Når du først begynner å produsere musikk, kan det føles ganske enkelt. Du legger ned noen trommer, legger til noen akkorder, slenger inn en melodi, og så er du i gang. Men når du begynner å bevege deg inn på mer profesjonelt territorium, kan ting bli litt mer komplisert. Det finnes visse teknikker og prosesser som kan løfte lyden din hvis du vet hvordan du skal håndtere dem.

En av disse nøkkelteknikkene er lagdeling. Lagdeling er overalt i proffproduksjoner, fra trommer til vokal og mye mer. Men å gjøre det riktig betyr mer enn å kaste flere lyder sammen og håpe på det beste. Det er en viss strategi involvert.

I denne artikkelen skal jeg forklare hva lagdeling er, hvorfor det er viktig, og gi deg noen praktiske tips til hvordan du kan bruke det effektivt i din egen musikk.

Hva er lagdeling i musikkproduksjon?

Så hva er egentlig lydlagdeling? Enkelt sagt er det prosessen med å stable flere lyder oppå hverandre for å skape en fyldigere og rikere lyd.

Dette høres kanskje litt ut som miksing, og ja, de overlapper hverandre litt. Men mens miksing handler mer om å balansere flere elementer i et spor (justere nivåer, panorering osv.), handler lagdeling mer om den kreative avgjørelsen om å stable lyder for å forsterke eller tykne ut visse deler for å skape større, sammenhengende elementer.

Du kan for eksempel legge synther i flere oktaver for å skape en fyldigere pad, eller stable forskjellige sparketrommer for å gi den lave enden både punch og boom.

La oss for eksempel si at du jobber med en leadsynth-linje. Alene kan den høres tynn eller endimensjonal ut. Men hvis du legger den i lag med en mer subtil lyd under, kanskje noe med litt mer nærvær i de lave mellomtonene, tilfører du øyeblikkelig litt varme.

Målet her er å tilføre dybde, varme eller tekstur i et velutført lag uten at lytteren selv er i stand til å påpeke hva som skjer. De vet bare at det høres bedre ut.

Hvorfor vi legger lydene i lag

Det er mange grunner til at lagdeling av lyder er en populær teknikk for produsenter på alle nivåer.

Selv om det kan føles litt komplisert til å begynne med, vil musikken din begynne å høres mer tredimensjonal ut jo raskere du begynner å eksperimentere med det. Lagdeling trenger ikke å være en "avansert" teknikk. Det er noe du kan begynne å leke med allerede nå, selv om det tar litt tid før det føles som en selvfølge.

Her er noen av de viktigste fordelene med lagdeling:

• Skape nye teksturer: Ved å kombinere lyder kan du skape noe helt annet enn det du startet med, eller enn det noen har brukt før. Hvis du for eksempel legger en organisk lyd som et piano i lag med en myk synth, kan du skape en hybridtekstur som er perfekt for organisk elektronisk musikk.
• Legge til dybde: Noen lyder kan føles flate alene, men ved å stable lag kan du skape mer fylde og dimensjon. Du kan for eksempel legge en dyp subbass i lag med en kraftig mellombass, eller kombinere ulike vokalopptak til ett større opptak.
• Økt kompleksitet: Med lagdeling kan du legge til subtil eller ikke fullt så subtil kompleksitet. Tenk på å legge til forskjellige perkussive elementer for å gi et beat mer bevegelse eller blande flere synthlinjer for å skape en lydbølge i stadig utvikling.
• Forming av lydkonvolutten: Hver lyd har sin egen attack, decay, sustain og release (ADSR). Når du legger lag på lag med lyder med forskjellige egenskaper, kanskje en med et skarpt attack og en annen med en langsom release, kan du omforme den generelle følelsen av en lyd.
• Forsterkning av nøkkelelementer: Noen ganger handler lagdeling rett og slett om å forsterke det som allerede er der. Ved å doble vokalen, legge til ekstra kicks i en basstung seksjon eller legge strykere i lag med pads kan du få kjerneelementene dine til å skille seg sterkere ut.

Lagdeling av trommer og perkusjon

Jeg vet at når jeg tenker på lagdeling i musikkproduksjon, er trommer ofte det første jeg tenker på, spesielt i sjangre som pop, hip-hop og elektronisk musikk. En ting jeg tidlig lærte av mentorene mine, er at lagdeling av trommer kan gjøre et grunnleggende beat til noe mye mer spennende og komplekst. Enten du er ute etter punch, tekstur eller det lille ekstra, er lagdeling din beste venn.

Ta en snare, for eksempel. Det er ikke sikkert at en enkelt snareprøve holder. Men kanskje du starter med en skarp, snappy snare for å få noe som skjærer gjennom miksen. Deretter legger du inn en dypere, mer resonant snare under den for å gi den fylde, og kanskje til og med en klapp eller litt hvit støy på toppen for å få litt ekstra tekstur. Ved å stable disse ulike lydene har du skapt én enkelt snare som føles tykkere og mer dynamisk enn hvert av de individuelle lagene hver for seg.

Å legge trommer i lag handler selvfølgelig ikke bare om å sette sammen lyder og håpe at de høres bra ut. Du må være oppmerksom på hvordan disse lagene samhandler. Et viktig tips er å justere bølgeformene dine riktig. Hvis snare-lydene i lagene dine ikke er synkronisert, for eksempel hvis transienten til en av dem treffer litt før eller etter de andre, kan det få det hele til å høres feil ut. Ikke vær redd for å flytte litt på ting eller til og med justere formen på bølgeformen hvis det er det som må til for å få lyden helt riktig.

Et annet triks for å holde ting dynamisk er å variere hastigheten. Dette fungerer spesielt godt med hi-hats. La oss si at du har to eller tre hi-hat-lag. I stedet for å programmere dem alle med samme hastighet, kan du justere anslagsstyrken for hvert lag litt.

Hovedhatten slår kanskje hardt på downbeats for å gi deg en sterkere rytme, mens de andre er mykere og legger til subtile bevegelser og spøkelsestoner for å hindre at grooven din høres for robotaktig ut.

Hvis du bruker flere spark, er det viktig å balansere mellom bass og mellomtone.

Et sub-tungt kick vil gi deg en dyp, buldrende bass, men det har kanskje ikke så mye trøkk i seg selv. Ved å legge på et kick med mer tilstedeværelse i mellomtonen kan du kombinere det beste fra begge verdener.

Bare sørg for at elementene du stabler ikke kolliderer med hverandre.

To spark som begge dominerer de lave tonene, vil ende opp med å forkludre miksen og skape faseproblemer, som vi skal komme nærmere inn på om litt, så det er viktig å velge komplementære lag som fungerer sammen, eller å EQe de lave tonene ut av en av samplene dine.

Lagdeling av melodiske elementer

Å legge melodiske elementer i lag er en av de enkleste måtene å gi låtene dine dybde. Ingen bearbeiding vil få deg til samme sted som strategisk lagdeling.

En enkelt melodilinje kan være kul, men når du begynner å stable forskjellige lyder oppå hverandre, skaper du noe som føles mer levende og fyldig. Det er en grunn til at så mange keyboards leveres med standardpatcher som kombinerer piano og strykere.

Det fine er at denne ideen ikke er begrenset til bare én sjanger.

I rockemusikk, for eksempel, legger gitarister ofte rytmegitarer i lag med forskjellige forsterkertoner eller kombinerer akustiske og elektriske gitarer for å gjøre lyden tykkere.

I EDM, derimot, vil du ofte høre store synth-leads i lag med pads og basslinjer for å skape den episke, festivalklare følelsen. Selv i klassisk musikk handler orkestrering om lagdeling. Strykere, messingblåsere og treblåsere spiller hver sin rolle i å skape de massive, filmatiske veggene av lyd som vi hører i favorittfilmmusikken vår.

Uansett hvilken musikksjanger du lager, begynner lagdeling av melodiske elementer med å finne den rette kombinasjonen av lyder for å fylle ut spekteret. Du kan legge en lys, avansert synth i lag med en varm pad i mellomtonen for å gi sporet både glød og fylde. Eller kanskje du dobler den samme melodien med et annet instrument, for eksempel ved å legge et piano i lag med en Brian May-aktig gitarlinje. Verden ligger for dine føtter!

Hvordan frekvensspekteret og lydens egenskaper spiller inn

Hvis du virkelig vil bli god til å legge lag på lag, trenger du en grunnleggende forståelse av frekvensspekteret. Jo mer du vet om hvordan ulike lyder opptar ulike deler av spekteret, desto bedre blir du i stand til å legge lag på lag uten at det blir rotete.

Frekvensspekteret bør være ditt kart over hvor hver lyd skal passe inn i miksen. Hvis du overfylder ett område, blir det fort grumsete eller hardt.

For eksempel bør stortrommen hovedsakelig ligge nede i de lave frekvensene, et sted mellom 50-100 Hz, mens lilletrommen og vokalen hovedsakelig vil ligge i mellomtoneområdet. I mellomtiden vil hi-hats eller noen høyfrekvente synther befinne seg oppe i de høyere frekvensene, rundt 8-12 kHz.

Hvis du prøver å legge to lyder som begge dominerer det samme frekvensområdet uten å gjøre plass til hverandre, vil de slåss om plassen, og det vil bare ende opp med å høres rotete ut. Når du derimot legger sammen lyder som utfyller hverandre i ulike deler av spekteret, kan de sitte sammen uten å tråkke hverandre på tærne.

Jo bedre du blir på dette, desto mindre EQ og prosessering må du gjøre senere for å fikse ting.

I tillegg til frekvensinnholdet må du også tenke på lydegenskaper som klangfarge og innhylling.

Timbre er klangen eller teksturen i en lyd.

Det er det som gjør at en trompet høres ut som en trompet og ikke en fiolin, for eksempel. Hvis du legger en synth i lag med en gitar, vil klangene deres tilføre sporet ditt unike teksturer. Kanskje synthlyden du har er lys og skarp, mens gitaren har en varmere, mer organisk tone. Sammen vil disse lydene fungere godt for å gi forskjellige egenskaper.

En lyds envelope er hvordan dens attack, decay, sustain og release oppfører seg.

La oss si at du legger to basslyder i lag. Du kan velge en med et raskt anslag for å gi lyden en slagkraftig, perkussiv kant, og en annen med et langsommere anslag og lang release for å legge til sustain.

Fasekansellering ved lagdeling

Fasekansellering er et av de problemene som det tok meg en stund å forstå.

Men jeg innså snart at det var den som i all hemmelighet ødela noen av det jeg trodde var smarte lag, uten at jeg selv var klar over det.

Når to lyder er ute av fase, kan bølgeformene deres kollidere og utligne hverandre, spesielt i de lave frekvensene. Hvis du merker at bassen eller kicket plutselig mister trøkk eller dybde når du legger lydene i lag, er det sannsynligvis fasekansellering som er årsaken.

En av de enkleste løsningene er å prøve å snu fasen til ett av lagene.

Mange DAW-er eller plugins har en "faseinverteringsknapp" for dette. Noen ganger kan det å snu fasen bare bringe tilbake den lave enden som på mystisk vis forsvant.

Plugins for fasejustering kan også være til hjelp.

Disse er utformet for å hjelpe deg med å justere bølgeformene til lagene dine, slik at de jobber sammen i stedet for mot hverandre.

Unike strategier for lagdeling

Legg til et detuned lag

Et lagdelingstriks i syntese er å legge til et detuned lag. Mange store, frodige synther du hører i elektronisk musikk, har ofte et detuned lag å takke for den brede, korlignende lyden. Det er veldig vanlig.

Ta lyden du allerede har, og dupliser den. Deretter forstemmer du kopien med noen få cent (vanligvis mellom 5-20). Dette skaper en subtil (eller ikke fullt så subtil) forskjell i tonehøyde mellom de to lagene.

Legg til høyere eller lavere oktavlag

En annen morsom lagdelingsstrategi er å plukke en enkelt tone fra en akkord og legge den en oktav høyere. Det er spesielt nyttig når du vil trekke oppmerksomheten mot en bestemt del av arrangementet ditt uten å legge til et helt nytt element.

Trikset er å velge en viktig tone fra akkorden, for eksempel grunntonen eller kvinten, som naturlig utfyller det som allerede skjer, og prøve å matche konvoluttinnstillingene.

Du kan også gjøre det samme med en bass-patch og senke den rundt 1-3 oktaver for å fylle ut mer kropp, eller legge til flere lag med oktaver over hele linjen for å få en dypere vegg av lyd.

Lag for temporære formål

Har du noen gang hatt en lyd du virkelig liker, men som ikke treffer hardt nok?

Kanskje du har en synthbasslinje som har en flott tone, men som mangler det punchy angrepet. Du kan alltid legge på noe med mer bitt for å gi den det ekstra snertet. Hvis bassen din for eksempel føles for glatt, kan du prøve å legge den sammen med et kort, perkussivt klikk eller til og med en snare-sample som treffer helt i starten. Dette kan gi den umiddelbar trøkk, slik at den skjærer gjennom miksen uten at det går på bekostning av den opprinnelige lydens vibe.

Det samme konseptet fungerer med sustain eller release.

La oss si at du har en pad som høres fin ut, men den dør ut for raskt og etterlater sporet tomt. Du kan legge den i lag med noe som har en lengre release, for eksempel en annen synth eller en romklangshale, for å forlenge dens tilstedeværelse i miksen.

Det finnes plugins som kan gjøre denne prosessen enklere. Hvis du ønsker å forme attack eller sustain, kan du bruke transient shaper-plugins som SPL Transient Designer eller Abletons Drum Buss.

Men hvis du føler deg kreativ, kan du også manipulere bølgeformer direkte. Forkort attacket på en sample for å skape et perkussivt klikk, eller forleng release for å få en lyd til å vare lenger.

Legg til hvit støy

Hvit støy er et av de hemmelige våpnene i lagdeling som virkelig kan bidra til å fylle ut et spor, spesielt når du føler at det mangler noe i den høye enden. Det er flott for å tilføre litt ekstra "luft" eller skimmer til lyder som ellers kan føles litt for flate. Uansett hvilket instrument du jobber med, kan et subtilt lag med hvit støy gjøre underverker.

I tillegg er det fine med hvit støy at du ikke trenger å bekymre deg for å stemme den, siden det ikke er et tonalt element.

Legg til en organisk innspilling

En av de kuleste måtene å gi låten din en unik smak på, er ved å spille inn dine egne organiske lyder og legge dem inn i miksen.

Du kan for eksempel ta opp lyden av at du banker på et skrivebord eller knipser med fingrene, og legge det sammen med trommene dine for å skape et subtilt perkussivt element. Eller ta opp lyden av vind, fottrinn eller en dør som knirker med telefonen.

Kanskje du ikke er noen stor gitarist, men har en gitar liggende som du ikke bruker i låten? Strum noen dempede akkorder eller gni på strengene for å skape en kul rytmisk tekstur.

Det fine med organiske opptak er at de tilfører en uforutsigbarhet som synther eller samples alene ikke alltid kan fange opp.

Duplisere og modulere

Duplisering og modulering er en av de enkleste måtene å legge til lag og dybde på. Du kan bare kopiere en lyd du allerede har, og deretter gjøre små endringer i kopien for å skape noe nytt uten å starte helt fra bunnen av.

Begynn med å duplisere sporet eller lyden du vil legge i lag. Nå som du har duplikatet, kan du gjøre ting som å justere tonehøyden, forandre den litt eller endre timingen med en forsinkelse. Deretter blander du det tilbake i miksen.

Du vil sannsynligvis justere volumet, panorere den til et annet sted i stereofeltet, eller til og med EQe den slik at den ikke kolliderer med originallyden.

Prosess i grupper

En av de beste måtene å få lagene dine til å høres ut som om de hører sammen, er å behandle dem som en gruppe. Når du har stablet en haug med lyder, kan de hver for seg være flotte, men noen ganger kan de føles litt frakoblet. Ved å sende dem til en gruppe eller buss og bruke litt gruppeprosessering kan du "lime" alt sammen og få det til å høres mer sammenhengende ut.

Begynn med å sende de lagdelte lydene til en buss og legg på litt subtil kompresjon (tenk 1-3 dB reduksjon av gain). Du kan også legge til litt metning for å gi alt litt varme og karakter. Litt harmonisk forvrengning kan bidra til at lagene smelter sammen på en mer naturlig måte og gir det lille ekstra limet. Noen gode plugins for dette er Soundtoys Decapitator og FabFilter Saturn 2.

Noen ganger kaster jeg også alle laglydene mine inn i en lignende romklang for å gi dem den samme romfølelsen og få det til å føles som om alle lagene lever i det samme miljøet.

Avsluttende tanker om lagdeling

Når du legger lag på lag med lyder, er hovedformålet vanligvis å legge til dybde, skape mer interessante teksturer eller gi låten litt ekstra punch. Det finnes mange måter å legge lag på lag i musikkproduksjonen din, og det er opp til deg å bestemme hvordan du vil gjøre det. Ikke la en fyr på Reddit fortelle deg hva som er riktig eller galt med sine personlige tanker om lagdeling av lyder.

Ha det gøy med det, og se hvordan bruk av flere lag i musikkproduksjonen kan gi deg den rike lyden du er ute etter!