Vocodere er et av de beste verktøyene for å gi miksen din et elektronisk preg med en gang. Heldigvis følger disse pluginsene ofte med DAW-er, eller de kan i det minste kjøpes til en svært rimelig pris. Selv om vocodere først og fremst brukes for sin karakteristiske robotlignende vokalprosessering, har de mange bruksområder. Nedenfor skal vi gå nærmere inn på vocodere og vise deg hvordan du kan bruke dem i miksene dine.
Hva er en vokoder?
Til å begynne med er det viktig å forstå hva en vocoder er. I sin enkleste form kan vocoderen deles inn i to elementer: en bærer og en modulator. En vocoder tar en bærelyd og endrer den med den harmoniske informasjonen fra modulatorlyden.
Modulatorsignalet er delt inn i ulike bånd eller punkter der bærelyden endres i hele frekvensspekteret. Avhengig av den harmoniske informasjonen i modulatorlyden, flytter vocoderen disse båndene høyere eller lavere, noe som gir den Daft Punk-aktige lyden vi alle kjenner og elsker.
Delene i en vokoder
Før du tar i bruk vocoderen din, kan det være nyttig å bryte ned hoveddelene slik at du kan informere lyden din på en effektiv måte. Her er noen av de viktigste elementene du bør identifisere:
- Transportør: Her bestemmer du hvilken type bærebølge du vil bruke. Bæreren kan settes til en ekstern kilde (som en synthesizer som vist på bildet over), en modulator, støy eller pitch tracking-innstilling.
- Unvoiced-knott: Denne representerer noen av sibilansene i bærelyden din. I vokal kan dette for eksempel være harde "s"-, "p"- eller "t"-lyder. Vocoderen setter automatisk denne verdien til -inf slik at du ikke hører dem, men hvis du vil ha mer klarhet i lyden, kan du begynne å ta inn disse frekvensene.
- Bånd: Her angir du hvor mange bånd du vil at vocoderen skal bruke når den endrer signalet. Generelt sett er det slik at jo flere bånd som er tilgjengelige, desto klarere blir den opprinnelige lyden.
- BW: Dette er bredden på hvert filter i vocoderen.
- Depth: Her angir du hvor dypt du vil at kuttene på hvert filterbånd skal gå når du behandler signalet. Dybden går hånd i hånd med henholdsvis attack og release.
- Formant: Formantknappene bruker filtre for å endre klangen i lyden din.
- Tørr/våt: Dette angir hvor mye av det bearbeidede signalet som blandes med den opprinnelige lyden.
En av de beste måtene å få en forståelse av de enkelte delene ovenfor er å eksperimentere! Når du har satt opp vocoderen din med en bærestøy og modulator, kan du leke deg med hver parameter for å høre hvordan ulike innstillinger påvirker lyden.
Slik bruker du en vokoder
Nå som vi har forstått hva en vocoder er og hvordan den fungerer, er det på tide å begynne å eksperimentere!
Nedenfor vil jeg demonstrere et par måter du kan bruke en vocoder på i øktene dine. Jeg bruker Ableton Live til denne demonstrasjonen, men du kan oppnå lignende resultater i nesten hvilken som helst DAW.
Metode 1: Modulering av en stemme
Modulering er sannsynligvis den mest gjenkjennelige bruken av en vocoder. I denne metoden setter du bærertypen til "ekstern", slik at du får to lyder (i dette tilfellet en synthesizer og en vokal) til å samhandle med hverandre.
Til å begynne med har jeg spilt inn et talememo som høres slik ut:
Lydfil
Jeg har også plukket ut en standard synthesizer som høres ut som dette på egen hånd.
Lydfil
Deretter gikk jeg til sporet med stemmenotatet og plasserte vocoderen. Jeg satte bærertypen til "ekstern" og valgte synthesizeren.
Voila! Det høres slik ut:
Lydfil
Som du kan se, har jeg også lekt meg litt med bånd- og formantinnstillingene. Lek deg gjerne med oppsettet ditt og tilpass lyden etter eget ønske.
Metode 2: Modulering av instrumenter og melodier
En annen måte å bruke en vocoder på er å modulere andre instrumenter og melodilinjer. Du kan gjøre det med den tradisjonelle metoden ovenfor, men du kan også bruke "modulator"-bærertypen for å få vocoderen til å prosessere en lyd gjennom seg selv, noe som gir ekstra interesse og kontroll.
La oss bruke en basslinje som eksempel. Her har jeg kartlagt en grunnleggende basslinje med et standard bassinstrument. Den høres slik ut:
Lydfil
Deretter kan jeg legge til en vocoder på sporet og sette bærertypen til "modulator". Denne handlingen vil behandle bassen gjennom selve vocoderen. Jeg gikk videre og satte den til 20 bånd og lot de andre innstillingene stå som de er.
Lydfil
Som du kan se, er denne bruken av vocoderen mer subtil. Men jeg tror det er verdt å prøve å leke seg litt med bærertypen og innstillingene!
I mitt tilfelle kan vocoderen fungere som en unik måte å kutte ut noen av de høye frekvensene jeg ikke trenger i basslinjen min, samtidig som jeg beholder det meste av følelsen intakt.
Metode 3: Modulerende trommer
Denne vocoder-bruken er så enkel, men likevel så effektiv. Det er ingen hemmelighet at mange EDM-produsenter og andre produsenter bruker hvit støy i miksene sine for å skape interesse for farger. Denne metoden tar dette prinsippet og automatiserer det ved hjelp av vocoderen, noe som gir trommene dine litt mer kraft og tilstedeværelse.
I dette eksempelet har jeg bare tatt en enkel 80-tallsinspirert trommesløyfe. Den høres slik ut ubehandlet:
Lydfil
Deretter la jeg til en vocoder og satte bærertypen til "noise". Deretter lekte jeg med dry/wet-knappen for å få en blanding jeg var fornøyd med.
Lydfil
Det virker kanskje ikke som en stor forskjell, men du kan virkelig merke forskjellen i en miks. Her er et eksempel på automatisering av dry/wet-knappen på vocoderen mens du spiller trommesløyfen og basslinjen.
Lydfil
Som du ser, kan den automatiserte støyen hjelpe lydene med å svømme og skape interesse i hele miksen.
Alt i alt er vocodere fantastiske verktøy å ha i lyddesignarsenalet ditt. Forhåpentligvis bringer dette deg et skritt nærmere å lage mer interessante, komplekse lyder!
