Musikkens grunnprinsipper kan deles inn i en sekvens av toner. Vi kan definere disse tonene ved å identifisere tonehøyden eller den oppfattede frekvensen til hver enkelt lydbølge, men hva betyr det egentlig? Tonehøyde brukes til å beskrive mange aspekter av håndverket, noe som kan gjøre det utfordrende å avkode hva dette viktige begrepet egentlig omfatter.
Nedenfor forklarer vi alt du trenger å vite om tonehøyde i musikk og hvordan det kan sammenlignes med tone, intervaller og andre lignende begreper. Vi beskriver også flere typer tonehøyder, inkludert perfekt tonehøyde, absolutt tonehøyde, relativ tonehøyde og referansehøyde, for å hjelpe deg med å navigere i dette musikkteoretiske konseptet.
Hva er en tonehøyde i musikk?
Kort sagt er en tonehøyde den oppfattede frekvensen til en lyd. Vi kan tildele ulike noteverdier basert på frekvensen til en tonehøyde. Du vil oppdage at tonehøyder som oftest er organisert i serier av tonenavn, skalaer og melodier, selv om de kan replikeres til en viss grad ved å tilpasse seg lydbølgens spesifikke Hertz-verdi (Hz).
Hvordan skapes Pitch
Når noe settes i bevegelse og vibrerer mot luftmolekyler, oppstår det lyd. Disse lydbølgene vibrerer med en bestemt frekvens som bestemmer tonehøyden eller den spesifikke tonen i vibrasjonen. Vi oppfatter en lyd som høy eller lav, avhengig av hastigheten til den aktuelle lydbølgen.
Hvordan måles tonehøyde?
Tonehøyde måles ved hjelp av frekvens, som representeres med Hertz eller Hz. Raskere frekvenser har høyere tonehøyde, mens lavere frekvenser har lavere tonehøyde. Denne målingen viser hvor mange lydbølgesvingninger som går gjennom i løpet av en viss tidsperiode.
Høy tonehøyde vs. lav tonehøyde
Høyere tonehøyder er raskere lydbølger, vanligvis alt over 800 Hz. Lave toner er derimot mye langsommere og holder Hz-målinger på 500 og lavere. Det laveste ørene våre kan tenkes å høre, er 20 Hz, mens den øvre grensen for høye toner ligger rundt 20 000 Hz.
Identifisere tonehøyder på C-durskalaen
Toneleier i musikk har en tendens til å ligge på et bestemt Hertz-nivå. Her er hovedtonene i C-dur-skalaen, med utgangspunkt i midtre C eller C4 etter Hertz:
C: 261,63 Hz
D: 293,66 Hz
E: 329,63 Hz
F: 349,23 Hz
G: 392,00 Hz
A: 440,00 Hz
B: 493,88 Hz
Derfra fortsetter skalaen, men merk at tonehøyder som ligger en oktav høyere, lavere eller lenger opp, ligger på forskjellige Hertz-nivåer. For eksempel vil C5, som er den neste hele tonehøyden, ligge på omtrent 523,25 Hz.
Relativ tonehøyde vs. perfekt tonehøyde
Perfekt tonehøyde, eller en persons evne til å definere toner basert på lyd alene, anslås bare å forekomme naturlig hos én av 10 000 mennesker. Relativ tonehøyde, eller evnen til å identifisere tonehøyder basert på et referansepunkt eller en sang, er heldigvis en ferdighet som kan utvikles.
De fleste musikere kan utvikle sin forståelse av tonehøyde ved å ta utgangspunkt i en kjent sang som "Your Song" av Elton John, eller noe annet som er lett for en artist å huske utenat. Hvis du vet at akkurat din sang starter på en C i midten, kan du begynne å identifisere lavere og høyere tonehøyder i forhold til dette referansepunktet.
Deretter kan du bruke en forståelse av tonehøydeintervaller til å finne den relative tonen. Du kan lære deg å bli flinkere til å identifisere relative tonehøyder gjennom en prosess som kalles gehørtrening. Heldigvis finnes det mange gratis øvelser på YouTube som kan hjelpe deg med å teste ferdighetene dine i å identifisere tonehøyder:
Typer av standplasser
Det finnes mange forskjellige tonehøyder i hele den musikalske skalaen, men det finnes også noen begreper knyttet til tonehøyde som er nyttige å forstå som musiker, og som ikke nødvendigvis refererer til en bestemt tone:
Skarpe plasser
Når en tone beskrives som skarp, betyr det vanligvis at den er omtrent en halv tone for høy i forhold til den opprinnelige tonen i den kromatiske skalaen. Hvis sangeren for eksempel siktet seg inn på A og sang en høyere tone, kan du beskrive denne tonekvaliteten som skarp.
Flate plasser
En flat tonehøyde oppstår når den spesifikke tonehøyden som fremføres ligger på en lavere tonehøyde enn måltonen. Hvis sangeren fremfører en Fb i stedet for en F, kan tonehøyden beskrives som flat.
Diatoniske tonehøyder
En diatonisk tonehøyde refererer til en tonehøyde som er en del av den definerte skalaen. For eksempel er de diatoniske tonene i a-moll A B C D E F G. A# vil være en ikke-diatonisk tone siden den faller utenfor den refererte skalaen.
Definite Pitch
Definitive tonehøyder er lyder som er enkle å definere ved hjelp av tonen. En bestemt tonehøyde refererer til lyder med en bestemt frekvens som kan produseres med instrumenter som piano eller gitar som skaper en klar frekvens.
Ubestemt tonehøyde
Enkelte instrumenter, som f.eks. blåseinstrumenter, kan skape ubestemte tonehøyder. Ubestemte tonehøyder ligger ikke på en klar tone i vestlig musikk.
Referansehøyde
En referansetone er den tonehøyden du bruker til å stemme deg selv i forhold til komposisjonen din. Dette er en tone som du lett kan huske og definere i løpet av hørelæreprosessen.
Konsertplass
Konsertstemme er den tonen som brukes til å stemme en hel instrumentgruppe, vanligvis i et orkester eller band. Disse instrumentene er gruppert etter tonene instrumentet produserer naturlig. Det finnes for eksempel separate F-instrumenter og B-instrumenter.
Vanlige spørsmål om musikalsk tonehøyde
Sliter du fortsatt med å avkode lydbølgene? Bruk disse vanlige spørsmålene og svarene for å få hjelp til å forstå musikalsk tonehøyde bedre.
Hva betyr tonehøyde i musikk?
Tonehøyde kan defineres som den oppfattede frekvensen til en lydbølge. Tonehøyde hjelper oss med å avgjøre hvordan en tone høres ut, og forteller oss om en tone har lav tonehøyde, høy tonehøyde eller samme tonehøyde som den forrige tonen. Tonehøyder er organisert i en rekke toner, men de ligger alle på et bestemt Hertz-nivå basert på en lydbølges frekvens.
Hva er forskjellen mellom tone og tonehøyde?
Tone er et mer subjektivt begrep som kan beskrive egenskapene til en tonehøyde, med begreper som nasal, luftig eller lys. Tonehøyde refererer derimot til et bestemt Hertz-frekvensområde, som i sin tur skaper lyden av en bestemt tone. To sangere kan synge samme tonehøyde (for eksempel midt-C), men en bestemt tonehøyde kan høres forskjellig ut fra person til person basert på sangerens tone.
Hva er de forskjellige tonehøydene i musikk?
Tonehøyder er organisert som toner og skalaer, slik at vi kan betrakte A, B, C, D, E, F og G som ulike tonehøyder i musikk som alle ligger på en bestemt halvtonetone. Mellom noen av disse hovedtonene finnes det flere tonehøyder for å ta hensyn til diakroner og basser.
Hva er tonehøyde i musikkeksempler?
En av de vanligste tonehøydene i musikk er A4, som vanligvis er stemt til rundt 440 Hz. Denne tonehøyden kalles ofte en referansetonehøyde, siden den kan brukes til å stemme andre instrumenter i live-musikk.
Kort sagt er tonehøyde et nyttig verktøy som hjelper oss å forstå hvor lavt eller høyt noe er ved å måle frekvensområdet til en lydbølge. Ørene våre registrerer disse relative forskjellene intuitivt, men det å forstå hvordan tonehøyder fungerer, kan absolutt hjelpe deg på veien mot å forstå musikk. God fornøyelse med å øve og identifisere tonehøyder!
