Hva er et riff i musikk?

Hva er et riff i musikk? Hva er et riff i musikk?

Vel, spill en musikalsk idé eller en enkel musikalsk frase, og du er allerede på rett spor. Riffet er en viktig del av enhver låt. Men det er også andre kategorier: metrikken, rytmen, akkordprogresjonen...

Et riff består av gjentatte toner, men gjentatte toner utgjør ikke automatisk et riff! Så da blir spørsmålet

Hva er en Riff?

I blogginnlegget 15 av tidenes beste gitarriff skrev jeg at et gitarriff er "et fengende gitarmotiv eller -frase som gjentas flere ganger".

Spill en fengende frase, og du har en god riffbase. Gjenta den, eventuelt med noen variasjoner. En gjentatt frase definerer da riffet.

Når man spiller musikk, uansett sjanger, er det uunngåelig at man også spiller riff. Etter hvert som vi går videre, vil det bli nevnt eksempler på ikoniske musikalske løsninger i denne forbindelse.

Her vil jeg bare i forbifarten bemerke at lyden av musikk i bunn og grunn er - en beriket rifflyd. Og oftere enn ikke: en god låt er også "en riff-låt".

Riffs i klassisk musikk

Begrepet "riff" i klassisk musikkteori eksisterer ikke som sådan. Det som definerer en musikalsk komposisjon, dreier seg mest om form og harmonisk progresjon.

Så - teknisk sett - finnes det ikke "klassiske musikkriff". Teknisk sett. Sammenlignet med populærmusikk er den klassiske betydelig strengere. Dette betyr likevel ikke at de er helt urelaterte.

God musikk er basert på (som min professor ville sagt det) "tematisk økonomi". All god musikk som spilles, er derfor basert på å introdusere et tema og dets variasjoner. Det betyr i sin tur en introduksjon av gjentakelser av ulike slag.

Overraskelsen!

Så, her er en liten vri: Det meste av klassisk musikk er basert på et gjentatt riff! Riffet i seg selv er variert - men det er likevel et gjentatt riff. Musikalske riff har på sett og vis sin opprinnelse i klassisk musikk!

Ta en hvilken som helst stor ensemblekomposisjon som består av flere satser. Hver av disse satsene er basert på flere riff. Noen ganger til og med på ett enkelt riff - som i sin tur består av svært få toner.

Og hva med repertoaret som er komponert for soloinstrumenter? Ta Bachs samlinger av "Veltempererte klaver". Hva er preludiene basert på - og spesielt fugaene? Er ikke enhver fuge bare et melodisk riff som spilles i begynnelsen og gjentas mange ganger i løpet av stykket?

For å oppsummere: Klassisk musikkteori inneholder omfattende formanalyser. Ser man nærmere på dette, kan man trekke paralleller til populærmusikken i mange sammenhenger. Det som i popmusikken kalles et refreng, kan for eksempel finnes på samme måte i en klassisk rondoform.

The Blues

Vel, et refreng er ikke en del av en blueslåt (i hvert fall tradisjonelt sett). Eller man kan si: det er et gjennomgående refreng og har dermed ikke noe vers :)

En standard blueslåt er i utgangspunktet en sang med tre akkorder. Sett i en historisk kontekst består den typisk av en gjentatt 8- eller 12-takters form.

Det betyr selvsagt ikke at låtene er enkle, kjedelige eller altfor repeterende. Tvert imot er de som kjent fylt med energi og beveger seg hele tiden fremover.

Gitaren

Gitaren spilte en uerstattelig rolle når det gjelder utviklingen av sjangeren. Et riff her er nesten per definisjon også et gitarriff. Gitarriff, som instrumentet er direkte knyttet til sine røtter, utgjør kjernen i riffbasen.

Dette betyr igjen at populær gitarmusikk på en eller annen måte uunngåelig er inspirert av den, og det samme er gitarriffene. Hvis du spiller mange låter fra ulike sjangre, vil du finne bluesinspirasjon over alt.

Jazzriffs?

Et godt eksempel på en alternativ tilnærming når det gjelder riff generelt, finner vi i jazzen.

Hva er et riff i jazz da?

Før i tiden var jazzen basert på populærmusikk. En låts fengende melodi eller et melodisk riff var nok til at den kom på bandets repertoar.

Et "riff" her er imidlertid ikke det samme som i andre sjangre, som nevnt i bloggartikkelen som er lenket til ovenfor. Der skrev jeg at ". ..en jazzmann som snakker om "de beste gitarriffene" kanskje egentlig sikter til rytmiske sekvenser...".

Sier teorien virkelig det?

Jazzens musikkteori, som den klassiske, snakker ikke om riff. For eksempel analyseres gitarmeloditoner som en del av en soloimprovisasjon med tanke på den totale kreativiteten.

Et "gitarsolo-riff" vil altså bli vurdert med hensyn til musikalitet og originalitet. Med andre ord blir for eksempel gitarriff i denne sammenhengen ikke rangert ut fra hvor repeterende eller "fengende" de er.

Melodilinjen i en jazzstandard og tonene som spilles under en solo har ulike formål. Å spille en låt (spesielt en som regnes som "en standard") handler kun om repetisjoner med hensyn til formen.

Det er derfor jeg liker rock'n roll-musikken!

Chuck Berry gjorde det i alle fall :)

De mest kjente riffene som spilles er en del av enhver rockelskers rockemusikkbibliotek. Ja: rockemusikken har de mest kjente riffene. Eller enkelt sagt - de mest kjente riffene er rockriff; det mest minneverdige riffet er et rockriff!

Det betyr selvfølgelig ikke at alle låter i denne sjangeren er gode. Når vi snakker om rockens historie og dens mest minneverdige riff, vil jeg bare konstatere at en god rockelåt per definisjon er basert på et godt riff.

Gitaren - andre tagning!

Et rockriff er nesten alltid også et gitarriff (selv om det finnes noen episke bass- og keyboardriff også!). Ta for eksempel de mest populære Led Zeppelin-låtene, og du vil garantert finne episke bass- og gitarriff.

Riffet i rockemusikk defineres ofte av den aktuelle undersjangeren.

Den innledende hovedlinjen i en melodisk ballade fungerer ofte som et ankerfeste. I punkrocken er det imidlertid rytmen i seg selv som er melodien i en rockeballade. Spill en sekvens med noen få power-akkorder, og du har en base for gode punkrock-riff. Men ... la oss ikke glemme at minneverdige riff er mer enn enkle gjentatte akkorder på rytmegitaren!

Hva definerer hva?

Riffet i seg selv definerer (i hvert fall til tider) låtens undersjanger. Ta Ritchie Blackmore og hans "Smoke On The Water"-riff, for eksempel. Det alene staver "hard rock" fra første taktslag.

Ja; bare det å tenke på Deep Purples gitarriff fører uunngåelig til at man nevner det som finnes i "Smoke On The Water". Det er en låt hvis gitarriff er blant de mest populære riffene noensinne! Mer enn det til og med - "Smoke On The Water"-riffet blir ofte sett på som "riffenes riff".

En rockelåt vil dessuten ofte inneholde overganger i musikkens karakter.

Overgangene

Helt i begynnelsen er Enter Sandman en ganske melodisk låt. Det virker som om Lars ikke er der for å spille trommer, men bare et enkelt cymbal. Men riffet fungerer som en base for å legge til "røffhet" i låten senere.

Et annet nydelig eksempel på overganger basert på et melodisk riff finner vi selvfølgelig i "Stairway to Heaven". Dette Led Zeppelin-riffet er et perfekt eksempel på at en ballade ikke trenger å forbli en ballade hele veien.

Berøringen

Det er også det personlige preget. Riffene til Jimmy Page vil høres mindre rytmiske ut sammenlignet med Chuck Berry-riffene. Men man kan kanskje hevde at de definitivt er mer melodiske eller fargerike...

Det er selvfølgelig også påvirkning. Noen av bassrytmene som spilles i Dave Davies' (The Kinks) låter ligner på bassriffet i "Seven Nation Army". Historisk sett kom det store riff fra denne kilden (The Kinks' fans har ulike meninger om hvilket riff som ble skrevet av hvem - men la oss ikke kverulere:).

Andre populære sjangre

I populærmusikk har sanger vanligvis et vers og et refreng. Noen ganger finnes det også en bro og et forrefror.

Populære sanger er vanligvis basert på melodiske riff. Et versriff som leder inn i refrenget finnes også ganske ofte. Når man snakker om et "pre-chorus", tenker folk faktisk ofte på det.

Vi har sett at en gjentatt musikalsk frase definerer et riff. Dette gjelder spesielt i hiphop-musikk.

Hip Hop... Simple At Places...!

I hiphop hører man ofte riff basert på en enkelt kort musikalsk frase. Faktisk er riffene det enkleste her! Og siden oppmerksomheten skal rettes mot teksten, er det helt naturlig at det blir slik.

Tenk bare på Dr. Dres åpningsriff i "Still D.R.E". Et usedvanlig berømt riff, og kanskje det mest kjente i så måte. Ikke noe latskap, ingen latskap her. I produksjonssammenheng (hiphop eller annet) vet Dr. Dre veldig godt hva han er ute etter og hva han gjør!

Resten av feltet

Vi har nevnt hiphop som høydepunktet av riff-enkelhet. Vi har sett nærmere på rock, der riff finnes i alle tenkelige former og fasonger. Vi har også snakket om klassisk musikk, der riffene ligger til grunn for alle variasjoner.

Videre er det ikke så mye annet å si om andre populære sjangre eller popmusikk generelt. I hvert fall når det gjelder riff. Det som er sagt så langt, gjelder også for resten av feltet.

...og mer enn det...

Det er uunngåelig at du kommer til å høre mye gitarmusikk. Lær deg gitarriff. Snik inn det du allerede kan fra før (noen Deep Purple-riff; hopp over "Smoke On The Water" hvis du er i en gitarbutikk:).

Selv om enhver Deep Purple-låt er en god riffkilde, trenger du ikke å holde deg dogmatisk til det som allerede er kjent for å spille et godt riff.

Lytt til en sang eller til og med bare refrenget i sangen. Selv om "Whole Lotta Love"-riffet er ikonisk, finnes det ganske episke rifflåter i de andre populære sjangrene også!

Spill musikk, lytt til musikk, lytt til riff, utforsk! Det finnes gode eksempler overalt, og med tiden vil du komponere dine egne!

Gi liv til låtene dine med profesjonell mastering på sekunder!