Hvis du har rotet med digitale eller analoge synther eller lyddesign i lengre tid, har du sannsynligvis støtt på begrepet LFO. Og hvis du ikke har det, har du en godbit i vente. LFO-er er en av de tingene som kan høres ut som et hemmelig håndtrykk blant synthnerder, men når du først har fått taket på det, vil du lure på hvordan du noen gang har levd uten en forståelse av dem.

LFO-er, eller lavfrekvente oscillatorer hvis du vil bli helt teknisk, er nøkkelelementer for å skape bevegelse, tekstur og liv i syntese. Fra subtile basslinjer til bevegelige synthpads - LFO-er er verktøyet du trenger. Men hvis du aldri har brukt en, kan det å finne ut hvordan du får dem til å fungere for deg, føles litt som å lære å sykle for første gang.

Den gode nyheten? LFO-er er langt mindre vanskelige enn de først ser ut til å være.

I denne artikkelen skal vi forklare hva en LFO er, hvordan den fungerer, og hvordan du kan begynne å bruke den i musikken din med en gang.

Hva er en LFO?

Så hva er egentlig en LFO?

LFO står for Low-Frequency Oscillator, som bare er en fancy måte å si at det er en oscillator som beveger seg veldig sakte - faktisk så sakte at den vanligvis ligger under 20 Hz. For å sette det i perspektiv er det så lavt at du faktisk ikke kan høre det som en tonehøyde, noe som reiser spørsmålet: Hvorfor skulle vi bruke noe vi ikke kan høre?

Det er her LFO-enes magi kommer inn i bildet. Selv om du ikke kan høre et LFO-signal direkte, kan du definitivt føle hva det gjør. I stedet for å produsere en tone som en vanlig oscillator, skaper en LFO en bølgeform som beveger seg så sakte at den kan brukes til å endre eller modulere andre aspekter av lyden din. Det er slik du får ting som vibrato, tremolo eller den klassiske wobblingen i en dubstep-basslinje.

Tenk på en LFO som en kontrollknott som automatisk vrir seg frem og tilbake i takt med rytmen. Den kan styre tonehøyden på en tone og få den til å vingle (vibrato), eller justere volumet og skape en pulserende effekt (tremolo). Den kan til og med brukes til å modulere parametere som filterets cutoff-frekvens, slik at du får den feiende, susende lyden som kan gi liv til en synth-patch.

Hvordan fungerer LFO-er?

Nå som du vet hva en LFO er, la oss snakke om hvordan du faktisk bruker den. Det første trinnet for å få en LFO til å fungere er å rute den til parameteren du ønsker å modulere. Tenk på LFO-en som en liten motor som skaper bevegelse i lyden din. Men som enhver motor må den vite hvor den skal. Det er her ruting kommer inn i bildet.

Når du ruter en LFO til en parameter, sier du i utgangspunktet til den: "Jeg vil at du skal flytte denne spesifikke tingen for meg." Det kan være tonehøyden til oscillatoren din, cutoff-frekvensen til et filter eller volumet på lyden din. Når LFO-en er rutet, begynner den å svinge parameteren frem og tilbake i henhold til bølgeformen du har valgt.

Du kan kontrollere hvor raskt eller sakte denne bevegelsen skjer ved å justere "Rate" på LFO-en. Men ikke vær redd - vi skal komme inn på detaljene rundt hastighetskontroll litt senere. Inntil videre skal du bare vite at hastigheten er din tempoknapp for LFO-bevegelsen, slik at du kan øke hastigheten for raske, nervøse effekter eller senke den for en mer gradvis bevegelse.

Det viktigste du må huske når du arbeider med LFO-er, er å identifisere destinasjonen i din spesifikke synthesizer. LFO-signalet trenger et mål, så det er viktig å spesifisere hvor bevegelsen skal gå.

LFO-parametere

LFO-er finnes i alle former og størrelser, og du finner dem i så å si alle typer synthesizere, fra vintage analogt utstyr til de nyeste digitale programvaresynthene.

Men uansett hvor du finner dem, har de fleste LFO-er noen felles nøkkelparametere som det er lurt å bli kjent med.

Oppdrag

Den første parameteren du må sette deg inn i, er Assignment. Det er her du bestemmer hvilken del av lyden din LFO-en skal modulere. I bunn og grunn gir du LFO-en din en jobb.

Det kule er at avhengig av hva du tilordner den til, vil du få veldig forskjellige resultater. Hvis du for eksempel tilordner LFO-en til tonehøyden, kan du få en vinglete vibrato-effekt, mens hvis du tilordner den til filterets cutoff, kan du skape en feiende bevegelse som gir tekstur til lyden din.

Form

Neste punkt er Shape, som styrer mønsteret for LFO-ens svingninger. Hvis Assignment bestemmer hva LFO-en skal påvirke, bestemmer Shape hvordan den skal påvirke det.

De fleste LFO-er lar deg velge mellom klassiske bølgeformer som sinus, firkant og sagtann. Hver av disse bølgeformene har sin egen distinkte karakter. En sinusbølge skaper for eksempel en jevn, flytende modulering, perfekt for milde effekter som et naturlig vibrato.

En firkantbølge skaper derimot en skarp, av/på-modulering som er perfekt for stutter-effekter eller for å legge til en rytmisk puls. Sågtannbølger tilbyr en mellomting, med en stigende eller fallende rampe som kan gi lyden din en mer aggressiv kant.

I det hørbare området vil disse bølgeformene gi svært forskjellige lyder. Men selv når den brukes som et modulasjonsverktøy, spiller LFO-formen en stor rolle for hvordan modulasjonen føles. En jevn sinusbølge vil skape subtile, organiske bevegelser, mens en firkantbølge kan få ting til å høres hakkete og mer uttalt ut.

Jeg anbefaler at du eksperimenterer med ulike former og lytter til hvordan de endrer moduleringens karakter.

Pris

Rate-parameteren er der du kontrollerer hastigheten på LFO-oscillasjonen. Tenk på den som tempohjulet for moduleringen din. Rate bestemmer i hovedsak hvor raskt LFO-en beveger seg gjennom sin bølgeformsyklus.

Når du setter Rate til en lav hastighet, beveger LFO-en seg dovent gjennom syklusen og skaper gradvise, sveipende effekter. Dette er perfekt for sakte modulering av et filter for å skape en jevn, atmosfærisk stemning. På den andre siden kan du øke hastigheten ved å skru opp Rate, noe som gir en raskere og mer intens LFO-modulering. Dette kan skape alt fra en rask tremoloeffekt til en rask, hakkete, helikopterlignende rytme.

Mange synthesizere tilbyr også LFO rate sync, som låser LFO-frekvensen til prosjektets tempo. Det betyr at uansett hvilken hastighet du stiller inn Rate til, vil den holde seg i takt med sporet ditt. Dette er spesielt praktisk når du ønsker å lage rytmiske modulasjoner som matcher takten.

Beløp

Amount-parameteren styrer hvor stor innflytelse LFO-en har på parameteren den modulerer. Avhengig av hvilken synth du bruker, kan dette også være merket som Depth eller Amplitude, men alt handler om det samme: hvor sterk eller subtil du vil at LFO-effekten skal være.

Ulike måter å rute LFO-er på

LFO-er er en hemmelig saus i syntese, fordi de gir liv og bevegelse til ellers kjedelige lyder. Joda, enkle oscillatorer kan produsere fine toner, men disse tonene kan bli litt kjedelige og enkle i seg selv. Ingen vil høre en trekantbølge drone i to minutter.

I de neste avsnittene skal vi utforske noen av de mange måtene du kan rute LFO-er på i synthen din.

LFO til VCA-nivå

Forsterkerdelen i en synthesizer, ofte omtalt som VCA (Voltage Controlled Amplifier), er det siste trinnet i lydvolumet som styres. Enkelt sagt bestemmer VCA-en hvor høy eller lav lyden din er til enhver tid.

Volumendringer over tid er avgjørende for at ørene våre skal kunne gjenkjenne karakteren eller klangfargen til en lyd. Derfor er det å sende en LFO til VCA-nivået en så effektiv måte å gi liv til patchene dine på. Når du sender en LFO til VCA-nivået, modulerer du volumet og får det til å stige og falle i henhold til LFO-bølgeformen.

LFO til oscillatorfrekvens

Når du trykker på en tast på synthen, går oscillatoren i gang og produserer et signal med en bestemt frekvens, som tilsvarer tonen du spiller. Denne frekvensen er det vi oppfatter som tonehøyde. Hvis du for eksempel trykker på den midterste C-tasten, vil oscillatoren generere et signal på ca. 261,63 Hz, noe som gir deg en C-tone.

Men når du kobler en LFO til oscillatorens frekvens, begynner ting å bli interessante. I stedet for at tonehøyden holder seg stabil på frekvensen til tasten du trykker på, modulerer LFO-en den med sin egen frekvens. Det betyr at tonehøyden vil begynne å vingle, stige eller falle, avhengig av hvordan du har satt opp LFO-en.

LFO til Filter Cutoff

Filteret i en synthesizer kontrollerer hvilke frekvenser som slipper gjennom og hvilke som blir kuttet ut, og former dermed den generelle karakteren til lyden din. I subtraktiv syntese brukes filtre til å forme lyden ved å trekke fra visse frekvenser, vanligvis ved å senke de høyeste, derav navnet. Den vanligste filtertypen er lavpassfilteret, som slipper gjennom de lave frekvensene og kutter ut de høye, men det finnes også andre typer, som høypass- og båndpassfiltre, som hver har sin egen unike effekt.

Når du ruter en LFO til filterets cutoff, legger du til bevegelse i denne frekvensformende prosessen. LFO-en modulerer filterets cutoff-punkt, slik at det beveger seg opp og ned i henhold til LFO-bølgeformen.

Hvis du for eksempel bruker en langsom LFO med en sinusbølge til å modulere filteret, kan du skape en jevn, sveipende effekt der lyden gradvis åpner seg og lukker seg. Hvis du går for en raskere LFO-hastighet, kan du oppnå mer rytmiske effekter, som den klassiske "wub-wub"-lyden i dubstep, der filteret moduleres raskt i takt med beatet.

LFO-er i effekter

LFO-er er ikke bare for syntese. De spiller også en stor rolle i utformingen av lyden til mange lydeffekter. Her er noen vanlige effekter som er avhengige av LFO-er:

• Chorus: En LFO kan modulere tonehøyden til et duplisert lydsignal litt, noe som skaper en skimrende, doblende effekt som får lyden til å føles bredere og mer frodig.
• Flanger: Her kan en LFO modulere forsinkelsestiden til et duplisert signal. Når forsinkelsestiden endres, skapes det en rekke sveipende hakk og topper i frekvensspekteret, noe som resulterer i en virvlende, jetstrålelignende effekt.
• Tremolo: En LFO modulerer signalets amplitude og skaper en rytmisk pulserende effekt der lydens volum svinger raskt opp og ned.
• Phaser: Et LFO-signal modulerer fasen til forskjellige frekvensbånd i signalet. Når fasen forskyves, skaper det en sveipende effekt, som ligner på flanging, men ofte er mer subtil og har en mer "spacey" karakter.

Slik bruker du LFO-er

Vibrato- og tremoloeffekt

En av de vanligste bruksområdene for LFO-er er som sagt å skape effekter som vibrato og tremolo ved å modulere tonehøyde eller cutoff.

Hvis du for eksempel jobber med en lead-synthlyd og ønsker å gi den litt mer karakter, kan du bruke en LFO til å modulere tonehøyden litt. Du kan også skape den klassiske "wah-wah"-effekten i en synth-pad eller legge til rytmiske sweeps i en basslinje.

Modulere LFO-er med hverandre

Etter hvert som LFO-modulering ble stadig mer sentralt i lyddesign og syntese, begynte synthdesignerne å implementere mer fleksible systemer for å konfigurere den. Moduleringsmatrisen er et av de kraftigste verktøyene for utrolig komplekse rutinger og interaksjoner mellom ulike moduleringskilder og -destinasjoner.

Noe av det kuleste du kan gjøre med en modulasjonsmatrise, er å modulere et lavfrekvent signal med en annen LFO. Dette høres kanskje litt ut som et vilt vitenskapelig eksperiment, men resultatene kan være virkelig fantastiske. I bunn og grunn tar du et signal som allerede styrer bevegelsen, for eksempel en LFO som modulerer tonehøyde eller filter cutoff, og modulerer deretter LFOens egne parametere med en annen LFO.

Alt i alt kan du få noen ganske interessante lyder ved å gjøre dette.

Lydhastighetsmodulering

Hvis LFO-en din er i stand til å operere med lydfrekvenser (det vil si at den kan svinge raskt nok til å være innenfor rekkevidden til den menneskelige hørselen), har du nettopp låst opp en kraftig lyddesignteknikk. Når en LFO når hørbare hastigheter, går den utover de typiske langsomme moduleringene og begynner å oppføre seg som en oscillator i seg selv.

Det er her det blir virkelig interessant, for du kan faktisk lage en grunnleggende FM-synthesizer (frekvensmodulasjon).

Ved lydfrekvensmodulering kan LFO-en modulere en annen oscillators frekvens med så høy hastighet at den produserer nye, komplekse bølgeformer som gjenspeiler de metalliske tonene som er karakteristiske for FM-syntese.

Avsluttende tanker

Å vite alt som er verdt å vite om LFO-er er avgjørende hvis du mener alvor med å bruke synther i musikken din. Nå som du vet hvordan LFO-er fungerer og hvordan du kan utnytte kraften deres, er du godt rustet til å eksperimentere og flytte grensene for lyddesignet ditt.

Ha det gøy!