse. Dette kan du høre i Taylor Swifts Style. Selv om tonehøydene i hovedmelodien i refrenget ikke er altfor komplekse, er det kadencen i fremføringen som gjør den interessant:

Arppegiated Melody

Denne melodien er en arpeggio av akkordprogresjonen som ligger bak, og uttaler den første, tredje og femte skalagraden. Vi kan høre dette i den klassiske sangen Got To Get You Into My Life, i dette tilfellet fremført av Earth, Wind, and Fire:

Oppfordring og respons

Denne typen melodi har en melodisk frase som svarer på en annen, ofte omtalt som en motmelodi. Hør denne melodien i Success av Iggy Pop:

Spørsmål og svar om ulike typer melodier

Er du klar til å skape dine egne melodier? Skann disse vanlige spørsmålene og svarene for å hjelpe deg med å bygge fantastiske melodier i musikken din:

Hvilke ulike typer melodier finnes det?

Det er mange måter å dele opp melodibegrepet på, men én måte er å skille mellom melodier som først og fremst fokuserer på groove eller rytme (noen ganger kalt fargemelodier) og melodier som er mer fokusert på toneflyten (retningsmelodier). Retningsmelodier og fargemelodier kan blandes til et bredere spekter av melodiske muligheter.

Hva er de syv elementene i musikkmelodien?

De viktigste kjennetegnene ved en melodi kan defineres som tonehøyde, struktur eller form, klang, kontur, rytme, dynamikk og harmonikk. Det finnes mange forskjellige måter å bygge melodier på, men alle disse komponentene kan justeres for å skape variasjoner av en hvilken som helst melodisk frase.

Hva er de fire elementene i en melodi?

For en enklere forklaring kan du tenke på melodi som en kombinasjon av klangfarge, lydstyrke, tonehøyde og varighet. Disse grunnelementene, som er forklart ovenfor, er i stor grad ansvarlige for melodiske variasjoner fra en sang til den neste.

Hva er melodiens 5 bevegelser?

Melodien kan bevege seg med konjunktiv bevegelse, disjunktiv melodisk bevegelse, trinnvis, hoppvis eller en blanding av de andre bevegelsene. Vi dekoder hver melodisk bevegelsestype ovenfor for å hjelpe deg å forstå hvordan tonenes kontur former melodiens helhetlige følelse.

En bestemt melodi trenger ikke å være kompleks for å skape kontakt med lytterne. Husk at melodien bare er én brikke i puslespillet når det gjelder låtskriving, men ved å bruke disse grunnleggende musikkteoretiske prinsippene kan du utvikle ferdighetene dine over tid. God fornøyelse med å eksperimentere med ulike typer melodier i din egen musikk!