Én ting er å elske musikk, noe annet er å virkelig forstå den. Hvis vi bryter ned hele lydspekteret, får vi tre hovedkategorier: bass-, mellomtone- og diskantfrekvenser. Ved å undersøke disse frekvensområdene blir det lettere for oss å bygge sterkere låter og mikser.

I dag skal vi gå dypere inn i det høyeste frekvensområdet, diskanten. Diskantfrekvensene er noen av de viktigste, ettersom de ofte omfatter den menneskelige stemmen, sammen med instrumenter med høyere spektrum som naturlig fanger det menneskelige øret. Nedenfor deler vi alt du trenger å vite om diskant i musikk, slik at du kan mestre miksene dine.

Hva er diskant i musikk?

Diskant i musikk refererer ganske enkelt til det høyeste frekvensområdet i hele lydspekteret. Alle lydsystemer kan dele lydkvaliteten inn i tre hovedkategorier: bass, mellomtone og diskant. Diskantinnstillingene tar seg av de høyere frekvensene, nærmere bestemt de som ligger over det midtre lydspekteret 4 000 Hz-20 000 Hz. Når du hører høyere frekvenser, opplever du sannsynligvis diskanten i en sang.

Du kan for eksempel høre en sopransangers stemme og cymbaler eller hi-hats i diskantdelen av spekteret. Hvis du forstår disse ulike delene og hvilke instrumenter som ligger i bestemte deler av frekvensspekteret, kan du ta bedre beslutninger gjennom hele musikkproduksjonsprosessen.

Diskantnøkkelen

Hvis du har studert klassisk musikkteori eller lært deg å lese noter, er du kanskje kjent med diskantnøkkelen. Dette musikksymbolet brukes til å notere alle toner over "midt-C", som ligger rett rundt 260 Hz.

Hvilke instrumenter bruker diskant?

Tradisjonelle instrumenter som bruker diskantnøkkel, faller mer eller mindre innenfor dette frekvensområdet. Du kan forvente lyder som trompet, fiolin, fløyte, gitar, sekkepipe, mandolin, klarinett, saksofon og noen vokalområder, som alt- og sopransangere.

Forstå frekvensspekteret

Lydfrekvensspekteret representerer det lydspekteret som det menneskelige øret kan oppfatte. Dette området er i praksis 20 Hz til 20 000 Hz, som kan deles inn i underkategoriene bass, mellomtone og diskant, fra det laveste til det høyeste.

Bass vs. mellomtone vs. diskant

De tre delene av frekvensspekteret er representert gjennom en 3-bånds EQ. Disse seksjonene kan kalles bass, mellomtone og diskant, fra laveste til høyeste frekvensområde.

Bass

Disse lavfrekvente instrumentene og lydene omfatter nøkkelkomponenter som basslinje, kickdrum og subbass. Disse frekvensene ligger vanligvis mellom 60 Hz og 120 Hz.

Midt

Mellomtoner omfatter lyder som pads, tangenter, piano og enkelte deler av stemmen. Mellomfrekvensene ligger vanligvis mellom 400 Hz og 2500 Hz.

Diskant

Diskant omfatter den høyeste delen av frekvensområdet, som ligger mellom 8000 Hz og 15 000 Hz. Lyder som snaps, fløyte, piccolofløyte og kvinnestemmen befinner seg i dette høyere området.

De 3 typene treble

Diskantområdet kan deles inn i tre seksjoner, som kalles nedre diskant, midtre diskant og øvre diskant.

Nedre diskant

Den nedre diskanten omfatter lyder fra 4000 Hz til 6000 Hz i frekvensspekteret. Dette området gir god klarhet for vokal og hovedinstrumenter.

Midtre diskant

Midtre diskantområde inneholder frekvenser fra 6 000 Hz til 10 000 Hz. Du kan stole på at midtre diskantområde gir et skikkelig trøkk bak lead-linjer.

Øvre diskant (10 kHz-20 kHz)

Det øvre diskantområdet har frekvenser fra 10 000 Hz til 20 000 Hz. Øvre diskant er kjent for å tilføre skimmer, gnistring og luft helt i toppen av frekvensspekteret.

5 tips for miksing av diskant

Den beste måten å forstå kraften i de ulike frekvensområdene på, er å bruke kunnskapen din i miksen. Her er et par tips som kan hjelpe diskantområdet ditt til å skinne i din neste låt.

1. Finn fokuset for din High End

Høye toner kan naturlig nok stikke seg ut i en miks. Men med for mye diskant kan den lyse lyden fort bli til en hard lyd. Motsatt kan for lite diskant få sangen til å høres svak ut og skape en luftig lydkvalitet. For å unngå disse fallgruvene bør du prøve å identifisere diskantdelens fokus på forhånd.

Er det vokalistens høyere harmonier som er den virkelige stjernen i showet her? Eller er det fiolinens topplinje som virkelig tilfører miksen litt ekstra glans eller overtoner? Høye lyder konkurrerer lett med hverandre, så finn ut hva du prioriterer, og miks rundt dette målet.

2. Forming av transienter

En sparketromme kan ha noen overraskende høye frekvenser som kan dukke opp i diskantfrekvensområdet. Det er en god idé å komprimere trommene og behandle dem som en gruppe for å kutte ut harde resonanser eller uregjerlige transienter som kan ta opp overraskende mye plass i det øverste frekvensområdet.

3. Tøyle harde resonanser

Du kan bruke en equalizer til å kamme gjennom den øvre enden av frekvensspekteret og kutte ut unødvendige lyder fra bass- og diskantområdet. Det er for eksempel lurt å kutte ut rumling i den lave enden fra lyder som subbass. I den andre enden av spekteret kan du bruke et lavpassfilter for å kutte ned på for mange høye lyder som kan overdøve miksen.

4. Bruk av en dynamisk EQ

Siden høye frekvenser naturlig nok stikker seg ut i en miks, er det ikke sikkert det er nok (eller kanskje for mye) å bruke en statisk EQ når du prøver å høre de lave eller midtre frekvensene i en miks. La oss si at hi-hattene dine er distraherende når den dunkende basslinjen passerer, men du vil ikke at glansen fra hi-hattene skal forsvinne helt gjennom hele låten.

Bruk en dynamisk EQ som demper de høye tonene når de lave tonene kommer inn. På denne måten kan du temme måten visse frekvenser interagerer med andre på.

5. Følger Fletcher Munson-kurven

Fletcher Menson-kurven er en eksperimentell graf som er utformet for å gjenskape det menneskelige ørets opplevelser. Ifølge modellen har vi en tendens til å høre mellomtoner lettere når vi lytter på lavt volum, og bass- og diskanttoner lettere når vi lytter på høyt volum.

Hvis du har dette fenomenet i bakhodet, kan du jobbe mer nøyaktig med lydanlegget ditt når du bestemmer nivåene for både diskant- og bassfrekvensene. Ikke glem at avspillingsnivået vil påvirke hvordan du hører en miks. Den beste måten å finne den rette balansen for diskanttonene på, er å teste miksen på flere kilder og finne ut hva som fungerer best på en mellomting.

Diskant i musikk FAQ

Sliter du med å forstå diskantens plass i musikken? Bruk disse vanlige spørsmålene til å utvide kunnskapen din som produsent eller musikkelsker.

Skal diskanten være høy eller lav?

Diskantfrekvensene bør ligge omtrent like høyt som bassområdet, og litt høyere enn mellomfrekvensområdet. Du kan mikse diskantlydene i henhold til Fletcher-Munson-kurven, som dikterer hva slags lyder ørene våre naturlig plukker opp.

Hva er diskant vs bass vs midt?

Bassområdet, mellomtoneområdet og diskantområdet refererer alle til forskjellige deler av lydfrekvensspekteret. Diskanttoner befinner seg i det tredje og høyeste området, over mellom- og bassområdene.

Hva skjer hvis diskanten er for høy?

Hvis diskantlydene er for høye i miksen eller i musikkutjevneren, kan de fremstå som harde eller skingrende for lytteren. Selv om diskantfrekvensene bør være høyere enn mellomtonefrekvensene, bør de ikke overdøve resten av miksen fullstendig.

Hvordan høres høy diskant ut?

Det høyeste diskantområdet inneholder transienter, cymbaler og andre frekvenser som ligger på den luftigere siden av lydbildet. Noen vokaler med høyere tonehøyde vil også befinne seg i et lignende område mot toppen av frekvensspekteret.

Diskantfrekvensområdet er spekket med viktig informasjon som definerer favorittsangene våre slik vi kjenner dem. Med bedre kunnskap om frekvensspekteret vil du kunne bruke musikkinstrumenter mer effektivt og skape en mer balansert miks. God fornøyelse med å bruke din nyvunne diskantkunnskap!